Rammetilskudd og skatteinntekter
De frie inntektene, som består av rammetilskudd og skatteinntekter, er beregnet på følgende måte:
Statlige rammebetingelser
Forslag til statsbudsjett (Prop. 1 S)
Den 7. oktober la regjeringen frem sitt forslag til statsbudsjett for 2020 gjennom Proposisjon 1 S (2019–2020) til Stortinget. I det påfølgende vil det bli redegjort for innholdet i forslag til statsbudsjett.
Som tidligere, blir anslag på realvekst i kommunenes inntekter i forslag til statsbudsjett målt mot inntektsanslag fra revidert nasjonalbudsjett (RNB). Budsjettforslaget innebærer en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter på 3,2 mrd. kroner.
Regjeringen legger opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på om lag 3,2 mrd. kroner i 2020. Dette tilsvarer en økning på 0,6 pst. Ved beregning av realvekst er det lagt til grunn en pris- og kostnadsvekst på 3,1 pst.
Veksten i de frie inntektene på 1,3 mrd. kroner er innenfor intervallet mellom 1,0 og 2,0 mrd. kroner som ble varslet i kommuneproposisjonen. Det tilsvarer en realvekst på 0,3 pst. sammenlignet med anslag 2019 gitt i RNB i vår.
All vekst i frie inntekter vil tilfalle primærkommunene. Veksten i frie inntekter må ses i sammenheng med økte utgifter som følge av befolkningsutviklingen (demografi). Det er anslått at økte utgifter som følge av demografiske endringer vil utgjøre 0,9 mrd. kroner for kommunesektoren i 2020. Primærkommunene forventes å få 1,3 mrd. kroner i økte utgifter som følge av den demografiske utviklingen i 2020 og dette må dekkes i sin helhet av veksten i frie inntekter. Fylkeskommunene får reduserte utgifter i 2020 grunnet den demografiske utviklingen.
Endringer i kommunesektorenes oppgaver som fører til endrede utgifter, blir kompensert gjennom frie inntekter. Dette skilles ut fra den generelle veksten i frie inntekter da det medfører nye eller endrede oppgaver for kommunesektoren. Dette er anslått til knappe 0,1 mrd. kroner i 2020 og skyldes tiltak innenfor SFO- og barnehagefeltet.
Øremerkede tilskudd øker i 2020 reelt sett med 1,4 mrd. kroner. Dette kommer gjennom en økning i kollektivsatsingen og investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser.
Det er også anslått at kommunesektorens gebyrinntekter bidrar med en realvekst på om lag 0,5 mrd. kroner i 2020. Dette er kommunale avgifter og egenbetalinger for tjenester.
Primærkommunenes handlingsrom 2020 målt mot RNB 2019
Den foreslåtte realveksten i frie inntekter er på 1,3 mrd. kroner for primærkommunene. Veksten er beregnet ut fra nivået på frie inntekter i 2019 anslått i RNB i mai. Oppjustering av skatteinntektene i 2019 ved fremleggelsen av statsbudsjettet for neste år, som er anslått til 4,9 mrd. kroner for sektoren, er ikke med i beregningen av veksten i frie inntekter. Det meste av skatteveksten i 2019 vil tilfalle primærkommunene,og sammenlignes det med det nye anslaget for 2019, vil frie inntekter få en reell nedgang i 2020.
Merkostnadene til demografi er anslått til å ta hele veksten i frie inntekter for primærkommunene. Det betyr at de frie inntektene i utgangspunktet skal være store nok til å ta høyde for økte utgifter som følge av den demografiske utviklingen, men at da er handlingsrommet brukt opp.
Videre er det anslått at pensjonskostnadene til kommunesektoren vil bli redusert med 0,45 mrd. kroner, hvorav 0,4 mrd. kroner for primærkommunene. Det er knyttet usikkerhet til anslaget, men det vil frigjøre 0,4 mrd. kroner for primærkommunene i 2020.
Det er også lagt føringer på bruk av veksten i de frie inntektene. Dette er satsinger som regjeringen ønsker at kommunene følger opp. Det ligger en forventing om at disse blir fulgt opp, da veksten i frie inntekter er økt som følge av dem. I forslag til statsbudsjett for 2020 er det lagt en føring på 0,4 mrd. kroner knyttet til satsingen på tidlig innsats i grunnskolen og en føring på 0,15 mrd. kroner knyttet til opptrappingsplanen på rusfeltet. Det er tradisjon for å følge opp disse føringene og det vil utgjøre 0,55 mrd. kroner.
Samlet sett vil forslaget til statsbudsjett føre til et redusert handlingsrom på 0,15 mrd. kroner for primærkommunene.
Regjeringen opplyser i tillegg at ved fastsettelsen av veksten i frie inntekter til kommunesektoren i 2020, er det tatt hensyn til at kommunene skal dekke en større del av kostnadene til forvaltning, drift og vedlikehold av nasjonale e-helseløsninger og bidra mer til helsenettet. Det tas sikte på at kommunenes bidrag til finansiering av nasjonale e-helseløsninger korrigeres ut av veksten i de frie inntektene fra 2021. Dette vil regjeringen komme tilbake til i kommuneproposisjonen for 2021.
994 365 000
Anslag skatteinntekter
30 365 000
Inntektsutjevning anslag fra statsbudsjettet
Skatteutjevning utjevner delvis forskjeller i skatteinntekter mellom kommuner. Skatteutjevningen for kommuner omfatter inntekts- og formueskatt fra personlige skatteytere og naturressursskatt fra kraftforetak.
Utjevningen er slik at kommuner med skatteinntekter per innbygger som overstiger landsgjennomsnittet, blir trukket 60 pst. av differansen mellom egne skatteinntekter og landsgjennomsnittet. Tilsvarende får kommuner med skatteinntekter under landsgjennomsnittet kompensert 60 pst. av differansen.
I tillegg får kommuner med skatteinntekter under 90 pst. av landsgjennomsnittet en tilleggskompensasjon slik at de blir kompensert for 95 pst. av det de ligger under 90 pst. av landsgjennomsnittet. Denne tilleggskompensasjonen blir finansiert med et likt trekk per innbygger for alle kommunene.
I forslag til statsbudsjett for 2020, er det lagt opp til at Molde kommune har en skatteprosent på 93,3 av landsgjennomsnittet. Det gir følgende inntektsutjevning:
Inntektsutjevning – anslag fra forslag til statsbudsjett
| Per innbygger | Sum (avrundet) | |
|---|---|---|
| Skatteutjevning 60,0 pst. av forskjell mot landsgjennomsnittet | 1 313 | 41 965 000 |
| Finansiering tilleggskompensasjon | -363 | -11 600 000 |
| Sum effekt inntektsujevning | 950 | 30 365 000 |
Det betyr at i anslaget på inntektsutjevning, skal Molde kommune få kompensert 60 pst. av differansen mot landsgjennomsnittet som er anslått til 32 335 kroner per innbygger. I tillegg må Molde kommune være med å finansiere tilleggskompensasjonen til de mest skattesvake kommunene tilsvarende 363 kroner per innbygger.
888 523 000
Totalt rammetilskudd
802 521 000
Innbyggertilskudd
Rammetilskuddet tar utgangspunkt i innbyggertilskuddet som er et likt beløp per innbygger. Beløpet for innbyggertilskuddet er 25 083 kroner i 2020 og tildeles etter folketallet per 1. juli 2019. Innbyggertilskuddet blir deretter korrigert og utjevnet etter den enkelte kommunes utgiftsbehov.
For Molde kommune utgjør innbyggertilskuddet for 2019:
25 083 kroner x 31 994 innbyggere = 802 521 000 kroner
-15 246 000
Utgiftsutjevning
Innbyggertilskuddet blir omfordelt gjennom utgiftsutjevningen. Dette har sammenheng med at utgiftsbehovet varierer mellom kommuner. I prinsippet skal kommunene få full kompensasjon for forskjellene i utgiftsnivå de selv ikke kan påvirke. Dette gjelder vel og merke for de tjenesteområdene som inngår i kostnadsnøklene. Det er ikke alle tjenesteområdene som inngår der. Alderssammensetning, strukturelle og sosiale forhold er eksempler på elementer som blir utjevnet.
Først blir det samlede utgiftsbehovet til kommunene beregnet. Dette anslaget sier hvor mye det vil koste for kommunene å gi velferdstjenester til sine innbyggere.
Ved å dele samlet utgiftsbehov i kommunene på antall innbyggere, fremkommer gjennomsnittlig utgiftsbehov per innbygger
| Gjennomsnittlig utgiftsbehov per innbygger | = | samlet utgiftsbehov 293 153 050 000 | = | 54 839 |
| antall innbyggere 5 345 735 | ||||
For å komme frem til beregnet utgiftsbehov for den enkelte kommune, benyttes kostnadsnøkkelen. Denne består av et sett kriterier med vekter som gir en samlet kostnadsindeks. Molde kommunes kostnadsindeks for 2020 er 1,0087.
Dette betyr at produksjonen av velferdstjenester skal være 0,9 pst. dyrere i Molde kommune enn for gjennomsnittskommunen. For 2019 hadde de tre kommunene anslagsvis en indeks på 0,9971. Det betyr at utgiftsbehov har økt med knappe 1,2 pst. mer enn gjennomsnittskommunen fra i fjor.
Forskjell utgiftsbehov Molde kommune og landsgjennomsnittet per innbygger
| Utgiftsbehov per innbygger for Molde kommune | 55 315 |
| - Utgiftsbehov per innbygger landsgjennomsnittet | 54 839 |
| Forskjell i utgiftsbehov | 476 |
Økningen av rammetilskuddet gjennom utgiftsutjevningen, er en konsekvens av at Molde kommune samlet sett har et høyere beregnet utgiftsbehov enn gjennomsnittskommunen. Kompensasjonen på totalt 15,2 mill. kroner fordeles på de ulike utgiftskriteriene i tabellen under.
Tabell utgiftsutjevning
| Tall for | Vektet andel | Omfordelt utgiftsutjevning | ||
|---|---|---|---|---|
| Molde | landet | |||
| Folketall per 1. juli 2017 | 31 994 | 5 345 735 | ||
| Innbyggere 0–1 år | 652 | 111 725 | 97,5 % | -244 936 |
| Innbyggere 2–5 år | 1 376 | 241 699 | 95,1 % | -11 758 582 |
| Innbyggere 6–15 år | 3 797 | 642 002 | 98,8 % | -5 415 714 |
| Innbyggere 16–22 år | 2 783 | 456 651 | 101,8 % | 747 332 |
| Innbyggere 23–66 år | 17 723 | 3 076 256 | 96,3 % | -6 906 451 |
| Innbyggere 67–79 år | 4 010 | 588 564 | 113,8 % | 13 718 174 |
| Innbyggere 80–89 år | 1 298 | 183 672 | 118,1 % | 24 486 904 |
| Innbyggere over 89 år | 355 | 45 166 | 131,3 % | 21 381 126 |
| Gradert basiskriterium | 0,63 | 274,58 | 38,6 % | -17 340 618 |
| Sonekriteriet (indeks) | 0,9842 | 1 | 98,4 % | -282 099 |
| Nabokriteriet (indeks) | 1,3148 | 1 | 131,5 % | 5 633 980 |
| Landbrukskriteriet (indeks) | 0,8391 | 1 | 83,9 % | -592 793 |
| Innvandrere 6–15 år, ekskl. Skandinavia | 365 | 51 414 | 118,6 % | 2 284 873 |
| Psykisk utviklingshemmede 16 år og over | 127 | 19 344 | 109,2 % | 7 930 842 |
| Ikke-gifte 67 år og over | 2 308 | 358 209 | 107,7 % | 6 152 085 |
| Dødlighetskriteriet | 224 | 40 228 | 93,0 % | -5 594 747 |
| Uføre 18–49 år | 537 | 107 846 | 83,2 % | -1 916 762 |
| Flyktninger uten integreringstilskudd | 583 | 152 517 | 63,9 % | -5 327 645 |
| Opphopingsindeks | 0,5488 | 173,51 | 54,9 % | -7 599 245 |
| Aleneboende 30–66 år | 2 844 | 475 871 | 99,9 % | -48 868 |
| Barn 0–15 år med enslig forsørger | 697 | 116 670 | 99,8 % | -56 263 |
| Lavinntektskriteriet | 1 192 | 276 501 | 72,0 % | -5 447 008 |
| Barn 1 år uten kontantstøtte | 237 | 39 544 | 99,9 % | -16 095 |
| Innbyggere med høyere utdanning | 8 711 | 1 392 556 | 104,5 % | 1 458 788 |
| Sum utgiftsutjevning | 100,87 % | 15 246 000 | ||
Som tabellen over viser, gir de ulike kriteriene både reduksjoner og tillegg i rammetilskuddet. Molde kommune har relativt få barn i forhold til folketallet og trekkes 17,4 mill. kroner grunnet relativt få barn under 16 år. Tilsvarende har Molde kommune flere eldre innbyggere og får 59,6 mill. kroner grunnet relativt flere innbyggere som er 67 år eller eldre.
Gradert basiskriterium gir Molde kommune et trekk på 17,3 mill. kroner i 2019. Basiskriteriet ble fra 2017 gradert med strukturkriteriet. Dette for å skille mellom de kommunene som er ufrivillig og frivillig små.
Sone- og nabokriteriet skal fange opp reiseavstander i kommunene. Store reiseavstander kan medføre behov for et mer desentralisert tjenestetilbud i den enkelte kommune. Sonekriteriet fanger opp reiseavstander innenfor ulike soner i den enkelte kommune, og nabokriteriet fanger opp reiseavstanden mellom sonene i en kommune. Molde kommune får et samlet tillegg på 5,4 mill. kroner knyttet til relativt lengre reiseavstander.
Landsbrukskriteriet skal fange opp kommunens utgifter til landbruk. Molde kommune får her et trekk på 0,6 mill. kroner.
Molde kommune ligger lavere på de sosiale kriteriene målt mot gjennomsnittskommunen. Samlet får Molde kommune et trekk på 4,2 mill. kroner knyttet til de sosiale kriteriene. De ulike kriteriene gir ulikt utslag. Innvandrere 6–15 år utenfor Skandinavia, psykisk utviklingshemmede over 16 år og eldre enslige gir alle økt overføring gjennom utgiftsutjevningen. De syv siste av de sosiale kriteriene gir alle et trekk.
De to siste kriteriene i tabellen skal fange opp etterspørsel etter barnehageplasser. Ut fra dette får Molde kommune økt rammetilskuddet med 1,4 mill. kroner.
Eksempel på beregning av kriterieindeks over 89 år
| 1 008 | 179 646 | |||||
| Beregning av kriterieindeks over 89 år | = | kommunens andel av kriterium | / | landets andel av kriterium | = | 1,1808 |
| 31 994 personer | 5 345 735 personer | |||||
| kommunens andel av innbyggere | landets andel av innbyggere |
Anslag på hva de tre kommunen samlet ville ha fått i 2019 i utgiftsutjevningen er et samlet trekk på cirka 5 mill. kroner. Når Molde kommune nå får et samlet tillegg på 15,2 mill. kroner betyr det at kommunen har blitt cirka 20 mill. kroner dyrere å drifte sammenlignet med gjennomsnittskommunen. Dette tallet sier hvor mye dyrere Molde kommune har blitt målt mot gjennomsnittskommunen. I tillegg til dette har gjennomsnittskommunen blitt dyrere å drifte fra 2019 til 2020. Legges dette til vil Molde kommune anslagsvis bli 30–35 mill. kroner dyrere å drifte i 2020 grunnet demografisk utvikling.
7 016 000
Korreksjonsordning for elever i statlige og private skoler
Den samlede inntektsrammen til kommunene blir justert etter antall elever i private og statlige grunnskoler før ramme- og innbyggertilskuddet beregnes. Dette med bakgrunn i at kommunen ikke har undervisningsutgifter til disse elevene. En økning i antall elever i private eller statlige grunnskoler, vil redusere innbyggertilskuddet til kommunene. I 2020 blir rammetilskuddet redusert med 171,2 mill. kroner knyttet til dette.
I tillegg er det en korreksjonsordning innenfor rammetilskuddet. Korreksjonsordningen i rammetilskuddet gir ikke et ytterligere trekk for kommunene samlet sett. Det har kun som hensikt å fordele rammetilskuddet riktig etter hvor mange elever den enkelte kommune har i private eller statlige grunnskoler.
Omfordelingen gjøres i to operasjoner. Først får alle kommuner et trekk etter hvor mange elever de har i private og statlige grunnskoler. Molde kommune har 77 elever som får vanlig undervisning på privatskole per telletidspunktet (1. oktober 2018). Trekket for vanlig undervisning er 101 100 kroner per elev i 2020 og dette summerer seg til 7,8 mill. kroner for Molde kommune.
Videre må det samlede trekket fordeles ut igjen til kommunene ettersom kommunenes inntektsramme allerede er redusert gjennom innbyggertilskuddet. Det samlede trekket for kommunesektoren er på knappe 2,5 mrd. kroner i 2020. Dette blir fordelt ut igjen til kommunene etter samlet kostnadsnøkkel og befolkningsandel. Molde kommune får dermed tilbake 14,8 mill. kroner som følge av dette. Summen tilsvarer det Molde kommune allerede er trukket gjennom redusert innbyggertilskudd. Årsaken til at tilbakeføringen er større enn trekket, skyldes i realiteten at Molde kommune har færre elever i statlige og private skoler enn gjennomsnittskommunen.
Samlet effekt for korreksjonsordningen for elever i statlige og private skoler blir dermed et økt rammetilskudd på 7,0 mill. kroner som vist i tabellen under.
Utregning korreksjon for elever i statlige og private skoler for Molde kommune
| Utregning | 2020 | |||
|---|---|---|---|---|
| Trekk for egne elever | Sats 101 100 | x | Antall elever 77 | -7 784 700 |
| Tilbakeføring | Molde kommunes andel av samlet utgiftsbehov =0,00498 (kostnadsindeks x befolkningsandel) | x | Landssum 2 155 428 000 | 14 800 700 |
| Sum effekt | 7 016 000 | |||
- 1 723 000
Inntektsgarantiordningen (INGAR)
Inntektsgarantiordningen (INGAR) skal skjerme kommunene fra brå nedgang i rammetilskuddet fra et år til det neste. Ordningen er slik at ingen kommune skal ha en endring i rammetilskuddet som er 400 kroner mindre per innbygger sammenlignet med endringen for landsgjennomsnittet. Veksten i rammetilskuddet fra 2019 til 2020 er 669 kroner i gjennomsnitt per innbygger. Det betyr at kommuner med lavere vekst i rammetilskuddet enn 269 kroner per innbygger, blir kompensert gjennom INGAR.
Endringer som inngår i ordningen er strukturelle endringer i inntektssystemet, innlemming av øremerkede tilskudd, endringer i befolkningstall og kriteriedata og endringer i regionalpolitiske tilskudd. Endringer i skjønnstilskudd, vektstilskudd og skatteinntekter eller skatteutjevning inngår ikke i ordningen.
Ordningen finansieres med et likt trekk per innbygger for alle landets kommuner og er dermed kun en omfordelingsordning.
Molde kommunes vekst i rammetilskuddet fra 2019 til 2020 er 1 043 kroner per innbygger. Molde kommune får dermed ingen kompensasjon gjennom INGAR. Molde kommune må derimot bidra i finansieringen av INGAR som er en ren omfordelingsordning. Finansiering per innbygger er 54 kroner per innbygger i 2020. Dette gir Molde kommune en reduksjon i rammetilskuddet på 1,7 mill. kroner.
| Finansiering per innbygger | -54 kroner | x | Antall innbyggere | x 31 994 | = | -1 723 000 |
53 153 000
Tilskudd med særskilt fordeling
En mindre del av innbyggertilskuddet blir tildelt etter særskilt fordeling når fordeling etter innbyggertall ikke gir en fornuftig fordeling.
Molde kommune får, som vist i tabellen under, fire tilskudd etter særskilt fordeling i 2020. Inndelingstilskuddet skal kompensere sammenslåtte kommuner for reduksjon i rammetilskuddet som følge av sammenslåingen. Molde kommune får kompensert for bortfall av to basistilskudd og bortfall av distriktstilskudd (distriktstilskudd Sør-Norge). Kommunen får fullt inndelingstilskudd i 15 år, før det blir trappet ned over fem år. Molde kommune får 41,6 mill. kroner i inndelingstilskudd.
Tilskudd til helsestasjons- og skolehelsetjenesten har kommunen fått siden 2014 etter særskilt fordeling. Dette tilskuddet har blitt økt årlig fra 2014 til 2018, mens det de to siste årene kun er prisjustert.
Frivilligsentralene er gitt etter særskilt fordeling siden 2017. Tilskuddet er prisjustert og øker samtidig med ytterligere 7,0 mill. kroner i 2020 grunnet flere sentraler. Dette tilskuddet skal innlemmes i innbyggertilskuddet fra 2021.
Tilskudd til økt lærertetthet på 1.–10. trinn blir innlemmet i rammetilskuddet i 2020, men etter en særskilt fordeling. I 2021 vil tilskuddet bli fordelt etter ordinære kriterier i inntektssystemet.
| Tilskudd | |
|---|---|
| Inndelingstilskudd | 41 631 000 |
| Helsestasjon og skolehelsetjenesten | 5 338 000 |
| Frivilligsentraler | 1 281 000 |
| Tilskudd til lærertetthet | 4 904 000 |
| 53 153 000 |
6 880 000
Skjønnsmidler
Rammen til skjønnsmidler til kommunene i forslag til statsbudsjett er på 1 084 mill. kroner. Dette er en nedgang på 153 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2019. Basisrammen utgjør hoveddelen av skjønnstilskuddet og blir fordelt av Fylkesmannen. Basisrammen er foreslått til 950 mill. kroner i 2020. Basisrammen er redusert med 50 mill. kroner og andelen til Møre og Romsdal er redusert med 3,7 mill. kroner i 2020. Fylkesmannen i Møre og Romsdal har tildelt 51,3 av 61,0 mill. kroner i forslag til statsbudsjett.
Molde kommune har fått tildelt 6,9 mill. kroner i statsbudsjettet og fordeler seg som følger:
- kompensasjon differensiert arbeidsgiveravgift – 0,7 mill. kroner
- opprettholde drift av kommunalt rovviltutvalg – 30 000 kroner
- skyss av helsepersonell – 0,5 mill. kroner
- prosjektskjønn helseplattformen – 2,0 mill. kroner
- prosjektskjønn samarbeid rundt SNR – 0,5 mill. kroner
- generell vurdering – 1,3 mill. kroner
- regionsenterfunksjon – 0,5 mill. kroner
- Modell for desentralisert kompetanseutvikling i barnehage og skole – 0,3 mill. kroner
- Regionkontakt for barnehage og skole – 50 000 kroner
- Særlig høye utgifter til ressurskrevende tjenestemottakere – 1,0 mill. kroner
Tildeling av resterende sum på 9,7 mill. kroner vil skje i november 2020. Sum tildeling gjennom året har blitt betydelig redusert de siste årene og det vil som regel gå til spesielle saker eller prosjekt. Det er derfor naturlig å anta at rest av skjønnsmidlene ikke vil gi økt handlingsrom.
5 430 000
Regionsentertilskudd
Regionsentertilskuddet gis til kommuner der det er fattet nasjonale vedtak om kommunesammenslåing og som får over 8 000 innbyggere i den nye kommunen. Tilskuddet tildeles med en sats på 68 kroner per innbygger samt en sats på drøye 3,2 mill. kroner per sammenslåing. Satsene er satt slik at 40 pst. av tilskuddet fordeles per innbygger og 60 pst. per sammenslåing. Kommuner som mottar storbytilskudd får ikke regionsentertilskudd.
1 882 888 000
Anslag frie inntekter
Frie inntekter til nye oppgaver
Det er foreslått en rekke korreksjoner og innlemminger også i 2020. De fleste korreksjoner er knyttet til endring i kommunenes oppgaver eller finansieringsansvar. Innlemming er når oppgaver, som tidligere har vært finansiert direkte gjennom øremerkede tilskudd, blir finansiert gjennom rammetilskuddet.
Hele 1 000
Innlemminger og korreksjoner
| Totaler for landet | Andel Molde kommune | |
|---|---|---|
| Innlemminger | ||
| Tilskudd til gang- og sykkelveier | 48 607 | 293 |
| Tilskudd til rekruttering av psykologer | 211 600 | 1 284 |
| Tilskudd til dagaktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens | 369 144 | 2 411 |
| Tilskudd til habilitering og rehabilitering | 87 000 | 528 |
| Tilskudd til samordning av lokale rus- og kriminalitetsforebyggende tiltak | 6 340 | 38 |
| Tilskudd til etablering og tilpasninger av egen bolig | 496 503 | 2 514 |
| Tilskudd til tidlig innsats gjennom økt lærertetthet 1.-10. trinn | 1 316 832 | 4 904 |
| Tilskudd til leirskoleopplæring | 56 066 | 333 |
| Korreksjoner | ||
| Overføring av skatteoppkrevingen til Skatteetaten | -644 400 | -3 890 |
| Ny gjennomføringsløsning for prøver og eksamener | -1 290 | -8 |
| Overføring av myndighet etter naturmangfoldloven | 2 500 | 14 |
| Overføring av myndighet etter forurensningsloven | 1 700 | 10 |
| Inntektsgradert foreldrebetaling i SFO 1.-2. trinn | 58 200 | 346 |
| Gratis SFO til barn med særskilte behov 5.-7. trinn | 21 000 | 125 |
| Gratis kjernetid i barnehage for toåringer fra familier med lav inntekt, helårseffekt | 57 783 | 334 |
| Økt foreldrebetaling barnehage, helårseffekt | -82 892 | -500 |
| Overføring av oppgaver på landbruksområdet | 10 400 | 52 |
| Statlig og private skoler, endring i elevtall | -171 135 | -1 033 |
| Sum innlemminger og korreksjoner | 1 843 958 | 7 755 |
Sentraladministrasjonen
Det er foreslått at den kommunale skatteinnkrevingen overføres fra kommunene til Skatteetaten fra 1. juni 2020. Det er anslått at kommunenes utgifter til skatteoppkrevingen er 1 104,7 mill. kroner. Dette vil gi et samlet trekk på 644,4 mill. kroner i 2020 og resterende beløp i 2021. For Molde kommune utgjør dette et trekk på 3,9 mill. kroner i 2020. Dette er langt mer enn det som kommunen bruker på skatteinnkrevingen i dag. Det er derfor stilt spørsmålstegn ved om anslått sum er riktig. Slik det ligger an nå vil kommunen få et trekk i rammetilskuddet som er 1,2 mill. kroner høyere enn reduserte utgifter i 2020.
Sektor for oppvekst, kultur og velferd
Innenfor denne sektoren er det tre innlemminger og seks korreksjoner knyttet til oppgaveendringer.
Tilskudd til samordning av lokale rus- og kriminalitetsforebyggende tiltak innlemmes i rammetilskuddet med et beløp på 6,3 mill. kroner. Dette utgjør 38 000 kroner for Molde kommune.
Tilskudd til tidlig innsats i grunnskolen blir innlemmet gjennom en særskilt fordeling i 2020. Det vil bli fordelt etter ordinære kriterier fra neste år. Innlemmingen er på 1,3 mrd. kroner og det utgjør 4,9 mill. kroner for Molde kommune.
Tilskudd til leirskoleopphold er også foreslått innlemmet i rammetilskuddet. Fra 1. august 2019 har kommunene en plikt til å tilby leirskole med overnatting som en del av grunnskoleopplæringen. Samlet blir øremerket tilskudd på 56,1 mill. kroner innlemmet i rammetilskuddet og det utgjør 333 000 kroner for Molde kommune.
Ny, universelt utformet gjennomføringsløsning for prøver og eksamener avlaster kommunesektoren og rammetilskuddet til primærkommunene blir redusert med 1,3 mill. kroner. Dette gir et trekk for Molde kommune på 8 000 kroner.
Regjeringen foreslår å innføre en nasjonal ordning med inntektsgradert foreldrebetaling i SFO på 1. og 2. trinn fra nytt skoleår høsten 2020. Forslaget innebærer at foreldrebetalingen ikke skal overstige 6 pst. av husholdningens samlede person- og kapitalinntekt. Kommunenes rammetilskudd økes med 58,2 mill. kroner i 2020 og helårseffekten er knappe 140 mill. kroner. Molde kommune blir kompensert med 346 000 kroner i 2020.
Regjeringen foreslår også å innføre gratis SFO for elever med særskilte behov på 5.–7. trinn fra skoleåret 2020/21. Kommunene kompenseres med 21 mill. kroner i 2020. Dette utgjør 125 000 kroner for Molde kommune.
Fra høsten 2019 ble det innført gratis kjernetid i barnehage for toåringer fra familier med lav inntekt. I 2020 blir rammetilskuddet økt for å kompensere for helårseffekten av tiltaket. Det utgjør 57,8 mill. kroner for kommunesektor, og 334 000 kroner for Molde kommune.
Det ble også bestemt at maksimalprisen i barnehagene kunne økes fra 1. august i år. Helårseffekten i 2020 blir et trekk på 82,9 mill. kroner. For Molde kommune utgjør dette et trekk på 500 000 kroner.
Det ligger også inne et trekk i rammetilskuddet som følge av økt antall elever i statlige og private skoler på 171,1 mill. kroner. Dette er omtalt under eget punkt om korreksjonsordningen knyttet til dette i rammetilskuddet.
Sektor for helse og omsorg
Det er foreslått fire innlemminger innenfor området til sektor for helse og omsorg.
Tilskudd til rekruttering av psykologer foreslås innlemmet med et beløp på 211,6 mill. kroner. Dette var et øremerket rekrutteringstilskudd før plikten til å ha psykologikompetanse på tjenesteområdet trer i kraft fra nyttår. Når kravet inntrer innlemmes tilskuddet og det utgjør knappe 1,3 mill. kroner for Molde kommune.
Også tilskudd til dagaktivitetstilbud for hjemmeboende personer med demens er foreslått innlemmet. Samlet er det snakk om et tilskudd på 369,1 mill. kroner, noe som utgjør 2,4 mill. kroner for Molde kommune. Det er et beløp som er nesten 2,7 mill. kroner lavere enn det kommunen har fått i øremerket tilskudd. Omfordelingseffekten av innlemmingen er derfor uheldig for Molde kommune.
Det øremerkede stimuleringstilskuddet som har vært en del av opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering blir nå innlemmet. Opptrappingsplanen var treårig og tilskuddet innlemmes derfor nå med et beløp på 87,0 mill. kroner. Dette utgjør drøye 0,5 mill. kroner for Molde kommune.
Som en del av kommunereformen, overføres ansvaret for tilskudd til etablering i egen bolig og tilskudd til tilpasninger av bolig fra Husbanken til kommunene i 2020. Samlet innlemmes 496,5 mill. kroner og dette utgjør litt over 2,5 mill. kroner for Molde kommune.
Sektor for teknisk, plan, næring og miljø
Det er foreslått én innlemming og tre oppgaveendringer innenfor området til sektor for teknisk, plan, næring og miljø.
Tilskudd til gang- og sykkelveier innlemmes i rammetilskuddet med et samlet beløp på 48,6 mill. kroner. Molde kommune får knappe 0,3 mill. kroner.
Som en del av kommunereformen overføres myndighet fra fylkesmannen til kommunene. Det gjelder for naturmangfoldloven (§62), forurensningsloven (§11) og noen oppgaver innenfor landbruksområdet. I naturmangfoldloven får kommunene nå overført ansvaret for mindre verneområder som ikke forvaltes av nasjonalpark- eller verneområdestyrer. I forurensningsloven flyttes oppgaver knyttet til behandling av støy fra motorsportbaner, skytebaner og vindmøller til kommunene. På landbruksområdet tar nå kommunene over forvaltning av nærings- og miljøtiltak i skogbruket, tilskudd til tiltak i beiteområder og tilskudd til utvalgte kulturlandskap i jordbruket. Det føres over henholdsvis 2,5, 1,7 og 10,4 mill. kroner fra fylkesmennene til kommunene. Dette utgjør samlet 76 000 kroner for Molde kommune.
Andre endringer i statsbudsjettet med betydning for primærkommunene
Regjeringen har lagt to føringer for veksten i primærkommunenes frie inntekter. Det er lagt en føring på at 400 mill. kroner av veksten i de frie inntektene skal gå til å styrke arbeidet med tidlig innsats i skolen. Denne følger opp føringer fra 2017, 2018 og 2019. Denne føringen utgjør nesten 2,4 mill. kroner for Molde kommune. Denne føringen kan blant annet benyttes til flere lærerårsverk.
Det er også i 2020 en føring på opptrappingsplanen for rusfeltet. Denne skal bidra til en forbedret, forsterket, tverrsektoriell og samordnet innsats på rusfeltet. Planen innebærer at arbeidet skal styrkes med 2,4 mrd. kroner fra 2016 til 2020. Føringen i 2020 er at 150 mill. kroner av veksten i frie inntekter skal gå til opptrappingsplanen. For Molde kommune utgjør dette en føring på knappe 0,8 mill. kroner i 2020.
Toppfinansieringsordning for ressurskrevende tjenester
Regjeringen foreslår å øke innslagspunktet for refusjon til 1 361 000 kroner for 2020. Dette er en økning på 50 000 kroner ut over anslått lønnsvekst. Det betyr at kommunene reelt sett får redusert grunnlaget for sin refusjon med 50 000 kroner per ressurskrevende tjenestemottaker allerede fra 2019. Forslaget om å øke innslagspunktet vil medføre at Molde kommunes refusjon anslagsvis vil bli redusert med om lag 1,9 mill. kroner.
Investeringstilskudd til etablering av heldøgns omsorgsplasser
I budsjettforslaget for 2020 foreslås det en samlet tilsagnsramme på 3,6 mrd. kroner. Dette tilsvarer investeringstilskudd til om lag 2 000 heldøgns omsorgsplasser. Halvparten av tilskuddet skal gå til nye heldøgns omsorgsplasser (netto tilvekst) og halvparten kan gå rehabilitering eller modernisering av eksisterende plasser.