Driftsbudsjett

* Endringer som følge av budsjettavtale på Stortinget om statsbudsjett 2022.

Prioriteringer og konsekvenser av statsbudsjettet

I forslag til statsbudsjett for 2022 er det foreslått å styrke arbeidet med barn og unges psykiske helse, i henhold til forslaget er det lagt inn 0,45 mill. kroner til formålet.

Som en del av Likeverdsreformen foreslås det at den lovfestede retten til barnekoordinator trer i kraft fra 1. august 2022. Ordningen skal blant annet sikre koordinering av helse- og omsorgstjenester samt andre velferdstjenester til barn og deres familier. I henhold til forslaget er det lagt inn 0,6 mill. kroner til formålet.

For å styrke fastlegeordningen ble basistilskuddet økt fra 1. juli 2021 i revidert nasjonalbudsjett. Dette ble kompensert i budsjettrevisjon 2021 med 0,4 mill. kroner, i tillegg kommer 0,5 mill. kroner for å oppnå helårseffekt i 2022. I forslag til statsbudsjett for 2022 er det foreslått ytterligere endring av basistilskuddet med 0,3 mill. kroner slik at det samlet foreslås en styrking av tilskuddet med 1,2 mill. kroner fra år 2022..

I statsbudsjettet for 2021 ble det bevilget et ettårig tilskudd for å kunne gi et godt habiliterings- og avlastningstilbud under Covid-19 til barn og unge med funksjonshemming. Bevilgningen er ikke videreført i 2022 og rammen reduseres derfor med dette beløpet.

I forslag til statsbudsjett for 2021 var det foreslått reduserte egenandeler for behandling hos lege og fysioterapeut og forventet inntektstap ble kompensert med 0,25 mill. kroner i budsjett 2021. Forslaget ble imidlertid reversert i vedtatt statsbudsjett og rammen reduseres derfor med dette beløpet.

Det er foreslått å styrke arbeidet med digital samhandling i helse- og omsorgssektoren samt arbeidet med pasientens legemiddelliste. I henhold til forslag til statsbudsjett 2022 er det lagt inn 1,9 mill. kroner til formålet. Forslaget innebærer at kommunene må betale for nasjonale e-helse komponenter som hittil har vært statlig finansiert.

I forslag til statsbudsjett 2022 er det foreslått etablering av rådgivende enheter for russaker i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. I henhold til forslaget er det lagt inn 0,5 mill. kroner til formålet.

Kommunen fikk for 2021 tildelt 0,5 mill. kroner i statlige skjønnsmidler på grunn av utgifter til skyss av helsepersonell. For 2022 er disse skjønnsmidlene redusert til 0,2 mill. kroner og rammen reduseres derfor med 0,3 mill. kroner i 2022.

Kommunen fikk for 2021 tildelt 0,1 mill. kroner i statlige skjønnsmidler på grunn av særlig høye utgifter til ressurskrevende tjenester. Bevilgningen er ikke videreført i 2022 og rammen reduseres derfor med dette beløpet.

I forslag til statsbudsjett for 2022 er innslagspunktet for tilskudd ressurskrevende helse- og omsorgstjenester foreslått økt til 1,52 mill. kroner. Dette er en økning utover forventet lønnsvekst og det er beregnet at endringen for Molde vil gi 1,84 mill. kroner i redusert tilskudd. Dette beløpet er foreslått som en rammeøkning for sektoren.

Egne prioriteringer

Med bakgrunn i prognoser for befolkningsutvikling vil ressursbehovet innenfor sektor helse og omsorg øke betydelig i årene som kommer. I henhold til vedtak i rammesak (PS-sak 16/21) som kommunestyret behandlet i april, samt oppdaterte tall fra KS-sin demografimodell per juli 2021 er følgende endringer på grunn av demografi innarbeidet i rammetabellen: En styrking på 10,4 mill. kroner i 2022, og videre en opptrapping til 28,6 mill. kroner i 2023, 43,7 mill. kroner i 2024 og 66,9 mill. kroner i 2025. Rammeøkning på grunn av befolkningsendring må i utgangspunktet disponeres til nye tjenestemottakere og tjenestetilbud, men må trolig også vurderes opp mot foreslåtte rammereduksjoner for sektoren.

Helseplattformen er et nytt felles pasientjournalsystem for sykehus, kommuner, fastleger og private spesialister i Trøndelag og Møre og Romsdal. Kommunestyret vedtok i juni (K-sak 51/21) sak om Helseplattformen AS og utløsing av opsjon. Molde kommune planlegger igangsetting av systemet fra april/mai 2023. I henhold til kostnadsmodell fra Helseplattformen er det lagt økte systemutgifter på 2,1 mill. kroner fra oppstart år 2023, økende til 3,1 mill. kroner fra år 2024. I tillegg er det lagt inn innføringskostnader på 3,6 mill. kroner i 2022, økende til 10,7 mill. kroner i 2023. Dette beløpet trekkes ut igjen fra år 2024 når systemet er innført.

Som et tiltak for å få på plass flere fastleger har kommunen mottatt statlig ALIS-tilskudd på 0,4 mill. kroner. Tilsvarende beløp ble bevilget som kommunal egenandel i budsjettrevisjon 2021, og er lagt inn i økonomiplanperioden.

Kontoret for tildeling og koordinering flyttet fra rådhuset til leide lokaler i Romsdalskvartalet og husleie på 0,4 mill. kroner ble bevilget i budsjettrevisjon 2021 og er foreslått videreført i økonomiplanperioden.

I gjeldende økonomiplanperiode var det lagt inn netto 2,6 mill. kroner i årene 2022 og 2023 og ytterligere 8.3 mill. kroner i 2024 til etablering av flere sykehjemsplasser. Disse midlene foreslås nå omdisponert til styrking av hjemmebaserte tjenester. Dette er et kompenserende tiltak som gjennomføres når antall sykehjemsplasser reduseres.

Kontor for tildeling og koordinering kompenseres med 0,2 mill. kroner. Dette er helårsvirkning for ny stilling som ble bevilget i budsjett 2021 til vederlagsberegning av institusjonsopphold.

Rammetrekk

Vedtatte rammereduksjoner fra gjeldende økonomiplan samt endringer fra rammesak (PS-sak 16/21) som kommunestyret behandlet i april er foreslått videreført. Dette innebærer at sektoren sin ramme reduseres med 7,5 mill. kroner i 2022 og rammereduksjonen økes til 28,0 mill. kroner i 2023. I år 2024 er rammetrekket foreslått redusert til 27,2 mill. kroner, mens det i år 2025 økes til 31,8 mill. kroner.

Foreslåtte rammereduksjoner må trolig ses opp mot sektorens rammeøkninger på grunn av demografi. Spesielt vil årene 2023 og 2024 da bli krevende på grunn økt ressursbehov til nye tjenestemottakere. Det er derfor nødvendig med fortsatt fokus på gjennomføring av tiltak for å komme i økonomisk balanse i årene fremover.