Klimabudsjett

15. juni 2023 vedtok Molde kommunestyre sin første temaplan for klima og energi (PS-47/23). Temaplanen skal gi en tydelig retning for klimaarbeidet til Molde kommune frem mot 2035. Temaplanen inneholder mål og strategier, men ikke tiltak. Tiltakene blir for hvert år satt i klimabudsjettet. Klimabudsjettet er derfor handlingsdelen av temaplanen til kommunen.

Klimabudsjett 2024 er i stor grad basert på klimabudsjett 2023. Arbeidet oppleves fortsatt som nytt og mye skal tas stilling til. Det prioriteres tiltak som har blitt spilt inn fra enhetene selv, som de vurderer at de har økonomi og ressurser til å gjennomføre. Dette er blant annet tiltak som bidrar til å bygge opp klimakompetansen i kommunen og tiltak som styrker kommunenes kunnskapsgrunnlag. Selv om noen av tiltakene er små, danner de grunnlaget for klimaarbeidet i årene som kommer. Det er derfor nødvendig for kommunens videre utslippsreduksjoner.

I utarbeidelsen av fremtidige klimabudsjett håper vi å bli enda mer klimaambisiøse basert på klima- og energiplanen samt kunnskapsgrunnlaget den bygger på. Ett av hovedmålene i klima- og energiplanen for Molde kommune som organisasjon er «Molde kommune jobbar kunnskapsbasert, heilskapleg og effektivt med klimaarbeidet». Dette er vår ambisjon for klimaarbeidet.

Molde kommunestyre vedtok 17. juni 2021 (PS-56/21) følgende klimamål for Molde kommune og Moldesamfunnet:

2030: Moldesamfunnets direkte klimagassutslipp er redusert med 60 prosent i forhold til 2009, inkludert null direkte utslipp fra kommuneorganisasjonen.

2050: Moldesamfunnets direkte utslipp er redusert med minst 95 prosent i forhold til 2009.

Moldesamfunnets årlige direkte utslipp reduseres jevnt mot 2030 (ref. lineær interpolering). Dette innebærer kutt av i overkant 7 000 tonn CO₂-ekvivalenter per år fram til 2030.

Videre slutter Molde kommunestyre seg til følgende definisjon av «klimanøytralitet»: Balanse mellom klimafotavtrykket (direkte og indirekte utslipp) og opptak av klimagasser.

I tillegg til vedtatte utslippsmål ligger det et helhetlig mål i kommuneplanens samfunnsdel (PS-52/21) som sier at «Moldesamfunnet er klimanøytralt i 2050».

Vi skal være en pådriver for at Moldesamfunnets klimagassutslipp reduseres med 60 prosent innen 2030. Skal Moldesamfunnet nå dette målet, må innbyggere, næringsliv, andre kommuner og forvaltningsnivåer samarbeide og legge inn en felles innsats. Det er spesielt viktig at staten følger opp nasjonale klimaambisjoner med ytterligere tiltak som muliggjør klimaomstilling på kommunalt nivå.

Klimagassutslipp deles ofte inn i to kategorier: direkte klimagassutslipp skjer innenfor kommunens grenser, mens indirekte klimagassutslipp skjer utenfor kommunens grenser, men som et resultat av aktiviteten innenfor grensene (for eksempel kjøp av varer produsert andre steder). De indirekte utslippene fra aktivitet i kommunen er langt større enn de direkte utslippene. Tiltakene i klimabudsjettet er plassert i tre tabeller basert på kategorisering: direkte utslipp, indirekte utslipp eller tilretteleggende aktiviteter. Tilretteleggende aktiviteter legger grunnlag for fremtidige utslippsreduksjoner.

Klimakrisens kostnader anslås å være betydelig høyere enn kostnadene knyttet til klimatiltak. Det er heller ikke alle tiltak som koster penger. Tiltakene og virkemidlene som ligger i klimabudsjettet kan finansieres på forskjellige måter: driftsbudsjett, investeringsbudsjett, kommunens "klimapott", eller statlige støtteordninger, som Klimasats og liknende. Sentraladministrasjonen disponerer klimapotten på 1,6 mill. kroner til utvalgte klimatiltak. Tiltakstabellene viser hvordan tiltakene foreslås finansiert.

Skal moldesamfunnet nå klimamålene våre (PS-56/21), må vi få inn en økt prioritering av klimahensyn i ordinær drift.

Grunnet strenge økonomiske prioriteringer og mål om å ikke øke kommunens låneopptak i økonomiplanperioden, holdes investeringsnivået på et minimum. Klimatiltak som hadde investeringsbevilgninger i tidligere års klimabudsjett er derfor tatt ut av budsjett 2024. Det vil si at ingen av årets klimatiltak har bevilgning i investeringsbudsjettet, og må i hovedsak finansieres innenfor avdelingenes egne driftsrammer. Noen tiltak har fått bevilget klimapottmidler.

Tabellen inneholder tiltak og virkemidler rettet mot direkte utslipp. Tabellen viser enheten med hovedansvar for gjennomføring av og rapportering på hvert virkemiddel. Utslippssektor og utslippskilde viser til inndelingen som brukes i Miljødirektoratets utslippsregnskap for direkte klimagassutslipp. Noen av virkemidlene har fått kvantifisert hvor store utslippsreduksjoner de medfører. Den viser klimagassreduksjonen som kan følge av virkemiddelet per år i økonomiplanperioden. Potensiell tiltakseffekt er i tonn CO2-ekvivalenter.

Tabellen inneholder tiltak rettet mot kommunesamfunnets indirekte klimagassutslipp. Virkemidlene som skal gjennomføres vises under hvert tiltak. Tabellen viser enheten med hovedansvar for gjennomføring av og rapportering på virkemiddelet.

Tabellen inneholder aktiviteter som kan gi grunnlag for framtidige utslippsreduksjoner i moldesamfunnet.

Klimabudsjettet inngår i kommunens arbeid for å nå FNs bærekraftsmål. Bærekraftsmål 17, «samarbeid for å nå målene», fremheves i kommuneplanens samfunnsdel og er styrende for klimabudsjettarbeidet. Flere av Smart Moldes prosjekter er derfor naturligvis fremhevet i tiltakstabellene.

Kommuneplanens samfunnsdel har hovedmål om å ta vare på naturmangfoldet i kommunen. Klimatiltak er ikke nødvendigvis gode naturmangfoldstiltak og det er spesielt arealendringer som truer naturmangfoldet i Norge. I utarbeidelsen av klimabudsjettet har vi hatt et helhetlig fokus og har unngått å innlemme tiltak og virkemidler som vil ha en negativ innvirkning på naturmangfoldet i kommunen.