Helse og omsorg

Sektor helse og omsorg har ansvar for å yte tjenester i henhold til helse- og omsorgstjenesteloven, pasient- og brukerrettighetsloven og helsepersonelloven.

Oppgavene i sektoren består av:

• institusjonsdrift
• tjenester til hjemmeboende, inklusive bo-tjenester for mennesker med utviklingshemming
• legetjenester
• psykisk helse og rus
• fysio- og ergoterapitjeneste
• helsestasjon-, skolehelse- og jordmortjenester
• tildelingskontor

Det er en stor utfordring å holde seg innenfor de økonomiske rammene i en tjeneste der det aller meste er lovpålagt. Basert på erfaring og demografisk utvikling ser det ut til at presset på de ulike tjenestene vil opprettholdes i årene fremover.

Den demografiske utviklingen vil føre til at vi må planlegge for flere eldre eldre, og mellom 150 og 200 nye med en demenssykdom hvert år fremover. I tillegg vil vi mangle et stort antall helsearbeidere i løpet av den kommende 10 års perioden. For å ivareta innbyggerne våre må vi endre måten vi leverer tjenestene på. Vi må innføre helse- og mestringsteknologi så raskt som overhodet mulig, og vi må starte utvikling av boliger slik at innbyggerne kan bo lengst mulig hjemme. Dette arbeidet må skje i tett samarbeid med næringsliv, og andre samarbeidspartnere. Videre må vi styrke det forebyggende arbeidet knyttet til eldre.

Sektor helse og omsorg fikk i 2020 et merforbruk på 22,2 mill. kroner. Sektoren rapporterte per 30. juni 2021 et forventet merforbruk på 40,3 mill. kroner. Per 31. august 2021 har årsprognosen økt til 50,1 mill. kroner. Den negative utviklingen forsterker dermed behovet for å gjennomføre tiltak som gir en varig økonomisk effekt. Kommunedirektøren vil holde fokus på å gjennomføre tiltak.

Helse og omsorgsplan 2021–2033 ble vedtatt i september 2021. Molde kommunestyre ba i tillegg om at det utarbeides en langsiktig strategi for utvikling, lokalisering og dimensjonering av de kommunale institusjonene og botilbud.

Helse- og omsorgsplanen er en strategisk plan med et 12-årsperspektiv, og skal vise den retning helse- og omsorgstjenestene må ta for å kunne utvikle fremtidsrettede og bærekraftige tjenester for innbyggerne.

Det er definert fire satsingsområder i planen:

• tidlig innsats og forebygging
• samskaping og samhandling
• dimensjonering og utvikling av tjenestetilbud
• rekruttering og kompetanse

Sektoren har startet arbeidet med å utarbeide overordnet virksomhetsplan for helse og omsorg. Dette er en handlingsdel til helse- og omsorgsplanen og skal vise hvordan sektoren arbeider med tiltak knyttet til de fire satsningsområdene i planen. Tiltak som krever politisk prioritering i form av økonomisk bevilgning, vil bli innarbeidet i fremtidige budsjett og økonomiplaner. Det legges opp til årlig rullering av den overordnede virksomhetsplanen for sektoren samt rapportering om status til politiske råd og utvalg.

Helse- og omsorgsplanen bygger også på følgende tre fagplaner for sektoren; fagplan for demensomsorg, fagplan for habilitering og rehabilitering samt fagplan for legetjenester. Dette er planer som er vedtatt av tidligere Molde kommune og planene skal revideres. Spesielt fagplan for demensomsorg inneholdt flere tiltak som en ikke har klart å få gjennomført på grunn av manglende finansiering. Det skal også utarbeides en plan for gjennomføring av reformen Leve hele livet i Molde kommune.

Helse- og omsorgsplanen må også ses i sammenheng med andre plandokumenter slik som; ruspolitisk handlingsplan, veteranplan, handlingsplan mot vold i nære relasjoner, barne- og ungdomsplan og frivilligplan med flere. Boligpolitisk plan er under utarbeidelse.

Oppfølging av helse- og omsorgsplan 2021–2033 – strategier for å komme i økonomisk balanse

På grunn av uløste utfordringer samt vedtatte rammereduksjoner vil årene 2022 og 2023 også bli økonomisk krevende for sektoren. Rammeøkninger på grunn av befolkningsendring i økonomiplanperioden må trolig disponeres til nye tjenestemottakere.

Utfordringene stanser ikke selv om økonomien bedres da antall brukere øker ut over det økonomiske handlingsrommet. Det må derfor tenkes nytt i tjenesteproduksjonen. Flere tjenester på lavere nivå i omsorgstrappen må på plass slik at innbyggerne kan bo lengre hjemme, og av samme grunn må det satses stort på helse- og mestringsteknologi. Det foreslås derfor tiltak som kan bidra til at sektoren kommer i økonomisk balanse og får en bærekraftig økonomi, samtidig som en leverer tjenester på rett nivå til innbyggerne. Tiltakene som foreslås er i samsvar med vedtak i sak 26/21 av 11. oktober 2021 i hovedutvalg for helse og omsorg.

Tabellen over viser at Molde kommune bruker en større andel av utgiftene sine på omsorgstjenester enn begge sammenligningsgruppene. Molde har en høyere dekningsgrad av sykehjemsplasser, samt en større andel eldre som bor på sykehjem enn sammenligningsgruppene. Nøkkeltallene viser at sektoren har et innsparingspotensial i forhold til sammenlignbare kommuner og da spesielt innenfor sykehjemsdriften.

Endring av antall sykehjemsplasser

Molde kommune har i dag 314 sykehjemsplasser, dette gir en dekningsgrad på 18,6 prosent i 2021. Dekningsgrad for sykehjem angir hvor mange sykehjemsplasser kommunen har til personer som er 80 år eller eldre. Gjennomsnittlig dekningsgrad for kommunene i KOSTRA-gruppe 10 har de siste årene vært på omtrent 16 prosent. For at Molde kommune skal kunne nå målet om bærekraftige tjenester må antall sykehjemsplasser reduseres til fordel for flere tjenester på lavere nivå i omsorgstrappen.

I gjeldende økonomiplan var det planlagt en økning av 8 plasser fra 2. halvår 2022 og ytterligere 8 plasser i 2023 ved Råkhaugen sykehjem. Avstanden til KOSTRA-gruppe 10 vil derfor øke ytterligere dersom denne planen gjennomføres. Med et mål om 16 prosent dekningsgrad vil kommunen da trolig ha en overdekning av plasser i sykehjem frem til år 2026.

Kommunedirektøren foreslår at en venter noen år med å øke antall sykehjemsplasser, og at en tilpasser antall plasser til en dekningsgrad på 16 prosent. Det bør også utredes om det er flere plasser i bemannede bofellesskap som er behovet før en oppretter flere sykehjemsplasser. Samarbeid med private boligutbyggere bør også vurderes for å få et bredere spekter av tilrettelagte boliger med lett tilgjengelige offentlige tjenester og nødvendig infrastruktur i nærheten.

Det foreslås derfor en reduksjon av 16 plasser fra dagens 314 plasser. Kommunen vil da få en gradvis reduksjon av dekningsgraden som i 2024 da vil være på 16,3 prosent. Forslaget er tenkt gjennomført ved en reduksjon av 16 plasser på Kirkebakken sykehjem. Det er beregnet at endringen gir en innsparing på 11,0 mill. kroner som helårsvirkning.

En fjerner da bruk av dobbeltrom ved Kirkebakken omsorgssenter og tilrettelegger for at denne institusjonen spesialiseres til korttids- og rehabiliteringstjenester. Fjerning av dobbeltrom er nødvendig for å få en bedre flyt og kvalitet i pasientforløp, samt for å unngå betaling for utskrivningsklare pasienter på sykehuset på grunn av mangel på enerom.

Når denne endringen gjennomføres vil en ha totalt 31 ledige rom fordelt på Råkhaugen sykehjem (24) og Kirkebakken sykehjem (7). En kan dermed senere justere antall plasser forutsatt nok personell og tilstrekkelige ressurser. Reduksjon av sykehjemsplasser er tenkt gjennomført trinnvis når det blir ledige plasser. Eventuell flytting mellom institusjoner vil skje i dialog med bruker, pårørende og tjenesten. Endringen er tenkt gjennomført ved omplassering av ansatte til vakante stillinger i sektoren. Sykehjemmene har i dag store utfordringer med å skaffe nok kvalifisert personell, noe som vil være et økende problem i årene fremover. Den største utfordringen med å holde dekningsgraden oppe vil sannsynligvis ikke være å bygge og utvide sykehjem, men å skaffe nok fagfolk til å bemanne dem.

Samtidig foreslås det kompenserende tiltak ved omdisponering av midler som i økonomiplanperioden 2022─2024 var foreslått til oppretting av 16 flere plasser ved Råkhaugen omsorgssenter. I gjeldende økonomiplan var det lagt inn netto 2,6 mill. kroner i årene 2022 og 2023 og ytterligere 8,3 mill. kroner i 2024 til etablering av flere sykehjemsplasser. Disse midlene forslås omdisponert til styrking av tilbud i omsorgstrappens nederste trinn, ulike lavterskel- og aktivitetstilbud, bruk av helse- og mestringsteknologi, hverdagsrehabilitering, styrking av hjemmetjenester, dagsentertilbud med videre.

En planlegger også å ta i bruk nye rom ved Råkhaugen omsorgssenter som er bedre tilrettelagt for beboere med demenssykdom. I praksis betyr det flytting av beboere som allerede har en langtidsplass på Råkhaugen til nye lokaler ved institusjonen. Det er også nødvendig å foreta en gjennomgang av kriterier for tildeling av sykehjemsplass og bemannede bofellesskap. Justering mellom antall langtidsplasser, korttidsplasser og rehabiliteringsplasser kan også bli nødvendig dersom behovet endrer seg.

Andre tiltak for å oppnå økonomisk balanse:

1. Bo- og habiliteringstjenesten rapporterte per august 2021 en negativ årsprognose på 32,0 mill. kroner. Her må en jobbe videre med å finne tiltak som kan redusere det store merforbruket. Gjennomgang av tildelings- og vedtakspraksis, samt vurdering av samordningseffekter blir prioriterte oppgaver fremover.
2. Helse- og mestringsteknologi må implementeres fullt ut i tjenesten. Her skal det jobbes systematisk fra enhet til enhet og arbeidet har allerede startet ved Glomstua omsorgsdistrikt. Det er avsatt en ressurs som kan jobbe dedikert med dette.
3. Prosjekt heltidskultur der en prøver ut ulike turnusordninger for å redusere deltidsstillinger. Dette er positivt for rekruttering, sykefravær og kvalitet på tjenestene.
4. Gjennomgang/spissing av arbeidsoppgaver til sykepleiere, vernepleiere, helsefagarbeidere og ufaglærte. Det er helt nødvendig å spisse hvilken kompetanse som arbeider på ulike oppgaver.
5. Gjennomgang av nattjeneste i kommunen for å se på samordningseffekter samt økt bruk av helse- og mestringsteknologi.
6. Utvide og videreutvikle tilbud til personer med demenssykdom for eksempel økt aktivitetstilbud samt avlastningstiltak for pårørende.
7. Gjennomgang av utpekingsrett for omsorgsboliger for å oppnå reduserte utgifter til vakant husleie. Vurdere etablering av boligkontor i samarbeid med Molde eiendom KF.
8. Kontinuerlig fokus på nærværsfaktorer for å redusere og forebygge fravær.
9. Ta i bruk verktøy for å kartlegge tidsbruk i hjemmetjenesten. Målet er å få et faktabasert beslutningsgrunnlag for best mulig fordeling av tilgjengelige ressurser. I tillegg ønsker en å få en nullpunktsmåling før innføring av helse- og mestringsteknologi.
10. Økt fokus samt kompetanseheving innenfor hverdagsrehabilitering og hverdagsmestring for alle ansatte i tjenesten.
11. Oppdatere prioriteringsnøkkel for fysioterapi- og ergoterapitjenesten for å sikre at riktige brukergrupper prioriteres.
12. Arbeidsgruppene «Modell for tverrfaglig innsats» og «Redusere antall døgn per korttidsopphold» videreføres. Målet er å oppnå økt egenmestring hos tjenestemottakere samt redusere antall liggedøgn på sykehuset som en må betale for utskrivningsklare pasienter.
13. Forebyggende hjemmebesøk for innbyggere det året de fyller 75 år. Seniorene skal få informasjon og gjøres i stand til å ta ansvar for å mestre daglige aktiviteter lengst mulig.
14. Smart hjelpemiddelforvaltning som handler om at Molde skal ha tidsriktig, effektiv og tilgjengelig hjelpemiddelforvaltning som legger til rette for aktiv samhandling med aktører innenfor hjelpemiddelformidling. Målet er at innbyggere i Molde kommune kan bo lenger hjemme og utsetter/ reduserer behov for kommunale tjenester
15. Samarbeidsprosjekt initiert av Lokalt samhandlingsutvalg i Molde. Samarbeid mellom Molde sykehus, ROR-kommuner og høgskolen i Molde. Målet er å oppnå et økt antall uteksaminerte syke- og vernepleiere fra HiMolde i Molde.

* Endringer som følge av budsjettavtale på Stortinget om statsbudsjett 2022.

Prioriteringer og konsekvenser av statsbudsjettet

I forslag til statsbudsjett for 2022 er det foreslått å styrke arbeidet med barn og unges psykiske helse, i henhold til forslaget er det lagt inn 0,45 mill. kroner til formålet.

Som en del av Likeverdsreformen foreslås det at den lovfestede retten til barnekoordinator trer i kraft fra 1. august 2022. Ordningen skal blant annet sikre koordinering av helse- og omsorgstjenester samt andre velferdstjenester til barn og deres familier. I henhold til forslaget er det lagt inn 0,6 mill. kroner til formålet.

For å styrke fastlegeordningen ble basistilskuddet økt fra 1. juli 2021 i revidert nasjonalbudsjett. Dette ble kompensert i budsjettrevisjon 2021 med 0,4 mill. kroner, i tillegg kommer 0,5 mill. kroner for å oppnå helårseffekt i 2022. I forslag til statsbudsjett for 2022 er det foreslått ytterligere endring av basistilskuddet med 0,3 mill. kroner slik at det samlet foreslås en styrking av tilskuddet med 1,2 mill. kroner fra år 2022..

I statsbudsjettet for 2021 ble det bevilget et ettårig tilskudd for å kunne gi et godt habiliterings- og avlastningstilbud under Covid-19 til barn og unge med funksjonshemming. Bevilgningen er ikke videreført i 2022 og rammen reduseres derfor med dette beløpet.

I forslag til statsbudsjett for 2021 var det foreslått reduserte egenandeler for behandling hos lege og fysioterapeut og forventet inntektstap ble kompensert med 0,25 mill. kroner i budsjett 2021. Forslaget ble imidlertid reversert i vedtatt statsbudsjett og rammen reduseres derfor med dette beløpet.

Det er foreslått å styrke arbeidet med digital samhandling i helse- og omsorgssektoren samt arbeidet med pasientens legemiddelliste. I henhold til forslag til statsbudsjett 2022 er det lagt inn 1,9 mill. kroner til formålet. Forslaget innebærer at kommunene må betale for nasjonale e-helse komponenter som hittil har vært statlig finansiert.

I forslag til statsbudsjett 2022 er det foreslått etablering av rådgivende enheter for russaker i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. I henhold til forslaget er det lagt inn 0,5 mill. kroner til formålet.

Kommunen fikk for 2021 tildelt 0,5 mill. kroner i statlige skjønnsmidler på grunn av utgifter til skyss av helsepersonell. For 2022 er disse skjønnsmidlene redusert til 0,2 mill. kroner og rammen reduseres derfor med 0,3 mill. kroner i 2022.

Kommunen fikk for 2021 tildelt 0,1 mill. kroner i statlige skjønnsmidler på grunn av særlig høye utgifter til ressurskrevende tjenester. Bevilgningen er ikke videreført i 2022 og rammen reduseres derfor med dette beløpet.

I forslag til statsbudsjett for 2022 er innslagspunktet for tilskudd ressurskrevende helse- og omsorgstjenester foreslått økt til 1,52 mill. kroner. Dette er en økning utover forventet lønnsvekst og det er beregnet at endringen for Molde vil gi 1,84 mill. kroner i redusert tilskudd. Dette beløpet er foreslått som en rammeøkning for sektoren.

Egne prioriteringer

Med bakgrunn i prognoser for befolkningsutvikling vil ressursbehovet innenfor sektor helse og omsorg øke betydelig i årene som kommer. I henhold til vedtak i rammesak (PS-sak 16/21) som kommunestyret behandlet i april, samt oppdaterte tall fra KS-sin demografimodell per juli 2021 er følgende endringer på grunn av demografi innarbeidet i rammetabellen: En styrking på 10,4 mill. kroner i 2022, og videre en opptrapping til 28,6 mill. kroner i 2023, 43,7 mill. kroner i 2024 og 66,9 mill. kroner i 2025. Rammeøkning på grunn av befolkningsendring må i utgangspunktet disponeres til nye tjenestemottakere og tjenestetilbud, men må trolig også vurderes opp mot foreslåtte rammereduksjoner for sektoren.

Helseplattformen er et nytt felles pasientjournalsystem for sykehus, kommuner, fastleger og private spesialister i Trøndelag og Møre og Romsdal. Kommunestyret vedtok i juni (K-sak 51/21) sak om Helseplattformen AS og utløsing av opsjon. Molde kommune planlegger igangsetting av systemet fra april/mai 2023. I henhold til kostnadsmodell fra Helseplattformen er det lagt økte systemutgifter på 2,1 mill. kroner fra oppstart år 2023, økende til 3,1 mill. kroner fra år 2024. I tillegg er det lagt inn innføringskostnader på 3,6 mill. kroner i 2022, økende til 10,7 mill. kroner i 2023. Dette beløpet trekkes ut igjen fra år 2024 når systemet er innført.

Som et tiltak for å få på plass flere fastleger har kommunen mottatt statlig ALIS-tilskudd på 0,4 mill. kroner. Tilsvarende beløp ble bevilget som kommunal egenandel i budsjettrevisjon 2021, og er lagt inn i økonomiplanperioden.

Kontoret for tildeling og koordinering flyttet fra rådhuset til leide lokaler i Romsdalskvartalet og husleie på 0,4 mill. kroner ble bevilget i budsjettrevisjon 2021 og er foreslått videreført i økonomiplanperioden.

I gjeldende økonomiplanperiode var det lagt inn netto 2,6 mill. kroner i årene 2022 og 2023 og ytterligere 8.3 mill. kroner i 2024 til etablering av flere sykehjemsplasser. Disse midlene foreslås nå omdisponert til styrking av hjemmebaserte tjenester. Dette er et kompenserende tiltak som gjennomføres når antall sykehjemsplasser reduseres.

Kontor for tildeling og koordinering kompenseres med 0,2 mill. kroner. Dette er helårsvirkning for ny stilling som ble bevilget i budsjett 2021 til vederlagsberegning av institusjonsopphold.

Rammetrekk

Vedtatte rammereduksjoner fra gjeldende økonomiplan samt endringer fra rammesak (PS-sak 16/21) som kommunestyret behandlet i april er foreslått videreført. Dette innebærer at sektoren sin ramme reduseres med 7,5 mill. kroner i 2022 og rammereduksjonen økes til 28,0 mill. kroner i 2023. I år 2024 er rammetrekket foreslått redusert til 27,2 mill. kroner, mens det i år 2025 økes til 31,8 mill. kroner.

Foreslåtte rammereduksjoner må trolig ses opp mot sektorens rammeøkninger på grunn av demografi. Spesielt vil årene 2023 og 2024 da bli krevende på grunn økt ressursbehov til nye tjenestemottakere. Det er derfor nødvendig med fortsatt fokus på gjennomføring av tiltak for å komme i økonomisk balanse i årene fremover.

Stabsnivå sektor helse og omsorg

Lokalisering og dimensjonering av institusjoner og botilbud

Molde kommunestyre vedtok helse- og omsorgsplan for Molde kommune 2021─2033 i sak 72/21. I punkt 2 i vedtaket står det: «Molde kommunestyre ber om det utarbeides en langsiktig strategi for utvikling, lokalisering og dimensjonering av de kommunale institusjonene og botilbud».

På bakgrunn av dette, foreslår kommunedirektøren å etablere et felles utredningsprosjekt som tar utgangpunkt i vedtaket, og som også tar opp seg alle enkeltprosjekt som ligger inne med større eller mindre avsetninger i gjeldende økonomiplan; helsehus og nye lokaler for bo- og habiliteringstjenesten i Molde sentrum (73001 – totalramme 15,5 mill. kroner), utvidelse av Skåla omsorgssenter (40024 – totalramme 43 mill. kroner), utvidelse av Kleive omsorgssenter (totalramme 2 mill. kroner), utvidelse av Holtan bofellesskap i Eidsvåg (40030 – totalramme 39,8 mill. kroner) og omsorgsboliger i Molde sentrum (totalramme 100 mill. kroner).

Prosjektet vil bli koblet tett til arbeidet med ny plan for boligpolitikk og arealplanlegging. De to første årene i økonomiplanperioden ligger det inne midler til planlegging og utredning, mens det i de påfølgende årene ligger inne avsetning til gjennomføring. Disse tallene er høyst midlertidig og vil ventelig bli mye høyere.

Prosjektet er nytt og har en foreløpig samlet totalramme på 124 mill. kroner.

Helseplattformen

Helseplattformen skal anskaffe og innføre en felles løsning for pasientjournal for spesialist- og primærhelsetjenesten i Midt-Norge. Målet er en mer sammenhengene helsetjeneste for pasienter og ansatte i hele regionen. Helseplattformen er både et prosjekt og et selskap som eies av Helse Midt-Norge RHF og Trondheim kommune. Molde kommune gjorde i sak 51/21 følgende vedtak:

1. Molde kommune løser ut sin opsjon på kjøp av Helseplattformen AS.
2. Molde kommune trer inn i samarbeidsavtalen for Helseplattformen AS.
3. Molde kommune kjøper en andel av aksjene i Helseplattformen AS og tiltrer aksjonæravtalen for selskapet.
4. Molde kommunes engangs investeringskostnad finansieres med låneopptak, i hovedsak i 2023.

Investeringskostnaden for Molde kommune kommer i 2023 og er nå anslått til 82 mill. kroner. Økningen fra 63 mill. kroner skyldes i all hovedsak at det ikke var tillagt merverdiavgift på beløpet.

Totalrammen for prosjektet øker fra 63,0 til 82,0 mill. kroner.

Helse- og mestringsteknologi

Med en stadig eldre befolkning, flere eldre og behov for at alle bor hjemme så lenge som mulig er det stort behov for at kommunen iverksetter en satsning på helse- og mestringsteknologi.

Det bevilges 3 mill. kroner, hvert år 2022─2025.

Omsorgssenter og omsorgsdistrikt

Utskifting senger omsorgssenter

Sengene ved mange av omsorgsinstitusjonene er gamle og utslitte, det bevilges 2,0 mill. kroner i 2022 og avsettes 2,0 mill. kroner i 2023 til helhetlig utskifting.

Prosjektet er nytt og har en totalramme på 4,0 mill. kroner.

Kleive omsorgssenter – inventar spisestue

Det er behov for nye spisestuemøbler på en avdeling på Kleive omsorgssenter, samt nye lenestoler i fellesarealet. Prosjektet lå i 2022, men skyves nå ut til 2024.

Totalrammen i prosjektet er uendret på 0,2 mill. kroner.

Skåla – møbler til dagsenter

Det er behov for nye møbler til dagsenteret på Skåla, og det avsettes 0,2 mill. kroner i 2023.

Prosjektet er nytt og har en totalramme på 0,2 mill. kroner.

Omsorgssenter og omsorgsdistrikt

Råkhaugen omsorgssenter – utbygging

Utbyggingen av Råkhaugen omsorgssenter pågår for fullt i 2021 og vil bli ferdigstilt sommeren 2022.

Totalrammen i prosjektet er uendret på 97,0 mill. kroner.

Råkhaugen omsorgssenter – pasientvarslingsanlegg

Prosjektet som innebærer at det tradisjonelle pasientvarslingsanlegget blir erstattet med et pasientvarslingsanlegg basert på velferdsteknologiske løsninger pågår i 2021, og vil bli sluttført i 2022. Tiltaket vil bli gjennomført parallelt med utbygging av ny fløy ved omsorgssenteret, og er delfinansiert med tilskudd fra Husbanken.

Totalrammen for prosjektet er uendret på 7,0 mill. kroner.

Glomstua omsorgssenter – varmepumpe og reservekjel

Varmeanlegget på omsorgssenteret (elkjel med pumpe) er tilknyttet midlertidig fjernvarme fra Istad Nett AS. Omsorgssenteret har ikke oppvarming ved strømbrudd. Det skal derfor etableres varmepumpe kombinert med innsetting av bio-kjel for varmeproduksjon ved eventuell nødstrømdrift. Prosjekteringen har tatt lenger tid enn forventet og fremdriften er forsinket. 3 mill. kroner videreføres til 2022.

Totalrammen for prosjektet er uendret på 6 mill. kroner.

Helsehus Eidsvåg (Nesset)

Helsehuset i Eidsvåg er tatt i bruk. Det gjenstår noe mindre arbeid som vil bli sluttført i 2022.

Totalrammen i prosjektet er uendret på 147,6 mill. kroner.

Helsetjenester

Lokaler hjelpemiddelforvaltningen Bergmo

Dette prosjektet var tidligere omtalt som «Kjøp og utvikling av Nøisomhedsvegen 34D». I oktober 2020 vedtok Molde kommunestyre å kjøpe Nøisomhedsvegen 34D for 8,4 mill. kroner. Kjøpet ble gjennomført tidlig i 2021, og planlegging av en ny og moderne hjelpemiddelforvaltning (Smart Molde prosjekt) pågår for fullt. I løpet av planleggingen i 2021 er det konkludert med at det ikke er plass til andre funksjoner i bygget enn hjelpemiddelforvaltning. Bygget vil inneholde kurs, visnings og samhandlingslokaler for å kunne yte samordna tjenester knyttet til både helse- og mestringsteknologi og mer tradisjonelle hjelpemidler.

Prosjektet legges ut på anbud november 2021

Totalrammen for prosjektet må økes for å ivareta forventet prisstigning, samt nødvendig utstyr og inventar, blant annet moderne vaskemaskiner. Det er et mål at deler av inventaret og møblene skal ombrukes/gjenbrukes.

Totalrammen for prosjektet er 35 mill. kroner, en økning på 4,5 mill. kroner fra gjeldende økonomiplan.

Uteområder hjelpemiddelforvaltning

De nye lokalene til hjelpmiddelforvaltningen ligger i samme bygg som Bergmo omsorgsboliger, og er nærmeste nabo til Bergmo omsorgssenter/Bergmo trygdeboliger. Det er nødvendig å gjøre tilpasninger på uteområdet for å utbedre dagens parkeringsområde, samt tilpasse de til ny virksomhet. Prosjektet ses i sammenheng med et pågående tiltak for å utbedre dagens parkeringsplass for ansatte ved omsorgssenter (0,7 mill. kroner av RB formålsbygg), samt det nye prosjektet “Ladeinfrastruktur for elbiler”.

Prosjektet er nytt og har en totalramme på 3 mill. kroner.