Finansielle måltall

Kommunestyret har vedtatt finansielle måltall i økonomireglementet (PS-32/21). Her ble det vedtatt tre finansielle måltall for kommunen:

1. Måltall for korrigert netto driftsresultat

Korrigert netto driftsresultat er netto driftsresultat korrigert for bruk av og avsetning til bundne fond. Det langsiktige måltallet for korrigert netto driftsresultat er 1,75 prosent.

2. Måltall for disposisjonsfond

Det langsiktige måltallet er et disposisjonsfond på 5,0 prosent av brutto driftsinntekter. Brutto driftsinntekter justeres med forventet lønns- og prisvekst i perioden.

3. Måltall for gjeldsgrad

Gjeldsgraden måles som netto lånegjeld i forhold til brutto driftsinntekter ved utgangen av året (UB lånegjeld/brutto inntekt). Det langsiktige målet er at lånegjelden ikke skal overstige brutto driftsinntekter. Brutto driftsinntekter justeres med forventet lønns- og prisvekst i perioden.

De kommende årene skal målsettingen være som vist i tabellen under:

Måltallet nås i 2022 og 2023, men i 2024 og 2025 nås måltallet ikke. Korrigert netto driftsresultat er positivt hvert år i perioden, men måltallet øker vesentlig mot slutten av perioden. Samlet i perioden er korrigert netto driftsresultat 3,2 mill. kroner over målene. Økte renter og avdrag og satsninger som er lagt inn i økonomiplanperioden gjør det vanskelig å nå målet utover i perioden. For å nå det måttet noen av satsningene vært redusert, eller de store rammetrekkene som ligger på de ulike sektorene vært økt ytterligere. Målt mot det langsiktige måltallet på 1,75 prosent er vi langt unna for alle fire år.

Måltallet for disposisjonsfond nås i hele perioden, også det langsiktige målet på 5 prosent. Disposisjonsfondet er anslått å være på 160,5 mill. kroner ved inngangen til 2022. Det er da forutsatt at det ikke blir nødvendig med bruk av disposisjonsfond i årsavslutningen for 2021. Anslaget for disposisjonsfondet ved utgangen av 2025 er på 160,3 mill. kroner, altså omtrent uendret i perioden. Dette forutsetter at det ikke blir merforbruk for de fire årene. Dersom renten øker eller sektorene ikke greier å ta ned driften i takt med rammetrekkene er det lite trolig at målet nås.

Det som gjør at prosenten går ned fra 2022 til 2025, selv om fondet størrelse er så å si uendret er at brutto driftsinntekter er forventet å øke med lønns- og prisvekst i perioden.

Måltallet for gjeldsgrad nås ikke i 2022 eller 2023, men nås i 2024 og 2025. Dette er en klar forbedring fra gjeldende økonomiplan, da flere prosjekter er tatt ut helt, redusert og forskjøvet ut i tid. Dette både som følge av prioritering, og som følge av at flere prosjekter har hatt vesentlig lavere fremdrift enn budsjettert.

Når investeringsprosjekter har lavere fremdrift enn budsjettert er jo ikke det ønskelig, men i forhold til gjeldsgrad virker det positivt da kommunen bruker mindre lån. Denne effekten er større jo mer ambisiøst investeringsbudsjettet er. Når investeringsbudsjettet nå er redusert og det ligger få nye prosjekter vil effekten av forsinkelser reduseres.

En annen viktig faktor til at gjeldsgraden går ned er forutsetningen om at kommunen vil få store inntekter fra salg av tomtefelt som er opparbeidet, og skal opparbeides. Dersom det selges færre tomter enn forutsatt vil kommunen måtte bruke mer lån for å finansiere investeringene.

I forhold til måltallet på gjeldsgrad er det rom for nesten 200 mill. kroner mer i lån i 2025 enn det som er budsjettert, men økte lån vil også utfordre driftsrammene i form av økte renter og avdrag. Måltallene knyttet til driftsresultat og disposisjonsfond vil da bli ytterligere utfordret. Ikke minst med forventet økning i rentenivået i årene som kommer.