Driftsbudsjettet

Kommunens generelle driftsinntekter er de inntektene som kommunestyret skal disponere bruken av i budsjett og økonomiplan.

Frie inntekter i statsbudsjettet

Kommunens største inntektspost er rammetilskudd og skatteinntekter, også kalt de frie inntektene. Rammetilskuddet og anslag på kommunens skatteinntekter ligger inne i regjeringens forslag til statsbudsjett. Disse er det redegjort for i kapitlet om statlige rammebetingelser. Der er de frie inntektene anslått til 1 936,9 mill. kroner i 2021 for Molde kommune. Rammetilskuddet er på 905,3 mill. kroner, skatteinntektene på 996,5 mill. kroner og inntektsutjevningen på 35,0 mill. kroner.

Egen økning av skatteinntektene og inntektsutjevningen

Rammetilskuddet ligger fast når statsbudsjettet er vedtatt og fram til det blir revidert. Skatteinntektene er anslag basert på kommunenes skatteinngang i 2019 fremskrevet med forventet vekst i 2020 og 2021. I tillegg er det brukt folketall per 1. januar 2020 når anslaget er beregnet. Det er folketallet 1. januar 2021 som er grunnlaget for skatteinntektene og inntektsutjevningen. Så langt i år har folketallsutviklingen vært negativ i Molde kommune.

Per 1. juli 2020 hadde folketallet blitt redusert med 87 innbyggere. Færre innbyggere vil som regel påvirke egne skatteinntekter, og det vil slå direkte ut i inntektsutjevningen. KS har beregnet en alternativ modell for skatteinntektene og inntektsutjevningen. Der er Statistisk sentralbyrås befolkningsframskriving (MMMM-alternativet) benyttet for alle kommunene. Her er det anslått at Molde kommune vil ha 31 939 innbyggere ved inngangen til 2021, en nedgang på 28 personer i 2020. Denne korrigeringen legges inn i kommunens eget anslag for skatteinntektene og det betyr at skatteinntektene og inntektsutjevningen reduseres samlet med 5,4 mill. kroner, sammenlignet med anslaget i statsbudsjettet.

Videre lå det inne en egen økning på 7,0 mill. kroner årlig i budsjett 2020 og tilhørende økonomiplan. Dette har vist seg realistisk for tidligere år, men i 2020 har covid-19 medført at skatteinntektene blir klart lavere enn forventet. Det er selvfølgelig tatt hensyn til skattesvikten i 2020 og tilsvarende gjort vurderinger av utviklingen av skatteinntektene i 2021 i statsbudsjettets anslag. Det er en ekstra usikker tid med tanke på å anslå neste års skatteinntekter, men økningen på 7,0 mill. kroner videreføres. Det må sies å være knyttet stor usikkerhet til anslaget for neste år og at det må anses som ambisiøst. Eget anslag på skatteinntektene og inntektsutjevningen blir som følger:

Eiendomsskatt

Kommunestyret vedtok i sak 149/20 økte inntekter eiendomsskatt årlig på 2,86 mill. kroner for perioden 2021-2024.

Kommunestyret bestemmer selv nivået på eiendomsskatten. Dette gjøres gjennom det årlige eiendomsskattevedtaket. De generelle reglene sier at dette vedtaket skal bestemme den generelle promillesatsen og promillesatsen for privat- og fritidsboliger. Den generelle promillesatsen kan maksimalt være på 7 promille. Denne vil gjelde for næringseiendommer, kraftanlegg og oppdrettsanlegg. For privat- og fritidsboliger er det nå foreslått å redusere den maksimale tillatte promillesatsen fra 5 til 4 promille i forslag til statsbudsjett.

I tillegg til vedtak om promille skal også regler og grunnlag for taksering, bunnfradrag og eventuelle fritak vedtas i det årlige eiendomsskattevedtaket.

I forbindelse med kommunesammenslåingen er det innført særskilte regler for harmonisering av eiendomsskatten i sammenslåtte kommuner. Disse reglene sier at eiendomsskatten skal harmoniseres jevnt fram til 2023. Molde kommunestyre gjorde vedtak om dette i sak 53/20 når promillesatsene for 2020 ble vedtatt. Her ble det lagt opp til at Molde kommune skulle harmonisere begge promillesatsene til 3,6 promille i 2023. Dette innebærer at det ikke er mulig å øke promillesatsen før i 2024. Promillesatsene må følge det som fremgår av harmoniseringen i den saken, og i 2023 får kommunen harmonisert eiendomsskatten ved at alle eiendommer i kommune får en promillesats på 3,6.

Inntektene i budsjettet og økonomiplan er i tråd med vedtak i kommunestyresak 53/20. I saken var det et inntektsanslag på 121,9 mill. kroner for 2021. I og med at det er nye takster for alle eiendommer i kommunen, ble det lagt inn en forventning om at det ville komme inn klager på verditakstene. Det ble derfor lagt inn en usikkerhetsmargin som reduserte eiendomsskatteinntektene med 10 prosent. For privatboliger ble det bestemt å benytte seg av tall fra Skatteetaten. Vi vet at det er gjort en god del endringer i tallene for 2020. Takster for 2021 fra Skatteetaten kommer den 7. desember. Videre pågår det en klagesaksbehandling på de øvrige eiendommene kommunen selv har taksert. Dette arbeidet vil pågå fram til våren 2021. Først i etterkant av dette vil det være mulig å anslå et korrekte tall for eiendomsskatteinntektene.

Integreringstilskudd flyktninger

Kommuner som bosetter flyktninger, får et eget integreringstilskudd som skal gjøre kommunene i stand til å bosette og integrere flyktninger på en god måte. Satsene for tilskuddet blir bestemt i statsbudsjettet. Videre er det antall flyktninger innenfor den femårige integreringsperioden som avgjør størrelsen på tilskuddet.

Tilskuddet i tidligere Molde kommune økte kraftig fra 2014 og frem til 2017, hvor tilskuddet var på sitt høyeste med 108,5 mill. kroner. Hovedårsaken til den raske og kraftige økningen var flyktningkrisen. Etter 2017 har integreringstilskuddet blitt redusert mye i tråd med færre flyktninger. Spesielt i 2020 og 2021 vil nedgangen i tilskudd bli stor.

I 2021 er det budsjettert med et integreringstilskudd på 41,7 mill. kroner. Dette tilsvarer bosetting av 37 nye flyktninger.

Nedgangen i tilskudd blir i all hovedsak svart ut ved at budsjettrammene til flyktningtjenesten reduseres tilsvarende. Men en andel av integreringstilskuddet går til å finansiere andre tjenester som flyktningene benytter seg av i kommunen. Denne andelen blir redusert med 3,0 mill. kroner, ned til 6,0 mill. kroner, i 2021 og påvirker dermed balanseringen av kommunens øvrige budsjett.

Tilskudd fra Havbruksfondet

Primærkommunene vil få 875 mill. kroner i 2021. Knappe halvparten skal fordeles til kommuner med en vekst i biomasse fra september 2019 til september 2021. Drøye halvparten av tilskuddet vil fordeles etter faktisk biomasse per 1. september 2021. Det forventes at Molde kommune først og fremst får uttelling på tildelingen etter faktisk biomasse.

Kommunen har vært i kontakt med Nettverk for fjord- og kystkommuner. De anslår at tilskuddet for 2020 og 2021 vil bli på samme nivå som samlet tilskudd i 2018 og 2019. Samlet tilskudd i 2018 og 2019 var på 15,3 mill. kroner. Basert på at kommunen mottar 11,7 mill. kroner i 2020 er det dermed budsjettert med 3,6 mill. kroner for 2021.

Salg av konsesjonskraft

Det er inngått en avtale om salg av konsesjonskraften til spotpris for 2021. Kommunen inngår avtaler om salg for ett år av gangen. Bakgrunnen for at kommunen kan selge konsesjonskraft, er at større vannkraftverk plikter å levere en andel av kraften de produserer til kommunene som er berørt av kraftutbyggingen.

Molde kommune får levert 85,7 GWh i 2021 mot en pris på 15,2 øre per kWh. Prisen kommunen må betale er lovregulert og knytter seg til hva det koster å produsere kraften samt innmatingskostnader. Dersom spotprisen Molde kommune mottar er høyere enn 15,2 øre, gir dette en netto inntekt for kommunen.

Kraftprisene er i midten av november rekordlave. Prisene har vært lave gjennom hele 2020 og kommunen ligger ikke an til å få noe netto inntekt slik det ser ut i november 2020. Det varsles om fulle vannmagasiner og lavere forbruk grunnet mildt vær og redusert eksport grunnet utfordringer med strømnettet ut av landet. Ser vi på utviklingen i 2020 og markedets forventinger til prisutviklingen gjennom forwardpriser (fastpriser) i midten av november, vil salg av konsesjonskraft kun gi en marginal nettoinntekt i 2021. Videre er dette en inntekt som varierer veldig mye. De siste ti årene ville ha gitt en gjennomsnittlig inntekt på 10,5 mill. kroner. Dette legges inn som årlig nettoinntekt i budsjett og økonomiplan. Det anses som realistisk for perioden samlet sett, men som svært ambisiøst for 2021.

Konsesjonsavgift

Kommunestyret vedtok i sak 149/20 økt årlig konsesjonsavgiftsinntekt på 788 000 kroner for perioden 2021-2024.

Kommunen mottar en konsesjonsavgift knyttet til konsesjoner gitt etter vassdragsreguleringsloven eller industrikonsesjonsloven. Det betyr at kommunen mottar en avgift fra kraftanlegg. Beløpet på avgiften fastsettes av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). For 2021 er beløpet nesten 8,7 mill. kroner.

Rentekompensasjon Husbanken

Kommunen mottar rentekompensasjoner fra Husbanken knyttet til tidligere gjennomførte investeringer. I hovedsak er rentekompensasjonen knyttet til omsorgsboliger og sykehjem, men det er også noe knyttet til skolelokaler. Det budsjetteres med en inntekt på 6,7 mill. kroner i 2021.

Det er kommunestyret som disponerer bruken av de generelle driftsinntektene. Det skjer gjennom bevilgning av rammer til avdelinger, sektor med underliggende enheter og fellesområdet i Molde kommune. I tillegg bevilges det en overføring av driftsmidler til Molde eiendom KF, Molde kirkelige fellesråd, fire interkommunale selskaper, Kontrollutvalgssekretariatet for Romsdal og Møre og Romsdal revisjon SA. Når samlede driftsutgifter er bevilget, må det være tilstrekkelig med driftsinntekter igjen til å dekke de årlige netto finansutgiftene og nødvendige avsetninger. Dette for å sikre balanse i kommunens budsjett og økonomiplan.

Tabellen over viser de samlede driftsutgiftene til Molde kommune. De to øverste linjene er bevilgningene til egen organisasjon. De resterende bevilgningene er til foretak, selskap og organisasjoner utenfor kommunens basisorganisasjon. Disse får finansiering fra Molde kommune ved en overføring.

Netto driftsutgifter til avdelinger og sektorer

Molde kommune har en sentraladministrasjon som består av fire avdelinger og tre sektorer, med tilhørende enheter, som utfører tjenesteproduksjonen. I tabellen under er det budsjettrammene vist på sektornivå. Det er egne kapitler for sentraladministrasjonen og de tre sektorene, der budsjettrammene for den enkelte avdeling og enhet vises. Der er det også en nærmere omtale av prioritering og endringer i budsjettrammene.

Budsjettrammene for 2021 er bygd fra gjeldende økonomiplan med de endringer som har kommet i revidert budsjett for 2020. Videre er budsjettrammene for 2021 korrigert med forventet lønns- og prisvekst på 2,7 prosent. På grunn av covid-19 har lønns- og prisvekst i 2020 blitt kraftig redusert. Det er det også tatt hensyn til i rammene for 2021. Samlet gir dette en reell videreføring av budsjettrammene. Videre er rammene justert med endringer som ligger inne i forslag til statsbudsjett og endringer kommunen selv har lagt inn.

Budsjettrammene blir samlet på 1 807,0 mill. kroner i 2021. Det er en nedgang på 70,9 mill. kroner sammenlignet med revidert budsjett 2020. Fra 2021 til 2024 skal rammene reduseres med ytterligere 46,3 mill. kroner. Det er flere årsaker til nedgangen og de vil det bli redegjort for i det påfølgende, med vekt på 2021.

Rammeendringer deles inn i tre hovedkategorier hvor kategorien prioriteringer har tre underkategorier:

1. Lønns- og prisvekst
2. Oppgaveendringer
3. Prioriteringer
   1. Prioriteringer og konsekvenser av statsbudsjettet
   2. Egne prioriteringer
   3. Rammetrekk

Sentraladministrasjonen

Driftsrammene er tilsynelatende betydelig redusert med 83,1 mill. kroner i 2021. Tilskudd eller overføringer til interkommunale selskaper (IKS) og andre selskaper er flyttet ut av budsjettrammene til sentraladministrasjonen og skilt ut på egne budsjettområder i 2021. Dette redusere budsjettrammene til sentraladministrasjonen med 83,6 mill. kroner.

Kompensasjon for lønns- og prisveksten gir en rammeøkning på 4,7 mill. kroner. Beløpet er høyt siden lønns- og priskompensasjonen blir gitt før overføring til interkommunale selskaper og andre selskaper blir flyttet til eget området. Reelt sett er derfor lønns- og prisvekstene til selve sentraladministrasjonen klart lavere enn 4,7 mill. kroner.

Til slutt gir prioriteringer en reduksjon på 4,1 mill. kroner. Dette består av endringer i og konsekvenser av statsbudsjettet med en reduksjon på 4,5 mill. kroner, egne prioriteringer som gir en økning på 0,6 mill. kroner og et rammetrekk på knappe 0,3 mill. kroner. For nærmere omtale av prioriteringer og endringer, se detaljert tabell for sentraladministrasjonen.

Sektor for oppvekst, kultur og velferd

Samlet blir budsjettrammen til sektoren redusert med 8,9 mill. kroner i 2021. Kompensasjon for lønns- og prisvekst gir en økning på 21,6 mill. kroner. Oppgaveendringene gir en reduksjon på knappe 0,7 mill. kroner.

Prioriteringene gir en rammereduksjon på 29,9 mill. kroner. Statsbudsjettet medfører en styrking på 1,3 mill. kroner. Videre ligger det inne en reduksjon gjennom egne prioriteringer på 21,0 mill. kroner. Hovedårsaken til dette er at budsjettrammen til flyktningtjenesten følger nedgangen i integreringstilskudd. Dette alene utgjør en redusert ramme på 18,0 mill. kroner. Til slutt er det lagt inn et rammetrekk på nesten 10,3 mill. kroner som sektoren må redusere aktiviteten sin med. For nærmere omtale av prioriteringer og endringer, se detaljert tabell for oppvekst, kultur og velferd.

Sektor for helse og omsorg

Samlet øker rammene til sektoren med 23,1 mill. kroner i 2021. Kompensasjon for lønns- og prisvekst øker budsjettrammen med 24,0 mill. kroner. Summen av prioriteringer reduserer budsjettrammen med drøye 0,8 mill. kroner. Prioriteringer består av en styrking av rammene med 2,4 mill. kroner fra statsbudsjettet. Videre er det lagt inn egne prioriteringer på 2,2 mill. kroner. Til slutt har sektoren fått et rammetrekk på 5,4 mill. kroner. For nærmere omtale av prioriteringer og endringer, se detaljert tabell for helse og omsorg.

Sektor for teknisk, plan, næring og miljø

Samlet går sektorens ramme ned med 2,1 mill. kroner. Kompensasjonen for lønns- og prisvekst er på 1,3 mill. kroner. Oppgaveendringer reduserer budsjettrammen med 1,0 mill. kroner. Prioriteringer summerer seg til en rammereduksjon på 2,4 mill. kroner. Egne prioriteringer utgjør en reduksjon på 0,7 mill. kroner og det er lagt inn et rammetrekk på knappe 1,8 mill. kroner. For nærmere omtale av prioriteringer og endringer, se detaljert tabell for teknisk, plan, næring og miljø.

Fellesutgifter og -inntekter og samarbeid som inngår i Molde kommune

Fellesutgifter og -inntekter er noen få budsjettposter som ikke passer å legge inn i én bestemt driftsramme, og som ut fra ulike vurderinger bør ligge for seg selv. Avregning pensjon er den største posten her. Enheter og avdelinger har fått budsjettramme til å dekke en pensjonskostnad på 15,2 prosent i MKP og KLP og 11,2 prosent i Statens pensjonskasse. Dette blir utgiftsført på enhetene. Kommunens pensjonskostnad kan variere mye fra ett år til det neste og er ofte ikke endelig kjent før i årsoppgjøret. Siden pensjonskostnaden er så variabel, er det lagt en fast prosent på enhetene og avregningen tas på fellesområdet. Dette har vært en netto inntekt de siste årene. For 2021 og ut perioden økes denne netto inntekten med 7,3 mill. kroner. Det vil si at kostnaden blir redusert for Molde kommune. Dette har blant annet sammenheng med at det forventes at pensjonskostnaden blir redusert med 1,7 mrd. kroner for kommunesektoren i 2020. For 2021 er det anslått at pensjonskostnaden vil øke med 0,6 mrd. kroner. Men sammenlignet med budsjett 2020 så er den for Molde kommune anslått til å bli redusert.

Budsjettrammen til dette området samlet øker med 39,8 mill. kroner i 2021. Mye av dette skyldes at ROR-IKT har blitt flyttet til dette budsjettområdet i 2021. ROR-IKT får flyttet over en ramme på 34,1 mill. kroner. Budsjettet til ROR-IKT er redusert i 2021 og det gir Molde kommune redusert tilskudd på 2,5 mill. kroner. For de tre neste årene ligger det inne en samlet rammeøkning på 1,9 mill. kroner.

Det er fornuftig å holde en stabil prosent ute hos avdelinger og sektorer, men det er planlagt å se på om det er fornuftig å redusere prosentsatsene for å minske avviket mellom pensjonskostnad ført ute på sektorene og avdelingene og kommunens samlede pensjonskostnad. Det er avregning pensjon som gjør at dette området samlet gir en netto inntekt på 23,8 mill. kroner.

Overføring til Molde eiendom KF

Molde eiendom KF er kommunens eiendomsforetak. Foretaket forvalter kommunens eiendommer. Foretakets drift knyttet til utleieboliger blir forutsatt finansiert gjennom foretakets husleieinntekter. Utgifter som foretaket har til formålsbygg, skal dekkes av Molde kommune som bruker av disse byggene. Dette dekkes ved å vedta en budsjettramme for foretaket. Videre skal foretakets særbudsjett være basert på rammen eller overføring gitt i kommunens budsjett.

Budsjettramme til foretaket skilles i to deler. Den første delen er driftsrammen til foretaket som skal dekke alle driftsutgifter knyttet til formålsbyggene. Den andre delen er en overføring som skal dekke alle finansutgiftene knyttet til formålsbyggene. Renter og avdrag knyttet til formålsbyggene skal utgiftsføres i Molde eiendoms regnskap. Molde kommune må derfor overføre en budsjettramme til dekning av renter og avdrag på formålsbygg. Låneopptak til formålsbygg har Molde eiendom KF tatt opp gjennom Molde kommune. Det betyr at de skal betale renter og avdrag til Molde kommune, som igjen sørger for å betale renter og avdrag på all lånegjeld. Dette kalles konserninterne renter og avdrag.

Driftsrammen til Molde eiendom KF har blitt økt med 2,3 mill. kroner på grunn av lønns- og prisvekst. Videre har foretaket fått en økning på nesten 0,8 mill. kroner knyttet til økte utgifter til nye Idrettens hus og et rammekutt på 0,5 mill. kroner.

Budsjettrammen til å dekke renter og avdrag på formålsbygg har økt med 7,7 mill. kroner. Avdragene er forventet å øke med 21,4 mill. kroner i 2021. Men rekordlav rente, på grunn av pandemien, gjør at renteutgiftene til formålsbygg er forventet å gå ned med 13,7 mill. kroner i 2021.

Økningen av foretakets budsjettramme i perioden er på 23,9 mill. kroner. Økningen på grunn av økte renter og avdrag er på 24,5 mill. kroner. Det betyr at driftsrammen går ned med 0,6 mill. kroner.

Overføring Molde kirkelige fellesråd

Molde kommune overfører midler til å finansiere driften av Molde kirkelige fellesråd. Dette er et kommunalt finansieringsansvar. Overføringen er på 19,8 mill. kroner. Fellesrådet fikk økt overføring i 2020 knyttet til vedlikehold av Molde domkirke. Dette skulle være ettårig og trekkes ut i 2021. Videre skulle vedlikeholdsbehovet knyttet til alle kirkebyggene vurderes i budsjett 2021. Overføringen reduseres ikke i 2021, noe som innebærer at fellesrådet får 2,0 mill. kroner til vedlikehold av kirkebygg. Dette er tenkt vedvare til og med 2029. Det vil si at det blir gitt 20,0 mill. kroner til vedlikehold av kirkebygg over ti år. Dette kommer i tillegg til investeringsmidler til Røvik kirke i 2022 og 2023. Det ligger en forventning om at effektiviseringsgevinst knyttet til sammenslåing av fellesrådene i de tre tidligere kommunene, blir benyttet til ytterligere vedlikehold fra det tidspunktet den kan hentes ut.

Overføring til interkommunale selskaper og andre selskaper

Molde kommune overfører driftsmidler til fire interkommunale selskaper (IKS). Disse utfører tjenester eller oppgaver for Molde kommune og de andre eierkommunene. IKS er egne juridiske enheter, med eget styre. Kommunens eierstyringer skjer gjennom representantskapene til de respektive IKS-ene.

Nordmøre og Romsdal brann og redning IKS (NORBR IKS) ble etablert i 2020 og har ansvar for brann- og redningstjenester i eierkommunene. Overføringen økes med 4,3 mill. kroner i 2021. Ved etablering av selskapet var det tre ting som ikke var tatt hensyn til. Det var ikke tatt hensyn til lønns- og priskompensasjon fra 2018 og fremover. Videre var det ikke lagt inn dekning av finansutgifter på nye investeringer i selskapet (biler og utstyr) eller til å dekke økt husleie fra kommunene knyttet til nye brannstasjoner og øvingsområde. Økningen på 4,3 mill. kroner dekker Molde kommunes andel.

Krisesenteret for Molde og omegn IKS ivaretar eierkommunes ansvar for tilbud til personer som er utsatt for vold eller trusler i nære relasjoner. Overføringen til Krisesenteret øker med litt mer enn lønns- og prisvekst. Noe av dette skyldes at budsjettet vedtas før anslag for lønns- og prisvekst kommer.

Interkommunalt arkiv for Møre og Romsdal IKS (IKA Møre og Romsdal IKS) ivaretar arkivmateriale for alle kommunene og fylkeskommunen i Møre og Romsdal. Overføringen til IKA Møre og Romsdal IKS holdes fast på 1,1 mill. kroner i hele perioden.

GassROR IKS skal gi tilskudd til nærings- og samfunnsutvikling i regionen. Aukra kommunen og Hustadvika kommune har eiendomsskatteinntekter knyttet til anlegget og overfører 10 prosent av eiendomsskatten fra anlegget til GassROR IKS. De andre kommunene gir et tilskudd som anslagsvis er på 40,72 kroner per innbygger i 2021. Dette tilskuddet blir økt med 5 prosent årlig. For 2021 er dette tilskuddet på 1,3 mill. kroner.

Andre selskap

Molde kommune overfører også driftsmidler til Kontrollutvalgssekretariatet for Romsdal og Møre og Romsdal revisjon SA. Kontrollutvalgssekretariatet er et samarbeid for syv kommuner. I denne overføringen ligger det også utgifter til kontrollutvalget i Molde kommune. Møre og Romsdal revisjon SA utfører revisjon av kommunens regnskaper, og dette betaler kommunen for gjennom et driftstilskudd til selskapet. For 2021 er samlet beløp til kontrollvirksomhet på 3,0 mill. kroner. Dette er en reduksjon på 0,4 mill. kroner fra 2020. Dette har sammenheng med at Møre og Romsdal revisjon går fra å revidere tre kommunebudsjetter for Molde kommune i 2020 til ett i 2021.

Finansinntektene er på 52,8 mill. kroner i 2021. Det er en reduksjon på 45,6 mill. kroner fra 2020. Årsaken til dette er at renten har gått ned i 2020 grunnet covid-19 og at dette gir seg utslag både på renteutgiftene og renteinntektene. Under finansinntektene gir det størst utslag i konserninterne renteinntekter som nesten er halvert i 2021. Utover i perioden øker finansinntektene med 22,4 mill. kroner. Men dette skyldes for det meste konserninterne renteinntekter og er dermed ikke positivt for kommunens økonomi samlet sett.

Renteinntekter

De generelle renteinntektene er på 5,1 mill. kroner i 2021. Den største andelen av renteinntektene er knyttet til utlån av Startlån til innbyggere i kommunen. Videre får kommune renteinntekter på beløp stående inne på konsernkontoen. Disse beløpene blir redusert i 2021 på grunn av redusert rentesats. Videre vil ledig likviditet stående inne på konsernkontoen bli noe lavere enn tidligere år, da kommunen vil redusere ubrukte lånemidler.

Konserninterne renteinntekter

Molde kommune tar opp lån til investeringer i eget budsjett, samt lån til investeringer i Molde eiendom KF og Molde vann og avløp KF. Andelen som skal til foretakene, blir overført som konserninterne utlån fra Molde kommune. Molde kommune operer dermed som en bank for foretakene og mottar konserninterne renter og avdrag. Renteinntektene skal føres i driftsregnskapet, mens innbetaling av konserninterne avdrag skal føres i investeringsregnskapet.

Molde kommune dekker renteutgiftene til formålsdelen i Molde eiendom KF via en overføring. Disse kommer tilbake som konserninterne renteinntekter, og utgjør 2/3 av beløpet i 2021. De resterende renteinntektene kommer fra utleiedelen i Molde eiendom KF og fra Molde vann og avløp KF. Dette er renter som blir finansiert av husleie og selvkostgebyrer.

De konserninterne renteinntektene blir nesten halvert i 2021 på grunn av lavere rentesats for så å øke med 21,1 mill. kroner til 54,1 mill. kroner i 2024.

Utbytte

Det er lagt inn aksjeutbytte fra Istad AS på 12,7 mill. kroner årlig. Dette tilsvarer en avkastning på 7 prosent av bokført egenkapital i selskapet. Dette er i tråd med forventning til utbyttepolitikk som ble vedtatt i kommunestyrets sak 43/20 (Strategi for Molde kommunes eierskap i Istad AS).

Gevinst finansielle omløpsmidler

I desember 2006 ble 60,0 mill. kroner, av midler fra salg av aksjer i Istad AS, plassert i aksjer og fond. Disse midlene forventes å ha en verdi på 99,0 mill. kroner ved inngangen til 2021. Videre er det slik at verdiendringen gjennom året skal føres som inntekt eller utgift i kommunens driftsregnskap. Det forventes en avkastning på 2,0 prosent i 2021, økende til 2,45 prosent i 2024.

Kommunens finansreglement regulerer denne plassering. I gjeldende reglement ligger det inne at denne plasseringen ikke kan overstige ubundet investeringsfond pluss halvparten av disposisjonsfondet. Gjør det det, må kommunen selge seg ned.

Finansutgiftene består av avdrag knyttet til lån benyttet i Molde kommune og renteutgifter på samtlige lån tatt opp av Molde kommune. Finansutgiftene går ned med 47,2 mill. kroner sammenlignet med revidert budsjett 2020. Det skyldes både reduserte avdrag og reduserte renteutgifter. Avdragene har ikke gått ned like mye som tabellen viser, da 2020-tallene inneholder avdrag knyttet også til MEKF. Årsaken var at alt som kom inn fra Midsund og Nesset kommuner, og som skulle splittes ut til foretaket, ikke ble overført fra kommunen til foretaket i budsjettet for 2020. Det betyr at det først og fremst er renteutgiftene som gir en reduksjon i 2021.

Avdrag

Avdragene her viser kun avdragene i Molde kommune. Molde kommune tar også opp lån til de kommunale foretakene og til startlån. Avdragene i foretakene føres som en finansutgift i foretakenes driftsregnskap, og både som en inntekt og utgift i kommunens investeringsregnskap. Mottatte avdrag og betalte avdrag knyttet til Husbanken føres også i investeringsregnskapet og inngår derfor ikke her.

Avdragene øker fra 50,8 mill. kroner i 2021 til 62,4 mill. kroner i 2024 i Molde kommune. Det er en økning på 11,6 mill. kroner. Reduksjonen fra 2020 til 2021 er ikke reell og skyldes at budsjett 2020 ikke hadde fordelt alle avdrag til Molde eiendom KF.

Reelt sett skal Molde kommune bli belastet med egne avdrag og avdrag til formålsbygg i Molde eiendom KF. Avdrag til formålsbygg blir dekt gjennom en overføring til Molde eiendom KF knyttet til konserninterne finansutgifter. Legges avdragene som ligger her til, vil avdragene som skal dekkes av Molde kommune øke fra 122,9 mill. kroner i 2020, til 124,3 mill. kroner i 2021. I 2024 vil avdragsbelastningen øke til 147,6 mill. kroner. En økning på 23,3 mill. kroner.

Renteutgifter

Renteutgiftene i Molde kommune er på samtlige lån tatt opp av Molde kommune og må derfor ses i sammenheng med konserninterne renteinntekter, renteinntekter Startlån og ramme til Molde eiendom KF til finansiering av konserninterne renteutgifter. I 2021 er renteutgiftene på 44,7 mill. kroner og Molde kommune må reelt sett selv dekke 30,6 mill. kroner.

Forutsetningene i budsjett og økonomiplan er at rentesatsen blir 0,95 prosent i 2021, 1,05 prosent i 2022 og så 1,4 prosent i 2023 og 2024. I 2020 var den budsjettert med 2,0 prosent.

Årsaken til at renten ser ut til å bli rekordlav og holde seg lav utover økonomiplanperioden skyldes først og fremst covid-19. Hadde ikke renten gått ned i 2020, ville balanseringen av kommunens budsjett krevd mye større rammereduksjoner. Molde kommune har dermed fått en liten «pustepause» i 2021 og 2022 slik rentemarkedet og Norges Bank anslår utviklingen til å bli.

Renteutgiftene blir redusert med 27,2 mill. kroner i 2021 sammenlignet med revidert budsjett 2020. Deretter øker renteutgiftene med 8,9 mill. kroner i 2022 og ytterligere 20,7 og 1,4 mill. kroner i 2023 og 2024. Samlet vil renteutgiftene øke med 31,0 mill. kroner fra 2021 til 2024.

Av de 31,0 mill. kronene vil 12,3 mill. kroner komme fra utleiedelen i Molde eiendom KF, Molde vann og avløp KF og mottakere av startlån. Det vil si at reell økt belastning for Molde kommune blir på 18,7 mill. kroner.

Avsetning til og bruk av disposisjonsfond

Både i revidert budsjett 2020 og budsjett 2021 er det satt av midler til disposisjonsfondet. Dette skyldes først og fremst tilleggsbevilgninger grunnet covid-19 som skal dekke opp for manglende inntekter og økte utgifter som følge av pandemien. Avsetningen på 27,5 mill. kroner i 2021 er derfor bare en foreløpig avsetning som vil bli brukt i løpet av 2021 når det er kjent hvem som får økte utgifter grunnet covid-19. Det er derfor ikke en reell avsetning som vil styrke disposisjonsfondet.

I økonomiplan 2020-2023 var det lagt opp til bruk av disposisjonsfond på rundt 20 mill. kroner i 2021 og 2022 og nesten 34,7 mill. kroner i 2023. I årets budsjett og økonomiplan er det ikke lagt opp til bruk av disposisjonsfond i 2021 og 2022, og beløpet er redusert til 14,6 mill. kroner i 2023. Det meste av bruken av disposisjonsfond i 2023 kan tilskrives innføringsprosjekt for Helseplattformen i kommunen. I 2024 er bruken av disposisjonsfond på 1,6 mill. kroner.

Den viktigste årsaken til at kommunen klarer å redusere bruken av disposisjonsfond i årets budsjett og økonomiplan, er reduserte finansutgifter. Det skyldes først og fremst lavere rentesats som følge av covid-19. Videre er avdrag redusert noe sammenlignet med fjorårets budsjett og økonomiplan. Redusert bruk av disposisjonsfond er viktig med tanke på kommunens finansielle måltall for disposisjonsfondet.

Avsetning til bundne fond – Kraftfondet

Det er avsatt 7,8 mill. kroner årlig til Kraftfondet. Dette gjøres ved å sette av beløpet til bundne fond i kommunens budsjett og økonomiplan. Avsetningen er en videreføring av fjorårets budsjett og økonomiplan. Kraftfondet gir tilskudd til tiltak som kan fremme næringslivet og trygge bosettingen i tidligere Nesset kommune.

Overføring til investering – egenkapitaltilskudd MKP

Det budsjetteres med en overføring av driftsmidler til investering på 10,0 mill. kroner årlig i tråd med kommunestyrets sak 44/20 og 50/19.

Beløpet skal settes av til ubundne investeringsfond for å dekke egenkapitaltilskudd til Molde kommunale pensjonskasse (MKP). Egenkapitaltilskudd er en investeringsutgift, men kan ikke finansieres av lånemidler. Derfor må det overføres midler fra driftsbudsjettet for å unngå å tappe ubundet investeringsfond. Dersom ubundet investeringsfond blir tappet, må kommunen selge unna de finansielle omløpsmidlene som er plassert i aksjer og fond.

Dersom kommunen ikke betaler inn egenkapitaltilskudd, må MKP finansiere nødvendig beløp over pensjonspremieregningen til kommunen. Deretter må MKP betale skatt av overskuddet, før egenkapitalen kan styrkes. I tillegg må kommunen betale arbeidsgiveravgift på betalt premieinnbetaling. Med andre ord gir dette en innsparing i driftsbudsjettet som er større enn 10,0 mill. kroner.

For å balansere budsjett og økonomiplan må det brukes disposisjonsfond i 2023 og 2024 med henholdsvis 14,6 og 1,6 mill. kroner. I tillegg må avdelinger og sektorer få reduserte budsjettrammer i 2021–2023. I 2021 må det fordeles et generelt rammetrekk på 18,2 mill. kroner. I 2023 har dette rammetrekket blitt akkumulert til 71,8 mill. kroner. Det fordeler seg som tabellen under viser.

Tabellen viser at sentraladministrasjonen vil få et samlet trekk på 1,6 mill. kroner frem mot 2023. Sektor for oppvekst, kultur og velferd får et akkumulert trekk på 33,3 mill. kroner. Tilsvarende tall for sektor for helse og omsorg og sektor for teknisk, plan, næring og miljø er henholdsvis 32,7 mill. kroner og 2,7 mill. kroner. Dette må til for å balansere budsjett og økonomiplan.

I tillegg til trekkene i egen organisasjon, har også Molde eiendom KF fått redusert sin ramme med 0,5 mill. kroner årlig fra 2021 til 2023. Foruten en reduksjon på 0,4 mill. kroner til Møre og Romsdal revisjon SA, er rammene videreført eller styrket for alle andre selskaper Molde kommune overfører driftsmidler til. For tre interkommunale selskaper blir overføringen økt.

Årsaken til at rammene må redusere for å oppnå balanse, skyldes først og fremst den høye lånegjelden til kommunen. Videre vil drift av nye sykehjemsplasser på Råkhaugen og ny skole i Årølia øke behovet for generelle rammekutt i denne økonomiplanen.

På grunn av covid-19 er renten rekordlav, og det forventes at denne forblir lav før den begynner å øke seint i 2022. Dette gir Molde kommune en liten «pustepause» og nødvendige rammekutt i 2021–2023 blir betydelig redusert sammenlignet med fjorårets budsjett og økonomiplan. Finansutgiftene Molde kommune skal dekke i 2021, på 155,0 mill. kroner, blir redusert med 33,0 mill. kroner sammenlignet med revidert budsjett 2020. I 2022 øker finansutgiftene med 16,2 mill. kroner. Dette tilsvarer neste hele rammekuttet for 2022. Fra 2021–2024 øker finansutgiftene som belaster kommunens budsjett med 42,0 mill. kroner. I 2024 må Molde kommune betale 197,0 mill. kroner i renter og avdrag. Skulle renten øke med ett prosentpoeng utover anslaget på 1,4 prosent i 2024, vil Molde kommunes finansutgifter bli på 232,4 mill. kroner.

I tillegg til de utfordringen som ligger i balansering av budsjettet og økonomiplanen, har tjenesteproduksjonen i Molde kommune for høye utgifter. Per 2. tertial 2020 ble det rapportert et forventet merforbruk på 49,8 mill. kroner, når det korrigeres for effekten av covid-19. Denne ubalansen må også håndteres, dersom regnskapet for 2021 ikke skal vise et merforbruk. Det betyr at den reelle ubalansen i 2021, blir på 68,0 mill. kroner, gitt at prognosen per 2. tertial er korrekt. Samlet må da tjenesteproduksjonen redusere aktiviteten med 121,6 mill. kroner frem mot 2023. Dette vil bli krevende.