Klimabudsjettet er et styringsverktøy for kommunens klimaarbeid. Det inneholder en oversikt over klimatiltak som planlegges gjennomført i Moldesamfunnet og viser ansvaret for gjennomføring. Det innebærer rapporteringskrav på status i klimaarbeidet på linje med virksomhetenes økonomiske rapportering.
Klimabudsjettet er ikke et økonomisk budsjett. Tiltakene og virkemidlene som ligger i klimabudsjettet kan finansieres på forskjellige måter: drift, investering, statlige støtteordninger (som Klimasats), osv. Det er heller ikke alle tiltak som koster penger. Tiltakstabellene viser hvordan tiltakene foreslås finansiert. De økonomiske bevilgningene ligger i drift- og investeringsbudsjettene.
Klimabudsjettet for 2022 er kommunens første. Vi prioriterer derfor tiltak som bygger opp klimakompetansen i kommunen, tiltak som styrker kommunens kunnskapsgrunnlag og tiltak som i hovedsak kan gjennomføres innenfor sektorenes budsjettrammer. Selv om slik kompetanseheving ikke kan tallfestes i utslippsreduksjoner, danner det grunnlaget for klimaarbeidet i årene som kommer. Det er derfor nødvendig for kommunens videre utslippsreduksjoner.
Klimagassutslipp deles ofte inn i to kategorier: Direkte klimagassutslipp skjer innenfor kommunens grenser, mens indirekte klimagassutslipp skjer utenfor kommunens grenser, men som et resultat av aktiviteten innenfor grensene (for eksempel kjøp av varer produsert andre steder). 70 prosent av kommunesamfunnets direkte utslipp kommer fra sektorene sjøfart, veitrafikk og annen mobil forbrenning. Kommunen har ikke per i dag en detaljert oversikt over kommunesamfunnets indirekte utslipp, men vet at disse er langt større enn de direkte utslippene. Klimabudsjettet inneholder derfor også tiltak rettet mot de indirekte utslippene.
Klimakrisens kostnader anslås å være betydelig høyere enn kostnadene knyttet til klimatiltak. Årets klimabudsjett er i hovedsak en oversikt over tiltak som finansieres av kommunens klimapott på 1,5 mill. kroner (drift) samt tiltak innenfor budsjettrammene. Skal kommunesamfunnet nå klimamålene våre (PS-56/21), må det bevilges langt mer enn dette til klimaarbeidet i årene framover.
Vi er langt fra å nå kommunens klimamål. Med en jevn nedgang fra 2019 mot målet om 60 prosent lavere klimagassutslipp i 2030 (i forhold til 2009), så vil klimagassutslippene i kommunen være redusert med 31 prosent i 2025 i forhold til 2009. Basert på allerede vedtatt politikk og klimabudsjettets kvantifiserte tiltak, anslår vi at utslippene vil være redusert med 11 prosent innen 2025. Hverken bygging av Møreaksen eller fellessykehuset for Helse Nordmøre og Romsdal er tatt med i beregningene, og faktiske reduksjoner kan derfor være lavere enn anslått.
Klimabudsjettet inngår i kommunens arbeid for å nå FNs bærekraftsmål. Bærekraftsmål 17, «samarbeid for å nå målene», fremheves i kommuneplanens samfunnsdel og er styrende for klimabudsjettarbeidet. Flere av Smart Moldes prosjekter er derfor naturligvis fremhevet i tiltakstabellene. Vi håper også at kommunens nyopprettede oppgaveutvalg for klima og miljø (PS-68/21) kommer med forslag på klimatiltak som kan være aktuelle for framtidige klimabudsjetter.
Kommuneplanens samfunnsdel har hovedmål om å ta vare på naturmangfoldet i kommunen. Klimatiltak er ikke nødvendigvis gode naturmangfoldstiltak og det er spesielt arealendringer som truer naturmangfoldet i Norge. Vi forventer ikke at tiltakene og virkemidlene i årets klimabudsjett vil ha en nevneverdig negativ innvirkning på naturmangfoldet i kommunen.
Vi skal være en pådriver for at kommunesamfunnets klimagassutslipp reduseres med 60 prosent innen 2030. Skal kommunesamfunnet nå dette målet, må innbyggere, næringsliv, andre kommuner og forvaltningsnivåer samarbeide og legge inn en felles innsats. Det er spesielt viktig at staten følger opp nasjonale klimaambisjoner med ytterligere tiltak som muliggjør klimaomstilling på kommunalt nivå.
Klimabudsjettet for 2022 er utarbeidet administrativt, med innspill fra enheter på tvers av kommuneorganisasjonen. I framtidige klimabudsjetter håper vi å invitere til innspill fra eksterne aktører, som næringsliv og andre offentlige instanser, samt innbyggere.