Forutsetninger og konsekvenser

Gjeldsgrad

Kommunestyret vedtok i september 2020 eget økonomireglement med finansielle måltall. Ett av måltallene er gjeldsgrad som er definert som netto lånegjeld i forhold til brutto driftsinntekter, ved utgangen av året.

Det langsiktige målet er at lånegjelden ikke skal overstige brutto driftsinntekter, men målet er vedtatt med konkrete mål for det enkelte år.

I budsjett og økonomiplan 2021-2024 utvikler netto lånegjeld, brutto driftsinntekt og gjeldsgrad seg slik:

Hele 1000
Budsjett 2021 Økonomiplan
2022 2023 2024
Netto lånegjeld 3 862 352 4 049 279 4 031 079 3 986 036
Brutto driftsinntekt 2 853 651 2 901 488 2 970 226 3 059 424
Gjeldsgrad 135,3 % 139,6 % 135,7 % 130,3 %
Gjeldsgrad målsetting 129,5 % 128,5 % 127,0 % 125,5 %
Fra målet 5,8 % 11,1 % 8,7 % 4,8 %
Netto lånegjeld: Lånegjeld Molde kommune og Molde eiendom KF - startlån - ubrukte lån
Brutto driftsinntekt: Brutto driftsinntekter Molde kommune og Molde eiendom KF

Netto lånegjeld i perioden

Hele 1 000

Som tabellen og grafen over viser, blir ikke målet om gjeldsgrad nådd i noen av årene i økonomiplanperioden.

Gjeldsgrad blir beregnet som forholdet mellom netto lånegjeld og brutto driftsinntekter. Etter at målet ble satt, har begge disse størrelsene beveget seg i negativ retning.

Brutto driftsinntekter

Brutto driftsinntekt er summen av alle inntekter i Molde kommune og Molde eiendom KF.

Da måltallet ble satt, tok beregningen utgangspunkt i brutto driftsinntekter i budsjett 2020. Dette ble justert opp med forventet lønns og prisvekst. Når inntektsforutsetningene for 2021 var klare, var brutto driftsinntekter i 2021 lavere enn 2020. Dette gir direkte innvirkning på gjeldsgraden og utgjør cirka 5 prosentpoeng av avviket mot måltallet.

Netto lånegjeld

Netto lånegjeld er summen av lånegjeld i Molde kommune og Molde eiendom KF, korrigert for startlån og ubrukte lån.

Måltallet var satt med en ambisjon om at investeringsnivået skulle ned, flere prosjekter måtte gjennomføres senere enn forutsatt og prosjekter måtte tas ut av investeringsbudsjettet. Dette har kommunedirektøren bare delvis lyktes med.

Noen prosjekt er redusert (Lillekollen barnehage), og flere prosjekter er skubbet ut i tid (utbygging Kleive og Skåla omsorgssenter, bofellesskap Holtan, kommunal veg Fjøsbakken-Hamna, Reknes terrasse og Fabrikkvegen).

Samtidig har en del prosjekter fått økt investeringsramme (Nøisomhedsvegen 34D, helsehuset i Eidsvåg, gravplassutvidelse Røbekk, Råkhaugen omsorgssenter), og det er også kommet til noen helt nye prosjekter (gang- og sykkelveg Bjørnstjerne Bjørnsons veg).

Samlet gjør dette at målet for gjeldsgrad ikke blir nådd i noen av årene, og ligger fra 4,8 til 11,1 prosentpoeng over målet. Mot slutten av økonomiplanperioden nærmer kommunen seg målet, men på den annen side er det sannsynlig at nye behov som ikke er innarbeidet i budsjettet vil dukke opp innen vi når 2024.

Utvikling netto lånegjeld

Hele 1000
Utvikling netto lånegjeld
2021 2022 2023 2024
IB netto lånegjeld 3 534 988 3 862 352 4 049 279 4 031 079
Låneopptak 467 516 337 636 139 978 119 322
Avdrag -140 155 -150 745 -158 244 -164 429
UB netto lånegjeld 3 862 350 4 049 243 4 031 013 3 985 972

Finansutgifter

De fleste investeringer kommunen gjennomfører, finansieres i stor grad med låneopptak. Lånene må betales tilbake med renter, og belaster driftsbudsjettet med renter og avdrag. Investeringsnivået de siste årene, og nivået som ligger inne i budsjett og økonomiplanen, fører til at avdrag og renteutgifter øker betydelig i perioden.

Molde kommune tar også opp lån til Molde vann og avløp KF og Molde eiendom KF, og låner ut videre til disse foretakene. Renter og avdrag i Molde vann og avløp KF blir finansiert over gebyrinntektene, mens renter og avdrag knyttet til utleieboliger i all hovedsak blir finansiert av husleieinntekter. Det Molde kommune må dekkes i sitt budsjett er derfor renter og avdrag i Molde kommune, og formålsdelen i Molde eiendom KF. Renter og avdrag i formålsdelen i Molde eiendom KF kommer frem i Molde kommunes budsjett som en overføring til Molde eiendom KF.

Belastning finansutgifter i kommunens budsjett

Hele 1000
Belastning finansutgifter i kommunens budsjett
Revidert 2020 Budsjett 2021 Økonomiplan
2022 2023 2024
Renteutgifter i Molde kommune 71 972 44 717 53 594 74 327 129 395
Konserninterne renteutgifter dekt av husleie og selvkostgebyrer -23 421 -10 949 -13 029 -18 318 -33 146
Renteutgifter dekt av mottakere av startlån -3 107 -3 119 -4 013 -6 041 -11 485
Renteutgifter som må dekkes av kommunens driftsinntekter 45 444 30 649 36 552 49 968 84 764
Avdrag Molde kommune 70 739 50 777 55 721 62 133 62 400
Avdrag formålsbygg Molde eiendom KF (bevilget gjennom overføring til MEKF) 52 180 73 544 78 866 79 663 85 242
Sum avdrag 122 919 124 321 134 587 141 796 147 642
Sum belastning finansutgifter i Molde kommune 168 363 154 970 171 139 191 764 232 406
Endring fra i fjor -13 393 16 169 20 625 40 642

Som tabellen over viser, så er det en stor nedgang i finansutgiftene fra 2020 til 2021. Renten som lå til grunn i budsjett 2020–2023 var 2,0 prosent i hele perioden, dette er nå redusert til 0,95 prosent i 2021, 1,05 prosent i 2022 og 1,4 prosent i 2023 og 2024. Dersom renten skulle bli vesentlig høyere enn det som ligger inne i budsjett og økonomiplanen, så vil det medføre store konsekvenser for kommunens økonomi.

Fra 2021 til 2024 øker avdragene med 23,3 mill. kroner, og renteutgiftene øker med 54,1 mill. kroner. Samlet øker finansutgiftene med 77,4 mill. kroner i perioden, en økning på 50 prosent

Målt mot nivået på brutto driftsinntekter for Molde kommune, så vil finansutgiftene kreve 5,7 prosent av disse i 2021. I 2024 vil 7,6 prosent av brutto driftsinntekter gå til å dekke renter og avdrag.

Utviklingen og økningen i økonomiplanperioden skyldes et høyt investeringsnivå. Det betyr at en stadig større del av inntektene vil måtte gå til å dekke renter og avdrag i årene som kommer. For å nå gjeldsgradsmålet og med tanke på økonomisk bærekraft, må investeringsnivået reduseres i årene fremover.