Forutsetninger og konsekvenser

Som tabellen over viser øker avdragene i perioden, mens låneopptaket blir redusert. Salg av bolig og næringstomter utgjør en vesentlig del av finansieringen på investering. I 2023 budsjetteres det med salg og tilskudd på til sammen 136,8 mill. kroner. I dette ligger det også en risiko, dersom kommunen får solgt færre tomter enn forutsatt vil kommunen måtte ta opp mer i lån for å kunne gjennomføre planlagte investeringer.

Av de 330,2 mill. kroner i låneopptak i 2023 er 236 mill. budsjettert på fem store prosjekter: Årølia skole, Helseplattformen, Sjøfronten 2, Lillekollen barnehage og boligfelt Kringstad. Av disse er det bare boligfelt på Kringstad som starter opp i 2022, de andre avsluttes.

De fleste investeringer kommunen gjennomfører, finansieres i stor grad med låneopptak. Lånene må betales tilbake med renter, og belaster driftsbudsjettet med renter og avdrag. Investeringsnivået de siste årene, kombinert med et økende rentenivå fører til at avdrag og renteutgifter øker betydelig.

Molde kommune tar også opp lån til Molde vann og avløp KF og Molde eiendom KF, og låner ut videre til disse foretakene. Renter og avdrag i Molde vann og avløp KF blir finansiert over gebyrinntektene, mens renter og avdrag knyttet til utleieboliger i all hovedsak blir finansiert av husleieinntekter. Det Molde kommune må dekkes i sitt budsjett er derfor renter og avdrag i Molde kommune, og formålsdelen i Molde eiendom KF. Renter og avdrag i formålsdelen i Molde eiendom KF, kommer fram i Molde kommunes budsjett som en overføring til Molde eiendom KF.

Som tabellen over viser så er det en stor økning i renter og avdragsutgifter i budsjett og økonomiplanen; fra 2022 til 2023 øker finansutgiftene fra 179,9 mill. kroner til 253,5 mill. kroner. En økning på 73,6 mill. kroner på ett år. Av dette skyldes 65,6 mill. kroner økte renteutgifter, som har sammenheng med at renten øker fra 1,85 prosent i revidert budsjett 2022 til 3,48 prosent i 2023. Til sammenligning var renten i 2021 på 1,03 prosent.

Økning i utgifter til renter og avdrag er hovedforklaringen til at det ligger store rammetrekk på sektorene utover i økonomiplanen. Økte utgifter til renter og avdrag gjør at budsjettene på andre områder i kommunen må reduseres. Selv om kommunen greier å redusere lånegjelden, vil det ta flere år før utgifene til renter og avdrag avtar i så stort omfang at driftsrammene på sektorer og enheter igjen kan økes tilsvarende.

Målt mot nivået på brutto driftsinntekter, så vil finansutgiftene kreve 6,9 prosent av disse i 2022. Dersom vi korrigerer for lønns- og prisvekst i perioden, vil finansutgiftene anslagsvis utgjøre 6,4 prosent av brutto driftsinntekter i 2026.