Reduksjoner i driftsramme

Etter styrkinger viser tabellen over en foreløpig balansering. Det er en ubalanse på 25,7 mill. kroner i 2022, økende til 65,1 mill. kroner i 2023 og 74,4 mill. kroner i 2024. Denne ubalansen må dekkes inn. I og med at ubalansen er varig og økende, må rammene reduseres for å oppnå balanse og økonomisk bærekraft.

Sentraladministrasjon

Det er lagt inn et generelt trekk på 0,2 mill. kroner i 2022, og dette økes med knappe 1,2 mill. kroner i 2023 og ut perioden. Videre er det lagt inn en reduksjon i antall stillinger i sentraladministrasjonen på knappe 1,5 mill. kroner i hele perioden. Dette vil føre til økt behov for digitalisering, at vi må løse oppgavene på en ny måte og at enkelte oppgaver må kuttes ut.

Oppvekst, kultur og velferd

Sektoren har fått et generelt trekk på 6,7 mill. kroner i 2022. Dette øker til 23,7 mill. kroner i 2023 og er på 27,6 mill. kroner i 2025. Dette kommer i tillegg til forventet rammeendring knyttet til færre barn og unge framover (demografi). Rammereduksjonen knyttet til demografi for sektoren er på 2,8 mill. kroner i 2022, økende til 25,2 mill. kroner i 2025. Det ligger også en reduksjon på 10,0 mill. kroner årlig knyttet til tilskudd private barnehager.

Helse og omsorg

Sektoren har fått et generelt trekk på 7,5 mill. kroner i 2022. Dette øker til 28,0 mill. kroner i 2023 og er på 31,8 mill. kroner i 2025. Sektoren får en styrking knyttet til økte demografiutgifter i perioden, men i de to første årene blir denne økningen tilnærmet nullet av de generelle rammtrekkene. Men i 2024 og 2025 blir nettoeffekten en styrking på henholdsvis 16,5 mill. kroner og 35,1 mill. kroner.

Teknisk, plan, næring og miljø

Sektoren har fått et generelt trekk på en kvart mill. kroner i 2022. Dette øker til knappe 1,0 mill. kroner fra 2023 og ut økonomiplanperioden.

Molde eiendom KF

Foretaket har fått en generelt trekk på 0,5 mill. kroner i 2022, økende til 1,0 mill. kroner i 2023 og ut økonomiplanperioden.

Reversering av vedtak uten langsiktig finansiering

Kommunestyret har i løpet av 2021 fattet fem styrkinger som ikke har langsiktig finansiering. Det vil si at de kun har finansiering i 2021. Finansiering fra 2022 og framover var en utfordring som ble lagt til arbeidet med budsjett og økonomiplan å løse.

Det er i utgangspunktet ikke funnet langsiktig finansiering til noen av disse tiltakene i budsjett og økonomiplan. Da er det to alternativ som står igjen. Bruk disposisjonsfond så lenge det lar seg gjøre, eller redusere andre deler av tjenesteproduksjonen tilsvarende. Det er ingen god løsning å benytte disposisjonsfond til å finansiere varige styrkinger. Dette er ikke bærekraftig. Videre er behovet for å redusere utgiftene i kommunen allerede veldig stort i de neste fire årene. I tillegg til at rammene reduseres, viser økonomirapporteringen i 2021 at det er en ubalanse flere steder som må løses. Tjenesteproduksjonen må ned mye i årene 2022–2025. Vi må redusere kvalitet og volum på tjenestene for å oppnå økonomisk balanse. Videre må effektivitet, herunder struktur (tjenestesteder), vurderes nøye med tanke på å oppfylle krav til tjenestene og dermed unngå at kvalitet og volum går for mye ned. Dette kommer til å bli et krevende arbeid, der tjenestene må reduseres der det er mulig. Selv om tiltakene er gode, finnes det ikke langsiktig finansiering, ei heller rom for omfordeling da det ligger inne til dels store reduksjoner framover.

Likevel er HoppID og vanningsanlegg Eresfjord lagt inn som en styrking. Årsaken er at disse tiltakene verken kan reduseres eller reverseres. Opplæring grunnleggende norsk og full reell barnehagedekning blir først tatt ut fra høstene 2022 da de allerede er lagt til grunn for aktivitet og opptak i gjeldende barnehage- og skoleår.

Avsetning og bruk av disposisjonsfond

Budsjett og økonomiplan er balansert med bruk av disposisjonsfond i 2022 og 2024 på til sammen 5,8 mill. kroner. I 2023 og 2025 settes det av til sammen 10,7 mill. kroner.

Det er lagt opp til at disposisjonsfondet skal, i tillegg til å være en buffer mot brå og uforutsette endringer, benyttes til å få til en jevn og stabil utvikling i budsjettrammene i fireårsperioden. Budsjettrammene må ned som følge av økte renter og avdrag, men disposisjonsfondet benyttes til å kunne gjøre enkelte kortvarige tiltak, uten at vi trenger å redusere budsjettrammene tilsvarende i ett år for å øke igjen neste år. Dette er en klar styrke for styringen og utviklingen av kommunen og viser viktigheten av å ha et disposisjonsfond.