Plan og strategier

I kommuneplanens samfunnsdel finner vi de overordnede føringer for arbeidet i sektoren. For å bli Norges mest næringsvennlige og en god kommune å vokse opp i, er basistjenestene som skole, barnehage og et godt kulturtilbud viktige parametere. Videre setter samfunnsplanen mål om at Molde skal være et trygt og mangfoldig samfunn.

Kommunedirektøren vil arbeide for å etablere samarbeidsarenaer mellom innbyggere, næringsliv og kommunen basert på tankene i "Kommune 3.0". Hensikten er å arbeide for "innenforskap", best mulig integrering og flest mulig ut i arbeid.

Skolebruksplan 2021-30 ble vedtatt i sak PS 33/21.

Planen «En skole for alle» ble vedtatt i hovedutvalget for oppvekst, kultur og velferd i oktober 2021 (PS 46/21). Planen gir føringer for hvordan det skal arbeides for at den ordinære opplæringen skal være tilpasset flere, og behovet for spesialundervisning reduseres.

Plan for idrett og fysisk aktivitet 2022-2026 ble vedtatt i K-styret 17. mars 2021.

Barnehageplan og barne- og ungdomsplan er oppført i kommunes planstrategi henholdsvis med oppstart i 2023 og 2024.

Oppvekstreformen skal iverksettes. Reformen legger til grunn tidlig innsats fra koordinerte kommunale tjenester og at barnevernet skal håndtere de alvorligste sakene. Lykkes kommunen med omstilling i tråd med oppvekstreformen vil dette bidra både til et bedre tjenestetilbud og påvirke økonomien i sektoren positivt.

Skolefravær er i ferd med å bli en utfordring både i skolene i Molde og ellers i landet. Dette har økt etter pandemien. Skolefravær er ofte begynnelsen på utenforskap. Arbeidsgruppen for oppvekstreformen peker på skolefravær som et satsingsområde fremover. Samhandling mellom familien og kommunen med barnet i sentrum er basis for å lykkes.

Strategier for å komme i økonomisk balanse

Hovedutvalget for oppvekst, kultur og velferd vedtok i juni sektorens innspill til budsjett 2023 og økonomiplan 2023 – 2026. Her ble det lagt fram en plan for å nå økonomisk balanse i løpet av økonomiplanperioden. Planen omfatter både løpende merforbruk og rammereduksjoner i perioden.

Hovedtyngden av utgiftene i sektoren er lønn, og de fleste av tiltakene som må iverksettes resulterer i behov for færre ansatte. Tiltakene som iverksettes må også sees i lys av demografiutviklingen.

Utvalget vedtok følgende:

• Redusere behovet for spesialpedagogiske tiltak og spesialundervisning.
• Effektiv bruk av administrative systemer.
• Arbeide for å redusere og forebygge fravær.
• Redusere antall ansatte ved å holde stillinger vakante og gjennom naturlig avgang.
• Struktur på barnehage- og skoleområdet må optimaliseres for å kunne utnytte personellressursene på en bedre måte.
• Videreutvikling av MovED for å øke inntektene gjennom salg av digital undervisning.
• Nye avtaler og kampanjer skal bidra til å økt besøkstall ved Moldebadet.

I tidligere Molde kommune ble det vedtatt at Molde bys historie 1945- skulle skrives. Det er ikke funnet rom i tidligere budsjetter, og heller ikke i dette budsjettet.

Kommunestyret vedtok i oktober, PS 85/22, å gjenopprette frivilligsentral i Midsund. Finansiering av sentralen foretas gjennom en omprioritering innenfor kulturtjenesten.

Vedtaket om full reel barnehagedekning KS-sak 27/22 utfordrer barnehageområdet og sektoren i 2023 og utover i økonomiplanperioden. Kommunen har ikke nok plasser per oktober 2022 til å ha full reell barnehagedekning, men tildeler plasser når det er ledig. Det er nå rundt 30 barn på venteliste, ingen av disse har rett til barnehageplass etter loven. En ytterligere økning i kapasitet medfører økte utgifter i form av økt bemanning i de kommunale barnehagene, samt økt tilskudd til private barnehager. Det er usikkert hvordan demografien vil utvikle seg i forhold til behov for barnehageplass. I kommunens planstrategi er det vedtatt at det skal utarbeides en plan for struktur og kapasitet i barnehagene. På grunn av kommunens økonomiske situasjon vil kommunedirektøren anbefale å tildele barnehageplasser etter loven, og at det ikke tas inn barn ut over dette fra 2023.