Økonomisk handlingsrom og prioriteringer
Budsjett 2023 | Økonomiplan | |||
---|---|---|---|---|
2024 | 2025 | 2026 | ||
Foreløpig balansering | ||||
Inntekter | -2 424 205 | -2 434 704 | -2 421 334 | -2 419 852 |
Utgifter | 2 219 628 | 2 254 591 | 2 240 501 | 2 239 064 |
Renter og avdrag | 253 544 | 268 287 | 265 231 | 262 712 |
Egne prioriteringer | 23 157 | 13 026 | 13 702 | 13 976 |
Bildeling | 250 | 250 | ||
Midler til omstilling i organisasjonen | -1 000 | -3 000 | -3 000 | -3 000 |
Insentivordning for tilflyttede studenter (PS-41/22) | 1 000 | |||
Kommune- og fylkestings og stortingsvalg | 1 326 | 1 226 | 0 | |
Ny skole Årølia | 4 712 | 9 424 | 9 424 | 9 424 |
Mårskrenten barnehage (PS-95/21) | 2 840 | 2 840 | 2 840 | 2 840 |
Opplæring grunnleggende norsk (PS 96/21) | -5 190 | -5 190 | -5 190 | -5 190 |
Helseplattformen | 9 842 | -838 | -838 | -838 |
Styrking hjemmebaserte tjenester | 2 636 | 10 983 | 10 983 | 10 983 |
Etableringstilskudd fastleger (PS-22/22) | 300 | |||
Fiberutbygging Midsund | -3 230 | -3 230 | -3 230 | |
Områdeplan Lundavang | 1 500 | -1 000 | -2 000 | -2 000 |
Realisering av løsning Kvamkrysset | -3 154 | -3 154 | -3 154 | |
Økt tilskudd ROR-IKT | 2 979 | 2 979 | 2 979 | 2 979 |
Leie av lokaler fra Fylkeshuset AS (PS-33/22) | 800 | 1 600 | 1 600 | 1 600 |
Økt tilskudd NORBR IKS | 1 162 | 1 162 | 1 162 | 1 162 |
Redusert rentebelastning innenfor vann- og avløpsområdet (PS-83/22) | 200 | 900 | 2 400 | |
Foreløpig balansering | 72 124 | 101 200 | 98 100 | 95 900 |
Balansering | ||||
Rammetrekk | -23 800 | -92 500 | -100 100 | -97 900 |
Rammetrekk sentraladministrasjonen | -700 | -3 800 | -4 000 | -3 600 |
Rammetrekk oppvekst, kultur og velferd | -10 200 | -39 700 | -42 600 | -41 000 |
Rammetrekk helse og omsorg | -12 200 | -43 000 | -47 400 | -47 700 |
Rammetrekk teknisk, plan og miljø | -400 | -2 200 | -2 300 | -2 200 |
Rammetrekk Molde eiendom KF | -300 | -3 200 | -3 200 | -2 900 |
Rammetrekk Molde kirkelig fellesråd | -600 | -600 | -500 | |
Avsetning til disposisjonsfond | 2 000 | 2 000 | 2 000 | 2 000 |
Bruk av disposisjonsfond | -50 324 | -10 700 | ||
Balansering | -72 124 | -101 200 | -98 100 | -95 900 |
Totalsum | 0 | 0 | 0 | 0 |
Tabellen over har som hensikt å vise hvilke prioriteringer som ligger inne i budsjett og økonomiplan. Videre viser den også hvilke rammetrekk som må gjennomføres for å få budsjett og økonomiplan i balanse. Til slutt viser tabellen bruk eller avsetning til disposisjonsfond for at det enkelt år skal balanseres fullt ut. Det er redegjort for de ulike punktene i det påfølgende.
Tabellen er på endringsform. Utgangspunktet er opprinnelig budsjettet for 2022 og tabellen viser dermed endringer målt mot opprinnelig budsjett 2022. Først vises endringer i budsjettrevisjonen for 2022, og deretter vises endringene i de kommende fire år. Den vil derfor ikke vise nødvendigvis samlet styrking, økning eller reduksjon til et område eller tiltak, men hvor mye det skal endres i forhold til det som ligger inne i opprinnelig budsjett for 2022.
Inntekter
Inntektene er det redegjort for under kapittelet driftsbudsjettet. Det blir derfor ikke kommentert videre her.
Utgifter
Også utgiftene er det redegjort for i kapittelet driftsbudsjettet. Men det må gjentas de utfordringer som ligger i utgiftssiden, og som ikke er løst i årets budsjett. For det første så har vi ikke balanse i drifta i 2022. Mange tiltak er eller vil bli satt inn. Men anslagsvis er det 50 mill. kroner av forventet merforbruk i 2022, som ikke er løst ved starten av 2023. Videre viser forslag til statsbudsjett at utgiftene øker mer enn inntektene. Her er det ikke tatt høyde for manglende prisvekst (kommunal deflator) for 2022, som vi vil ta med oss inn i 2023. Budsjettrammene er heller ikke kompensert for økt arbeidsgiveravgift. Noe av de økte prisene kan være medregnet i årsprognosen for 2022 og dermed ubalansen på 50 mill. kroner. Sånn sett er det ikke sikkert at hele beløpet på 29 mill. kroner kan legges til de 50 mill. kronene. Det betyr at vi har en ubalanse inn i 2023 på fra 50 og opp mot 80 mill. kroner.
Renter og avdrag
Den største utfordringen i budsjett og økonomiplan er økte utgifter til renter og avdrag. Molde kommune må finne dekning for renter og avdrag knyttet til investeringer i formålsbygg i Molde eiendom KF og egne investeringer i kommunens budsjett og regnskap. Egne avdrag er synlig som avdragsutgifter i kommunens budsjett og regnskap. Avdrag til formålsbygg i Molde eiendom KF er synlig gjennom egen overføring (ramme) til foretaket for å finansiere finansutgifter på formålsbygg. Samlet avdragsbelastning i Molde kommune kan derfor ikke leses direkte ut fra budsjett og regnskap. I tabellen over er dette slått sammen slik at det skal være tydelig og klart hva kommunen må benytte til renter og avdrag samlet sett i budsjett og økonomiplan.
Samlet vil netto renteutgifter (renteutgifter minus renteinntekter) og avdrag som må dekkes av Molde kommune, øke fra 179,9 mill. kroner i revidert budsjett 2022 til 253,5 mill. kroner i budsjett 2023. Dette er en økning på 73,6 mill. Kroner. Det er en økning på 40,1 prosent.
Det som er den store utfordringen knyttet til renter og avdrag i budsjett og økonomiplanen er at rentene har økt gjennom 2022, og vi forventer økte renter videre framover. I revidert budsjett 2022 var det lagt til grunn en gjennomsnittlig rente på 1,83 prosent, i budsjett for 2023 forutsettes det at dette øker til 3,48 prosent. Dette er en økning på 90 prosent på ett år. I kroner utgjør dette en økning i renteutgifter på 65,6 mill. kroner fra 2022 til 2023.
Avdrag øker også, men her er økningen vesentlig mindre. Der avdragene øker med 7,9 mill. kroner fra revidert budsjett 2022 til budsjett 2023.
Økte finansutgifter er i all hovedsak årsaken til at vi må redusere budsjettrammene til tjenesteproduksjonen i neste års budsjett og tilhørende økonomiplan. I klartekst betyr dette at kommunens gjeldsnivå gjør at kommunens økonomi ikke er bærekraftig i perioden med de forutsetninger som ligger til grunn.
Det er selvfølgelig knyttet usikkerhet til rentesatsen, og denne usikkerheten øker jo lengre vi kommer ut i økonomiplanperioden. Til grunn for anslaget ligger markedets forventninger framover, korrigert for de fastrenteavtaler kommunen har. Det vil si en gjennomsnittlig rente på 3,48 prosent i 2023, 3,41 prosent i 2024, 3,33 prosent i 2025 og 3,24 prosent i 2026.