Driftsbudsjett

Prioriteringer og konsekvenser av statsbudsjettet

Barnekoordinator ble innført som en lovfestet rett fra august 2022. Det bevilges nå 0,5 mill. kroner som helårsvirkning i 2023. Ordningen skal sikre koordinering av helse- og omsorgstjenester og andre velferdstjenester til barn og deres familier.

Kommunene fikk fra 2022 ansvar for betaling av nasjonale e-helseløsninger som tidligere var statlig finansiert. For 2023 justeres bevilgningen med 0,07 mill. kroner på grunn av økte utgifter til drift av systemene, samt en korrigering av engangsbevilgning fra 2022.

I statsbudsjettet for 2022 ble det vedtatt endret arbeidsgiveravgiftssone for tidligere Midsund kommune. Enhetene i dette området fikk da reduserte utgifter til arbeidsgiveravgift og sektoren sin ramme ble som følge av dette redusert med 1,7 mill. kroner.

Kommunene fikk ansvar for rh-immunisering i svangerskapskontroll i saldert budsjett 2022, bevilgningen på 0,01 mill. kroner videreføres i økonomiplanperioden.

Av kommunens skjønnsmidler for 2023 er 0,2 mill. kroner begrunnet i at vi har ekstra utgifter til skyss av helsepersonell. Tilsvarende beløp ble bevilget for 2022 og finansierer deler av utgiftene til beredskapsferje til Midsund.

Det er foreslått å styrke basistilskuddet til fastleger fra 1. mai 2023 med 2,9 mill. kroner. Det foreslås samtidig å avvikle knekkpunktet i tilskuddsordningen. I stedet innføres det et risikojustert tilskudd som baseres på alder, kjønn og helsetilstand til pasientene.

Egne prioriteringer

Med bakgrunn i befolkningsutvikling og spesielt vekst i antall eldre vil ressursbehovet innenfor sektor helse og omsorg øke betydelig i årene som kommer. Følgende endringer på grunn av demografi er innarbeidet i rammetabellen: En styrking på nesten 4,0 mill. kroner i 2023, og videre en opptrapping til 18,3 mill. kroner i 2024, 29,7 mill. kroner i 2025 og 46,2 mill. kroner i 2026. Rammeøkning på grunn av befolkningsendring må i utgangspunktet disponeres til nye tjenestemottakere og tjenestetilbud, men må trolig også vurderes opp mot foreslåtte rammetrekk for sektoren. Det vil si at de vil bli brukt til å opprettholde dagens tilbud.

Som følge av økt bosetting av flyktninger har sektoren fått økte utgifter til helsetjenester. Det foreslås bevilget 2,0 mill. kroner for 2023 som finansieres av kommunens integreringstilskudd. Bevilgningen justeres i årene framover ut fra antall flyktninger, bosettingsår og endringer i den statlige tilskuddsordningen.

Etableringstilskudd til fastleger ble innført som rekrutteringstiltak i budsjettrevisjon 2022. Det foreslås bevilget 0,3 mill. kroner til ordningen i 2023.

Helseplattformen er et nytt felles pasientjournalsystem for sykehus, kommuner, fastleger og private spesialister i Trøndelag og Møre og Romsdal. Systemet var opprinnelig planlagt innført i Molde kommune fra april/mai 2023, men oppstart er nå utsatt til november 2023. Det er lagt inn en økning på 9,8 mill. kroner i 2023 som i hovedsak er innføringsutgifter med opplæring av alle brukere. Fra 2024 trekkes bevilgningen ut igjen med unntak av 3,1 mill. kroner i økte systemutgifter.

Det er i 2023 lagt inn 2,6 mill. kroner til styrking av hjemmebaserte tjenester. Beløpet er forslått økt til knappe 11,0 mill. kroner fra 2024 og utover i økonomiplanperioden. Dette er kompenserende tiltak som må ses i sammenheng med reduksjon av antall sykehjemsplasser og endring til mer hjemmebaserte tjenester.

Rammetrekk

Sektorens opprinnelige rammetrekk i gjeldende økonomiplan er foreslått videreført i årene 2023–2026. Disse rammetrekkene var på -12,2 mill. kroner i 2023, -17,0 mill. kroner i 2024, 21,8 mill. kroner i 2025 og 24,5 mill. kroner i 2026. Rammetrekket for 2023 er, som beskrevet under punktet plan og strategier, tenkt løst ved reduksjon av antall sykehjemsplasser.

I tillegg ligger det nå inne ytterligere rammetrekk for årene 2024–2026, spesielt som følge av økt rentenivå samt krav til balansering av det samlede budsjettforslaget. Sektorens rammetrekk økes til 43,0 mill. kroner i 2024. I 2025 er totalt rammetrekk økt til 47,4 mill. kroner, mens det i år 2026 er et rammetrekk på 47,7 mill. kroner. Rammetrekkene for årene 2024–2025 tilsvarer en reduksjon på mellom 50-56 årsverk. Sektoren må arbeide videre med konkrete tiltak for å løse rammetrekka i økonomiplanperioden.

I tillegg kommer utfordringen for å unngå en videreføring av sektorens varslede merforbruk. Per andre tertial 2022 er det varslet et merforbruk på nærmere 100 mill. kroner i 2022. Gjennom budsjettprosessen er det funnet utgiftsreduserende tiltak på anslagsvis 41,5 mill. kroner. Resterende ubalanse, sammen med rammetrekket på 12,2 mill. kroner i 2023, tilsvarende anslagsvis drøye 80 årsverk.

Det er derfor nødvendig med fortsatt fokus på gjennomføring av tiltak for å komme i økonomisk balanse i årene framover.