Helse og omsorg

Sektoren har ansvar for:

• institusjonsdrift
• tjenester til hjemmeboende, inklusive bo-tjenester for mennesker med utviklingshemming
• legetjenester
• psykisk helse og rus
• fysio- og ergoterapitjeneste
• helsestasjon-, skolehelse- og jordmortjenester
• tildelingskontor

Den økonomiske situasjonen for sektoren er som kjent svært utfordrende. Sektor helse og omsorg fikk i 2022 et merforbruk på 75,0 mill. kroner. Sektoren rapporterte per august 2023 et forventet merforbruk på 106,3 mill. kroner. Størrelsen på merforbruket og den negative utviklingen, forsterker dermed behovet for å gjennomføre tiltak som gir en varig økonomisk effekt. Sektoren har hatt store merforbruk de siste årene. Dette er ikke økonomisk bærekraftig, og det å gjennomføre tiltak for å unngå at merforbruk videreføres er derfor den viktigste økonomiske utfordringen for sektoren.

Det er bo- og habiliteringstjenester som har den største ubalansen i driften og melder et merforbruk på 70,0 mill. kroner ved årsavslutning 2023. Enheten leverer i hovedsak tjenester til hjemmeboende, samt barneboliger og avlastningstjeneste. I tillegg har flere av sykehjemma ved omsorgsenhetene betydelige merforbruk. Tjenester til hjemmeboende og institusjonsdrift er sektorenes to største tjenesteområder og utgjør 78 prosent av sektorens årsbudsjett. En kommer derfor ikke utenom endringer innenfor disse tjenesteområdene dersom sektoren skal oppnå økonomisk balanse.

For 2023 ble det vedtatt avvikling av 24 sykehjemsplasser. Per oktober gjenstår avvikling av 4 plasser. Årsaken til forsinket avvikling er utfordringer med antall utskrivningsklare pasienter fra sykehuset.

Molde vil ha 274 sykehjemsplasser når de 24 plassene er avviklet, dette gir en dekningsgrad i 2023 på 15,9 prosent for innbyggere 80 år og eldre. Dekningsgraden vil da være på nivå med snitt i Kostra-gruppe 10 for år 2022. Dekningsgraden reduseres etter hvert som antall eldre øker dersom ikke antall plasser økes. I følge PwC rapporten er mange andre kommuner også i gang med omstilling av heldøgnstjenesten, og dekningsgrader for sykehjemsplasser vil trolig reduseres i årene fremover. For å redusere kostnadene til sykehjemsdrift må vi redusere antall lokasjoner.

Rekrutteringsutfordringer og mangel på kvalifiserte vikarer er svært krevende for tjenester med døgnkontinuerlig drift og bidrar til økte utgifter. I tillegg har utgifter til fastlegetjenesten og kommunale legekontor hatt en høy utgiftsvekst de siste årene.

Helse- og omsorgsplan for Molde kommune 2021-2033, ble vedtatt i september 2021. Molde kommunestyre ba samtidig om at det utarbeides en langsiktig strategi for utvikling, lokalisering og dimensjonering av kommunale institusjoner og botilbud.

Innleid konsulentselskap (PwC) har nå utført dette arbeidet og rapporten ble presentert for kommunestyret 21. september 2023. Det anbefales økt kapasitet på heldøgns bemannede bofellesskap og en dempet vekst i antall sykehjemsplasser etter hvert som antall eldre innbyggere øker. Økt samlokalisering kan dempe bemanningsbehovet noe og gi større og mer attraktive fagmiljø. Kunnskapsgrunnlaget fra rapporten gir grunnlag for en langsiktig strategi for sektoren som også blir sentral for å løse sektorens økonomiske utfordringer. Rapporten og plan for videre arbeid legges frem i egen sak til kommunestyret 23. november 2023.

Befolkningsfremskrivningen viser at vi i økonomiplanperioden frem til 2027 vil få 400 flere innbyggere over 80 år. Kommunen vil få en dobling av antall innbyggere over 80 år frem mot 2040. Det vil da ikke være mulig å utføre helse- og omsorgstjenestene på samme måte som i dag. Mangel på helsepersonell vil være den største utfordringen. Helsepersonellkommisjonen har uttalt at det er fare for at tjenestene bryter sammen dersom ikke produktiviteten økes og måten det arbeides på endres.

Etablering og oppstart av interkommunal legevaktsentral har fått utsatt oppstart til første halvdel av 2024 forutsatt at en klarer å rekruttere tilstrekkelig antall kvalifisert personell. Legevaktformidling er en tjeneste som hittil har vært kjøpt fra helseforetaket, men som kommunene må overta i forbindelse med nytt sykehus Nordmøre og Romsdal (SNR).

Egne prioriteringer

Med bakgrunn i befolkningsutvikling og spesielt vekst i antall eldre vil ressursbehovet innenfor sektor helse og omsorg øke betydelig i årene som kommer. Følgende endringer på grunn av demografi er innarbeidet i rammetabellen: En styrking på nesten 16,4 mill. kroner i 2024, og videre en opptrapping til 27,3 mill. kroner i 2025, 44,6 mill. kroner i 2026 og 64,9 mill. kroner i 2027. Rammeøkning på grunn av befolkningsutvikling må i utgangspunktet disponeres til nye tjenestemottakere og tjenestetilbud. Rammeøkning på 16,4 mill. kroner i 2024 foreslås benyttet til å redusere sektorens merforbruk, det vil si at de vil bli brukt til å opprettholde dagens tjenestetilbud.

Helseplattformen er planlagt innført fra november 2023. Det er stipulert økte systemutgifter med netto 3,2 mill. kroner fra 2024 og utover, men det forventes også at systemet vil bidra til en effektivisering av tjenestene.

Som følge av økt bosetting av flyktninger har sektoren fått økte utgifter til helse- og omsorgstjenester. For 2024 foreslås det bevilget 4,23 mill. kroner som finansieres av kommunens integreringstilskudd. Bevilgningen justeres i årene fremover ut fra antall flyktninger, bosettingsår og endringer i den statlige tilskuddsordningen.

I gjeldene økonomiplan er det innarbeidet styrking av hjemmebaserte tjenester i 2024 med 8,4 mill. kroner. Bevilgningen var tenkt til kompenserende tiltak i sammenheng med reduksjon av antall sykehjemsplasser i 2023. Hele denne styrkingen foreslås nå omdisponert til å redusere sektorens merforbruk.

Rammetrekk og tiltak

I budsjettet ligger det inne et rammetrekk på 25,2 mill. kroner fra år 2025 og utover. For år 2023 har sektoren meldt om et merforbruk på 106,3 mill. kroner per 2. tertial. Utfordringsbildet er formidabelt, og det er urealistisk å tilpasse driften til de økonomiske rammene uten at det får konsekvenser for kvalitet, kapasitet og strukturendringer.

Det meldte merforbruket må håndteres med konkrete tiltak og endringer i driften. I tabellen under er tiltak for å håndtere deler av merforbruket kort omtalt.

• Statlig satsing innen psykisk helse- og rusfeltet på 0,75 mill. kroner gjennomføres ikke, midlene disponeres til reduksjon av sektorens merforbruk.
• Statlig styrking til helsestasjons- og skolehelsetjeneste på 0,277 mill. kroner gjennomføres ikke, midlene disponeres til reduksjon av sektorens merforbruk.
• Styrking av hjemmebasert tjenester 2024 med 8,4 mill. kroner gjennomføres ikke, midlene disponeres til reduksjon av sektorens merforbruk.
• Demografiøkning på 16,4 mill. kroner disponeres til reduksjon av sektorens merforbruk. I praksis innebærer det at tjenestene ikke kan øke i omfang selv om tjenestemottakerne er blitt flere. Dette betyr at tjenesten må utføres mer effektivt og at det kan oppleves som redusert kvalitet hos enkelte tjenestemottakere.
• Redusert bemanning innen hjemmetjenesten ved Bergmo omsorgsdistrikt forventes å gi en innsparing på 0,6 mill. kroner.
• Bo- og habiliteringstjenester tok fra mai 2023 i bruk en ressursfordelingsmodell som har bidratt til en mer riktig ressursbruk innen botjenesten. Endringen medførte en reduksjon av 18,7 årsverk og det forventes en helårseffekt som vil redusere lønnsutgiftene ytterligere med 4,8 mill. kroner i 2024.
• Bo- og habiliteringstjenester avslutter kjøp av ekstern aktivitets- og avlastningstjeneste, og oppretter kompenserende tjenester i egen regi. Det forventes at endringen gir en netto innsparing på 0,3 mill. kroner i 2024.
• Det vurdere å redusere antall driftsenheter innen bo- og habiliteringstjenester noe som kan gi bedre utnyttelse av tilgjengelige ressurser. Tiltaket er ikke ferdig utredet, men det anslås en innsparing på 1,1 mill. kroner.
• Det er vanskelig å forutse endringer i tjenestebehovet. Slik det ligger an per dags dato vil redusert tjenestebehov innen bo- og habiliteringstjenester gi redusert utgifter på 2,8 mill. kroner i 2024. Effekten er usikker ettersom en ikke kjenner til oppstart av nye tjenester eller utviding av eksisterende tjenestebehov.
• Bo- og habiliteringstjenester planlegger å ta i bruk ressursfordelingsmodellen også for barneboliger, avlastningstjeneste og dagtilbud i første halvdel av 2024. Effekt er usikker ettersom arbeidet ikke er påbegynt, men det anslås en utgiftsreduksjon på 0,5 mill. kroner i 2024.
• Hjemmetjenesten ved Kleive og Skåla hjemmetjenestedistrikt planlegger for vakante stillinger som forventes å gi en utgiftsreduksjon på 0,6 mill. kroner i 2024.
• Hjemmetjenesten ved Midsund omsorgsdistrikt planlegger for vakante stillinger som forventes å gi en utgiftsreduksjon på 1,0 mill. kroner i 2024.
• Endret tjenestebehov innen psykisk helse og rustjenester gjør at en totalt kan redusere utgiftene med netto 2,5 mill. kroner.
• Redusert bemanning innen botiltak for psykisk helse og rustjenester forventes å gi reduserte utgifter på 0,3 mill. kroner.Endret bruk av fagkompetanse innen psykisk helse og rustjenester forventes å redusere utgiftene med 0,1 mill. kroner. Dette vil etter hvert også kunne redusere lønnsutgiftene innen andre tjenesteområder.
• Flere av sykehjemma har ikke klart å tilpasse turnusene til bemanningsnorm og bruker flere årsverk enn de blir tildelt i budsjettramme. Det er lagt inn tiltak for reduksjon av 4,5 årsverk, og nye turnuser forventes å bidra til å redusere merforbruket med 3,6 mill. kroner innen sykehjemsdrift.
• For å redusere utgifter til nattbemanning vil en prøve ut felles nattbemanning i 2 døgnbemannede bofellesskap som begge er lokalisert i nærheten av hverandre. En forutsetter at tjenestemottakerne kan ivaretas med bruk av mindre ressurser. Tiltak forventes å gi en innsparing på 1,5 mill. kroner i 2024.
• Hovedutvalg for helse om omsorg vedtok 9. oktober i sak om signal til budsjett 2024 og økonomiplan 2025-2027 at «Dagtilbudene skal, i samsvar med tidligere vedtak i hovedutvalget, skjermes». Til tross for denne tilrådingen foreslår kommunedirektøren sommerstenging av dagsenter for eldre hjemmeboende ved Kleive, Skåla og Nesset omsorgsdistrikt. Dette er en ikke lovpålagt tjeneste, og det forutsettes at hjemmetjenesten har kapasitet til å ivareta brukerne. Tiltaket forventes å gi en innsparing på 0,1 mill. kroner, men bidrar også til at ferievikarer kan prioriteres til lovpålagte tjenester. Tiltaket er gjennomført tidligere år uten større konsekvenser for tjenesten.
• Overgang til elbiler i hjemmetjenesten forventes å gi reduserte utgifter på 1,3 mill. kroner til leasingavtaler, drivstoff og utgifter til service og reparasjoner.
• Avslutning av lisensavtaler innen pleie- og omsorgstjenesten som kan ivaretas av andre system, eller som vurderes som unødvendige for å få gjennomført en forsvarlig tjeneste. Tiltaket forventes å gi en innsparing på 0,1 mill. kroner.
• Redusere matsvinn institusjonskjøkken forventes å kunne redusere utgiftene med 0,1 mill. kroner.
• Sektoren vil i løpet av første halvår 2024 starte en gjennomgang av dagens tjenestebeskrivelser med tanke på å utøve en strengere tildelingspraksis. Dette kan også bidra til å redusere vekst i vedtaksmengden. Arbeidet er tenkt utført i samarbeid med andre ROR-kommuner. I første omgang forventes det en utgiftsreduksjon på 0,1 mill. kroner.
• Flere enheter planlegger økt fokus på tiltak som kan bidra til redusert sykefravær, det forventes redusere vikarutgifter med 2,9 mill. kroner.
• Redusert sykefravær samt rekruttering til vakante stillinger forventes å bidra til å redusere utgifter til overtidslønn med 1,8 mill. kroner.
• Kirkebakken omsorgssenter forventer reduserte utgifter til ekstrahjelp med 0,4 mill. kroner.
• Samlokalisering av kommunale legekontor foreslås utredet. Helsetjenester har merutgifter til fastlegetjenesten og til drift av kommunale legekontor. Tiltaket er tenkt utredet som et eget delprosjekt i forbindelse med oppfølging av PwC-rapporten. Det forventes en innsparing på 2,5 mill. kroner fra år 2026.

Tiltak som ikke er beløp festet

Som tabellen viser mangler sektoren beløpsfestede tiltak for 53,9 mill. kroner for å komme i balanse i 2024. Når rammene reduseres med rammetrekk på 25,2 mill. kroner i 2025 mangler det per i dag tiltak for 79,1 mill. kroner. I tillegg til tiltakene over er det også flere tiltak som ikke er beløpsfestet. Dette er tiltak som det må jobbes videre med i 2024 som vil hjelpe sektoren med å redusere merforbruket på lengre sikt.

Det vurderes endringer innen aktivitetssenter for bo- og habiliteringstjenester. Tiltaket er tenkt utredet som et eget delprosjekt i forbindelse med videre behandling av PwC-rapporten.

I løpet av 2024 må antall lokasjoner for sykehjemsdrift reduseres. Når det er avklart hvilke sykehjem som berøres igangsettes det umiddelbart flytting av sykehjemsplasser til ledige plasser ved Glomstua og Råkhaugen. Tiltaket er tenkt utredet som et eget delprosjekt i forbindelse med oppfølging av PwC-rapporten.

I rapporten "utarbeiding av langsiktig strategi for lokalisering og dimensjonering av kommunale institusjoner og botilbud" som kommunestyret får til behandling høsten 2023 går det frem flere tiltak. Dette er tiltak som på ulike måter vil redusere ressursbehovet i årene fremover målt oppimot dagens måte å drifte på. Dette er tiltak som ikke er beløpsfestet, men som kommunedirektøren arbeider videre med, og som må gi noe effekt allerede i 2024.

1. Planlegge og etablere 87 nye plasser i bofellesskap og 36 nye institusjonsplasser innen 2030.
2. Planlegge og etablere forsterkede samlokaliserte boliger innen bo- og habiliteringstjenester.
3. Planlegge og etablere nye (ikke forsterkede) samlokaliserte boliger innen bo- og habiliteringstjenester.
4. Gjennomgå tildelings- og registreringspraksis for hjemmebaserte tjenester for å se om høye timetall per bruker er reelt.
5. Endre oppgavefordeling med formål å rendyrke oppgaver for høyskoleutdannede.
6. Utrede overgang til sentralisert kjøkkenløsning.
7. Utrede kjøp av vaskeritjenester fra ekstern leverandør.
8. Planlegge og gjennomføre flytting av institusjonsplasser fra Kleive og Skåla til plansone sentrum.
9. Koordinere innsatsen for et aldersvennlig samfunn der det er lagt til rette for sosialt og aktivt liv for de eldre.
10. Utarbeide helhetlig plan for renovering og utskiftning av bygg til bo- og habiliteringstjenester og Psykisk helse og rustjenester.
11. Planlegge for ytterligere 186 plasser i bofellesskap og ytterligere 25 plasser i institusjon i 2040.

Samlet er det lite trolig at de tiltakene som er skissert over er tilstrekkelig til å oppnå balanse i sektoren i 2024. Det er derfor nødvendig å gjennomføre alle tiltak så langt det er mulig for å redusere merforbruket til et minimum. Arbeidet med å endre og tilpasse tjenesteproduksjonen til rammene må derfor fortsette med full kraft også i 2024.

Prioriteringer og konsekvenser av statsbudsjettet

Regjeringen foreslår i statsbudsjettet en styrking på ulike områder som påvirker sektoren. Under er de ulike satsningene beskrevet med tilhørende beløp for sektoren.

• Økt satsing innen psykisk helse- og rusfeltet utgjør 0,75 mill. kroner for 2024. Styrkingen foreslås disponert til å redusere sektorens merforbruk.
• Skjønnsmidler for skyss av helsepersonell 0,2 mill. kroner for 2024. Tilsvarende beløp ble bevilget for 2023 og finansierer deler av utgiftene til beredskapsferje til Midsund.
• Styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten utgjør 0,277 mill. kroner for 2024. Styrkingen foreslås disponert til å redusere sektorens merforbruk.
• Pasienttilpasset basistilskudd til fastleger ble innført fra mai 2023. Fra 2024 gis det helårseffekt av styrkingen med en økning fra 2,9 mill. kroner i 2023 til 4,4 mill. kroner i 2024.

Stabsnivå sektor helse og omsorg

Helseplattformen

Helseplattformen blir tatt i bruk i november 2023 og det meste av investeringsutgifter vil da være påløpt, men det forventes at noe innkjøp av utstyr også vil pågå i 2024.

Totalrammen i prosjektet er uendret på 82,0 mill. kroner.

Lokalisering og dimensjonering av institusjoner og botilbud

I november 2023 skal kommunestyret også behandle sak om oppfølging av tiltak fra PwC rapporten «Kunnskapsgrunnlag og analyser knyttet til utvikling, lokalisering og dimensjonering av helse- og omsorgstjenester i Molde kommune». For å kunne gjennomføre disse tiltakene vil det kreve store investeringer i årene fremover. Denne bevilgningen tar ikke stilling til hvilke prosjekter som skal gjennomføres, men muliggjør gjennomføring dersom kommunestyret vedtar å følge opp rapporten med de konkrete tiltakene som blir skissert. Beløpene utover i perioden er en forenkling av større beløp som vil måte komme. Tiltaket knyttet til forsterket og tilrettelagt samlokalisert bolig inne Bo- og habilitering er skilt ut som et eget prosjekt.

Totalrammen i prosjektet er økt fra 131,6 til 400,0 mill. kroner. Dette som en konservativt anslag på en rundsum.

Bo- og habiliteringstjenester

Bo- og habilitering - busser dagsenter

Bo- og habiliteringstjenesten har behov for to nye busser til transport av brukere ved aktivitetssenter. En buss ble avskiltet i 2022, og på en annen påløper det nå større reparasjonskostnader på.

Prosjektet er nytt og har en totalramme på 2,8 mill. kroner.

Omsorgssenter og omsorgsdistrikt

Glomstua omsorgssenter – varmepumpe og reservekjel

Prosjektet blir i hovedsak gjennomført i 2023, men noe avsluttende arbeider blir gjennomført i 2024.

Totalrammen i prosjektet er uendret på 8,5 mill. kroner.

Pasientvarslingsanlegg

Bevilgningen gjelder pasientvarslingsanlegg på flere institusjoner. Midsund omsorgssenter er første lokasjon.

Totalrammen i prosjektet er uendret på 9,0 mill. kroner.

Råkhaugen omsorgssenter – utbygging

Den nye fløya ved Råkhaugen omsorgssenter ble tatt i bruk høsten 2022. 1,2 mill. kroner videreføres til 2024 til sluttføring av prosjektet.

Totalrammen i prosjektet er uendret på 103 mill. kroner.

Helsetjenester

Lokaler hjelpemiddelforvaltningen Bergmo

De nye lokalene til hjelpemiddelforvaltingen på Bergmo ble tatt i bruk høsten 2023. 5,4 mill. kroner videreføres til 2024 til sluttføring av prosjektet.

Totalrammen i prosjektet er uendret på 46,5 mill. kroner.

Bo- og habiliteringstjenester

Forsterket og tilrettelagt samlokalisert bolig

Et av de prioriterte tiltakene i rapporten fra PwC var å bygge en forsterket og tilrettelagt samlokalisert bolig for brukere innen Bo- og habiliteringstjenesten. Bygget er ikke prosjektert, men grunnlaget for den satte rammen er et referanseprosjekt fra Bærum kommune. Det er lagt til grunn et bruksareal på 1250 m2 (BTA) inkludert felles aktivitetsareal. Med en pris på 56 000 kr/m2. Prosjektet avhenger av hvordan kommunestyret vedtar å følge opp rapporten med de konkrete tiltakene som blir skissert. Det vil også komme egen sak til politisk behandling før bygging igangsettes.

Totalrammen i prosjektet (P50) er økt fra 1,0 til 70,0 mill. kroner.