Forutsetninger og konsekvenser
Gjeldsgrad
Kommunestyret vedtok i september 2020 eget økonomireglement med finansielle måltall. Ett av måltallene er gjeldsgrad som er definert som netto lånegjeld i forhold til brutto driftsinntekter, ved utgangen av året.
Det langsiktige målet er at lånegjelden ikke skal overstige brutto driftsinntekter, men målet er vedtatt med konkrete mål for det enkelte år.
I budsjett og økonomiplan 2021-2024 utvikler netto lånegjeld, brutto driftsinntekt og gjeldsgrad seg slik:
Brutto driftsinntekt: Brutto driftsinntekter Molde kommune og Molde eiendom KF
Som tabellen og grafen over viser, blir ikke målet om gjeldsgrad nådd i noen av årene i økonomiplanperioden.
Gjeldsgrad blir beregnet som forholdet mellom netto lånegjeld og brutto driftsinntekter. Etter at målet ble satt, har begge disse størrelsene beveget seg i negativ retning.
Brutto driftsinntekter
Brutto driftsinntekt er summen av alle inntekter i Molde kommune og Molde eiendom KF.
Da måltallet ble satt, tok beregningen utgangspunkt i brutto driftsinntekter i budsjett 2020. Dette ble justert opp med forventet lønns og prisvekst. Når inntektsforutsetningene for 2021 var klare, var brutto driftsinntekter i 2021 lavere enn 2020. Dette gir direkte innvirkning på gjeldsgraden og utgjør cirka 5 prosentpoeng av avviket mot måltallet.
Netto lånegjeld
Netto lånegjeld er summen av lånegjeld i Molde kommune og Molde eiendom KF, korrigert for startlån og ubrukte lån.
Måltallet var satt med en ambisjon om at investeringsnivået skulle ned, flere prosjekter måtte gjennomføres senere enn forutsatt og prosjekter måtte tas ut av investeringsbudsjettet. Dette har kommunedirektøren bare delvis lyktes med.
Noen prosjekt er redusert (Lillekollen barnehage), og flere prosjekter er skubbet ut i tid (utbygging Kleive og Skåla omsorgssenter, bofellesskap Holtan, kommunal veg Fjøsbakken-Hamna, Reknes terrasse og Fabrikkvegen).
Samtidig har en del prosjekter fått økt investeringsramme (Nøisomhedsvegen 34D, helsehuset i Eidsvåg, gravplassutvidelse Røbekk, Råkhaugen omsorgssenter), og det er også kommet til noen helt nye prosjekter (gang- og sykkelveg Bjørnstjerne Bjørnsons veg).
Samlet gjør dette at målet for gjeldsgrad ikke blir nådd i noen av årene, og ligger fra 4,8 til 11,1 prosentpoeng over målet. Mot slutten av økonomiplanperioden nærmer kommunen seg målet, men på den annen side er det sannsynlig at nye behov som ikke er innarbeidet i budsjettet vil dukke opp innen vi når 2024.
Utvikling netto lånegjeld
Finansutgifter
De fleste investeringer kommunen gjennomfører, finansieres i stor grad med låneopptak. Lånene må betales tilbake med renter, og belaster driftsbudsjettet med renter og avdrag. Investeringsnivået de siste årene, og nivået som ligger inne i budsjett og økonomiplanen, fører til at avdrag og renteutgifter øker betydelig i perioden.
Molde kommune tar også opp lån til Molde vann og avløp KF og Molde eiendom KF, og låner ut videre til disse foretakene. Renter og avdrag i Molde vann og avløp KF blir finansiert over gebyrinntektene, mens renter og avdrag knyttet til utleieboliger i all hovedsak blir finansiert av husleieinntekter. Det Molde kommune må dekkes i sitt budsjett er derfor renter og avdrag i Molde kommune, og formålsdelen i Molde eiendom KF. Renter og avdrag i formålsdelen i Molde eiendom KF kommer frem i Molde kommunes budsjett som en overføring til Molde eiendom KF.
Belastning finansutgifter i kommunens budsjett
Som tabellen over viser, så er det en stor nedgang i finansutgiftene fra 2020 til 2021. Renten som lå til grunn i budsjett 2020–2023 var 2,0 prosent i hele perioden, dette er nå redusert til 0,95 prosent i 2021, 1,05 prosent i 2022 og 1,4 prosent i 2023 og 2024. Dersom renten skulle bli vesentlig høyere enn det som ligger inne i budsjett og økonomiplanen, så vil det medføre store konsekvenser for kommunens økonomi.
Fra 2021 til 2024 øker avdragene med 23,3 mill. kroner, og renteutgiftene øker med 54,1 mill. kroner. Samlet øker finansutgiftene med 77,4 mill. kroner i perioden, en økning på 50 prosent
Målt mot nivået på brutto driftsinntekter for Molde kommune, så vil finansutgiftene kreve 5,7 prosent av disse i 2021. I 2024 vil 7,6 prosent av brutto driftsinntekter gå til å dekke renter og avdrag.
Utviklingen og økningen i økonomiplanperioden skyldes et høyt investeringsnivå. Det betyr at en stadig større del av inntektene vil måtte gå til å dekke renter og avdrag i årene som kommer. For å nå gjeldsgradsmålet og med tanke på økonomisk bærekraft, må investeringsnivået reduseres i årene fremover.