Klimabudsjett 2023

Molde kommunestyre vedtok 17. juni 2021 (PS-56/21) følgende klimamål for Molde kommune og Moldesamfunnet:

• 2030: Moldesamfunnets direkte klimagassutslipp er redusert med 60 prosent i forhold til 2009, inkludert null direkte utslipp fra kommuneorganisasjonen.
• 2050: Moldesamfunnets direkte utslipp er redusert med minst 95 prosent i forhold til 2009.

Moldesamfunnets årlige direkte utslipp reduseres jevnt mot 2030 (ref. lineær interpolering). Dette innebærer kutt av i overkant 7 000 tonn CO₂-ekvivalenter per år fram til 2030.

Videre slutter Molde kommunestyre seg til følgende definisjon av «klimanøytralitet»: Balanse mellom klimafotavtrykket (direkte og indirekte utslipp) og opptak av klimagasser.

I tillegg til vedtatte utslippsmål ligger det et helhetlig mål i kommuneplanens samfunnsdel (PS 52/21) som sier at «Moldesamfunnet er klimanøytralt i 2050».

De geografiske utslippene innenfor kommunens grenser går ned, men ikke i den takten som er nødvendig for å nå klimamålene våre. Nedgangen mellom 2009 og 2020 var på 14 prosent (se figur 1). De tre største utslippssektorene stod til sammen for tre fjerdedeler av utslippene i kommunen i 2020: sjøfart (36 prosent), veitrafikk (24 prosent) og jordbruk (15 prosent). Mer detaljerte tall om utslipp i moldesamfunnet og fra kommuneorganisasjonen finnes her:

Klimagassutslipp i kommunen - Molde kommune

Klimagassutslipp fra kommuneorganisasjonen - Molde kommune

Vi skal være en pådriver for at Moldesamfunnets klimagassutslipp reduseres med 60 prosent innen 2030. Skal Moldesamfunnet nå dette målet, må innbyggere, næringsliv, andre kommuner og forvaltningsnivåer samarbeide og legge inn en felles innsats. Det er spesielt viktig at staten følger opp nasjonale klimaambisjoner med ytterligere tiltak som muliggjør klimaomstilling på kommunalt nivå.

Klimagassutslipp deles ofte inn i to kategorier: direkte klimagassutslipp skjer innenfor kommunens grenser, mens indirekte klimagassutslipp skjer utenfor kommunens grenser, men som et resultat av aktiviteten innenfor grensene (for eksempel kjøp av varer produsert andre steder). De indirekte utslippene fra aktivitet i kommunen er langt større enn de direkte utslippene. Tiltakene i klimabudsjettet er plassert i tre tabeller basert på kategorisering: direkte utslipp, indirekte utslipp eller tilretteleggende aktiviteter.

Det er svært tid- og ressurskrevende å estimere utslippsreduksjoner. Det er prioritert å innhente tall på utslippsreduksjoner fra større prosjekt i kommunesamfunnet, og å gjøre utregninger på tiltak som er lettere å tallfeste. All tallfestingen av utslippsreduksjonen innebærer likevel usikkerhet. Der vi estimerer utslippskutt som innebærer større usikkerhet, gjør vi et konservativt anslag for å unngå å overestimere utslippskuttene.

Klimakrisens kostnader anslås å være betydelig høyere enn kostnadene knyttet til klimatiltak. Det er heller ikke alle tiltak som koster penger. Tiltakene og virkemidlene som ligger i klimabudsjettet kan finansieres på forskjellige måter: drift, investering, kommunens klimapott, eller statlige støtteordninger, som Klimasats, med videre. Tiltakstabellene viser hvordan tiltakene foreslås finansiert. De økonomiske bevilgningene ligger i drift- og investeringsbudsjettene.

Årets klimabudsjett er i hovedsak en oversikt over tiltak som finansieres innenfor budsjettrammene. Skal moldesamfunnet nå klimamålene våre (PS-56/21), må vi få inn en økt prioritering av klimahensyn i ordinær drift. Enkelte tiltak i budsjettet er også finansiert av kommunens klimapott på 1,5 mill. kroner (drift). Muligheten til å gjennomføre flere og større klimatiltak, henger sammen med bevilget ramme til klimapotten.