Driftsinntekter

Kommunens generelle driftsinntekter er de inntektene som kommunestyret skal disponere bruken av i budsjett og økonomiplan.

* Endringer som følge av budsjettavtale på Stortinget om statsbudsjett 2022.

Rammetilskuddet består av flere ulike tilskudd og omfordelingsordninger. Hovedelementet i rammetilskuddet er innbyggertilskuddet. Alle kommunene får et likt tilskudd per innbygger. Innbyggertilskuddet utgjør 832,8 mill. kroner for Molde kommune i 2022.

Videre blir dette tilskuddet omfordelt gjennom utgiftsutjevningen. Her får kommunene justert rammetilskuddet etter beregnet utgiftsbehov i egen kommune. Det betyr at kommuner med lavere behov for kommunale tjenester enn gjennomsnittskommunen, får et trekk gjennom utgiftsutjevning. For Molde kommune er anslått utgiftsnivå større enn i gjennomsnittskommunen. Vi får dermed økt rammetilskuddet med 23,4 mill. kroner i 2022. En økning på 1,2 mill. kroner fra i fjor.

Satsen på innbyggertilskudd er redusert etter antall elever som går i private eller statlige skoler. Dette er elever som ikke går i den kommunale grunnskolen og gir kommunene lavere utgifter. Siden det er til dels stor variasjon mellom kommunene, blir det feil å gi et likt trekk per innbygger. Korreksjonsordningen justerer derfor trekket slik at hver kommune blir trukket riktig beløp basert på antall elever i egen kommune som går i privat eller statlige skoler. Molde kommune har fått et trekk som er 10,0 mill. kroner for stort, og kompenseres for dette.

Noen enkeltsaker egner seg ikke til å fordele basert på innbyggertall. Disse blir fordelt etter egne nøkler eller særskilt fordeling. Molde kommune har tre saker som blir utbetalt med særskilt fordeling i 2022: inndelingstilskuddet på 43,8 mill. kroner, tilskudd til helsestasjon og skolehelsetjenesten med 5,5 mill. kroner og 4,1 mill. kroner til barnevernsreformen. Samlet sett 53,4 mill. kroner.

Inntektsgarantiordningen skal sikre at ingen kommuner får en for brå nedgang i sine inntekter. Ordningen finansieres med et likt trekk per innbygger. Det er med andre ord en omfordelingsordning. Molde kommune får ikke kompensasjon gjennom denne ordningen, men må bidra til finansieringen av den med 1,5 mill. kroner.

Regionsentertilskuddet er på 5,6 mill. kroner og går til kommuner som har slått seg sammen og som har mer enn 8 000 innbyggere.

Til slutt tildeler Statsforvalteren skjønnstilskudd. Molde kommune får 0,8 mill. kroner i 2022.

Samlet sett får Molde kommune et rammetilskudd på 924,4 mill. kroner i 2022.

Anslaget på skatteinntekter er det mest usikre når det gjelder kommunenes inntekter i forslag til statsbudsjett. Det er alltid knyttet noe usikkerhet til det samlede, nasjonale skatteanslaget. For det andre er usikkerhet knyttet til folketallsutviklingen fram mot årsskiftet, som blir brukt som grunnlag for inntektsutjevningen.

Skatteanslaget i forslag til statsbudsjett baserer seg både på nytt anslag for 2021 og videre et anslag for utvikling i skatteinntektene i 2022. For 2022 er det anslått at skatteinntektene vil øke mye. Det baserer seg på en forventet lønnsvekst på 3,0 prosent og forventet sysselsettingsvekst på 1,4 prosent. Målet om at skatteinntektene skal være 40 prosent av sektorens samlede inntekter betyr at skatteøren for kommune justeres ned fra 12,15 til 10,95 prosent.

Når anslag på skatteinntektene for den enkelte kommune blir beregnet, tas det utgangspunkt i skatteinngangen til den enkelte kommune fra 2020. Skatteinntekter per innbygger i prosent av landsgjennomsnittet var i 2020 på 93,5 prosent for Molde kommune. Til slutt blir befolkningsandelen per 1. januar 2020 lagt til grunn. Endelige skatteinntekt vil være avhengig av faktiske skatteinntekter i Molde kommune i 2022, skatteinntektene samlet for landet og folketallet per 1. januar 2022. Dette er tre ukjente størrelser som må anslås. Molde kommune har ikke hatt noen endring i folketallet første halvår i 2021. Landet har hatt en vekst. Dette indikerer at skatteanslaget for 2022 i forslag til statsbudsjett kan være for positivt for Molde kommune. Skatteprosenten til Molde kommune vil også være viktig. Skattetall for de første to tertialene i 2021 viser en høyere skatteprosent for Molde kommune. Dersom denne utviklingen fortsetter, vil det gi økte skatteinntekter for Molde.

Med tro på at folketallet holder seg ut året, og at den positive utviklingen i egen skatteinngang fortsetter i 2022, legges det inn en økt skatteinntekt på 1,6 mill. kroner i forhold til anslag i statsbudsjettet. Det viderefører praksis som ligger inne i gjeldende økonomiplan.

Kommunestyret bestemmer selv nivået på eiendomsskatten. Dette gjøres gjennom det årlige eiendomsskattevedtaket. De generelle reglene sier at dette vedtaket skal bestemme den generelle promillesatsen og promillesatsen for privat- og fritidsboliger. Den generelle promillesatsen kan maksimalt være på 7 promille. Denne vil gjelde for næringseiendommer, kraftanlegg og oppdrettsanlegg. For privat- og fritidsboliger er den maksimale tillatte promillesatsen 4 promille.

I tillegg til vedtak om promille skal også regler og grunnlag for taksering, bunnfradrag og eventuelle fritak vedtas i det årlige eiendomsskattevedtaket.

I forbindelse med kommunesammenslåingen er det innført særskilte regler for harmonisering av eiendomsskatten i sammenslåtte kommuner. Disse reglene sier at eiendomsskatten skal harmoniseres jevnt fram til 2023. Molde kommunestyre gjorde vedtak om dette i sak 53/20. Her ble det lagt opp til at Molde kommune skulle harmonisere begge promillesatsene til 3,6 promille i 2023. Dette innebærer at det ikke er mulig å øke promillesatsen før i 2024. Promillesatsene i 2022 må følge harmoniseringen som allerede er vedtatt, og i 2023 får kommunen harmonisert eiendomsskatten ved at alle eiendommer i kommune får en promillesats på 3,6.

For 2022 var det i økonomiplanen budsjettert med 124,8 mill. kroner. I og med at det er nye takster for alle eiendommer i kommunen, ble det for budsjett 2021 og i økonomiplanperioden lagt inn en forventning om at det ville komme inn klager på verditakstene. Det ble lagt inn en usikkerhetsmargin som reduserte eiendomsskatteinntektene med 10 prosent. I budsjettrevisjonen i juni 2021 (sak 48/21) ble inntekter fra eiendomsskatten for 2021 økt med 7,1 mill. kroner og i rammesaken ble inntektene ytterligere økt med 7,1 mill. kroner. Nytt anslag for inntektene for 2022 er 137,8 mill. kroner når det er tatt hensyn til volumøkningen og fjernet usikkerhetsmarginen.

Havbruksfondet

For å drive oppdrett av laks og regnbueørret kreves det tillatelse. Nye tillatelser tildeles fra staten mot vederlag. Fra 2022 vil kommunene få 40 prosent av salgsinntektene fra ny kapasitet, fordelt gjennom Havbruksfondet. I tillegg vil kommunene få inntekter fra en produksjonsavgift som vil ligge på rundt 500 mill. kroner årlig. Det budsjetteres med 7,2 mill. kroner fra Havbruksfondet i 2022. Molde kommune har ca. 0,52 prosent av total biomasse oppdrett. Det gir 2,6 mill. i forventet produksjonsavgift. Resten av budsjettposten er salg av nye tillatelser og er budsjettert med 4,6 mill. kroner. Denne delen av budsjettposten er usikker da den er styrt av etterspørselen etter nye tillatelser.

Integreringstilskudd

Kommuner som bosetter flyktninger, får et eget integreringstilskudd som skal gjøre kommunene i stand til å bosette og integrere flyktningene på en god måte. Satsene for tilskuddet blir bestemt i statsbudsjettet. Videre er det antall flyktninger innenfor den femårige integreringsperioden som avgjør størrelsen på tilskuddet

Antall flyktninger i Norge og antall bosettinger i Molde kommune har blitt kraftig redusert de siste årene. I 2017 var tilskuddet på 108,5 mill. kroner (for tidligere Molde kommune) og for 2021 ble det budsjettert til 41,7 mill. kroner.

For 2022 er det budsjettert med et samlet integreringstilskudd på 28,9 mill. kroner.

I budsjettet er det lagt til grunn at kommunen skal bosette 35 nye flyktninger, i tillegg til de som per i dag er inne i ovennevnte 5 års periode.

Nedgangen i tilskudd blir i all hovedsak svart ut ved at budsjettrammen til flyktningtjenesten reduseres tilsvarende. Men en andel av integreringstilskuddet går til å finansiere andre tjenester i kommunen som flyktningene benytter seg av. Denne andelen blir redusert med 1,9 mill. kroner, ned til 4,2 mill. kroner, i 2022 og påvirker dermed balanseringen av kommunens øvrige budsjett.

Konsesjonsavgift – kraftfondet

Kommunen mottar en konsesjonsavgift knyttet til konsesjoner gitt etter vassdragsreguleringsloven eller industrikonsesjonsloven. Det betyr at kommunen mottar en avgift fra kraftanlegg. Beløpet på avgiften fastsettes av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). For 2022 er beløpet 9,5 mill. kroner. Dette beløpet settes av til bundet fond (kraftfondet).

Konsesjonsavgiftene blir justert hvert femte år (prisjustert). Det er skilt mellom konsesjoner gitt før og etter 1959. Neste justering vil skje i 2024 (konsesjoner gitt etter 1959) og 2025 (konsesjoner gitt før 1959). Det er ikke lagt inn et anslag på økningene i økonomiplanen, men både konsesjonsavgift (inntekt) og avsetning til kraftfondet (utgift) vil bli justert tilsvarende opp i 2024 og 2025.

Naturressursskatt

Dette er en skatt som tilfaller kommuner som har større vannkraftverk. I forslag til statsbudsjett ligger dette inne i anslaget for samlede skatteinntekter for kommunen. Men i budsjett- og regnskapsoppstillingene er dette en inntekt som skal defineres under posten «andre generelle driftsinntekter». Det er budsjettert med en naturressursskatt årlig på 11,2 mill. kroner fram til 2025. Skatteanslaget er redusert tilsvarende.

Rentekompensasjon – Husbanken

Kommunen mottar rentekompensasjoner fra Husbanken knyttet til tidligere gjennomførte investeringer. I hovedsak er rentekompensasjonen knyttet til omsorgsboliger og sykehjem, men det er også noe knyttet til skolelokaler. Det budsjetteres med en inntekt på 6,5 mill. kroner i 2022.