Budsjettbalansering

Etter kommuneloven, skal det utarbeides et årsbudsjett og en økonomiplan i balanse. I dette ligger å synliggjøre de inntekter og utgifter kommunen genererer i løpet av perioden og ut ifra disse vise at kommunen har økonomiske muligheter til å gjennomføre planlagte oppgaver.

Molde kommune bør ha en langsiktig strategi for å bygge opp reserver for å takle uforutsette hendelser i driften og for å ha egenkapital til investeringer. Kommunestyrene i kommunene Midsund, Molde og Nesset har gjennom intensjonsavtalen som ligger til grunn for sammenslåingen av de tre kommunene, vedtatt en slik langsiktig strategi. At målsettingene ikke nås i den kommende planperioden slik det ser ut ved inngangen til 2020, betyr bare at arbeidet for å nå disse langsiktige målene må intensiveres. Det ligger fortsatt en stor økonomisk utfordring i å begrense merforbruket i regnskapene til kommunene Midsund, Molde og Nesset for 2019. At merforbruket i kommunene Molde og Nesset kan dekkes gjennom reduserte avsetninger eller bruk av disposisjonsfond er et kortsiktig tiltak som ikke løser de langsiktige økonomiske utfordringene.

Netto driftsresultat er den primære indikatoren for økonomisk balanse i kommunesektoren. Indikatoren er lett å tolke i og med at negativt netto driftsresultat innebærer at formuen reduseres. Et netto driftsresultat lik null, vil også over tid redusere kommunens formue i den forstand at en økende andel av realkapitalen etter hvert vil bli lånefinansiert. Samtidig vil det være viktig å vurdere utviklingen i netto driftsresultat over en periode på flere år. Teknisk Beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi har beregnet hva netto driftsresultat bør utgjøre i pst. av totale driftsinntekter. Utvalgets beregninger indikerer at netto driftsresultat i primærkommunene bør utgjøre minst 1,75 pst. av totale driftsinntekter i kommunene dersom kommunesektorens formue skal bevares. Et positivt resultat i denne størrelsesorden er nødvendig for å oppnå en sunn og god økonomi over tid. Et slikt resultat har som mål at kommunen kan egenfinansiere en større del av sine investeringer og bedre møte svingninger og uforutsette hendelser i årene som kommer. Dette vil si at Molde kommune bør ha et positivt netto driftsresultat på cirka 43,8 mill. kroner i 2020. I kommunedirektørens budsjettskisse for 2020 er netto driftsresultat på 3,7 mill. kroner eller 0,15 pst. Målsetting i intensjonsavtalen for nye Molde kommune er et netto driftsresultat i pst. av brutto driftsinntekter på 2,0 pst. med en langsiktig målsetning på 3,0 pst.

Utfordringene for nye Molde kommune etter etableringen 1. januar 2020 er mange og store. Endring i kommuneloven påfører den nye kommunen betydelig økning i avdragsutgifter. I det etterfølgende nevnes de største utfordringene som Molde kommune må hanskes med 2020 og som vil kunne bety betydelige merutgifter for kommunen.

• Utskrivningsklare pasienter har påført kommunen store budsjettoverskridelser de siste årene. I budsjettrammene for 2020 og kommende planperiode, er budsjettpostene til kommunene Midsund, Molde og Nesset videreført på samme nivå som for 2019. Oppholdsbetaling til helseforetaket har variert gjennom de senere årene og har sannsynligvis også ført til økte utgifter i det kommunale mottaksapparatet. Eventuelle innsparinger overfor helseforetaket må derfor ses i sammenheng med utgiftene kommunen blir påført ved tidligutskriving fra spesialisthelsetjenesten.
• Overføring av skatteinnkrevingen fra kommunene til staten, er i forslaget til statsbudsjett gjennomført med et betydelig større trekk i rammetilskuddet enn det Molde kommune i dag bruker på området. Det arbeides på sentralt hold med å rette på dette, noe som forhåpentligvis skjer i revidert nasjonalbudsjett til våren. Forskuddsfordeling av skatt gav Molde kommune alene en renteinntekt i 2018 på anslagsvis 0,5 mill. kroner. Det forutsettes i kommunedirektørens skisse til økonomiplan at forskuddsfordeling av skatt blir videreført på samme nivå som i dag etter at staten tar over ansvaret for innkrevingen.
• Omfanget av ressurskrevende tjenester ser fortsatt ut til å være økende med stort press på tjenestene og til de økonomiske rammene som er til disposisjon. På grunn av stort merforbruk over år, er tjenesten i "gamle" Molde kommune gjennomgått og kartlagt av ekstern kompetanse. Potensiale for innsparinger er synliggjort og hentet ut samtidig som tjenesten vokser i antall brukere. Utgiftsøkningen har derfor gjennom 2019 økt mer innsparingene. Eventuelle innsparinger på utgiftssiden kan også i enkelte tilfeller medføre betydelig reduksjon i statlige tilskudd. Målsettingen for 2020 er derfor å skape balanse mellom forbruk og budsjettramme noe som i seg selv vil bli særdeles utfordrende.
• Moldebadet KF opphører å eksistere som foretak ved årsskiftet. Foretakets rapportering per 2. tertial 2019 viser et prognostisert underskudd for året på 2,4 mill. kroner. Inndekning av dette er det ikke tatt høyde for i budsjettrammene for 2020. Inndekning av eventuelt underskudd for 2019, i tillegg til å balansere driften av denne enheten innenfor rammen til sektoren for oppvekst, kultur og velferd i 2020, vil bli utfordrende.
• Molde eiendom KF rapporterer per 2. tertial 2019 et prognostisert underskudd for året på 2,8 mill. kroner. Inndekning av dette er det ikke tatt høyde for i budsjettrammene for 2020 og det forventes at eventuelt underskudd dekkes innenfor foretakets egne budsjettrammer for 2020.
• Betydelige økninger i investeringsnivået, ikke minst gjennom budsjettrevisjoner i de tre kommunene i 2019, gir betydelige og økende økonomiske utfordringer i planperioden, men påvirker også 2020.
• Integreringstilskuddet som kommunen forventer å motta de kommende årene, er sterkt fallende. Dette innebærer ikke bare reduksjon og nedbemanning ved flyktningtjenesten, men berører i særlig grad voksenopplæringen og skolene. Samtidig finansierer deler av integreringstilskuddet andre utgifter kommunen har, men som ikke er tydelig definert. Andelen av tilskuddet som på denne måten bidrar til å balansere kommunens samlede budsjett for 2020, blir redusert med cirka 3,9 mill. kroner i forhold til 2019. Reduksjonen er sterkt tiltagende i planperioden.

Det som er nevnt over, bare understreker stramheten også i budsjettopplegget for 2020. Det vil bli særdeles viktig å holde igjen og unngå økning i utgifter dersom mulighetene skulle by seg. Budsjettet bygger også på målsetningen om å bygge økonomiske buffere og handlingsrom gjennom avsetning til disposisjonsfond selv om dette ikke oppnås i planperioden.