Driftsbudsjettet

Kommunens generelle driftsinntekter er det inntektene som kommunestyret skal disponere bruken av i budsjett og økonomiplan.

Rammetilskudd

Rammetilskuddet består av flere ulike tilskudd og omfordelingsordninger. Hovedelementet i rammetilskuddet er innbyggertilskuddet. Alle kommunene får et likt tilskudd per innbygger. I 2024 er innbyggertilskuddet på 29 832 kroner. For Molde kommune utgjør dette 969,9 mill. kroner.

Videre blir dette tilskuddet omfordelt gjennom utgiftsutjevningen. Her får kommunene justert rammetilskuddet etter beregnet utgiftsbehov i egen kommune. Det betyr at kommuner med lavere behov for kommunale tjenester, får et trekk, og kommuner med stort behov for kommunale tjenester, får et tillegg. For Molde kommune er anslått utgiftsnivå 1,95 prosent større enn i gjennomsnittskommunen. Vi får som følge av dette økt rammetilskuddet med 41,2 mill. kroner i 2024.

Satsen på innbyggertilskudd blir redusert etter antall elever som går i private eller statlige skoler i Norge. Dette er elever som ikke går i den kommunale grunnskolen, og gir dermed reduserte utgifter for kommunene. Vårt innbyggertilskudd er redusert med 21,2 mill. kroner knyttet elever i private og statlige skoler. Vi skal ha et trekk på 9,6 mill. kroner basert på de elevene som faktisk går på private skoler i Molde kommune, og får derfor tilbakeført 11,6 mill. kroner i korreksjonsordningen.

Noen enkeltsaker egner seg ikke til å fordele basert på innbyggertall. Disse blir fordelt etter det vi kaller for særskilt fordeling. Molde kommune har fem saker som blir utbetalt med særskilt fordeling:

• inndelingstilskudd sammenslåtte kommuner 47,4 mill. kroner
• tilskudd helsestasjon- og skolehelsetjenesten 6,2 mill. kroner
• kompensasjon ansvarsovertakelse barnevern 5,9 mill. kroner
• grunnskoletilskudd per skole 9,2 mill. kroner
• rammetrekk redusert arbeidsgiveravgift -2,3 mill. kroner

Samlet gir dette 62,4 mill. kroner i rammetilskudd etter særskilt fordeling.

Inntektsgarantiordningen skal sikre at ingen kommuner får en for brå nedgang i sine inntekter fra et år til det neste. Ordningen finansieres med et likt trekk per innbygger innenfor et samlet rammetilskudd. Molde kommune får ikke kompensasjon gjennom denne ordningen, men må bidra til finansieringen av ordningen med 2,4 mill. kroner.

Regionsentertilskuddet er på 6,1 mill. kroner og går til kommuner som har slått seg sammen og som har mer enn 8 000 innbyggere.

Statsforvalteren har tildelt skjønnstilskudd for 2024. Molde kommune får 2,4 mill. kroner i skjønnstilskudd. Dette knytter seg til drift av kommunalt rovviltutvalg, ekstra utgifter til barnevern eller som kommer dårlig ut av barnevernsreformen, skyss av helsepersonell, generell vurdering av kommunens økonomi og for rollen som regionsenter.

Inntektsutjevningen er koblet opp mot kommunens skatteinntekter, men omfordelingen må skje gjennom rammetilskuddet da skatteinntektene ikke kan flyttes mellom kommunene. Inntektsutjevningen sikrer at 60 prosent av ulikhetene i egne skatteinntekter utjevnes mellom kommunene. I motsetning til resten av rammetilskuddet, er ikke inntektsutjevningen et fast og kjent beløp bestemt av Stortinget. Det er et anslag og til dels usikkert anslag. For 2024 har vi lagt til grunn at vi får 48,3 mill. kroner i inntektsutjevning. Dette er lavere enn anslaget i statsbudsjettet, men det skyldes at vi har lagt en høyere skatteanslag til grunn, og da vil vi som en konsekvens få mindre inntektsutjevning.

Samlet sett ligger det an til at Molde kommune får et rammetilskudd på 1 143,5 mill. kroner i 2024.

I 2025 og ut økonomiplanperioden er det forutsatt at økte utgifter som følge av demografisk utvikling, blir finansiert av økt rammetilskudd.

Inntekts- og formueskatt

Anslaget på skatteinntekter er det mest usikre inntektsanslaget i statsbudsjett. For det første er det alltid knyttet noe usikkerhet til det samlede, nasjonale skatteanslaget. For det andre er det lagt inn forutsetninger om folketallet ved inngangen av året, med forutsetning om uniform utvikling for alle kommuner i 2023, som gir usikkerhet i anslaget. For det tredje vet vi ikke hvor god skatteinngangen i egen kommune blir neste år.

I det nasjonale anslaget for 2024 er det lagt til grunn en sysselsettingsvekst på 0,1 prosent og en årslønnsvekst på 4,9 prosent. Ut fra nasjonalt anslag på skatteinntektene, bestemmes kommunenes andel av inntekts- og formueskatt. Denne andelen kalles det kommunale skattøret og reduseres med 0,2 prosent ned til 10,95 prosent. Det betyr at kommunesektoren få behold mindre av skatten på inntekt og formue neste år. Skattøret blir på samme nivå som i 2022. Hovedårsaken til at det justeres såpass mye fra ett år til den neste er målet om at skatteinntektene skal være 40 prosent av kommunenes inntekter.

Skatteinntektene per innbygger målt mot landsgjennomsnittet har gått ned for Molde kommune de siste årene. Den var så lav som 90,0 prosent i 2022. Det er denne prosenten som ligger til grunn for anslaget til Molde kommune i statsbudsjettet. I 2021 og per september i 2023 ligger vi på 91,8 prosent av landsgjennomsnittet. KS har også utarbeidet en modell for beregning av skatteinntekter. I denne modellen bruker de i stedet gjennomsnittet av skatteinngangen for de siste tre årene, som også er 91,8 prosent for Molde kommune.

Ser vi på forskjell mellom budsjett og regnskap, så viser historikken at anslagene i statsbudsjettet ofte er konservative. Skatteinngangen blir ofte bedre enn det som er lagt til grunn både i opprinnelig og revidert budsjett. Med bakgrunn i historikken velger vi å budsjettere med 1 202,6 mill. kroner i skatteinntekter i 2024. Dette er 31,0 mill. kroner mer enn det som er anslått i statsbudsjettet og 9,7 mill. kroner mer enn KS´ modell. Det er selvfølgelig ikke uten risiko vi legger inn en slik merinntekt.

Eiendomsskatt

Kommunestyret bestemmer selv nivået på eiendomsskatten. Dette gjøres gjennom det årlige eiendomsskattevedtaket. De generelle reglene sier at vedtaket skal bestemme både den generelle promillesatsen og promillesatsen for privat- og fritidsboliger. Den generelle promillesatsen kan maksimalt være på 7 promille. Denne vil gjelde for næringseiendommer, kraftanlegg og oppdrettsanlegg. For privat- og fritidsboliger er den maksimale tillatte promillesatsen 4 promille.

I tillegg til vedtak om promille skal også regler og grunnlag for taksering, bunnfradrag og eventuelle fritak vedtas i det årlige eiendomsskattevedtaket.

I forbindelse med kommunesammenslåingen ble det innført særskilte regler for harmonisering av eiendomsskatten i sammenslåtte kommuner. I 2023 ble begge promillesatsene harmonisert til 3,6 promille i hele kommunen. 2024 blir det første året det er lov å øke promillesatsen i Molde kommune.

I forrige økonomiplan lå det inne 141,3 mill. kroner i inntekter på eiendomsskatt for 2024. I budsjett 2024 har vi lagt inn 159,7 mill. kroner i eiendomsskatt. Økningen skyldes i hovedsak en beregnet boligverdiøkning på 3 prosent (skatteetatens grunnlag 2021) for 2023 som ble vesentlig høyere og en økning o boligverdi på 8 prosent (grunnlag 2022) for 2024.

Andre generelle driftsinntekter

Havbruksfondet

Ved innføringen av grunnrentebeskatning for havbruk ble det lagt til grunn at 50 prosent av inntektene skulle tilfalle kommunesektoren. Vertskommunene får hoveddelen av inntektene i form av overføringer fra havbruksfondet (produksjonsavgift og auksjonsinntekter). Stortinget besluttet i 2015 å opprette et havbruksfond. Fiskeridirektoratet har ansvar for utbetalingene. Havbruksfondet fordeler kommunal sektors andel av inntektene fra vekst i oppdrettsnæringen og inntekter fra avgiften på produksjon av laks, ørret og regnbueørret. Ved fordeling av midlene skal Fiskeridirektoratet legge til grunn klarert lokalitetsbiomasse, slik det går fram av Akvakulturregisteret 1. september hvert år. I budsjettet er det lagt til grunn en forventning for 2024 om total produksjonsavgift 1,2 mrd. kroner og total auksjonsinntekter til fordeling på 1,3 mrd kroner. Når vi legger til grunn Molde sin andel i 2022 på 0,56 prosent gir det en inntekt på 14,0 mill. kroner. Til sammenligning mottok kommunen 15,2 mill. kroner i 2022, og har budsjettert med 4,9 mill. kroner i 2023.

Integreringstilskudd

Kommunen mottar tilskudd fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) som skal bidra til å bosette og integrere flyktningene på en god måte. Satsene for tilskuddet blir bestemt i statsbudsjettet, og tilskuddet ytes over en periode på fem år fra bosettingåret. Integreringstilskuddet skal i hovedsak dekke kommunens gjennomsnittlige utgifter denne femårsperioden.

Det har vært en økt flyktningstrøm etter krigens utbrudd i Ukraina i 2022, og kommunen bosatte over 300 flyktninger i 2022. I revidert budsjett 2023 er det budsjettert med 320 bosettinger og

155,6 mill. kroner i tilskudd. Kommunen forventer å motta anmodning fra IMDI om bosetting av et høyt antall flyktninger også i 2024, vi viderefører derfor nivået fra 2023 og budsjetterer med 320 bosettinger i 2024. Samlet integreringstilskudd i 2024 beregnes til å utgjøre 210 mill. kroner.

Størstedelen av utgiftene i forbindelse med bosetting og integrering av flyktninger ligger i tjenestene som utføres i sektor oppvekst, kultur og velferd og sektoren kompenseres med 190,1 mill. kroner i rammen for 2024. Sektor helse og omsorg yter helsetjenester til flyktningene og kompenseres med 4,2 mill. kroner i rammen. En beregnet andel av integreringstilskuddet går til å finansiere andre tjenester som flyktningene benytter seg av i kommunen. Dette går med til å finansiere kommunens øvrige budsjett, for 2024 er denne andelen beregnet til 15,7 mill. kroner.

Konsesjonsavgift – kraftfondet

Kommunen mottar en konsesjonsavgift knyttet til konsesjoner gitt etter vassdragsreguleringsloven eller industrikonsesjonsloven. Det betyr at kommunen mottar en avgift fra kraftanlegg. Beløpet på avgiften fastsettes av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). For 2024 er beløpet beregnet til 10,0 mill. kroner. Alle konsesjonsavgifter knyttet til gamle Nesset kommune settes av til bundet fond (kraftfondet).

Konsesjonsavgiftene blir justert hvert femte år (prisjustert). Det er skilt mellom konsesjoner gitt før og etter 1959. Justering vil skje i 2024 (konsesjoner gitt etter 1959) og 2025 (konsesjoner gitt før 1959). Konsesjonsavgiften har til nå i nye Molde kommune i sin helhet blitt tilført kraftfondet.

Kommunedirektøren foreslår i årets budsjett at kraftfondet i årene fremover får tilført samme nominelle beløp som tidligere (9,468 mill. kroner). Den forventede prisjusteringen i 2024 og 2025 på 0,475 mill. kroner og 1,85 mill. kroner benyttes til en satsning på næringsutvikling i hele kommunen. Konkret benyttes det til å tilsette en næringsrådgiver i løpet av 2024, og fra 2025 delfinansiere den årlige avsetningen til maritimt næringsfond med 1 mill. kroner.

Naturressursskatt

Naturressursskatt betales av vannkraftverk, med effekt på over 10 000 kVA (kilovoltampere), til vertskommunen og -fylket. Skatten utgjør 1,1 øre/kWh til kommunen og 0,2 øre/kWh til fylket, beregnet på grunnlag av det enkelte kraftverkets gjennomsnittlige produksjon de siste syv årene.

Naturressursskatten er en del av kommunens skatteinntekter, men skal budsjetteres på et annet område enn inntekts- og formueskatten. Det budsjetteres med en årlig inntekt på 12,0 mill. kroner i naturressursskatt.

Rentekompensasjon – Husbanken

Kommunen mottar rentekompensasjoner fra Husbanken knyttet til tidligere gjennomførte investeringer. I hovedsak er rentekompensasjonen knyttet til omsorgsboliger og sykehjem, men det er også noe knyttet til skolelokaler. Det budsjetteres med en inntekt på 9,2 mill. kroner i 2023.

Det er kommunestyret som disponerer bruken av de generelle driftsinntektene. Det skjer gjennom bevilgning av rammer til sektorer og selskaper. De tre hovedutvalgene skal deretter vedta budsjettrammer til den enkelte enhet innenfor sin sektor. Dette skjer gjennom egne sektorbudsjett som er i tråd med kommunestyrets sektorrammer.

For sentraladministrasjon og de to fellesområdene fellesutgifter og samarbeid som inngår i Molde kommune og inntekter og finans, har kommunedirektøren fordelingsfullmakt. For budsjettområdet overføring til foretak, fellesråd og selskaper er det kommunestyret selv som vedtar de enkelte budsjettrammene.

Budsjettrammene for 2024 er bygd fra gjeldende økonomiplan med de endringer som har kommet i revidert budsjett 2023. Videre er budsjettrammer for 2024 korrigert med den lønns- og prisveksten kommunen har fått kompensert gjennom statsbudsjettet.

Om rammetabellene

Ved å trykke på linjene til de ulike sektorene i tabellen over, kommer du inn på rammetabellen til den enkelte sektor. Den enkelte sektors rammetabell er mer detaljert og gir mer inngående informasjon. Alle disse rammetabellene på drift er organisert med årene i økonomiplanen fra venstre mot høyre.

Rammetabellene er delt inn i fem kategorier:

1. Utgangspunkt
2. Tekniske justeringer
3. Egne prioriteringer
4. Rammetrekk og tiltak
5. Prioriteringer og konsekvenser av statsbudsjettet

Den øverste linjen heter utgangspunkt og er den delen av rammen som ikke er endret i revidert budsjett 2023 eller forslag til budsjett og økonomiplan 2024-2027. Tekniske justeringer inneholder lønns- og prisvekst og endringer uten prioriteringer i seg, slik som flytting av oppgaver fra en sektor til en annen. Egne prioriteringer er de styrkinger og reduksjoner som er lagt inn på den enkelte enhet. Dette er en kombinasjon av det som har ligget inne i tidligere økonomiplaner, tidligere vedtak og kommunedirektørens forslag til prioriteringer. Rammetrekk er en reduksjon av sektorens ramme. For å løse rammetrekkene er det i tabellene listet opp de konkrete tiltakene i sektoren som viser hvordan utgiftene skal reduseres i 2024 og fremover. Reduksjon av utgifter skjer ikke av seg selv. Til slutt vises prioriteringer og konsekvenser av statsbudsjettet, som viser de konkrete budsjettendringene på sektoren som følge av forslaget til statsbudsjett som ble fremlagt 6. oktober 2024.

På sektorsidene er det også lagt inn en tabell som viser merforbruk og rammetrekk, med tilhørende tiltak. Dette for å understreke at det må gjennomføres tiltak og endringer for å få bukt med merforbruket, ikke bare rammetrekket. Dette er beskrevet under den enkelte sektor, og følges videre opp i sektorbudsjettene.

Les mer om driftsbudsjettet under sentraladministrasjonen

Les mer om driftsbudsjettet under oppvekst, kultur og velferd

Les mer om driftsbudsjettet under helse og omsorg

Les mer om driftsbudsjettet under teknisk, plan og miljø

Finansinntekter

Renteinntekter

Renteinntekter utgjør 186,7 mill. kroner i 2024. Av dette er 151,3 mill. kroner konserninterne renteinntekter som Molde eiendom KF og Molde vann og avløp KF betaler til Molde kommune. Denne inntektsposten må derfor ses tett opp mot renteutgifter, der vi betaler denne renteinntekten videre til kommunens långivere. Vi har i tillegg andre renteinntekter på 35,4 mill. kroner fra startlån og på beløp stående inne på bankkonto.

Utbytter

Istad Kraft AS har de siste årene betalt ut 50 prosent av årets overskudd i utbytte. Det er lagt inn en forventning om 16,4 mill i 2024 som avkastning på kommunen sin plassering i Istad AS. De langsiktige forventningene til avkastning bør vurderes i kommende sak om kommunens eierskap.

Gevinst og tap på finansielle omløpsmidler

Det budsjetteres med en inntekt på 7,8 mill. kroner i 2024 og ut økonomiplanperioden. Verdien på porteføljen vår vil ved inngangen til året trolig være litt over 120 mill. kroner. Av dette vil godt over 80 mill. kroner være plassert i obligasjoner. Disse får vi renteinntekter på og nå som renten er høy øker vi forventet avkastning på denne delen av midlene. Risikoen på denne delen av porteføljen vår en ikke veldig stor på kort sikt. For aksjeplasseringene legger vi inn langsiktig avkastning. Langsiktig skal aksjer gi større avkastning, men risikoen, spesielt på kort sikt, er mye høyere. Aksjeplasseringene er det derfor knyttet en stor usikkerhet til innenfor en tidshorisont på ett år, som vi budsjetter med.

Finansutgifter

Renteutgifter

Renteutgifter utgjør 223,7 mill. kroner i 2024. Av dette er 128,2 mill. kroner som Molde kommune reelt må dekke. Dette består hovedsakelig av renter knyttet til Molde kommune og formålsdelen i Molde eiendom KF. Det resterende er renteutgifter på lån i Molde vann og avløp KF, utleieboliger i Molde eiendom KF og startlån. Rentekompensasjonsordninger er også trukket fra. De rentene som Molde kommune må dekke øker med 24,3 mill. kroner fra 2023 til 2024, for så å reduseres igjen.

De samlede renteutgiftene øker med 36,8 mill. kroner fra 2023 til 2024, men vil gå ned igjen i både 2025, 2026 og 2027. Vi har i beregningen lagt markedets forventninger om renten til grunn. Det er det beste anslaget vi har, men det er naturligvis usikkert særlig lenger ut i perioden. Molde kommune har mye gjeld, det gjør at vi er særlig utsatt for endringer i rentene. En økning på 0,1 prosentpoeng i gjennomsnittsrenten utgjør en økning i netto utgifter for kommunen på anslagsvis 3,5 mill. kroner.

I tabellen under er det satt opp hvilken gjennomsnittsrente som var lagt til grunn i fjorårets budsjett og økonomiplan, og hvilken gjennomsnittsrente som nå legges til grunn i budsjett og økonomiplan 2024–2027.

Avdrag på lån

Avdragene her viser kun avdragene i Molde kommune. Molde kommune tar også opp lån til de kommunale foretakene og til startlån. Avdragene i foretakene føres som en finansutgift i foretakenes driftsregnskap, og både som en inntekt og utgift i kommunens investeringsregnskap. Mottatte avdrag og betalte avdrag på lån knyttet til Husbanken føres også i investeringsregnskapet og inngår derfor ikke her.

Reelt sett blir Molde kommune belastet med egne avdrag og avdrag til formålsbygg i Molde eiendom KF. Avdrag til formålsbygg blir dekt gjennom en overføring til Molde eiendom KF. Legges avdragene som ligger her til, vil avdragene som skal dekkes av Molde kommune øke fra 144,0 mill. kroner i 2023, til 159,4 mill. kroner i 2024. Dette er en økning på 15,4 mill. kroner som må finansieres gjennom endring i tjenesteproduksjonen.

Årets investeringsbudsjett er vesentlig lavere enn tidligere år, dette gjør at kostnader til avdrag stabiliserer seg rundt 160 mill. kroner og øker ikke videre i økonomiplanen.

Avsetning og bruk av bundne fond

Kraftfondet

9,468 mill. kroner av kommunens inntekter fra konsesjonsavgiften avsettes til kraftfondet. Kraftfondet gir tilskudd til tiltak som kan fremme næringslivet og trygge bosettingen i tidligere Nesset kommune. Det er kommunedelsutvalget for Nesset som etter søknad deler ut midlene.

Avsetning og bruk av ubundne fond

Næringsfondet

Det avsettes 2,0 mill. kroner årlig til næringsfond for marin og maritim sektor. Fondet gir støtte til gründere og oppstartsbedrifter innenfor marin og maritim sektor. Opprettelse av og avsetning til fondet er vedtatt av kommunestyret og er derfor et ubundet fond, da kommunestyret ikke kan binde seg selv. Dersom kommunen får et regnskapsmessig merforbruk, vil det ikke bli avsatt til fondet.

Disposisjonsfondet

Det er budsjettert med bruk av 40,1 mill. kroner i 2024. Det er nødvendig for å balansere budsjettet. Hovedårsaken til bruken er økte finansutgifter, oppdekking av merforbruk Molde eiendom KF fra 2022 og ubalanse i helse og omsorg. I 2025 til 2027 er det avsatt henholdsvis 3,9, 11,1 og 9,3 mill. kroner til disposisjonsfondet. Samlet betyr dette at det blir netto brukt 15,9 mill. kroner av disposisjonsfondet i økonomiplanperioden.

Ved inngangen av 2023 stod det 236,3 mill. kroner på disposisjonsfondet. Vi har budsjettert med en bruk av fondet på 52,9 mill. kroner i 2023. I tillegg må disposisjonsfondet brukes til å dekke opp eventuelt merforbruk i 2023. Per 2. tertial var prognosen et merforbruk på 97,8 mill. kroner. Hvis det blir resultatet for 2023 må vi dekke merforbruket med bruk av disposisjonsfondet. Det vil gi et disposisjonsfond på 83,6 mill. kroner ved inngangen til 2024. Rundt halvparten av dette vil da gå til å balansere budsjettet for 2024.