Molde vann og avløp KF

Kommunestyret vedtok i sak PS-83/22 at Molde kommune skal overføre budsjettramme til Molde vann og avløp KF. Molde vann og avløp KF driver innenfor selvkostregelverket. Der er det lov- og forskriftsfestet at det skal benytte en kalkylerente innenfor selvkostområdene. Denne kalkylerenten tilsvarer årets gjennomsnittlige femårige fastrente i obligasjonsmarkedet, med et marginpåslag på 0,5 prosent. Dette tilsvarer den laveste fastrenten en kommune kan få i finansmarkedet (fastrente i obligasjonsmarkedet). Kommunestyret har vedtatt at reell rente skal legges til grunn for vann- og avløpsområdet. For å få til dette må differansen mellom kalkylerente og reell rente overføres mellom basisorganisasjonen og foretaket. Dette er etter regelverket å tolke som en prioritering av kommunens frie midler, til subsidiering av selvkostgebyrene innenfor vann- og avløpsområdet. Med andre ord det samme som en driftsramme.

I etterkant av vedtaket ser vi at begrepet reell rente må avklares nærmere. Under saken i kommunestyret var det forutsatt at kommunens gjennomsnittlige rente tilsvarte reell rente. I etterkant ser vi at kommunens samlede gjennomsnittsrente ikke kan benyttes da dette ikke vil være i tråd med finansreglementet, rutiner for finans- og gjeldsforvaltning og forvaltningsinstruks til ekstern gjeldsforvalter. Det er også usikkert om en slik praksis vil være innenfor kommunelovens bestemmelser. I tråd med finansreglementet er det tatt opp grønne lån til bestemte investeringer i Molde kommune. Grønne lån i kommunen er litt dyrere enn obligasjonslån med flytende rente, og disse lånene er knyttet til spesifikke investeringer i Molde kommune. Det blir ikke reell rente for foretaket dersom disse inngår i beregningen, selv om de reduserer refinansieringsrisikoen og gir økt fleksibilitet rundt minimumsavdrag. Grønne lån holdes derfor utenfor i beregning. Videre har kommunen også tatt opp noen fastrentelån i tråd med finansreglement, rutiner og instruks. Hensikten med fastrentelån er å redusere renterisikoen til kommunen. Ikke å prøve å oppnå redusert rente ved å slå markedet gjennom rentespekulasjon i finansmarkedet (fastrente billigere enn flytende rente over lånets levetid). Siden det ikke finnes renterisiko for kommunen eller foretaket knyttet til lån innenfor selvkostområdet, er disse ikke hensyntatt i vurderingen rundt opptak av fastrentelån. Det ville vært et brudd på finansreglementet å ta opp fastrentelån innenfor selvkost, da det ikke gir noen sikring mot renterisiko og dermed må defineres som rentespekulasjon. Fastrentelånene må derfor også holdes utenfor i beregning av reell rente for foretaket. I all hovedsak betyr dette at foretaket vil få overført differansen mellom 3-måneders nibor-rente, på kommunens generelle lån, og kalkylerenten. Differansen blir lavere en tidligere antatt de neste fire årene, da det er forventet at kalkylerente og 3-måneders nibor-rente vil være like de neste to årene. Men dette vil føre til at forskjellen øker over tid. Det pågår en dialog med foretaket om hva som er mulig og ønskelig innenfor finansforvaltningen framover.