Plan og strategier

Helse og omsorgsplan 2021–2033 ble vedtatt i september 2021. Molde kommunestyre ba i tillegg om at det utarbeides en langsiktig strategi for utvikling, lokalisering og dimensjonering av de kommunale institusjonene og botilbud.

Helse- og omsorgsplanen er en strategisk plan med et 12-årsperspektiv, og skal vise den retning helse- og omsorgstjenestene må ta for å kunne utvikle fremtidsrettede og bærekraftige tjenester for innbyggerne.

Det er definert fire satsingsområder i planen:

• tidlig innsats og forebygging
• samskaping og samhandling
• dimensjonering og utvikling av tjenestetilbud
• rekruttering og kompetanse

Sektoren har startet arbeidet med å utarbeide overordnet virksomhetsplan for helse og omsorg. Dette er en handlingsdel til helse- og omsorgsplanen og skal vise hvordan sektoren arbeider med tiltak knyttet til de fire satsningsområdene i planen. Tiltak som krever politisk prioritering i form av økonomisk bevilgning, vil bli innarbeidet i fremtidige budsjett og økonomiplaner. Det legges opp til årlig rullering av den overordnede virksomhetsplanen for sektoren samt rapportering om status til politiske råd og utvalg.

Helse- og omsorgsplanen bygger også på følgende tre fagplaner for sektoren; fagplan for demensomsorg, fagplan for habilitering og rehabilitering samt fagplan for legetjenester. Dette er planer som er vedtatt av tidligere Molde kommune og planene skal revideres. Spesielt fagplan for demensomsorg inneholdt flere tiltak som en ikke har klart å få gjennomført på grunn av manglende finansiering. Det skal også utarbeides en plan for gjennomføring av reformen Leve hele livet i Molde kommune.

Helse- og omsorgsplanen må også ses i sammenheng med andre plandokumenter slik som; ruspolitisk handlingsplan, veteranplan, handlingsplan mot vold i nære relasjoner, barne- og ungdomsplan og frivilligplan med flere. Boligpolitisk plan er under utarbeidelse.

Oppfølging av helse- og omsorgsplan 2021–2033 – strategier for å komme i økonomisk balanse

På grunn av uløste utfordringer samt vedtatte rammereduksjoner vil årene 2022 og 2023 også bli økonomisk krevende for sektoren. Rammeøkninger på grunn av befolkningsendring i økonomiplanperioden må trolig disponeres til nye tjenestemottakere.

Utfordringene stanser ikke selv om økonomien bedres da antall brukere øker ut over det økonomiske handlingsrommet. Det må derfor tenkes nytt i tjenesteproduksjonen. Flere tjenester på lavere nivå i omsorgstrappen må på plass slik at innbyggerne kan bo lengre hjemme, og av samme grunn må det satses stort på helse- og mestringsteknologi. Det foreslås derfor tiltak som kan bidra til at sektoren kommer i økonomisk balanse og får en bærekraftig økonomi, samtidig som en leverer tjenester på rett nivå til innbyggerne. Tiltakene som foreslås er i samsvar med vedtak i sak 26/21 av 11. oktober 2021 i hovedutvalg for helse og omsorg.

Tabellen over viser at Molde kommune bruker en større andel av utgiftene sine på omsorgstjenester enn begge sammenligningsgruppene. Molde har en høyere dekningsgrad av sykehjemsplasser, samt en større andel eldre som bor på sykehjem enn sammenligningsgruppene. Nøkkeltallene viser at sektoren har et innsparingspotensial i forhold til sammenlignbare kommuner og da spesielt innenfor sykehjemsdriften.

Endring av antall sykehjemsplasser

Molde kommune har i dag 314 sykehjemsplasser, dette gir en dekningsgrad på 18,6 prosent i 2021. Dekningsgrad for sykehjem angir hvor mange sykehjemsplasser kommunen har til personer som er 80 år eller eldre. Gjennomsnittlig dekningsgrad for kommunene i KOSTRA-gruppe 10 har de siste årene vært på omtrent 16 prosent. For at Molde kommune skal kunne nå målet om bærekraftige tjenester må antall sykehjemsplasser reduseres til fordel for flere tjenester på lavere nivå i omsorgstrappen.

I gjeldende økonomiplan var det planlagt en økning av 8 plasser fra 2. halvår 2022 og ytterligere 8 plasser i 2023 ved Råkhaugen sykehjem. Avstanden til KOSTRA-gruppe 10 vil derfor øke ytterligere dersom denne planen gjennomføres. Med et mål om 16 prosent dekningsgrad vil kommunen da trolig ha en overdekning av plasser i sykehjem frem til år 2026.

Kommunedirektøren foreslår at en venter noen år med å øke antall sykehjemsplasser, og at en tilpasser antall plasser til en dekningsgrad på 16 prosent. Det bør også utredes om det er flere plasser i bemannede bofellesskap som er behovet før en oppretter flere sykehjemsplasser. Samarbeid med private boligutbyggere bør også vurderes for å få et bredere spekter av tilrettelagte boliger med lett tilgjengelige offentlige tjenester og nødvendig infrastruktur i nærheten.

Det foreslås derfor en reduksjon av 16 plasser fra dagens 314 plasser. Kommunen vil da få en gradvis reduksjon av dekningsgraden som i 2024 da vil være på 16,3 prosent. Forslaget er tenkt gjennomført ved en reduksjon av 16 plasser på Kirkebakken sykehjem. Det er beregnet at endringen gir en innsparing på 11,0 mill. kroner som helårsvirkning.

En fjerner da bruk av dobbeltrom ved Kirkebakken omsorgssenter og tilrettelegger for at denne institusjonen spesialiseres til korttids- og rehabiliteringstjenester. Fjerning av dobbeltrom er nødvendig for å få en bedre flyt og kvalitet i pasientforløp, samt for å unngå betaling for utskrivningsklare pasienter på sykehuset på grunn av mangel på enerom.

Når denne endringen gjennomføres vil en ha totalt 31 ledige rom fordelt på Råkhaugen sykehjem (24) og Kirkebakken sykehjem (7). En kan dermed senere justere antall plasser forutsatt nok personell og tilstrekkelige ressurser. Reduksjon av sykehjemsplasser er tenkt gjennomført trinnvis når det blir ledige plasser. Eventuell flytting mellom institusjoner vil skje i dialog med bruker, pårørende og tjenesten. Endringen er tenkt gjennomført ved omplassering av ansatte til vakante stillinger i sektoren. Sykehjemmene har i dag store utfordringer med å skaffe nok kvalifisert personell, noe som vil være et økende problem i årene fremover. Den største utfordringen med å holde dekningsgraden oppe vil sannsynligvis ikke være å bygge og utvide sykehjem, men å skaffe nok fagfolk til å bemanne dem.

Samtidig foreslås det kompenserende tiltak ved omdisponering av midler som i økonomiplanperioden 2022─2024 var foreslått til oppretting av 16 flere plasser ved Råkhaugen omsorgssenter. I gjeldende økonomiplan var det lagt inn netto 2,6 mill. kroner i årene 2022 og 2023 og ytterligere 8,3 mill. kroner i 2024 til etablering av flere sykehjemsplasser. Disse midlene forslås omdisponert til styrking av tilbud i omsorgstrappens nederste trinn, ulike lavterskel- og aktivitetstilbud, bruk av helse- og mestringsteknologi, hverdagsrehabilitering, styrking av hjemmetjenester, dagsentertilbud med videre.

En planlegger også å ta i bruk nye rom ved Råkhaugen omsorgssenter som er bedre tilrettelagt for beboere med demenssykdom. I praksis betyr det flytting av beboere som allerede har en langtidsplass på Råkhaugen til nye lokaler ved institusjonen. Det er også nødvendig å foreta en gjennomgang av kriterier for tildeling av sykehjemsplass og bemannede bofellesskap. Justering mellom antall langtidsplasser, korttidsplasser og rehabiliteringsplasser kan også bli nødvendig dersom behovet endrer seg.

Andre tiltak for å oppnå økonomisk balanse:

1. Bo- og habiliteringstjenesten rapporterte per august 2021 en negativ årsprognose på 32,0 mill. kroner. Her må en jobbe videre med å finne tiltak som kan redusere det store merforbruket. Gjennomgang av tildelings- og vedtakspraksis, samt vurdering av samordningseffekter blir prioriterte oppgaver fremover.
2. Helse- og mestringsteknologi må implementeres fullt ut i tjenesten. Her skal det jobbes systematisk fra enhet til enhet og arbeidet har allerede startet ved Glomstua omsorgsdistrikt. Det er avsatt en ressurs som kan jobbe dedikert med dette.
3. Prosjekt heltidskultur der en prøver ut ulike turnusordninger for å redusere deltidsstillinger. Dette er positivt for rekruttering, sykefravær og kvalitet på tjenestene.
4. Gjennomgang/spissing av arbeidsoppgaver til sykepleiere, vernepleiere, helsefagarbeidere og ufaglærte. Det er helt nødvendig å spisse hvilken kompetanse som arbeider på ulike oppgaver.
5. Gjennomgang av nattjeneste i kommunen for å se på samordningseffekter samt økt bruk av helse- og mestringsteknologi.
6. Utvide og videreutvikle tilbud til personer med demenssykdom for eksempel økt aktivitetstilbud samt avlastningstiltak for pårørende.
7. Gjennomgang av utpekingsrett for omsorgsboliger for å oppnå reduserte utgifter til vakant husleie. Vurdere etablering av boligkontor i samarbeid med Molde eiendom KF.
8. Kontinuerlig fokus på nærværsfaktorer for å redusere og forebygge fravær.
9. Ta i bruk verktøy for å kartlegge tidsbruk i hjemmetjenesten. Målet er å få et faktabasert beslutningsgrunnlag for best mulig fordeling av tilgjengelige ressurser. I tillegg ønsker en å få en nullpunktsmåling før innføring av helse- og mestringsteknologi.
10. Økt fokus samt kompetanseheving innenfor hverdagsrehabilitering og hverdagsmestring for alle ansatte i tjenesten.
11. Oppdatere prioriteringsnøkkel for fysioterapi- og ergoterapitjenesten for å sikre at riktige brukergrupper prioriteres.
12. Arbeidsgruppene «Modell for tverrfaglig innsats» og «Redusere antall døgn per korttidsopphold» videreføres. Målet er å oppnå økt egenmestring hos tjenestemottakere samt redusere antall liggedøgn på sykehuset som en må betale for utskrivningsklare pasienter.
13. Forebyggende hjemmebesøk for innbyggere det året de fyller 75 år. Seniorene skal få informasjon og gjøres i stand til å ta ansvar for å mestre daglige aktiviteter lengst mulig.
14. Smart hjelpemiddelforvaltning som handler om at Molde skal ha tidsriktig, effektiv og tilgjengelig hjelpemiddelforvaltning som legger til rette for aktiv samhandling med aktører innenfor hjelpemiddelformidling. Målet er at innbyggere i Molde kommune kan bo lenger hjemme og utsetter/ reduserer behov for kommunale tjenester
15. Samarbeidsprosjekt initiert av Lokalt samhandlingsutvalg i Molde. Samarbeid mellom Molde sykehus, ROR-kommuner og høgskolen i Molde. Målet er å oppnå et økt antall uteksaminerte syke- og vernepleiere fra HiMolde i Molde.