Økonomisk handlingsrom og prioriteringer

Tabellen har som hensikt å vise hvilke prioriteringer (satsinger) som ligger inne i budsjett og økonomiplan. Samt hvilke rammetrekk som må gjennomføres for å få budsjett og økonomiplan i balanse. Til slutt viser tabellen bruk eller avsetning til disposisjonsfond for at det enkelt år skal balanseres fullt ut. Det er redegjort for de ulike punktene i det påfølgende. Inntekter og utgifter er det redegjort for i andre deler av budsjettet, så gjennomgangen starter med renter og avdrag.

Renter og avdrag

Den største utfordringen i budsjett og økonomiplan er økte utgifter til renter og avdrag. Molde kommune må finne dekning for renter og avdrag knyttet til investeringer i formålsbygg i Molde eiendom KF og egne investeringer i kommunens budsjett og regnskap. Egne avdrag er synlig som avdragsutgifter i kommunens budsjett og regnskap. Avdrag til formålsbygg i Molde eiendom KF er synlig gjennom egen overføring (ramme) til å foretaket for å finansiere finansutgifter på formålsbygg. Samlet avdragsbelastning i Molde kommune kan derfor ikke leses direkte ut fra budsjett og regnskap. I tabellen over er dette slått sammen slik at det skal være tydelig og klart hva kommunen må benytte til renter og avdrag samlet sett i budsjett og økonomiplan.

Investeringsbudsjettene har vært omfattende de siste årene – både før og etter kommunesammenslåingen. Effekten av dette vil bli stor de neste årene. Som en følge av dette er investeringsbudsjettet for 2022 og tilhørende økonomiplanperiode redusert sammenlignet med gjeldene økonomiplan. Like fullt vil avdragene øke framover mot 2025. I 2022 øker avdragene Molde kommune må finansiere med 10,3 mill. kroner, fra 124,3 til 134,6 mill. kroner. I 2023 øker de ytterligere med 8,6 mill. kroner og i 2024 med ytterligere 6,6 mill. kroner. I 2024 er avdragene økt til 149,8 mill. kroner – 25,5 mill. kroner mer enn i 2021. I 2025 vil de gå ned med 1,3 mill. kroner.

Det som er en enda større utfordring for driftsbudsjettet, er forventning om økte rentesatser framover. I 2021 gikk rentene ned på grunn av koronapandemiens effekt på økonomien. Nå går det godt i norsk økonomi, med den konsekvens at det forventes og signaliseres at renten skal økes. I gjeldende økonomiplan (2021–2024) var det forutsatt en gjennomsnittlig rente på 1,05 prosent i 2022. Dette var en økning på 0,15 prosent fra 2021. Nå signalisere Norges Bank at styringsrenten skal settes opp før nyttår og to eller tre ganger neste år. Legger vi til grunn markedets forventninger basert på signal fra Norges Bank, vil vi få en gjennomsnittlig rentesats på 1,68 prosent neste år. Det er ikke en veldig stor økning i prosentpoeng, men i prosent og kroner og øre så øker renteutgiftene med 60 prosent sammenlignet med forutsetningene i gjeldende økonomiplan. Økt rentesats vil også øke renteinntektene, og tar vi høyde for dette vil belastningen i kommunens budsjett øke med 17,7 mill. kroner i 2022. Beløpet vil fortsette å øke med 14,6 mill. kroner i 2023 og 5,5 mill. kroner i 2024.

Samlet vil netto renteutgifter (renteutgifter minus renteinntekter) og avdrag som må dekkes av Molde kommune øke fra 154,4 mill. kroner i 2021, til 182,4 mill. kroner i 2022. Dette er en økning på 28,0 mill. kroner. Størst blir belastningen i 2024 med 217,8 mill. kroner. Det er en økning på 63,4 mill. kroner fra 2021. Dette tilsvarer 41,1 prosent.

Økte finansutgifter er i all hovedsak årsaken til at vi må redusere budsjettrammene til tjenesteproduksjonen i neste års budsjett og tilhørende økonomiplan. I klartekst betyr dette at kommunens gjeldsnivå gjør at kommunens økonomi ikke er bærekraftig i perioden med de forutsetninger som ligger til grunn.

Det er selvfølgelig knyttet usikkerhet til rentesatsen, og denne usikkerheten øker jo lengre vi kommer ut i økonomiplanperioden. Men markedets forventninger framover er det beste anslaget som finnes, og det er lagt inn som forutsetning. Det vil si en gjennomsnittlig rente på 1,68 prosent i 2022, 2,07 prosent i 2023, 2,21 prosent i 2024 og 2,27 prosent i 2025.