Føringer og prioriteringer i statsbudsjettet

I forslag til statsbudsjettet blir anslag på realvekst i kommunenes inntekter målt mot inntektsanslag fra revidert nasjonalbudsjett (RNB). Budsjettforslaget for 2022 innebærer en forventet realvekst i kommunesektorens samlede inntekter på 3,8 mrd. kroner.

Ved beregning av realvekst er det lagt til grunn en pris- og lønnsvekst på 2,5 prosent i kommunal tjenesteyting. Lønnsveksten er anslått til 3,2 prosent, noe som er høyt sammenlignet med foregående år, og prisveksten er anslått til lave 1,6 prosent.

Når forslag til statsbudsjett legges fram er det mest spenning til veksten i frie inntekter, og hva den skal brukes til. Veksten i de frie inntektene er anslått til 2,0 mrd. kroner, hvor kommunene får 1,6 mrd. kroner og fylkeskommunene får 0,4 mrd. kroner. Av veksten i frie inntekter er det lagt en binding på 0,2 mrd. kroner, som da strengt tatt ikke kan anses som frie. Det er en binding på 100 mill. kroner for å legge til rette for flere barnehagelærere i grunnbemanningen, og tilsvarende beløp til satsing på barn og unges psykiske helse. Dette beløpet er fordelt med 75 mill. kroner på kommunene og 25 mill. kroner på fylkeskommunene.

Videre må veksten ses opp mot kommunenes økte utgifter som følge av den demografiske utviklingen. Den er anslått til 0,9 mrd. kroner for 2022 for hele kommunesektoren. Av dette kan grovt regnet 650 mill. kroner knyttes til kommunen og 250 mill. kroner til fylkeskommunene. Vanligvis er det meste av økte demografiutgifter knyttet til kommunene, men det forventes en klar økning i aldersgruppen 16–18 år i 2022. Dette vil gi økte utgifter til videregående opplæring. Det forventes også at 0,4 mrd. kroner av økte pensjonskostnader må dekkes av veksten i frie inntekter neste år. Det meste av dette er knyttet til kommunene. Anslaget her en beheftet med en god del usikkerhet.

I tabellen under er det forsøkt å anslå hva som blir kommunens handlingsrom neste år, ved å trekke ut andelen som tilhører fylkeskommunene.

Tabellen anslår et handlingsrom for primærkommunene på 450 mill. kroner i 2022. KS mener at handlingsrommet er lavere da deres beregninger viser at innføring av barnehagenormer er underfinansiert med mellom 700 og 900 mill. kroner i 2022. Videre vil økt egenandel utover lønns- og prisvekst for refusjon ressurskrevende tjenester øke kommunenes utgifter med 0,3 mrd. kroner. Dette får også virkning i 2021.

For Molde kommune vil de frie inntektene øke fra 1 922,5 mill. kroner i RNB 2021 (korrigert for særskilt koronakompensasjon) til 1 996,0 mill. kroner i forslag til statsbudsjett. Dette er en økning på 73,5 mill. kroner. Molde kommunes handlingsrom ut fra forslag til statsbudsjett kan anslås som i tabellen under.

Tabellen viser at det ikke er rom for lokale styrkinger i forslag til statsbudsjett for Molde kommune. Dette er vanlig. Det som kan gi økt økonomisk handlingsrom innenfor de frie inntektene er om skatteinntektene blir større enn forventet. Skatteinntektene blir utbetalt gjennom hele året og blir ikke endelig kjent før i årsavslutningen. Men også disse styres ved at det legges opp til at
40 prosent at kommunesektorens samlede inntekter skal være skatteinntekter. Dette gjøres ved å bestemme den kommunale skatteøren. Denne settes ned i 2022 med 1,2 prosent til 10,95 prosent. Dette har sammenheng med at den ble kraftig oppjustert i 2021 for å kompensere for forventet skattesvikt grunnet koronapandemien.

Nye oppgaver og innlemminger

Det er kommet en rekke endringer i oppgaver og noen innlemminger i rammetilskuddet også for 2022. Disse er gjengitt i tabellen under.

Sentraladministrasjonen

Her får kommunene én ny oppgave. Endringer i likestillings- og diskrimineringsloven trer i kraft fra 1. januar 2022, med en overgangsperiode på ett år. Kommuner må blant annet legge om nettsteder og mobilapplikasjoner slik at disse blir universelt utformet.

Oppvekst, kultur og velferd

Her ligger det inne ti ulike endringer. Den klart største endringen for kommunene i 2022 er innføring av barnevernsreformen. Tre av endringene er knyttet til dette. Det er vedtatt krav om relevant utdanning for ansatte i barnevernet. Kravene trer i kraft i 2022, med en implementeringsperiode på ti år. Barnevernsreformen fører også til et økt faglig og økonomisk ansvar for kommunene som kommunene kompenseres for. Til slutt blir tidligere øremerket tilskudd til stillinger i barnevernet, innlemmet og fordelt gjennom rammetilskuddet.

Innenfor skoleområdet blir det foreslått én ekstra skoletime naturfag i grunnskolen fra skoleåret 2022/2023. Videre blir kommunene kompensert for helårseffekten av inntektsgradert foreldrebetaling i SFO for 3.–4. trinn.

Tolkeloven trer i kraft 1. januar 2022. Loven regulerer offentlige myndigheters bruk av tolk. Dette vil føre til økte utgifter for kommunene, og som følge av dette økes rammetilskuddet.

På barnehageområdet er det tre endringer. Tilskuddet til private barnehager er foreslått redusert både med redusert kapitaltilskudd og redusert påslag for pensjon. Årsaken er at private barnehager har hatt lavere utgifter enn det reglene rundt tilskuddet tilsier. Påslaget for pensjon i tilskuddsberegningen reduseres fra 13 til 11 prosent. Det vil være en overgangsordning for enkelte barnehager slik at de får tilpasset seg nytt pensjonspåslag gradvis. Videre flyttes ansvaret for økonomisk tilsyn med private barnehager fra kommunene til Utdanningsdirektoratet. De gir også et trekk for kommunene.

Den siste endringen innenfor sektoren er at det foreslås å innføre en felles dagsats for tiltakspenger tilsvarende minste sats for dagpenger. Dette vil tre i kraft fra 1. januar og vil øke kommunenes sosialhjelpsutgifter. Rammetilskuddet blir derfor styrket for å håndtere denne økningen.

Helse og omsorg

For helse og omsorg er det foreslått fem endringer. To av disse er knyttet til økt basistilskudd til fastleger fra kommunene. Dette gir kommunene økte utgifter og rammetilskuddet økes.

Videre får kommunene nå ansvar for forvaltning og drift av nasjonale e-helseløsninger. Her ligger det en plikt for kommunene til å betale for utgiftene til forvaltning og drift av helsenettet, inkludert grunndata og helseID, kjernejournal, e-resept og helsenorge.no. Kommunene kompenseres for utgiftene i 2021, men må bidra til å dekke utgiftsveksten fra 2021 til 2022. Det pågår nå en prosess for å få avklart om vi i Midt-Norge må betale både for den nasjonale journalløsningen og vårt eget Helseplattformen.

I Stortingets vedtak om rusreformen lå det inne at den kommunale helse- og omsorgstjenesten skulle opprette rådgivende enheter. Enhetene skal møte personer når det er satt som vilkår for en bestemt strafferettslig reaksjon, for eksempel gjennomføre ruskontroll.

Som en del av Likeverdsreformen blir det innført en lovfestet rett til barnekoordinator. Dette skjer fra 1. august 2022. Helårsvirkningen er anslått til 180 mill. kroner og 100 mill. kroner blir kompensert i 2022. Dette skal legger til rette for cirka 280 koordinatorstillinger i landets kommuner.

Bindinger på bruk av frie inntekter

Det er to bindinger på bruk av frie inntekter i 2022. For det første forventes det at 100 mill. kroner skal blir brukt til å legge til rette for flere barnehagelærere i grunnbemanningen. Dette må ses i lys av ambisjonen om at halvparten av de ansatte i barnehagene skal være barnehagelærere innen 2025. For Molde kommune utgjør dette knappe 0,6 mill. kroner og det er lagt inn som styrking i rammene til sektor for oppvekst, kultur og velferd.

Den andre bindingen er knyttet til tiltak for barn og unges psykiske helse. Kommunen skal styrke lavterskeltilbudet knyttet til barn og unges psykiske helse. For Molde kommune utgjør dette drøye 0,4 mill. kroner og er lagt inn som en styrking i budsjettrammene til sektor for helse og omsorg.

I tillegg til disse to bindingene, ble tilskudd til økt lærertetthet lagt inn i rammetilskuddet i 2021. Da ble halvparten lagt inn med en særskilt fordeling. Fra 2022 skal tilskuddet i sin helhet fordeles gjennom delkostnadsnøklene i sin helhet. Dette gir Molde kommune en økning i rammetilskuddet på 2,3 mill. kroner. Budsjettrammen til sektor for oppvekst, kultur og velferd er styrket tilsvarende.

Demografi

Det vises til nærmere omtale om den demografiske utviklingen i eget kapittel under. Ut fra forslag til statsbudsjett er det anslått at veksten i frie inntekter må dekke økte demografiutgifter i Molde kommune på 5,4 mill. kroner. Dette stemmer bra med tidligere anslag og prognoser.

Pensjon

Anslaget for pensjon er veldig usikkert. Men dersom det er korrekt vil det si at Molde i utgangspunktet må forvente at 1,9 mill. kroner av de frie inntektene må gå til å dekke økte pensjonskostnader. I forhold til beregninger fra pensjonskassenes aktuarer virker utviklingen rimelig. Men ut fra samme beregninger ser det ut til at budsjetterte pensjonskostnader for 2021 er for høye. Med andre ord vil pensjonskostnadene øke, men budsjettposten i kommunens budsjett kan reduseres.

Tilleggsproposisjon til statsbudsjettet

Den nye regjeringens forslag til endringer i Solberg-regjeringens budsjettforslag vil legges fram seinest 10. november. Videre skal finansinnstillingen debatteres og vedtas rundt den 25. november. Fagkomiteenes budsjettinnstillinger skal senest behandles den 15. desember av Stortinget.