Kommunene og norsk økonomi
Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon KS belyser i en serie publikasjoner utviklingen i norsk økonomi med særlig vekt på betydningen for kommunene. I det etterfølgende gjengis innledningen i organisasjonens siste rapport (2/2019) med benevnelsen “Langsiktighet er viktig og gunstig" som også har et blikk på den økonomiske utviklingen i verden forøvrig noe som i stor grad påvirker den norske økonomien. Lenke til hele rapporten følger under.
Utsagnet «det går godt i norsk økonomi» er brukt med større og mindre styrke i det meste av vår levetid. Nå fremstår også økonomien i konjunkturmessig balanse. Det skal ikke stikkes under en stol at det i ikke ubetydelig grad har sammenheng med eksistensen av noen viktige naturressurser, først og fremst olje, men også vannkraft, rent passelig temperert vann i beskyttende fjorder, fisk, skog og storslagen natur. I et langsiktig perspektiv må vår suksess også ha noe med en vellykket økonomisk politikk å gjøre, relativt til sammenliknbare land. Hvorfor ville Aukrusts Ludvik være bekymret for om langsiktighet blir en salderingspost? Ludvik er ingen stor tilhenger av endringer, og uten god langsiktig planlegging kan han bli utsatt for ubehagelige endringer som kunne vært unngått. Å tenke langsiktig og planlegge for fremtiden er gunstig og viktig for privatpersoner, bedrifter, så vel som både lokal og sentral forvaltning. Offentlige investeringsprosjekter tar typisk langt mer enn ett år å ferdigstille, slik at det kan ta lang tid å tilpasse kapasiteten innen ulike områder. I mange tilfeller vet vi mye om hva fremtiden vil kreve, og det må ofte handles i god tid for å kunne levere godt.
At langsiktighet er viktig gjelder ikke minst i økonomien, som jo reflektere prioriteringer både på kort og lang sikt. Finansielle handlingsregler, som den nye kommuneloven krever, kan bidra til et større fokus på langsiktighet. Dette vil gi besparelser ved at ressursene i større grad blir disponert som ønsket i et lengre tidsperspektiv. Ikke minst reduseres risikoen for å gå på en skikkelig smell og komme i et uføre med liten grad av økonomisk handlingsrom.
Kommuneøkonomien ser ut til å bli jevnt over god også i år. For noen kommuner kan det nettopp ha sammenheng med god langsiktig planlegging. For andre har det kanskje også en direkte sammenheng med utnyttelsen av naturressurser, men for mange er det nok i stor grad en effekt av at skatteinngangen i år, som i de fire foregående årene, ser ut til å bli klart høyere enn lagt til grunn både i opprinnelig og i revidert statsbudsjett.
I budsjettlekkasjer før fremleggelsen av statsbudsjettet, er det antydet svært mye større skatteinntekter enn forutsatt også i år. Slike ekstrainntekter er normalt kun kortsiktig til glede for kommuner og fylkeskommuner. Hovedregelen er at denne type merinntekter ikke videreføres til neste års inntektsopplegg for kommuner og fylkeskommuner. Det kan ikke understrekes ofte nok at slike ekstraordinære inntekter bør benyttes til å styrke den økonomiske grunnmuren eller til å løse prioriterte oppgaver av engangskarakter. Når det nå oppleves at høyere skatteinntekter enn anslått mer er hovedregelen enn unntaket, er det likevel fare for at dette går i glemmeboken. Kommuner og fylkeskommuner vil da fort kunne stå ovenfor ubehagelige økonomiske overraskelser med kutt i tjenestetilbudet til innbyggerne som konsekvens. I dette perspektivet er det samtidig viktig å huske at sammenhengen mellom inntektsgrunnlaget i lokalsamfunnet og kommunenes og fylkeskommunens inntekter, er et bærende prinsipp for lokaldemokratiet.
Det går ikke like bra i alle kommuner. Våre analyser fra i sommer viste at 41 kommuner er i faresonen når det gjelder økonomisk handlingsrom. Årsakene til at det i enkelte kommuner ikke går så bra, er trolig både forskjellige og sammensatte. Dagens og gårsdagens folkevalgte kan være helt uskyldige. Det kan være opphoping av spesielt hjelpetrengende av mer eller mindre tilfeldige årsaker, og store svingninger i behovet for kapasitet innen ulike kommunale tjenester som ikke fullt ut fanges opp i utgiftsfordelingen. Det kan imidlertid også ha sammenheng med et litt for ambisiøst investerings-program, som begynner å svi når rentene øker. Ulik befolkningsvekst, tilgang på arbeidsplasser og inntekter fra naturressurser har betydning for inntektene og derigjennom også på utfordringene kommunene står overfor.
Den moderate norske konjunkturoppgangen, som i det siste i stor grad kan sies å være drevet av økte oljeinvesteringer, vil trolig raskt miste den drivkraften. Verdensøkonomien er for tiden preget av usedvanlig mye usikkerhet. Stikkord er Trump, Brexit og negative renter. Usikkerheten og en sannsynlig svakere internasjonal vekst vil direkte og indirekte også svekke norske konjunkturer. Økningen i styringsrenten i september, vil derfor kunne bli den siste i denne omgang slik at det kan bli rentekutt som står på menyen fremover. Det vil kunne være svært kjærkomment for enkelte kommuner. Prognoser fra Norges Bank og SSB peker mot en moderat konjunkturnedgang i 2020. Hva kan dette bety for finanspolitikken og hva med kommunenes inntekter?
Spesielt tre hensyn peker mot en nøytral innretning av statsbudsjettet for neste år. Konjunktursituasjonen, hvor norsk økonomi neppe vil kunne betraktes som å være i lavkonjunktur, behovet for en betydelig sikkerhetsmargin til handlingsregelens 3-prosentbane og den kraftige fremtidige økningen i helse- og omsorgskostnadene knyttet til eldrebølgen.
Det borger for en moderat utvikling i kommunesektorens innhogg i statsbudsjettet, selv om mange samfunnsutfordringer burde lede til at kommunesektoren ble prioritert. Kommunenes inntekter bestemmes imidlertid ikke bare av rammetilskuddet, skatteøren og konjunkturer. Et ekspertutvalg har nylig lagt frem en vurdering av beskatningen av vannkraft, mens et partssammensatt utvalg ser på beskatningen av havbruk. For mange kommuner vil konklusjonene på vannkrafts- og havbruksområdet være av meget stor betydning for inntektene når eventuelle endringer trer i kraft. Det fortjener derfor oppmerksomhet fra kommunesektoren i tiden fremover.
Tilgang til den totale rapporten fra KS fås ved å benytte følgende lenke: Kommunene og norsk økonomi