Helse og omsorg

Sektoren har ansvar for:

• institusjonsdrift
• tjenester til hjemmeboende, inklusive bo-tjenester for mennesker med utviklingshemming
• legetjenester
• psykisk helse og rus
• fysio- og ergoterapitjeneste
• helsestasjon-, skolehelse- og jordmortjenester
• tildelingskontor

Det er et gap mellom forventing og økonomiske ressurser. Basert på erfaring og demografisk utvikling ser det ut til at presset på de ulike tjenestene vil opprettholdes i årene framover. Rekrutteringsutfordringer er blitt vesentlig mer krevende det siste året, dette bidrar også til økte lønnsutgifter til overtidslønn og bruk av vikarbyrå. I tillegg til mangel på sykepleiere merker vi nå også rekrutteringsutfordringer til fastlegetjenesten.

Den demografiske utviklingen vil føre til at vi må planlegge for flere eldre. Befolkningen i Molde er eldre enn gjennomsnittet i Norge og kommunen har derfor en høyere andel med demenssykdom. I perioden fra 2020 fram mot 2030 vil antall personer med demenssykdom øke fra 719 personer i 2020 til 976 personer i 2030, en økning med 35,7 prosent (kilde: demenskartet.no). I tillegg vil kommunen mangle et stort antall helsearbeidere i løpet av den kommende tiårsperioden.

For å ivareta innbyggerne våre må vi endre måten vi leverer tjenestene på. Vi må innføre helse- og mestringsteknologi så raskt som overhodet mulig, og vi må starte utvikling av boliger slik at innbyggerne kan bo lengst mulig hjemme. Dette arbeidet må skje i tett samarbeid med næringsliv, og andre samarbeidspartnere. Videre må vi styrke det forebyggende arbeidet knyttet til eldre.

Sektor helse og omsorg fikk i 2021 et merforbruk på 60,9 mill. kroner. Sektoren rapporterte per 31. august 2022 et forventet merforbruk på 96,5 mill. kroner. Den negative utviklingen forsterker behovet for å gjennomføre tiltak som gir en varig økonomisk effekt. Kommunedirektøren vil holde fokus på å gjennomføre tiltak.

Helse- og omsorgsplan 2021-2033 ble vedtatt i september 2021. Molde kommunestyre ba i tillegg om at det utarbeides en langsiktig strategi for utvikling, lokalisering og dimensjonering av kommunale institusjoner og botilbud. Dette arbeidet er forsinket da vi ikke har lykkes med å rekruttere til stillingen. Per september 2022 er anskaffelsen lagt ut på anbud.

Helse- og omsorgsplanen er en strategisk plan med et 12-årsperspektiv, og skal vise den retning helse- og omsorgstjenestene må ta for å kunne utvikle fremtidsrettede og bærekraftige tjenester for innbyggerne.

Det er definert fire satsingsområder i planen:

• tidlig innsats og forebygging
• samskaping og samhandling
• dimensjonering og utvikling av tjenestetilbud
• rekruttering og kompetanse

Sektoren har utarbeidet en overordnet virksomhetsplan for helse og omsorg. Dette er en handlingsdel til helse- og omsorgsplanen og skal vise hvordan sektoren arbeider med tiltak knyttet til de fire satsningsområdene i planen. Tiltak som krever politisk prioritering i form av økonomisk bevilgning, vil bli innarbeidet i framtidige budsjett og økonomiplaner.

Helse- og omsorgsplanen må også ses i sammenheng med andre plandokumenter slik som: ruspolitisk handlingsplan, veteranplan, handlingsplan mot vold i nære relasjoner, barne- og ungdomsplan og frivilligplan med flere.

Sektoren planlegger etablering og oppstart av interkommunal legevaktsentral i løpet av 2023. Legevaktformidling er en tjeneste som hittil har vært kjøpt fra helseforetaket, men som kommunene må overta i forbindelse med nytt sykehus Nordmøre og Romsdal (SNR).

Oppfølging av helse- og omsorgsplan 2021–2033 – strategier for å komme i økonomisk balanse

På grunn av uløste utfordringer, samt rammereduksjoner, vil årene framover også bli økonomisk krevende. Rammeøkninger på grunn av befolkningsendring i økonomiplanperioden skal i utgangspunktet disponeres til nye tjenestemottakere. Rammeendringer på grunn av demografi må trolig bidra til finansiering av sektorens rammereduksjoner dersom det skal oppnås økonomisk balanse.

Det forventes at antall brukere vil øke ut over det økonomiske handlingsrommet. Det må derfor tenkes nytt i tjenesteproduksjonen. Flere tjenester på lavere nivå i omsorgstrappen må på plass slik at innbyggerne kan bo lengre hjemme, og av samme grunn må det satses stort på helse- og mestringsteknologi. Det foreslås derfor tiltak som kan bidra til at sektoren kommer i økonomisk balanse og får en bærekraftig økonomi, samtidig som en leverer tjenester på rett nivå til innbyggerne.

Hovedutvalg for helse og omsorg behandlet 15. august 2022 sak 23/22 – signal fra hovedutvalg til budsjett 2023 og økonomiplan 2024–2026. I saksframlegget var det blant annet foreslått en reduksjon av sykehjemsplasser, samt ulike tiltak innen institusjonsdrift, tjenester til hjemmeboende og innen aktiviserings- og dagtilbud. Utvalget vedtok følgende i saken:

Hovedutvalg for helse og omsorg ber kommunedirektøren om en mer målrettet utvikling av et omsorgstilbud i tråd med vedtatte helse- og omsorgsplan med en vridning av ressursene til forebygging og tidlig innsats. «Lengst mulig i eget hjem» og et mer balansert helse- og omsorgstilbud basert på «laveste effektive omsorgsnivå» skal gjennomsyre tjenesteutviklingen:

• Fortsette arbeidet med å balansere omsorgstrappa for å kunne redusere behovet for langtids sykehjemsplasser. Målet er å ha den dekningsgraden som er mest hensiktsmessig for innbyggerne i kommunen og driften i sektoren.
• Tilby mer rehabilitering, bedre hjemmesykepleie og tilpasset hjemmehjelp for de som fortsatt kan bo i eget hjem.
• Tilrettelegge for flere heldøgnsbemannede bofellesskap og bokollektiv med oppdatert velferdsteknologi for å avlaste presset på sykehjemsplasser.
• Molde kommune må i størst mulig grad samle korttidsplassene på Kirkebakken og Råkhaugen omsorgssenter.
• Strukturen for Bo- og habiliteringstjenesten må optimaliseres for å kunne utnytte personalressursen på en bedre måte

Tabellen over viser at Molde kommune bruker en større andel av utgiftene sine på omsorgstjenester enn begge sammenligningsgruppene. Molde har en høyere dekningsgrad av sykehjemsplasser, samt en større andel eldre som bor på sykehjem enn sammenligningsgruppene. Nøkkeltallene viser at sektoren har et innsparingspotensial i forhold til sammenlignbare kommuner og da spesielt innenfor sykehjemsdriften.

Telemarksforsking presenterte i september 2022 en analyse av økonomi og fremtidig tjenestebehov i Molde kommune. Analysen viste at pleie- og omsorgsområdet i Molde kommune brukte 141,0 mill. kroner mer enn det behovet for tjenester i utgangspunktet skulle tilsi. Spesielt har institusjonsdriften i Molde kommune et stort merforbruk, men det er også merforbruk innenfor tjenester til hjemmeboende og innen aktiviseringstjenester. Samtidig viser analysen at Molde kommune vil få en markant økning i antall eldre i årene fremover.

Endring av antall sykehjemsplasser

Molde kommune har i dag 298 sykehjemsplasser etter reduksjon av 16 plasser ved Kirkebakken omsorgssenter våren 2022. Molde kommune ville hatt en dekningsgrad på 17,8 prosent dersom en hadde hatt 298 plasser i 2021, mens sammenligningsgruppene lå på 15,2 prosent og 15, 3 prosent. Dekningsgrad for sykehjem angir hvor mange sykehjemsplasser kommunen har til personer som er 80 år eller eldre.

For at Molde kommune skal kunne nå målet om bærekraftige tjenester må antall sykehjemsplasser reduseres til fordel for flere tjenester på lavere nivå i omsorgstrappen. Det foreslås derfor en reduksjon av 24 plasser fra dagens 298 plasser til 274 plasser. Forslaget er tenkt gjennomført ved en reduksjon av plasser på institusjonene Glomstua (-10), Midsund (-6) og Nesset (-8).

Kommunen vil etter denne endringen få en dekningsgrad på 15,5 prosent i 2023. Molde kommune vil da få omtrent samme dekningsgrad som sammenligningsgruppene var på i 2021.

Når denne endringen gjennomføres vil en ha totalt 48 ledige rom fordelt på Råkhaugen sykehjem (24) og Glomstua sykehjem (10), Midsund (6), Nesset (8). En kan dermed senere justere antall plasser forutsatt nok personell og tilstrekkelige ressurser.

Reduksjon av sykehjemsplasser finansierer sektorens rammetrekk på 12,2 mill. kroner for 2023. I tillegg innføres det en fordelingsmodell av budsjettmidlene for å bedre kunne oppnå balanse i sykehjemsdriften. Fordelingsmodellen er også en del av harmoniseringsarbeidet for nye Molde kommune.

Reduksjon av sykehjemsplasser er tenkt gjennomført trinnvis når det blir ledige plasser. Eventuell flytting mellom institusjoner vil skje i dialog med bruker, pårørende og tjenesten. Endringen er tenkt gjennomført ved omplassering av ansatte til vakante stillinger i sektoren. Sykehjemmene har i dag store utfordringer med å skaffe nok kvalifisert personell. Den største utfordringen med å holde dekningsgraden oppe vil trolig være å skaffe nok fagfolk til å bemanne institusjonene.

Det er også nødvendig å foreta en gjennomgang av kriterier for tildeling av sykehjemsplass og bemannede bofellesskap. Justering mellom antall langtidsplasser, korttidsplasser og rehabiliteringsplasser kan også bli nødvendig dersom behovet endrer seg. Det er også behov for at omsorgsenhetene i større grad tar i bruk velferdsteknologi, noe som kan bidra til redusert bruk av personalressurser spesielt på nattbemanning.

Samtidig foreslås det kompenserende tiltak. I gjeldende økonomiplan er det lagt inn 2,9 mill. kroner i 2023 og ytterligere 9,5 mill. kroner i 2024 til styrking av tilbud i omsorgstrappens nederste trinn, ulike lavterskel- og aktivitetstilbud, bruk av helse- og mestringsteknologi, hverdagsrehabilitering, styrking av hjemmetjenester, dagsentertilbud med videre. Denne bevilgningen vil også bidra til å redusere sektorens merforbruk ettersom det allerede er startet opp slike tjenestetilbud som mangler finansiering.

Andre tiltak for å oppnå økonomisk balanse:

1. Bo- og habiliteringstjenesten rapporterte per august 2022 en negativ årsprognose på 68,0 mill. kroner. Gjennomgang av tildelings- og vedtakspraksis, samt vurdering av samordningseffekter blir prioriterte oppgaver fremover. Det arbeides også med innføring av digitale arbeidslister for økt kvalitet på dokumentasjon i pasientjournal. Målet er å få et faktabasert beslutningsgrunnlag for best mulig fordeling av tilgjengelige ressurser.
2. Helse- og mestringsteknologi må implementeres fullt ut i tjenesten. Her jobbes det nå systematisk fra enhet til enhet for å få det inn som et ordinært tjenestetilbud. Det er avsatt en ressurs som kan jobbe dedikert med dette, samt tilsatt en egen hjelpemiddeltekniker.
3. Sektoren har gjennomført et rekrutteringsprosjekt i 2022. En vil i 2023 arbeide videre med tiltak i perspektiv beholde, videreutvikle og rekruttere.
4. Gjennomgang av nattjeneste i kommunen for å se på samordningseffekter samt økt bruk av helse- og mestringsteknologi.
5. Kontinuerlig fokus på nærværsfaktorer for å redusere og forebygge fravær.
6. Ny modell for hverdagsrehabilitering implementeres fra høsten 2022. Målet er å forebygge og utsette behovet for tjenester samt at brukerne opplever hverdagsmestring.
7. Arbeidsgruppene «Modell for tverrfaglig innsats» og «Redusere antall døgn per korttidsopphold» videreføres. Målet er å oppnå økt egenmestring hos tjenestemottakere samt redusere antall liggedøgn på sykehuset som en må betale for utskrivningsklare pasienter.
8. Molde helse og mestringsarena åpnes våren 2023. Kommunen skal tilby tidsriktig, effektiv og tilgjengelig hjelpemiddelforvaltning som legger til rette for aktiv samhandling med aktører innenfor hjelpemiddelformidling. Målet er at innbyggere i Molde kommune kan bo lenger hjemme og utsetter/reduserer behov for kommunale tjenester.

Prioriteringer og konsekvenser av statsbudsjettet

Barnekoordinator ble innført som en lovfestet rett fra august 2022. Det bevilges nå 0,5 mill. kroner som helårsvirkning i 2023. Ordningen skal sikre koordinering av helse- og omsorgstjenester og andre velferdstjenester til barn og deres familier.

Kommunene fikk fra 2022 ansvar for betaling av nasjonale e-helseløsninger som tidligere var statlig finansiert. For 2023 justeres bevilgningen med 0,07 mill. kroner på grunn av økte utgifter til drift av systemene, samt en korrigering av engangsbevilgning fra 2022.

I statsbudsjettet for 2022 ble det vedtatt endret arbeidsgiveravgiftssone for tidligere Midsund kommune. Enhetene i dette området fikk da reduserte utgifter til arbeidsgiveravgift og sektoren sin ramme ble som følge av dette redusert med 1,7 mill. kroner.

Kommunene fikk ansvar for rh-immunisering i svangerskapskontroll i saldert budsjett 2022, bevilgningen på 0,01 mill. kroner videreføres i økonomiplanperioden.

Av kommunens skjønnsmidler for 2023 er 0,2 mill. kroner begrunnet i at vi har ekstra utgifter til skyss av helsepersonell. Tilsvarende beløp ble bevilget for 2022 og finansierer deler av utgiftene til beredskapsferje til Midsund.

Det er foreslått å styrke basistilskuddet til fastleger fra 1. mai 2023 med 2,9 mill. kroner. Det foreslås samtidig å avvikle knekkpunktet i tilskuddsordningen. I stedet innføres det et risikojustert tilskudd som baseres på alder, kjønn og helsetilstand til pasientene.

Egne prioriteringer

Med bakgrunn i befolkningsutvikling og spesielt vekst i antall eldre vil ressursbehovet innenfor sektor helse og omsorg øke betydelig i årene som kommer. Følgende endringer på grunn av demografi er innarbeidet i rammetabellen: En styrking på nesten 4,0 mill. kroner i 2023, og videre en opptrapping til 18,3 mill. kroner i 2024, 29,7 mill. kroner i 2025 og 46,2 mill. kroner i 2026. Rammeøkning på grunn av befolkningsendring må i utgangspunktet disponeres til nye tjenestemottakere og tjenestetilbud, men må trolig også vurderes opp mot foreslåtte rammetrekk for sektoren. Det vil si at de vil bli brukt til å opprettholde dagens tilbud.

Som følge av økt bosetting av flyktninger har sektoren fått økte utgifter til helsetjenester. Det foreslås bevilget 2,0 mill. kroner for 2023 som finansieres av kommunens integreringstilskudd. Bevilgningen justeres i årene framover ut fra antall flyktninger, bosettingsår og endringer i den statlige tilskuddsordningen.

Etableringstilskudd til fastleger ble innført som rekrutteringstiltak i budsjettrevisjon 2022. Det foreslås bevilget 0,3 mill. kroner til ordningen i 2023.

Helseplattformen er et nytt felles pasientjournalsystem for sykehus, kommuner, fastleger og private spesialister i Trøndelag og Møre og Romsdal. Systemet var opprinnelig planlagt innført i Molde kommune fra april/mai 2023, men oppstart er nå utsatt til november 2023. Det er lagt inn en økning på 9,8 mill. kroner i 2023 som i hovedsak er innføringsutgifter med opplæring av alle brukere. Fra 2024 trekkes bevilgningen ut igjen med unntak av 3,1 mill. kroner i økte systemutgifter.

Det er i 2023 lagt inn 2,6 mill. kroner til styrking av hjemmebaserte tjenester. Beløpet er forslått økt til knappe 11,0 mill. kroner fra 2024 og utover i økonomiplanperioden. Dette er kompenserende tiltak som må ses i sammenheng med reduksjon av antall sykehjemsplasser og endring til mer hjemmebaserte tjenester.

Rammetrekk

Sektorens opprinnelige rammetrekk i gjeldende økonomiplan er foreslått videreført i årene 2023–2026. Disse rammetrekkene var på -12,2 mill. kroner i 2023, -17,0 mill. kroner i 2024, 21,8 mill. kroner i 2025 og 24,5 mill. kroner i 2026. Rammetrekket for 2023 er, som beskrevet under punktet plan og strategier, tenkt løst ved reduksjon av antall sykehjemsplasser.

I tillegg ligger det nå inne ytterligere rammetrekk for årene 2024–2026, spesielt som følge av økt rentenivå samt krav til balansering av det samlede budsjettforslaget. Sektorens rammetrekk økes til 43,0 mill. kroner i 2024. I 2025 er totalt rammetrekk økt til 47,4 mill. kroner, mens det i år 2026 er et rammetrekk på 47,7 mill. kroner. Rammetrekkene for årene 2024–2025 tilsvarer en reduksjon på mellom 50-56 årsverk. Sektoren må arbeide videre med konkrete tiltak for å løse rammetrekka i økonomiplanperioden.

I tillegg kommer utfordringen for å unngå en videreføring av sektorens varslede merforbruk. Per andre tertial 2022 er det varslet et merforbruk på nærmere 100 mill. kroner i 2022. Gjennom budsjettprosessen er det funnet utgiftsreduserende tiltak på anslagsvis 41,5 mill. kroner. Resterende ubalanse, sammen med rammetrekket på 12,2 mill. kroner i 2023, tilsvarende anslagsvis drøye 80 årsverk.

Det er derfor nødvendig med fortsatt fokus på gjennomføring av tiltak for å komme i økonomisk balanse i årene framover.

Stabsnivå sektor helse og omsorg

Lokalisering og dimensjonering av institusjoner og botilbud

Molde kommunestyre vedtok helse- og omsorgsplan for Molde kommune 2021–2033 i sak 72/21. I punkt 2 i vedtaket står det: «Molde kommunestyre ber om det utarbeides en langsiktig strategi for utvikling, lokalisering og dimensjonering av de kommunale institusjonene og botilbud».

Det har tatt noe tid å komme i gang med dette utredningsarbeidet, hovedsakelig på grunn av rekrutteringsutfordringer. Nå vil eksterne fagmiljø bli engasjert til å utarbeide et kunnskapsgrunnlag/analyse knyttet utvikling, lokalisering og dimensjonering av helse- og omsorgstilbudene. Som et ledd i arbeidet vil det også bli gjennomført en tilstandsvurdering av store deler av bygningsmassen. Den økonomiske situasjonen i sektoren vil være førende for utredningsarbeidet.

Utredningsprosjektet er tett knyttet til arbeidet med ny boligpolitisk plan. I 2023 ligger det inne midler til utredning, mens det fra 2024 og videre ut i økonomiplanperioden er avsatt midler til gjennomføring. Konkrete tiltak og prioritering av disse vil skje når utredningene foreligger. Tallene er høyst midlertidig og vil ventelig bli mye høyere.

Totalrammen i prosjektet økes fra 124,0 til 134,0 mill. kroner. Prosjektet er nytt og har en foreløpig samlet totalramme.

Helseplattformen

Helseplattformen skal anskaffe og innføre en felles løsning for pasientjournal for spesialist- og primærhelsetjenesten i Midt-Norge. Målet er en mer sammenhengene helsetjeneste for pasienter og ansatte i hele regionen. Helseplattformen er både et prosjekt og et selskap som eies av Helse Midt-Norge RHF og Trondheim kommune.

Totalrammen i prosjektet er uendret på 82,0 mill. kroner.

Helse- og mestringsteknologi

Det ble i budsjett 2022 bevilget 3,0 mill. kroner årlig i fire år til investering i helse- og mestringsteknologi. Det aller meste av utgiftene på dette området er knyttet til leasing og lisensutgifter. Dette er utgifter som skal føres i driftsregnskapet og ikke i investeringsregnskapet. Prosjektet fjernes derfor og omdisponeres til pasientvarslingsanlegg i Molde eiendom KFs budsjett.

Omsorgssenter og omsorgsdistrikt

Utskifting senger omsorgssenter

Sengene ved mange av omsorgsinstitusjonene er gamle og utslitte, og det ble bevilget midler i budsjett 2022 til utskifting. Innkjøpet har tatt noe lenger tid enn budsjettert, og det videreføres derfor noe midler fra 2022 til 2023.

Totalrammen i prosjektet er uendret på 4,0 mill. kroner.

Råkhaugen omsorgssenter – dagsenterbuss

Den ene bussen som brukes til transport av brukere til og fra dagsenteret på Råkhaugen har flere utfordringer og bør etter vurdering fra verksted skiftes ut. Det anskaffes ny bil.

Prosjektet er nytt og har en totalramme på 1,2 mill. kroner.

Kleive omsorgssenter – inventar spisestue

Det har i flere år ligget nytt inventar til spisestuen på Kleive omsorgssenter i investeringsbudsjettet. Slik den økonomiske situasjon er, er dette ikke prioritert i økonomiplanen.

Skåla omsorgssenter – møbler til dagsenter

Det har i flere år ligget møbler til dagsenteret på Skåla i investeringsbudsjettet. Slik den økonomiske situasjon er, er dette ikke prioritert i økonomiplanen.

* Kommunestyret vedtok i PS 99/22 følgende: redusert investering uteområde hjelpemiddelforvaltning Bergmo med 1,5 mill. kroner.

Omsorgssenter og omsorgsdistrikt

Råkhaugen omsorgssenter – pasientvarslingsanlegg

Prosjektet, som innebærer at det tradisjonelle pasientvarslingsanlegget blir erstattet med et pasientvarslingsanlegg basert på velferdsteknologiske løsninger, er nesten ferdig. Tiltaket er delfinansiert med tilskudd fra Husbanken. Det gjenstår noe mindre arbeid som blir sluttført i 2023. Totalrammen i prosjektet er uendret på 7,0 mill. kroner.

Råkhaugen omsorgssenter – utbygging

I mars 2022, sak PS-16/22, vedtok kommunestyret å øke totalrammen til prosjektet med 6,0 mill. kroner, fra 97,0 mill. kroner til 103,0 mill. kroner. Dette om følge av høy prisstigning, samt behov for ny nødstrømsforsyning. Utbyggingen av Råkhaugen omsorgssenter pågår for fullt og vil bli tilnærmet ferdigstilt i løpet november 2022, inklusiv utomhus. Det vil gjenstå noen mindre tilpasninger til eksisterende bygg som blir sluttført i 2023.

Totalrammen i prosjektet er uendret på 103,0 mill. kroner.

Glomstua omsorgssenter – varmepumpe og reservekjel

Varmeanlegget på omsorgssenteret (elkjel med pumpe) er tilknyttet midlertidig fjernvarme fra Istad Nett AS. Omsorgssenteret har ikke oppvarming ved strømbrudd. På grunn av kompleksitet er gjennomføringen av prosjektet delt i to, først restrukturering fyrrom og reservekjelløsning, deretter installasjon av varmepumpe. Reservekjelløsningen ble ferdigstilt sommeren 2022. Prisstigningen på tekniske komponenter har vært langt høyere enn det som ble lagt til grunn ved fastsettelse av rammen, det samme gjelder for monteringsutgiftene. Totalrammen må derfor økes med 2,8 mill. kroner.

Totalrammen i prosjektet er økt fra 6,0 mill. kroner, til 8,7 mill. kroner.

Helsehus Eidsvåg (Nesset)

Helsehuset i Eidsvåg er tatt i bruk. Det gjenstår noe mindre arbeid som vil bli sluttført i 2023.

Totalrammen i prosjektet er uendret på 147,6 mill. kroner.

Helsetjenester

Lokaler hjelpemiddelforvaltningen Bergmo

I mars 2022, sak PS-15/22, vedtok kommunestyret å øke totalrammen til prosjektet med 12,0 mill. kroner, fra 34,5 mill. kroner til 46,5 mill. kroner, etter gjennomført anbudskonkurranse. Prosjektet vil bli ferdigstilt våren 2023.

Totalrammen i prosjektet er uendret på 46,5 mill. kroner.

Uteområder hjelpemiddelforvaltning

Kommunestyret vedtok i PS 99/22 følgende: redusert investering uteområde hjelpemiddelforvaltning Bergmo med 1,5 mill. kroner.

De nye lokalene til hjelpmiddelforvaltningen ligger i samme bygg som Bergmo omsorgsboliger, og er nærmeste nabo til Bergmo omsorgssenter / Bergmo trygdeboliger. Det er nødvendig å gjøre tilpasninger på uteområdet for å utbedre dagens parkeringsområde, samt tilpasse de til ny virksomhet. Dette kan først skje etter at byggeprosjektet er ferdigstilt på grunn av behov for areal til riggområde. Prosjektet ses i sammenheng med utbedring dagens parkeringsplass for ansatte ved omsorgssenter, samt etablering av ladeinfrastruktur for tjenestebiler.

Totalrammen i prosjektet er uendret på 3,0 mill. kroner.

Bo- og habiliteringstjenester

Forsterket og tilrettelagt samlokalisert bolig

Molde kommune har ansvar flere brukere med omfattende behov for tjenester gjennom hele døgnet. Dette er brukere som i dag som bor i boliger spredt rundt i kommunen. Vi opplever turnover og rekrutteringsutfordringer, noe som mellom annet er uheldig med tanke på stabilitet og kontinuitet for brukerne. I tillegg ser vi at vi burde hatt et større ansattmiljø for å gjøre tjenesten mer robust. Ved å bygge en forsterket og tilrettelagt samlokalisert bolig med flere adskilte boenheter med felles personalbase, vil vi kunne etablere et større og mer robust fagmiljø med nødvendig kompetanse. I tillegg vi en ha gevinster da flere brukere kan dele på tilgjengelige personellressurser.

Prosjektet er nytt, og har en totalramme på 2,0 mill. kroner til planlegging og prosjektering.