Forutsetninger og konsekvenser

Som tabellen over viser øker avdragene i perioden, mens låneopptaket blir redusert. Salg av bolig og næringstomter utgjør mot slutten av perioden en vesentlig del av finansieringen på investering. Noe som gjør at låneopptaket blir lavt i forhold til investeringsnivået. I dette ligger det også en risiko, dersom kommunen får solgt færre tomter enn forutsatt vil kommunen måtte ta opp mer i lån.

Veksten i lånegjeld er stor i 2022 knyttet til prosjekter som er vedtatt og pågår for fullt. I 2023 avtar veksten, men for at det faktisk skal skje kan det ikke kommer inn store nye prosjekter som ikke ligger inne i planen.

De fleste investeringer kommunen gjennomfører, finansieres i stor grad med låneopptak. Lånene må betales tilbake med renter, og belaster driftsbudsjettet med renter og avdrag. Investeringsnivået de siste årene, og nivået som ligger inne i starten av budsjett og økonomiplanen, fører til at avdrag og renteutgifter øker betydelig.

Molde kommune tar også opp lån til Molde vann og avløp KF og Molde eiendom KF, og låner ut videre til disse foretakene. Renter og avdrag i Molde vann og avløp KF blir finansiert over gebyrinntektene, mens renter og avdrag knyttet til utleieboliger i all hovedsak blir finansiert av husleieinntekter. Det Molde kommune må dekkes i sitt budsjett er derfor renter og avdrag i Molde kommune, og formålsdelen i Molde eiendom KF. Renter og avdrag i formålsdelen i Molde eiendom KF kommer frem i Molde kommunes budsjett som en overføring til Molde eiendom KF.

Som tabellen over viser så er det en stor økning i renter og avdragsutgifter i budsjett og økonomiplanen: fra 154,4 mill. kroner i 2021 til 215,9 mill. kroner i 2025. En økning på 61,5 mill. kroner. 37 mill. kroner skyldes økte renteutgifter, som har sammenheng med forventning om at renten øker fra 0,95 prosent i 2021 til 2,27 prosent i 2025. Avdragene øker med 24,1 mill. kroner som har sammenheng med at det har vært et svært høyt investeringsnivå de senere år.

Økning i utgifter til renter og avdrag er hovedforklaringen til at ligger store rammetrekk på sektorene utover i økonomiplanen. Økte utgifter til renter og avdrag gjør at budsjettene på andre områder i kommunen må reduseres. Selv om kommunen greier å redusere lånegjelden, vil det ta flere år før kostnadene til renter og avdrag avtar i så stort omfang at driftsrammene på sektorer og enheter igjen kan økes tilsvarende.

Målt mot nivået på brutto driftsinntekter, så vil finansutgiftene kreve 6,3 prosent av disse i 2022. Dette øker til 7,4 prosent i 2025. Dersom vi hensyntar lønns- og prisvekst i perioden vil finansutgiftene utgjøre 6,8 prosent av brutto driftsinntekter i 2025.