Beregning av økonomiske rammer
Det vises til kapitlet om statlige rammebetingelser hvor kommunens inntektsforutsetninger hva gjelder statsbudsjettet er beskrevet. I dette kapitlet for rammebetingelser, beskrives de totale inntektsanslagene for Molde kommune. Med bakgrunn i disse totale inntektsanslagene, er det beregnet driftsrammer for den enkelte avdeling, sektor med underliggende enheter og kommunale foretak etter ny organisering etter etableringen av nye Molde kommune.
De økonomiske rammene for avdelinger, sektorer med underliggende enheter og kommunale foretak i 2020 er i hovedsak basert på de 3 kommunenes gjeldende økonomiplaners forutsetninger, rammesaken som ble behandlet og vedtatt i fellesnemnda den 18. september samt forslaget til statsbudsjett. Vedtatte endringer ved kommunenes budsjettrevisjoner i 2019, som også tok opp i seg endringer i revidert nasjonalbudsjett for 2019, er innarbeidet i rammene for 2020 i den grad det er naturlig at de videreføres. Rammesaken synliggjorde i liten grad behovet for økte rammer ute i avdelinger, enheter og foretak.
Kompensasjon for økte lønnsutgifter i 2020, ut over det som skal dekkes gjennom indeksregulering av avdelingenes/sektorenes egne inntekter, er fordelt ut på avdelingenes/sektorenes lønnsbudsjetter. Den totale økningen i lønnsutgifter er beregnet i samsvar med statsbudsjettets forutsetninger som tilsier en årslønnsvekst på 3,6 pst. fra 2019 til 2020.
Det er i rammene for 2020 budsjettert med varierende arbeidsgiveravgift avhengig av hva som gjelder for den enkelte kommune i 2019. Nesset kommune har en lavere sats enn Molde kommune, mens Midsund kommune har en annen ordning. Dagens ordninger skal videreføres i 2020. Arbeidsgivers andel av pensjonskostnaden i Molde kommunale pensjonskasse og KLP er budsjettert med 15,2 pst., og for pedagogisk personell budsjetteres det med 11,2 pst. pensjonskostnad i Statens Pensjonskasse. Det vises til eget avsnitt som omhandler pensjoner.
Det er i rammene gitt kompensasjon for generell prisstigning fra 2019 til 2020 med 1,9 pst. på utvalgte arter, noe som er i samsvar med prisveksten i forslaget til statsbudsjett. Når anslaget for lønnsvekst er på 3,6 pst. tilsier dette en kommunal deflator for 2020 på 3,1 pst. i samsvar med statsbudsjettets anslag.
Regjeringens forslag til skattevedtak, medfører en reduksjon i forhold til dagens skattøre med 0,45 pst. Skattøret blir derfor i budsjettet for 2020 justert ned til 11,10 pst. Med dette holdes skatteinntektenes andel av de totale frie inntektene fortsatt på cirka 40 pst.
I økonomiplanperioden er driftsnivået i de tre kommunene i 2019 i det alt vesentlige videreført i 2020, men korrigert for nye tiltak og kjente endringer i inntekter og utgifter
Inntektsforutsetninger ut over frie inntekter
De såkalte frie inntektene kommunen mottar i form av skatteinntekter og rammetilskudd, er i statsbudsjettet kompensert for forventet lønns- og prisvekst (deflatoren). Det aller meste av kommunens utgifter må justeres minst tilsvarende lønns- og prisveksten. Det er derfor en klar forutsetning at alle inntekter ut over de frie inntektene må justeres tilsvarende. Konsekvensen av ikke å gjøre dette er at prisen på tjenester med videre går ned. Avdelinger, sektorer og foretak forpliktes dermed til å sørge for at nødvendig indeksregulering av inntektene i form av betalingssatser med videre blir gjennomført.