Finansielle måltall

Kommunestyret har vedtatt finansielle måltall i økonomireglementet (PS-32/21). Her ble det vedtatt tre finansielle måltall for kommunen. De årlige målene er vist i tabellen under. I tillegg er det vedtatt langsiktige måltall.

For de tre målene er det vurdert hvordan måloppnåelsen blir i tråd med dette budsjettet og økonomiplanen. Men det er også gjort en vurdering av måloppnåelsen dersom meldt merforbruk per 2. tertial blir resultatet for 2022. Det har gjennom budsjettprosessen 2023 vært jobbet i sektorer og hovedutvalg med tiltak for å redusere utgiftene. Inn mot 2023 er utfordringen både at kommunen i 2022 har et stort merforbruk, men også at rammen til sektorene er redusert med rammetrekk. Tiltakene som per nå er foreslått, på rundt 66 mill. kroner, løser anslagsvis 50 mill. kroner mindre enn utfordringen kommunen har i 2023. Anslaget for 2023 er svært usikkert både knyttet til om alle tiltak blir gjennomført som foreslått, og om de har tilstrekkelig økonomisk effekt. For å gi et mer nyansert bilde av hvordan måltallene vil, eller kan utvikle seg framover, er dette ekstra alternativet lagt inn.

Måltall korrigert netto driftsresultat

Korrigert netto driftsresultat er netto driftsresultat korrigert for bruk av og avsetning til bundne fond, dette måles opp mot brutto driftsinntekter i det enkelte år. Et positivt måltall betyr da et positivt resultat i regnskapet. Det langsiktige måltallet for korrigert netto driftsresultat er 1,75 prosent.

Med dette budsjettet når vi ikke målsettingen i noen av årene i perioden. I budsjett 2023 er vedtatt mål 0,1 prosent. Budsjettet viser et måltall på -1,42 prosent. Det negative tallet skyldes at det budsjetteres med et negativt resultat i driften i 2023 på 48,3 mill. kroner, som dekkes av disposisjonsfondet.

Om vi i stedet ser på prognosen per 2. tertial 2022 ligger vi an til et korrigert netto driftsresultat på -3,5 prosent i 2022 og -2,9 prosent i 2023. Om dette blir resultatet betyr det at vi i hvert år må bruke av disposisjonsfondet for å balansere driften. Dette er ikke økonomisk bærekraftig.

Grafen under viser hvordan resultatet har utviklet fra 2020, og hvordan det vil utvikle seg i årene som kommer. Både med forutsetningen i budsjettet og hvordan det vil utvikle seg om vi legger prognosen til grunn.

Måltall korrigert netto driftsresultat

Måltall disposisjonsfond

Størrelsen på disposisjonsfondet ved utgangen av året måles opp imot brutto driftsinntekter i det enkelte år. Det langsiktige måltallet er et disposisjonsfond på 5,0 prosent av brutto driftsinntekter. Brutto driftsinntekter justeres med forventet lønns- og prisvekst i perioden. Måltallet for disposisjonsfond henger nøye sammen med måltallet for korrigert netto driftsresultat. Et positivt resultat gjør at kommunen kan sette av til disposisjonsfond, dette gjør at fondet øker. Et negativt resultat gjør at kommunen må bruke av disposisjonsfondet, og fondet reduseres.

Med budsjett og økonomiplan 2023–2026 når kommunen målsettingen i 2023 og 2024, men ikke i 2025 og 2026.

Om vi legger prognosen per 2. tertial 2022 til grunn vil det bare stå 109,9 mill. kroner på disposisjonsfondet ved inngangen til 2023, det tilsvarer et måltall på 3,59 prosent. I 2023 vil en budsjettert bruk av disposisjonsfondet på 50,3 mill. kroner og prognose på merforbruk på ytterligere 50 mill. kroner føre til at disposisjonsfondet blir redusert til 9,6 mill. kroner ved utgangen av 2023. Dette er grove anslag, og det vil bli jobbet videre i 2023 med tiltak slik at merforbruket blir lavere enn skissert her. Også inntektene til kommunen kan bli høyere enn skissert, noe som vil bedre resultatet.

Grafen under viser hvordan størrelsen på disposisjonsfondet har utviklet fra 2020, og hvordan den vil utvikle seg i årene som kommer. Både med forutsetningen i budsjettet og hvordan det vil utvikle seg om vi legger prognosen til grunn. Om du holde muspekeren over en søyle ser du det faktiske tallet, og ikke bare prosenten.

Måltall disposisjonsfond

Måltall gjeldsgrad

Gjeldsgraden måles som netto lånegjeld i forhold til brutto driftsinntekter ved utgangen av året (UB lånegjeld/brutto inntekt). Det langsiktige målet er at lånegjelden ikke skal overstige brutto driftsinntekter. Brutto driftsinntekter justeres med forventet lønns- og prisvekst i perioden.

Måltallet for gjeldsgrad nås i hele perioden, dette er en klar forbedring fra gjeldende økonomiplan. Inntektene til kommunen har økt vesentlig de siste årene, dette har blant annet sammenheng med den økende lønns- og prisveksten (inflasjon). Dette gjør at gjelden til kommunen målt opp mot inntekten blir lavere. Dette gjør ikke gjelden blir lettere å bære for kommunen per nå, da økt inflasjon også gir økte renter.

I økonomiplanen ligger det få nye store investeringsprosjekter inne, dette bidrar til at gjelden målt som andel av brutto driftsinntekter hurtig blir redusert. Dersom det blir vedtatt nye store investeringer i perioden vil dette ikke skje.

En annen viktig faktor til at gjeldsgraden går ned er forutsetningen om at kommunen vil få store inntekter fra salg av tomtefelt som er opparbeidet, og skal opparbeides. Dersom det selges færre tomter enn forutsatt vil kommunen måtte bruke mer lån for å finansiere investeringene.

Grafen under viser hvordan gjelden til kommunen har utviklet seg i fra 2020, og hvordan den vil utvikle seg når vi legger budsjett og økonomiplanen til grunn. Om du holde muspekeren over en søyle ser du det faktiske tallet, og ikke bare prosenten.

Måltall gjeldsgrad