Klimabudsjett
Klimabudsjettet er et styringsverktøy for kommunens klimaarbeid. Det inneholder en oversikt over klimatiltak som planlegges gjennomført i Moldesamfunnet og viser ansvaret for gjennomføring. Det innebærer rapporteringskrav på status i klimaarbeidet på linje med virksomhetenes økonomiske rapportering.
Klimabudsjettet er ikke et økonomisk budsjett. Tiltakene og virkemidlene som ligger i klimabudsjettet kan finansieres på forskjellige måter: drift, investering, statlige støtteordninger (som Klimasats), osv. Det er heller ikke alle tiltak som koster penger. Tiltakstabellene viser hvordan tiltakene foreslås finansiert. De økonomiske bevilgningene ligger i drift- og investeringsbudsjettene.
Klimabudsjettet for 2022 er kommunens første. Vi prioriterer derfor tiltak som bygger opp klimakompetansen i kommunen, tiltak som styrker kommunens kunnskapsgrunnlag og tiltak som i hovedsak kan gjennomføres innenfor sektorenes budsjettrammer. Selv om slik kompetanseheving ikke kan tallfestes i utslippsreduksjoner, danner det grunnlaget for klimaarbeidet i årene som kommer. Det er derfor nødvendig for kommunens videre utslippsreduksjoner.
Klimagassutslipp deles ofte inn i to kategorier: Direkte klimagassutslipp skjer innenfor kommunens grenser, mens indirekte klimagassutslipp skjer utenfor kommunens grenser, men som et resultat av aktiviteten innenfor grensene (for eksempel kjøp av varer produsert andre steder). 70 prosent av kommunesamfunnets direkte utslipp kommer fra sektorene sjøfart, veitrafikk og annen mobil forbrenning. Kommunen har ikke per i dag en detaljert oversikt over kommunesamfunnets indirekte utslipp, men vet at disse er langt større enn de direkte utslippene. Klimabudsjettet inneholder derfor også tiltak rettet mot de indirekte utslippene.
Klimakrisens kostnader anslås å være betydelig høyere enn kostnadene knyttet til klimatiltak. Årets klimabudsjett er i hovedsak en oversikt over tiltak som finansieres av kommunens klimapott på 1,5 mill. kroner (drift) samt tiltak innenfor budsjettrammene. Skal kommunesamfunnet nå klimamålene våre (PS-56/21), må det bevilges langt mer enn dette til klimaarbeidet i årene framover.
Vi er langt fra å nå kommunens klimamål. Med en jevn nedgang fra 2019 mot målet om 60 prosent lavere klimagassutslipp i 2030 (i forhold til 2009), så vil klimagassutslippene i kommunen være redusert med 31 prosent i 2025 i forhold til 2009. Basert på allerede vedtatt politikk og klimabudsjettets kvantifiserte tiltak, anslår vi at utslippene vil være redusert med 11 prosent innen 2025. Hverken bygging av Møreaksen eller fellessykehuset for Helse Nordmøre og Romsdal er tatt med i beregningene, og faktiske reduksjoner kan derfor være lavere enn anslått.
Klimabudsjettet inngår i kommunens arbeid for å nå FNs bærekraftsmål. Bærekraftsmål 17, «samarbeid for å nå målene», fremheves i kommuneplanens samfunnsdel og er styrende for klimabudsjettarbeidet. Flere av Smart Moldes prosjekter er derfor naturligvis fremhevet i tiltakstabellene. Vi håper også at kommunens nyopprettede oppgaveutvalg for klima og miljø (PS-68/21) kommer med forslag på klimatiltak som kan være aktuelle for framtidige klimabudsjetter.
Kommuneplanens samfunnsdel har hovedmål om å ta vare på naturmangfoldet i kommunen. Klimatiltak er ikke nødvendigvis gode naturmangfoldstiltak og det er spesielt arealendringer som truer naturmangfoldet i Norge. Vi forventer ikke at tiltakene og virkemidlene i årets klimabudsjett vil ha en nevneverdig negativ innvirkning på naturmangfoldet i kommunen.
Vi skal være en pådriver for at kommunesamfunnets klimagassutslipp reduseres med 60 prosent innen 2030. Skal kommunesamfunnet nå dette målet, må innbyggere, næringsliv, andre kommuner og forvaltningsnivåer samarbeide og legge inn en felles innsats. Det er spesielt viktig at staten følger opp nasjonale klimaambisjoner med ytterligere tiltak som muliggjør klimaomstilling på kommunalt nivå.
Klimabudsjettet for 2022 er utarbeidet administrativt, med innspill fra enheter på tvers av kommuneorganisasjonen. I framtidige klimabudsjetter håper vi å invitere til innspill fra eksterne aktører, som næringsliv og andre offentlige instanser, samt innbyggere.
Moldes klimamål
Molde kommunestyre vedtok 17. juni 2021 (PS-56/21) følgende klimamål for Molde kommune og Moldesamfunnet:
- 2030: Moldesamfunnets direkte klimagassutslipp er redusert med 60 prosent i forhold til 2009, inkludert null direkte utslipp fra kommuneorganisasjonen.
- 2050: Moldesamfunnets direkte utslipp er redusert med minst 95 prosent i forhold til 2009.
Moldesamfunnets årlige direkte utslipp reduseres jevnt mot 2030 (ref. lineær interpolering).
Videre slutter Molde kommunestyre seg til følgende definisjon av «klimanøytralitet»: Balanse mellom klimafotavtrykket (direkte og indirekte utslipp) og opptak av klimagasser.
I tillegg til vedtatte utslippsmål ligger det et helhetlig mål i kommuneplanens samfunnsdel (PS 52/21) som sier at «Moldesamfunnet er klimanøytralt i 2050».
Moldesamfunnets direkte klimagassutslipp
Moldesamfunnets direkte utslipp har ligget på et jevnt og høyt nivå siden 2009, med en økning på 4,6 prosent mellom 2009 og 2019 (se figur nedenfor, basert på Miljødirektoratets utslippsregnskap).
Direkte klimagassutslipp i Moldesamfunnet, 2009-2019
Ingen enkeltsektor dominerer Moldesamfunnets utslipp, men tre utslippssektorer sto for 70 prosent av utslippene i kommunen i 2019: sjøfart, veitrafikk og annen mobil forbrenning. Disse tre sektorene utgjorde 61 prosent av utslippene i 2009.
Moldesamfunnets direkte klimagassutslipp i 2019 fordelt på utslippssektor
Sektoren «annen mobil forbrenning», som inkluderer dieseldrevne motorredskaper i bygge- og anleggssektoren, står for en stor del av økningen i Moldesamfunnets direkte klimagassutslipp. Utslippene fra denne sektoren var 4 707,1 tonn CO2-ekvivalenter i 2009 og 27 937,7 tonn CO2-ekvivalenter i 2019 – en økning på 493 prosent.
Moldesamfunnets direkte klimagassutslipp fra annen mobil forbrenning
Klimagassutslippene fra sjøfart økte med 2,0 prosent mellom 2009 og 2019. Økningen var i hovedsak et resultat av økte klimagassutslipp fra passasjertrafikk. Klimagassutslippene fra veitrafikk falt med 12,5 prosent i samme tidsperiode. Nedgangen er i stor grad knyttet til den økende elektrifiseringen av landets personbilpark samt økt innblanding av biodrivstoff i bensin og diesel.
Klimatiltak
Klimabudsjettet inneholder flere tiltak. Hvert tiltak har ett eller flere virkemidler som skal bidra til å utløse tiltaket. Vi bruker følgende definisjoner:
- Tiltak er en konkret aktivitet som iverksettes for å nå et mål om utslippsreduksjon. Tiltak er handlinger som bedrifter, husholdninger, eller statlige og kommunale virksomheter mv. kan gjennomføre for å redusere klimagassutslippene.
- Virkemidler brukes som verktøy for å utløse ønskede tiltak. Det er verktøy som staten, fylkeskommunene og kommunene kan bruke, slik som for eksempel reguleringer, subsidier/tilskudd, påbud/forbud, prosjektgjennomføring, nettverk, avtaler og informasjon.
Tiltakene i klimabudsjettet er plassert i fire tabeller basert på kategorisering og om utslippsreduksjonen er kvantifisert eller ikke. Det er svært tid- og ressurskrevende å estimere utslippsreduksjoner. Tallene er usikre.
Direkte klimagassutslipp, kvantifisert
Tabellen inneholder kvantifiserte tiltak rettet mot direkte utslipp. Den viser klimagassreduksjonen som kan følge av tiltaket i henholdsvis 2022 og for perioden 2022-2025. Tabellen viser enheten med ansvar for gjennomføring av og rapportering på virkemiddelet. «Utslippssektor» og «utslippskilde» viser til inndelingen som brukes i Miljødirektoratets utslippsregnskap for direkte utslipp. Potensiell tiltakseffekt er i tonn CO2-ekvivalenter.
Direkte klimagassutslipp, ikke kvantifisert
Tabellen inneholder ikke-kvantifiserte tiltak rettet mot direkte klimagassutslipp. Virkemidlene som skal gjennomføres vises under hvert tiltak. Tabellen viser enheten med hovedansvar for gjennomføring av og rapportering på virkemiddelet. «Utslippssektor» og «utslippskilde» viser til inndelingen som brukes i Miljødirektoratets utslippsregnskap for direkte klimagassutslipp.
Indirekte klimagassutslipp
Tabellen inneholder tiltak rettet mot kommunesamfunnets indirekte klimagassutslipp. Virkemidlene som skal gjennomføres vises under hvert tiltak. Tabellen viser enheten med hovedansvar for gjennomføring av og rapportering på virkemiddelet.
Tilretteleggende aktiviteter
Tabellen inneholder aktiviteter som kan gi grunnlag for framtidige utslippsreduksjoner i Moldesamfunnet.
Finansiering av klimatiltak 2022-2025
Nedenfor er en oversikt over finansiering av klimatiltak i årets klimabudsjett. En rekke av disse ville vært meldt inn og gjennomført uavhengig av klimabudsjettet, men de inkluderes her for å understreke at de bør ses i sammenheng med kommunens innsats på klimaområdet. Dette er kun en oversikt over budsjettposter som ligger andre steder i budsjett- og økonomiplanen. Tabellene nedenfor viser enheten med ansvar for gjennomføring.
Investeringsbevilgninger
Ansvarlig enhet | 2022 | 2023 | 2024 | 2025 | |
---|---|---|---|---|---|
Molde bydrift | Elektrisk parkdrift | 1 150 | 500 | ||
Molde bydrift | Gang- og sykkelvei Lennsmannsbrekka | 5 000 | |||
Molde bydrift | Gang- og sykkelvei Bjørnstjerne Bjørnsons vei | 500 | 2 250 | ||
Molde bydrift | Gatelysstyring – montering av styresystem per krets og utskifting tennskap | 4 000 | 4 000 | 4 000 | |
Molde bydrift | Gatelys – utskifting armaturer | 2 500 | 2 500 | ||
Molde vann og avløp KF | Ledningsfornying for å redusere innlekking/utlekking i vann, avløps- og overvannsrør | 60 000 | 60 000 | 60 000 | 60 000 |
Molde eiendom KF | Prosjekt ladeinfrastruktur i tilknytning formålsbygg | 5 000 |
Driftsbevilgninger
Ansvarlig enhet | 2022 | 2023 | 2024 | 2025 | |
---|---|---|---|---|---|
Analyse- og utviklingsavdelingen | Klimapott | 1 500 | 1 500 | 1 500 | 1 500 |
Analyse og utvivklignsavdelingen | Bildeling | 500 |