Skoleområdet

Ramme for budsjett 2018 og økonomiplan 2018–2021

Hele 1 000

Samlet for skolene og fellesområdet

Samlet for skolene og fellesområdet
Revidert 2017 Budsjett 2018 Økonomiplan
2019 2020 2021
Opprinnelig budsjett 2017 / utgangspunkt 2018–2021 258 353 261 239 267 448 267 624 266 645
Driftsinntekter -54 649
Driftsutgifter 313 002 261 239 267 448 267 624 266 645
Lønns- og prisvekst 3 446 3 074
Lønnsoppgjør kap. 4 – 2017 2 449 1 966
Prisjustering med 1,6 pst. på utvalgte utgiftsposter 1 279
Egenfinansiering av lønnsoppgjør 2018 – 2,6 pst. finansieres med økning i egne inntekter -1 220
Lønnsoppgjør lokale forhandlinger – 2017 997 1 049
Andre rammeendringer -560 3 135 176 -979 -1 338
K-sak 41/17 – budsjettrevisjon I – tilskudd til tidlig innsats gjøres øremerket -736
Datautstyr til elevene 1 250
Digitalisering av klasserommet -360 360
Skolesvømming 1 080
Tildeling spesialpedagogisk hjelp vår 2017 – barnehage 39 -39
Tildeling funksjonshemmede barn vår 2017 – barnehage 109 -109
Tildeling spesialpedagogisk hjelp høst 2017 – barnehage 28 -28
Effektiviseringstiltak – styrking av ramme 1 332 1 345
Statsbudsjett 2018 – overgang mellom barnehage og skole 49
Statsbudsjett 2018 – korrigering nye elever i statlige og private skoler 491
Videreutvikling av samarbeid mellom grunnskole og videregående opplæring 429 176
Kompetanseutvikling – ny statlig modell for etterutdanning 200
Effektiviseringstiltak 0,5 pst. av sum i gjeldende økonomiplan 200
Statsbudsjett 2018 – tidlig innsats -1 332 -1 345 -1 339 -1 338
Effekt av statsbudsjett 2018 barnehage -28
Ny driftsramme 261 239 267 448 267 624 266 645 265 307

Tjenester og oppgaver som skal utføres innenfor rammene 2018–2021

Skoleområdet

  • 7 barneskoler
  • 2 ungdomsskoler
  • 3 kombinerte barne- og ungdomsskoler
  • Molde voksenopplæringssenter

Grunnskole

I grunnskolen i Molde er det i 2017 cirka 245 årsverk undervisningspersonale. I tillegg er 20,02 årsverk definert til administrative og pedagogiske lederoppgaver, samt at to skoler har økt administrasjonsressursen til pedagogisk ledelse på teamnivå.

Fagseksjon

Fagområdet følges opp i samsvar med nasjonale føringer og lokale prioriteringer. Seksjonen skal være en aktiv medspiller for kvalitetsutvikling i grunnskolen og i samhandling med Molde voksenopplæringssenter.

Seksjonen har også ansvar for administrasjon med personal- og økonomiansvar, for Cap Clara, en alternativ opplæringsarena for elever på ungdomstrinnet.

Leksehjelp

Tilbudet om leksehjelp for 2. – 7. trinn ble iverksatt fra august 2010. Per 1. oktober 2017 deltar 504 elever i ordningen, hovedsakelig fra 2. 3. 4. og 5. årstrinn.

Skolefritidsordning

Skolefritidsordningen (SFO) skal gi elever i grunnskolen muligheter for positive aktiviteter på skolen i og utenom ordinær skoletid. Skolefritidsordningen er åpen for alle elever fra 1. - 4. trinn. Det skal legges til rette for funksjonshemmede elever fra 1. - 7. trinn. Totalt er 906 elever med i ordningen høsten 2017.

Sentrale måltall

Antall barn og årsverk per 1. oktober 2017

Antall barn og årsverk per 1. oktober 2017
Grunnskole SFO
Elever per trinn Årsverk antall barn
1.–4. 5.–7. 8.–10. totalt lærer assistent
Kvam skole 87 62 149 12,5 3,4 67
Sellanrå skole 196 143 339 25,0 4,4 137
Langmyra skole 287 198 485 38,0 7,0 221
Nordbyen skole 141 118 259 18,8 2,9 107
Kviltorp skole 287 176 463 30,9 8,8 196
Kleive oppvekstsenter 45 19 64 5,6 0,1 27
Bolsøya skole 36 31 67 6,3 1,7 22
Vågsetra barne- og ungdomsskole 101 70 101 272 19,8 4,6 66
Sekken oppvekstsenter 8 9 4 21 4,1 4
Bekkevoll ungdomsskole 424 424 39,5 4,2
Bergmo ungdomsskole 306 306 27,3 2,4
Skjevik barne- og ungdomsskole 78 53 70 201 17,8 4,0 59
Totalt 1 266 879 905 3 050 245,5 43,4 906

Basis og spesialundervisningsressurs

Skoleåret 2017/2018 har Molde kommune et elevtall på 3 050, 11 elever mer enn forrige skoleår. Totalt er det 138 klasser, samme klassetall som skoleåret 2016/2017. I tillegg kommer 20 elever ved Tøndergård skole og ressurssenter og 13 fosterhjemsplasserte elever i andre kommuner. Samlet har Molde kommune økonomisk ansvar for 3 083 grunnskoleelever. I tillegg har kommunen økonomisk ansvar, etter gjeldende regelverk, for elever med spesielle behov og skoleskyss ved Molde friskole.

Kartlegging av behov for spesialundervisning våren 2017 viser et tilnærmet like stort behov som de siste årene.Høsten 2017 har 257 elever vedtak om spesialundervisning, noe som utgjør 8,4 pst. av elevgruppen mot 8,1 pst. forrige skoleår. Skolene registrerer at det er mange elever med store og sammensatte vansker. Som en konsekvens av dette er det iverksatt omfattende tiltak ved flere skoler, og det er et vedvarende høyt elevtall ved Tøndergård skole og ressurssenter.

Antall elever per lærer

Gruppestørrelse (G2) 1.–10. trinn

Lærertetthet i ordinær undervisning (G2) er antall elevtimer delt på antall undervisningstimer der alle spesialpedagogiske- og norsk 2 timer er tatt ut.

Lærertettheten i ordinær undervisning (G2), det vil si antall elever per lærer, har utviklet seg negativt fra forrige skoleår sammenlignet med kommunegruppe 13. Økningen gjelder hovedsakelig på barnetrinnet (5.–7.trinn). Utviklingen henger sammen med økt ressursbruk til spesialundervisning. Av samlet timetall gikk 19,4 pst i forrige skoleår til spesialundervisning. Foreløpige GSI-tall for høsten 2017 viser en mer positiv utvikling, med noe redusert gruppestørrelse.

Skoleområdet skal følge opp nasjonale og lokale prioriteringer i grunnopplæringen i kommende periode. Kommunen har og vil ha et sterkt fokus på oppfølging av grunnleggende ferdigheter på 1.–4. trinn. Fagseksjonen forventer at skolene arbeider systematisk med oppfølging av kartlegging/dokumentasjon av læringsarbeidet som utgangspunkt for videreutvikling av praksis.

I statsbudsjettet for 2017 ble det gitt øremerkede midler til tidlig innsats med vekt på leseopplæring og tallforståelse. I rammefordelingen for skoleåret 2017/2018 er det lagt inn en økning i statstilskuddet på 3,9 mill. kroner, noe som utgjør 6,1 årsverk. Til sammen er det nå lagt ut 14,7 årsverk til tidlig innsats på 1.–4. trinn. Styrkingen forventes å bidra til praksisutvikling og forbedring av elevresultatene.

Noen skoler har spesielle utfordringer inn mot læringsmiljøet. Ofte er det snakk om psykiske vansker. Dette er en utvikling som har blitt forsterket de senere årene. Kommunen har satt i gang et gjennomgående oppfølgingsarbeid i samarbeid med helsetjenesten. Zippys venner, som er et skoleprogram for 1.–4 trinn, bidrar til økt mestring og bedre skolemiljø og på den måten fremmer barn og unges psykiske helse. Videre planlegging og oppfølging i forhold til 5.–10. trinn er iverksatt, i nært samarbeid mellom skoleområdet, helsetjenesten og PPT.

Endringer av tjenester og oppgaver i rammen

Innføringstilbud, flerspråklige

Siden skoleåret 2009/2010 har nyankomne elever fått tilbud om språkopplæring i egen innføringsklasse. Våren 2017 var 42 elever i innføringstilbudet 1.–10. trinn, dette er en nedgang med cirka 30 elever fra forrige år. Dersom nivået videreføres, eventuelt blir ytterligere redusert, må organiseringen av tilbudet vurderes. Det vil være aktuelt med en samordning av det kommunale tilbudet, der deler av dagens ressurser blir lagt ut i den ordinære undervisningen. Slik kan oppfølging av elever med behov for ekstra opplæring i grunnleggende norsk styrkes.

Overgang barnehage – skole

I statsbudsjettet for 2018 foreslår regjeringen en videre styrking av tidlig innsats i barnehage og skole. Økningen inkluderer blant annet en samarbeidsplikt for overgangen mellom barnehage, skole og SFO og en tilskuddsordning for å øke barnehagedeltakelsen blant minoritetsspråklige barn. Dette er tiltak som vil være positive for elevenes læringsarbeid i læringsløpet barnehage-skole. En eventuell søknad om språkkommune i 2018, vil følge opp denne satsingen på en god måte.

Nye kompetansekrav for undervisning i basisfag og behov for videre-/etterutdanning

Stortinget vedtok 15. juni 2015 endring av opplæringsloven § 10.2. For å undervise i fagene norsk, samisk, norsk tegnspråk, engelsk og matematikk på barnetrinnet må læreren ha 30 studiepoeng som er relevante for det aktuelle fag. På ungdomstrinnet er tilsvarende krav 60 studiepoeng.

Inneværende skoleår ble det godkjent 21 søknader om videreutdanning i det nasjonale programmet, hvorav noen er finansiert av kommunestyrets bevilgning på 2,5 mill. kroner til oppfølging av kvalitetsmeldingen for 2016. Kommunen bør ha mellom 15–20 deltakere i programmet frem til 2025 for å følge opp kompetansebehovet. Kunnskapsnett Romsdal har inngått en intensjonsavtale med NTNU om regionale tilbud. Dette vil redusere kommunens utgifter noe, da 30 studiepoeng gjennom regionalt tilbud kommer på cirka 75 000 kroner per deltaker mens de nasjonale tilbudene kommer på cirka 0,1 mill. kroner. Molde kommune har forpliktet seg til å delta med 10 deltakere per år i det regionale tilbudet. En konsekvens av økt formell kompetanse blant personalet medfører økte lønnsutgifter. Blant annet som følge av bestemmelser i strategisk kompetanseplan for Molde kommune.

Kunnskapsdepartementet har gjennom Stortingsmelding 21 (2016–2017) «Lærelyst – tidlig innsats og kvalitet i skolen» presentert en ny modell for etterutdanning. Kommunene vil få tilført statlige midler med utgangspunkt i lærerårsverk for oppfølging av nasjonale og kommunale prioriteringer. Tiltaket setter krav om kommunal delfinansiering, og det er lagt midler inn i rammen for hele planperioden.

Behov for styrking læremidler/IKT

IKT er en av de grunnleggende ferdighetene som inngår i alle fag. Strategiplanen «IKT for Moldeskolen» setter klare mål for PC-tetthet i grunnskolen. Det er fortsatt utfordringer knyttet til at standard utrustning som prosjektorer og interaktive tavler må fornyes ved flere av skolene. Læreplanene i sentrale fag, som matematikk, engelsk og norsk, har blitt revidert de senere årene. Dette er gjennomgående fag hvor det er spesielt viktig å ha oppdaterte læremidler. Stramme driftsrammer de siste årene har medført et etterslep på innkjøp av læremidler.

I budsjettvedtaket for 2017, fikk skoleområdet styrket sin ramme for læremidler/IKT med 2,5 mill. kroner. På skoleområdet er det utarbeidet en rulleringsplan for oppfølging av vedtatte måltall. Skoleområdet har for 2017 fått tilsagn om 1,3 mill. kroner fra kommunens digitaliseringsmidler (driftsbudsjettet) til datautstyr til elevene. Innkjøpene anses som en løpende driftsutgift, og finansieringen videreføres i hele planperioden.

Følgende er planlagt brukt årlig til læremidler/IKT over en 3 års periode.

  • 3,8 mill. kroner til oppfølging av læremidler/IKT
  • 2,6 mill. kroner til prosjektet «Digitalisering i klasserommet 1.4. trinn»

Skoleområdet har fra og med høsten 2017 fått godkjent oppstart av prosjekt «Digitalisering av klasserommet 1.–4.trinn», med en årlig ramme på 2,6 mill. kroner over 3 år. Prosjektet anses som investering, og finansieres med 2,0 mill. kroner årlig fra kommunens investeringsprosjekt «IKT-investeringer i Molde kommune». De resterende 0,6 mill. kroner årlig finansieres av skoleområdets driftsramme, hvorav 0,4 mill. kroner overføres investeringsbudsjettet mens 0,2 mill. kroner dekker løpende lønnsutgifter til prosjektleder.

Skolesvømming, ny modell for hele kommunen

Høsten 2014 ble det iverksatt en kommunal modell med periodeundervisning høst og vår for 4. og 7. årstrinn. Revidert læreplan i kroppsøving, med økte krav til måloppnåelse, er iverksatt fra høsten 2015. Fra skoleåret 2017/2018 innføres en obligatorisk ferdighetsprøve for 1.–4. årstrinn.

De nye kravene i læreplanen er utfordrende, og bedre måloppnåelse forutsetter flere læringsøkter i basseng. Det anslås at det er behov for å doble dagens omfang av svømmeundervisningen, noe som medfører økte utgifter til pedagogressurs og skyss på 0,6 mill. kroner samt en økning av bassengleie ved Moldebadet kf på 0,5 mill. kroner. Skoleområdets ramme styrkes med 1,1 mill. kroner i kommende planperiode.

Videreutvikling av samarbeidet mellom grunnskolen og videregående opplæring

Molde kommune og Møre og Romsdal fylkeskommune har det siste året arbeidet med å få frem en samarbeidsavtale. En viktig målsetting er å bedre gjennomføringen i videregående opplæring. Avtalene skal bidra til å sikre et hensiktsmessig og systematisk samarbeid mellom grunnskoler og videregående skole ved å tilrettelegge for god sammenheng i grunnopplæringen. Av felles tiltak som er skissert, er fag på videregående nivå, fagnettverk på tvers av ungdomstrinn og videregående opplæring, sterkere fokus på forebyggende arbeid på tvers av nivåene, felles forståelse/praktisering av overgangsrutiner for ulike elevgrupper og vurdering rundt tilbud om praksisbrevordning og felles opplæring av flerspråklige. I rammesaken for budsjett 2018 og kommende økonomiplanperiode, har rådmannen lagt inn økt ramme til samarbeid med videregående opplæring.

Effektivisering og videreutvikling av tjenestetilbudet

Skoleområdet er inne i en omfattende endring i forhold til digitalisering. På systemnivå står oppfølging av Office 365 og FEIDE. Visma flyt regnes nå som operativ. Gjennomgang av infrastruktur på IKT- feltet, utskifting av elev-PCer og satsing på IPAD på småskoletrinnet indikerer at kommunen styrker satsingen på dette i skolen.

På skoleområdet ser en for seg ressursbesparelser på følgende områder:

  • bedre oversikt knyttet til elevoppfølging og administrativt arbeid
  • underveisvurdering innen ett system for området og den enkelte skole
  • direkte overføring mot arkiv ved at systemene «snakker sammen»
  • forenkling for administrasjon og oppfølging av SFO
  • god og rutinemessig bruk av min Timeplan

Frigjorte ressurser skal legges inn i det pedagogiske utviklingsarbeidet, og dermed oppnå bedre kvalitet i opplæringen for å få enda bedre elevresultat.

Fremtidige utfordringer

Finansiering av grunnleggende norsk i ordinær undervisning

Per 1. oktober 2017 er det 175 elever i grunnskolen som har enkeltvedtak om opplæring i grunnleggende norsk. Dette er en økning på 27 elever fra forrige år. Skoleåret 2016/2017 ble det lagt ut 65 lærertimer i uken. I inneværende skoleår er det lagt ut 80 lærertimer i uken til bruk i ordinære klasser. Deler av økningen ble finansiert av kommunestyrets bevilgning på 2,5 mill. kroner til oppfølging av kvalitetsmeldingen for 2016. Skoleområdet har som mål å ytterligere øke lærertimene for å kunne gi bedre tilpasset opplæring til disse elevene. Av de som har vedtak om opplæring i grunnleggende norsk, er det tilnærmet like mange bosatte flyktninger som arbeidsinnvandrere.

Spesialundervisning i grunnskole

Kommunen har de siste årene hatt store utfordringer med oppfølging av spesialundervisningsfeltet. Høsten 2013 hadde 9,3 pst. av kommunens elever vedtak om spesialundervisning. I 2014 var tallet 8,6 pst. og i 2015 8,1 pst. Foreløpige GSI tall for 2017 viser at antall elever med enkeltvedtak har stabilisert seg på cirka 8,0–8,4 pst. Flere elever har større og sammensatte vansker som fordrer mer ressurser, noe som har resultert i en prosentvis økning av samlet timetall til spesialundervisning siste året. En målsetting er videreutvikling av pedagogisk praksis, med kvalitativt bedre opplæring for elevene som resultat.

Plikt til intensiv opplæring

Tidlig innsats innebærer at skolene iverksetter tiltak for elever med en gang det er behov. For at skolene bedre skal lykkes med prinsippet om tilpasset opplæring og tidlig innsats, vil regjeringen innføre en plikt til å gi tilbud om intensiv opplæring til elever på 1.–4. trinn. Regelverket gir kommunene og fylkeskommunene et handlingsrom når det gjelder grensen mellom hva som er ordinær opplæring og hva som er spesialundervisning. Departementet vurderer også å innføre krav om faglig fordypning i spesialpedagogikk på barnetrinnet.

Lærer PC

PCer til lærerne ble samlet kjøpt inn i 2012. Det har blitt foretatt suppleringsinnkjøp de senere år, men nå står skoleområdet foran en større utskifting. I løpet av de kommende par årene bør det vesentligste av gammelt utstyr skiftes ut. En rulleringsplan må ta utgangspunkt i avskrivingstid for PCer.

Standardutstyr i læringsareal

I perioden 2007–2008 ble flere skoler utstyrt med interaktive tavler og videokanoner. Dette utstyret er nå i ferd med å bli skiftet ut grunnet alder og manglendefunksjonalitet. Skoleområdet må vurdere nærmere hvilke utstyr og hjelpemidler som skal være i de ulike læringsareal. Ulike skoleslag kan også ha behov for noe forskjellig utstyr.

Skolevurdering

Skolevurdering skal sikre samsvar mellom læreplanens mål og skolens mål. Som et ledd i kommunestyrets bevilgning til oppfølging av kvalitetsmeldingen for 2016, ble administrasjonsressursen ved skolene styrket med 1,7 mill. kroner i 2017. Denne ressursen skal benyttes til pedagogisk ledelse. Skolene skal vektlegge skolevurdering, der skolevandring (observasjon av praksis) er sentralt. Skoleutvikling er en krevende prosess der det kollektive læringsarbeidet skal styrkes og innarbeides i skolens praksis og kultur. Dette er ledelsen ved rektor sitt ansvar. Skolelederne ønsker og ser behovet for å kunne gå nærmere inn i skolens læringsarbeid.

Investeringer

Hele 1 000
Prosjekt Totalramme Budsjett 2018 Økonomiplan
gjeldende ny 2019 2020 2021
IPad-prosjektet 2000 4 900 2 450 2 450
Sum investeringer 2 450 2 450 0 0

IPad-prosjektet

Dette er et treårig prosjekt som startet skoleåret 2017/2018 med finansiering fra digitaliseringsgruppen med 2,0 mill. kroner og resterende fra skoleområdet. Prosjektet vil ta i bruk IPad-er i undervisningen for de yngste på barnetrinnet. Innfasingen vil skje årlig ved at nye førsteklassinger har oppstart i skolen. Prosjektet vil vare frem til våren 2020.

Det bevilges 2,45 mill. kroner i 2017 og 2018. Av dette blir 2,0 mill. kroner overført fra IKT-investeringer i Molde kommune årlig. Det resterende blir finansiert med trekk i rammen til skoleområdet.

Investeringer i Molde Eiendom KF

Hele 1 000
Prosjekt Totalramme Budsjett 2018 Økonomiplan
gjeldende ny 2019 2020 2021
Bekkevoll ungdomsskole – utskifting automatikk ventilasjon 2093 400 400
Bolsøya skole – trafikksikringstiltak 2091 150 1 650 300 1 200
Bolsøya skole – utvikling skolegård NY 2 000 2 000
Bolsøya skole – øst- og vestvegg gammelt bygg 2094 2 500 2 500
Branntekniske vurderinger og utbedringstiltak i skoler 2095 1 500 1 500
Kvam skole – lekkasje takvindu 2096 500 500
Kviltorp skole – dører mellom klasserom NY 300 300
Kviltorp skole – utbedring uteområde mellom gymbygg og hovedbygg NY 400 400
Langmyra skole – flytte ventilasjonsventiler og -kanaler NY 500 500
Langmyra skole – ny taktekking og reparasjon fasader 2089 1 600 500
Langmyra skole – rehabilitering skolekjøkken NY 700 700
Nordbyen skole – bygge om fellesrom i SFO–bygget til grupperom NY 270 270
Nordbyen skole – ombygging fra grupperom til arbeidsrom 2097 220 220
Nordbyen skole – ytterdører og adgangskontroll 2098 1 500 1 500
Sellanrå skole – flytte brakkerigg 2099 3 500 3 500
Sellanrå skole – fase 3 2070 73 000 25 900 400
Sellanrå skole – midtfløy 2100 7 500 7 500
Skjevik barne- og ungdomsskole – ny elkjele NY 400 400
Skjevik barne- og ungdomsskole – tekniske anlegg for gymsal og garderober NY 1 500 1 500
Skjevik barne- og ungdomsskole – utredning rehabilitering gymbygget NY 200 200
Skjevik barne- og ungdomsskole – utskifting vannrør bygg 1 2101 750 750
Sum investeringer 45 070 5 070 2 800 0

Bekkevoll ungdomsskole – utskifting automatikk ventilasjon

Det har vært episoder med nedetid på anlegget der det oppstår ulogiske feil som det er vanskelig å reparere. Dette har ført til uønsket tidsbruk og dyre hastereparasjoner. Det bevilges 0,4 mill. kroner til tiltaket i 2018.

Bolsøya skole – trafikksikringstiltak

Det er trafikkfarlige forhold i forbindelse med henting og levering av elever ved Bolsøya skole. I budsjettrevisjonen 2017, ble det bevilget 0,15 mill. kroner til å planlegge nødvendige tiltak. Det bevilges 0,3 mill. kroner i 2018 og avsettes ytterligere 1,2 mill. kroner i 2019 til finansiering av nødvendige utbedringer. Tiltaket må sees i sammenheng med tiltak for å oppgradere uteområdet ved skolen.

Bolsøya skole – utvikling skolegård

Skolegården har stort behov for forbedring der både lekeareal og belysning må bedres. Dette sees i sammenheng med trafikksikringstiltak ved skolen. Tiltak som gir spillemidler må vurderes ved valg av løsning. Det avsettes 2,0 mill. kroner til tiltaket i 2019.

Bolsøya skole – øst- og vestvegg

Bolsøya skole var bygd på 70-tallet. Det er nå råteskader på vindu og dårlig isolasjonsevne i vindu og yttervegg i den gamle delen av skolen. Ventilasjonsanlegget er også for lite til dagens krav. Det bevilges 2,5 mill. kroner i 2018 til renovering av øst- og vestveggen og på mellom- og gamlebygget ved skolen.

Branntekniske vurderinger og utbedringstiltak i skoler

Molde kommune har ikke nødvendig branndokumentasjon på alle bygg som er definert som særskilte brannobjekt, jf. forebyggendeforskriften. I 2018 er det gjennomgang ved Kviltorp, Kvam og Nordbyen skoler som er planlagt, samt utbedring av eventuelle tiltak. Det bevilges 1,5 mill. kroner i 2018.

Kvam skole – lekkasje takvinduer

Det har vært gjentatte forsøk på å tette lekkasjer fra takvinduene ved Kvam skole. Dette har ikke lyktes, og det er nå råteskader på karmer og fare for følgeskader i andre deler av takkonstruksjonen. Det bevilges 0,5 mill. kroner til tiltaket i 2018.

Kviltorp skole – dører mellom klasserom

Kviltorp skole er bygget som en halvåpen to-parallell baseskole der to og to klasserom ligger overfor hverandre med et fellesareal i midten, uten dører. Ved å sette inne dører til klasseromsarealene, har lærerne mulighet for å skjerme undervisning ved behov. PPT har påpekt at de åpne arealene gir særlige utfordringer for barn med konsentrasjonsvansker. Det avsettes 0,3 mill. kroner til tiltaket i 2019.

Kviltorp skole – utbedring uteområde mellom gymbygg og hovedbygget

Foran hovedinngangen ved Kviltorp skole er det et område uten fast dekke. Grus, gjørme og gress følger med barna inn, og medfører stor slitasje. Det avsettes 0,4 mill. kroner i 2020 for å utbedre området.

Langmyra skole – flytte ventilasjonsventiler og -kanaler

Det er dårlig inneklima på skolen på grunn av at ventiler går tett og det er ansamling av støv over himling. For å bøte på situasjonen, er det nødvendig å flytte ventilasjonsventiler og -kanaler. Det avsettes 0,5 mill. kroner til tiltaket i 2019.

Langmyra skole – ny taktekking og reparasjon fasader

Det var bevilget 1,0 mill. kroner til tiltaket i budsjett 2017. I budsjettrevisjonen ble det bevilget ytterligere 0,6 mill. kroner, da deler av takkonstruksjonen blåste ned i en storm i romjulen 2016. Prosjektet er ikke ferdigstilt, og 0,5 mill. kroner bevilges på nytt i 2018.

Langmyra skole – rehabilitering skolekjøkken

Skolekjøkkenet er utslitt og lokalene har behov for oppussing. Det avsettes 0,7 mill. kroner i 2020.

Nordbyen skole – bygge om fellesrom i SFO-bygget til grupperom

Skolen har et fellesrom i SFO-bygget som er uhensiktsmessig med tanke på skolens behov. For å tilrettelegge for tidlig innsats, deles rommet opp i to grupperom. Det avsettes knappe 0,3 mill. kroner i 2019.

Nordbyen skole – ombygging fra grupperom til arbeidsrom

Arbeidsrommene for lærere ved Nordbyen skole er for små. Et grupperom ombygges derfor til team-/arbeidsrom. Det bevilges drøye 0,2 mill. kroner i 2018.

Nordbyen skole – ytterdører og adgangskontroll

Ytterdørene er fra skolens byggeår (1987) og er slitte og utette. Det er ønskelig å bytte til nye, vedlikeholdsfrie dører i aluminium, og samtidig montere moderne adgangskontrollsystem. Skolens låssystem og dører er basert på nøkler, og er fra skolens byggeår. Det er en risiko knyttet til nøkler på avveie og det er kostbart å vedlikeholde et gammelt system. Ved å montere adgangskontrollsystem, vil skolen til enhver tid ha oversikt over hvem som har adgang til bygget. Det bevilges 1,5 mill. kroner til tiltaket i 2018.

Sellanrå skole – fase 3

Renoveringen av skolebygningene har vært gjennom to tidligere faser. Kommunestyret vedtok å rive eksisterende fløyer til klasserom og bygge én ny fløy mot vest med to etasjer i juni 2015. Kostnadsrammen på 73,0 mill. kroner for prosjektet ble vedtatt av kommunestyret i september 2016. Byggeprosjektet skal ferdigstilles i 2018. Det bevilges 25,9 mill. kroner i 2018 og avsettes 0,4 mill. kroner i 2019.

Sellanrå skole – flytte brakkerigg

I forbindelse med bygging av ny klasseromsfløy på Sellanrå skole, ble en brakkerigg med klasserom flyttet fra Vågsetra skole til Sellanrå skole. Denne vil være i bruk ved Sellanrå skole frem til sommeren 2018. Etter det må den flyttes, eventuelt selges. Den skolen som har størst arealutfordringer per i dag er Kviltorp skole. Skolen har likevel ikke bruk for hele kapasiteten i brakkeriggen. Det bevilges 3,5 mill. kroner til flytting og etablering av brakkeriggen til nytt sted i 2018, herunder nødvendige utbedringer. Arbeidet med revisjon av skolebruksplan våren 2018 vil avklare nærmere hvilke behov en har for midlertidige læringsareal i en overgangsperiode.

Sellanrå skole – midtfløy

Sellanrå skole ble bygd i 1965. I 2006 ble administrasjonsfløyen ved Sellanrå skole utvidet med tilbygg mot nord, samt at det ble foretatt noe rehabilitering og oppussing av innvendige arealer: toaletter, heimkunnskapsarealer, kunst- og håndverkarealer, oppholdsrom og kontorer, nytt ventilasjonsanlegg, delvis renovert elektrisk anlegg, nye dører ute og inne samt ny rampe og ny trapp på østsiden av bygget (fase 1). Bortsett fra nye ytterdører, trapp og rampe ble det ikke foretatt utvendig renovering av administrasjonsfløyen i 2006. Mellombygget mellom administrasjonsfløyen og østfløyen som inneholder varemottak, lager, rom for driftstekniker og toaletter ble heller ikke renovert utvendig. Prosjektrammen var på 11,1 mill. kroner.

Det er behov for å gjennomføre ytterligere rehabilitering av administrasjonsfløyen. Dette innebærer komplett varmeanlegg med nye radiatorer, røranlegg og varmesentral, utskifting av alle vinduer bortsett fra de som er fra 2006, etterisolering av yttervegger og utskifting av kledning, innbygging og isolering av murvegger for å fjerne kuldebroer, etterisolering av tak og ny taktekking inkludert gesimser. I tillegg må det gjennomføres branntiltak, og det er ønskelig med solavskjerming. Samlet kostnad for tiltakene er beregnet til 7,5 mill. kroner inkludert avsetning for usikkerhet. Det bevilges 7,5 mill. kroner til tiltaket i 2018.

Skjevik barne- og ungdomsskole – ny elkjele

Skolen blir i vinterhalvåret oppvarmet av fjernvarme, men i sommerhalvåret må det varmes med elkjele på skolen. Den gamle kjelen er utslitt og har for høy temperatur noe som gir utrygg oppvarming i sommerhalvåret. Det avsettes 0,4 mill. kroner til tiltaket i 2019.

Skjevik barne- og ungdomsskole – oppgradering av tekniske anlegg for gymsal og garderober

De tekniske anleggene i gymsalen og garderobene ble ikke oppgradert da resten av skolebygningene ble rehabilitert. Det avsettes 1,5 mill. kroner i 2020.

Skjevik barne- og ungdomsskole – utredning rehabilitering av gymbygget

Bygget er gammelt og det er behov for å kartlegge hvilke tiltak som må gjennomføres for at bygget skal få en tilfredsstillende standard. I bygget er det problematikk knyttet til dusjanlegget. Det avsettes 0,2 mill. kroner til utredning i 2020.

Skjevik barne- og ungdomsskole – utskifting vannrør bygg 1

Bygg 1 ved Skjevik barne- og ungdomsskole har hatt gjentatte vannlekkasjer det siste året. For å hindre større skader i bygget, er det derfor nødvendig å skifte ut vannrør i 1. etasje. Det bevilges 0,75 mill. kroner til tiltaket i 2018.

Vis undermeny