Demografisk utvikling

KS har utviklet en modell som skal illustrere hvordan den demografiske utviklingen vil påvirke kommunens utgiftsbehov de neste ti årene. Modellen bygger på Statistisk sentralbyrås befolkningsframskriving og middelalternativ (MMMM). Det vil si at det forventes middels fruktbarhet, levealder, innenlandsk flytting og innvandring. Befolkningsframskrivingene i modellen tar utgangspunkt i faktiske folketall 1. januar 2021 og demografikostnadene beregnes i 2021-prisnivå.

Den demografiske utviklingen påvirker kommunens samlede utgiftsbehov til velferdstjenester som grunnskole, barnehage, pleie og omsorg, barnevern, kommunehelse og sosialområdet. Modellen predikerer en befolkningsendring i Molde kommune i perioden 2022-2031 med stadig økning i antall eldre innbyggere, samtidig som det forventes noe nedgang i barnetall. Ressursbehovet innenfor helse og omsorg vil dermed øke betydelig i årene framover, mens det innen området for oppvekst, kultur og velferd ventes noe reduksjon i ressursbehov.

Prognosemodellen er preget av forutsetninger og en rekke usikkerhetsmomenter, hvor den største usikkerheten ligger i folketallsutviklingen i ti år fremover.

I Molde kommune forventes det at pleie- og omsorgsområdet vil stå for størst utgiftsøkning i årene framover. Det er anslått en økning i utgifter på 9,8 mill. kroner i 2022, og 62,4 mill. kroner mot slutten av denne økonomiplanperioden. Fram mot 2031 anslår modellen at kommunens utgifter til pleie og omsorg vil øke med hele 228 mill. kroner.

Utgiftene til kommunehelse forventes det en utgiftsøkning på 0,55 mill. kroner i 2022 og videre en jevn økning med litt i overkant av 1 mill. kroner per år, ifølge modellen. I 2031 anslås økningen å være på 10,9 mill. kroner.

For grunnskole er det anslått at utgiftene først vil øke med 3,1 mill. kroner i 2022, for så å bli redusert med 9,2 mill. kroner ved økonomiplanperiodens slutt. I 2031 forventes utgiftene til grunnskole å bli redusert med 53,7 mill. kroner.

Barnehagesektoren vil få redusert utgiftene med anslagsvis 4,7 mill. kroner i 2022 og 9,7 mill. kroner i 2025. I 2027 er det forventet et oppsving i fødestatistikken, og kommunens utgifter til barnehage ventes dermed å øke igjen. I 2031 er barnehageutgiftene anslått å være redusert med 4,1 mill. kroner.

Barnevern forventer utgiftsreduksjon på 0,7 mill. kroner i 2022. Videre ventes reduksjonen å være på 2,6 mill. kroner i 2025 og 5,1 mill. kroner i 2031.

Sosialområdet forventer å få redusert utgiftene med 0,5 mill. kroner i 2022. I økonomiplanperiodens slutt vil reduksjonen være på 1 mill. kroner, for så å bli utjevnet slik at nivået i 2031 blir på nivå med dagens nivå.

Rammene til kommunenes to store tjenesteområder vil bli justert parallelt med den forventede befolkningssammensetningen. For sektoren oppvekst, kultur og velferd vil dette bety en betydelig rammereduksjon i perioden fra 2,8 mill. kroner i 2022 økende til 25,2 mill. kroner i 2025. Når tjenestebehovet går ned, må tjenesteproduksjonen også reduserer tilsvarende. Sektor for helse og omsorg vil tilsvarende få en styrking av rammen i vente av økning i antall eldre.