Plan, måltall og rammebetingelser

Planer og strategier

Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel for den nye kommunen startet våren 2019. Kommuneplanens samfunnsdel er en omfattende og sentral plan som vil gi retning og føringer for utvikling av kommunen de kommende årene. Planen legger også føringer for prioritering av planarbeid i kommunen. Prioriterte planoppgaver inngår i kommunal planstrategi.

Kommuneplanens samfunnsdel baserer seg på FNs bærekraftsmål. Arbeidet er organisert med god medvirkning. Sent i 2019 og tidlig i 2020 ble det blant annet gjennomført to folkemøter i hver av de tre tidligere kommunene. Planene for medvirking måtte endres som følge av koronapandemien, og har i stor grad skjedd gjennom digital kommunikasjon etter mars 2020. Hovedutvalg teknisk, plan, næring og miljø godkjente endret fremdriftsplan for arbeidet i mai 2020, hovedsakelig som følge av pandemien og konsekvensene den hadde og har for gode medvirkningsprosesser. De interne prosessene har kunnet gå tilnærmet som planlagt høsten 2020.

Arbeidet med kommunal planstrategi bygger på det samme kunnskapsgrunnlaget som kommuneplanens samfunnsdel, og pågår parallelt. Som en del av arbeidet med ny planstrategi, skal det også etableres et nytt og helhetlig plan- og styringssystem for Molde kommune.

Både kommuneplanens samfunnsdel og kommunal planstrategi skal vedtas våren 2021.

Statlige rammebetingelser

Forslag til statsbudsjett (Prop. 1 S)

Den 7. oktober la regjeringen frem sitt forslag til statsbudsjett for 2021 gjennom Proposisjon 1 S (2020–2021) til Stortinget. I tillegg la regjeringen frem et tilleggsnummer til statsbudsjettet den 6. november. Dette for å kompensere for kommunesektorens forventede økte utgifter som følge av koronapandemien i 2021. I det påfølgende vil det bli redegjort for innholdet i forslag til statsbudsjett, inkludert tillegget.

I forslag til statsbudsjettet blir anslag på realvekst i kommunenes inntekter målt mot inntektsanslag fra revidert nasjonalbudsjett (RNB). Budsjettforslaget innebærer en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter på 3,6 mrd. kroner i 2021.

Realveksten er delt inn som følger:

Last ned tabell som PDF

Realveksten er delt inn som følger:
		2021
Frie inntekter	2,0	mrd. kroner
Særskilt tillegg	1,9	mrd. kroner
Frie inntekter knyttet til endringer i oppgaver	0,1	mrd. kroner
Øremerket tilskudd	-0,8	mrd. kroner
Gebyrinntekter	0,5	mrd. kroner
Realvekst samlede inntekter	3,6	mrd. kroner

Realveksten i kommunesektorens samlede inntekter på om lag 3,6 mrd. kroner tilsvarer en økning på litt over 0,6 prosent. Ved beregning av realvekst er det lagt til grunn en pris- og lønnsvekst på 2,7 prosent i kommunal tjenesteyting.

Det spesielle i 2021 er at det blir gitt et særskilt tillegg på 1,9 mrd. kroner. Dette blir gitt som en kompensasjon for den reelle skattesvikten gjennom 2020 utover det som automatisk kompenseres gjennom at utgiftsveksten også er lavere.

Frie inntekter knyttet til endringer i oppgaver skilles ut som egen post. I 2021 skyldes denne veksten en utvidelse av moderasjonsordninger i SFO. Øremerkede tilskudd blir redusert med 0,8 mrd. kroner. En viktig årsak her er bortfall av havbruksinntekter. Til slutt er det forventet at sektorens gebyrinntekter vil øke med 0,5 mrd. kroner i 2021.

Veksten i de frie inntektene på 2,0 mrd. kroner er innenfor intervallet mellom 2,0 og 2,4 mrd. kroner som ble varslet i kommuneproposisjonen. Dette tilsvarer en realvekst på 0,5 prosent. Primærkommunene vil få 1,6 mrd. kroner og fylkeskommunene 0,4 mrd. kroner. Av de 1,6 mrd. kronene som går til primærkommunene, er 0,1 mrd. kroner begrunnet med en særskilt satsing på barn og unges psykiske helse. Videre må veksten ses opp mot kommunenes økte utgifter som følge av den demografiske utviklingen. Den er anslått til 0,9 mrd. kroner for primærkommunene i 2021. Det betyr at handlingsrommet for primærkommunene er anslått til 0,6 mrd. kroner

Primærkommunenes handlingsrom i 2021 målt mot RNB 2020

Last ned tabell som PDF

Primærkommunenes handlingsrom i 2021 målt mot RNB 2020
		2021
Vekst i frie inntekter	1,6	mrd. kroner
Økte utgifter demografi	-0,9	mrd. kroner
Satsing innenfor veksten i frie inntekter	-0,1	mrd. kroner
Sum økt handlingsrom	0,6	mrd. kroner

KS mener at handlingsrommet ikke er på 0,6 mrd. kroner. De påpeker at økt egenandel utover lønns- og prisvekst for refusjon ressurskrevende tjenester vil koste kommunene 0,3 mrd. kroner. Videre mener KS at bemanningsnormen i barnehager er underfinansiert med 0,4 mrd. kroner og at plikt til aktivitetshjelp for personer på sosialhjelp og bortfall av innfordringsinntekter knyttet til skatteoppkrevingen vil reduserer handlingsrommet med 0,2 mrd. kroner. KS kommer dermed ut med et redusert handlingsrom på 0,3 mrd. kroner og ikke et økt handlingsrom på 0,6 mrd. kroner.

Videre er det anslått at pensjonskostnadene til kommunesektoren vil øke med 0,6 mrd. kroner i 2021. Dette må ses i sammenheng med en anslått nedgang i 2020 på 1,7 mrd. kroner. I kommuneproposisjonen var nedgangen anslått til 1,9 mrd. kroner i 2020 og økningen i 2021 anslått til 0,3 mrd. kroner. Det er alltid knyttet usikkerhet til anslaget på pensjon.

Tilleggsproposisjon til statsbudsjettet

Da statsbudsjettet ble lagt frem i oktober, sa regjeringen at det ville komme et tilleggsnummer senere, det vil si et ekstra kapittel til statsbudsjettet. I tilleggsnummeret foreslår regjeringen at kommunesektoren får 7,3 mrd. kroner ekstra i 2021. Primærkommunene får 6,2 mrd. kroner. Av dette skal 4,4 mrd. kroner gis som økt innbyggertilskudd, mens 1,5 mrd. kroner skal fordeles som skjønnsmidler.

I tillegg får kommunene 321 mill. kroner over rammetilskuddet til stillinger knyttet til kontroll med etterlevelse av reglene for arrangementer, serveringssteder og arbeidstakere.

Regjeringen foreslår også at fylkeskommunene får 950 mill. kroner i økt skjønnstilskudd for å dekke tapte billettinntekter i kollektivtrafikken, reduserte brukerbetalinger i tannhelsetjenesten og merutgifter i videregående opplæring.

Regjeringen foreslår i tillegg 100 mill. kroner for at flere kan benytte voksenretten til videregående opplæring.

Rammetilskudd og skatteinntekter

De frie inntektene, som består av rammetilskudd og skatteinntekter, er beregnet på følgende måte:

1 031 534 000

Anslag skatteinntekter og inntektsutjevning

996 491 000

Anslag skatteinntekter i forslag til statsbudsjett

Anslaget på skatteinntekter er det mest usikre når det gjelder kommunenes inntekter. For det første er det alltid knyttet noe usikkerhet til det samlede, nasjonale skatteanslaget. For det andre er skatteinntektene særlig usikre nå på grunn av covid-19. Den siste usikkerheten knytter seg til folketallsutviklingen frem mot årsskiftet, som blir brukt som grunnlag for inntektsutjevningen.

Skatteanslaget i forslag til statsbudsjett baserer seg både på nytt anslag for 2020 og videre et anslag for utvikling i skatteinntektene i 2021. For 2021 er det anslått at skatteinntektene øker reelt sett med 3,3 prosent og nominelt med 6,0 prosent. Skatteveksten er begrunnet ut fra en forventet lønnsvekst på 2,2 prosent og forventet sysselsettingsvekst på 2,2 prosent. Den kraftige økningen skyldes svikten i skatteinntekter i 2020 og målet om at skatteinntektene skal være 40 prosent av sektorens samlede inntekter. For å oppnå dette blir det kommunale skattøre økt fra 11,1 prosent til 12,15 prosent.

Når anslag på skatteinntektene for den enkelte kommune blir beregnet, tas det utgangspunkt i skatteinngangen til den enkelte kommune fra 2019. Skatteinntekter per innbygger i prosent av landsgjennomsnittet var i 2019 på 92,7 prosent for Molde kommune. Til slutt blir befolkningsandelen per 1. januar 2020 lagt til grunn. Endelige skatteinntekt vil være avhengig av faktiske skatteinntekter i Molde kommune i 2021, skatteinntektene samlet for landet og folketallet per 1. januar 2021. Per 1. januar 2020 hadde Molde 85 innbyggere flere enn per 1. juli 2020. Det vil si at vi hadde en klar folketallsnedgang første halvår i 2020. Dersom denne utviklingen ikke snur, gir forutsetningene i anslaget på skatteinntekter for Molde kommune et for høyt anslag.

35 043 000

Inntektsutjevning anslag fra statsbudsjettet

Skatteutjevningen utjevner delvis forskjeller i skatteinntekter mellom kommuner. Skatteutjevningen for kommuner omfatter inntekts- og formueskatt fra personlige skatteytere og naturressursskatt fra kraftforetak.

Utjevningen er slik at kommuner med skatteinntekter per innbygger som overstiger landsgjennomsnittet, blir trukket 60 prosent av differansen mellom egne skatteinntekter og landsgjennomsnittet. Tilsvarende får kommuner med skatteinntekter under landsgjennomsnittet kompensert 60 prosent av differansen.

I tillegg får kommuner med skatteinntekter under 90 prosent av landsgjennomsnittet en tilleggskompensasjon slik at de blir kompensert for 95 prosent av det de ligger under 90 prosent av landsgjennomsnittet. Denne tilleggskompensasjonen blir finansiert med et likt trekk per innbygger for alle kommunene.

I forslag til statsbudsjett for 2021 er det lagt opp til at Molde kommune har en skatteprosent på 92,7 av landsgjennomsnittet. Dette gir Molde kommune en skatteinntekt per innbygger på 31 173 kroner. Landsgjennomsnittet er anslått til 33 665 kroner per innbygger. Molde kommune får kompensert 60 prosent av differansen på 2 492 kroner, noe som blir 1 496 kroner per innbygger. I tillegg må Molde kommune være med å finansiere tilleggskompensasjonen til de mest skattesvake kommunene tilsvarende 399 kroner per innbygger.

905 343 000

Totalt rammetilskudd

Rammetilskuddet blir i utgangspunktet tildelt som et likt beløp per innbygger, nærmere bestemt gjennom innbyggertilskuddet.

Av ulike hensyn finnes det fire ordninger som omfordeler eller fordeler rammetilskuddet etter andre nøkler enn antall innbyggere:

utgiftsutjevning
korreksjonsordning for elever i statlige og private skoler
tilskudd med særskilt fordeling
inntektsgarantiordningen

Disse fire omfordelingene skal tilpasse innbyggertilskuddet mer korrekt med tanke på det faktiske utgiftsbehovet i den enkelte kommune eller bidra til økt stabilitet i rammeforutsetningene.

Men den finnes også regionalpolitiske tilskudd som er en del av rammetilskuddet. For Molde kommunes del er det to tilskudd som gir utslag innenfor de regionalpolitiske tilskuddene:

regionsentertilskudd
skjønnstilskudd

Det finnes ytterligere fire tilskudd ut fra regionalpolitiske hensyn som Molde kommune ikke mottar. Det er veksttilskudd, storbytilskudd, distriktstilskudd Nord-Norge og distriktstilskudd Sør-Norge.

Til sammen er det da syv tilskudd eller omfordelinger som samlet blir Molde kommunes rammetilskudd. Rammetilskuddet er beregnet ut fra kjente indikatorer og disse vil ikke bli oppdatert gjennom året. Det vil si at rammetilskuddet ligger fast frem til eventuelle endringer i revidert nasjonalbudsjett.

789 442 000

Innbyggertilskudd

Rammetilskuddet tar utgangspunkt i innbyggertilskuddet som er et likt beløp per innbygger. Beløpet for innbyggertilskuddet er 24 761 kroner i 2021 og tildeles etter folketallet per 1. juli 2020. Innbyggertilskuddet blir deretter korrigert og utjevnet etter den enkelte kommunes utgiftsbehov.

For Molde kommune utgjør innbyggertilskuddet for 2021:

24 761 kroner x 31 882 innbyggere = 789 442 000 kroner

Både sats per innbygger og antall innbyggere er redusert siden 2020. Antall innbyggere i Molde kommune har gått ned med 112 personer fra 1. juli 2019 til 1. juli i år. Dette gir en reduksjon i innbyggertilskuddet på 2,8 mill. kroner.

22 180 000

Utgiftsutjevning

Innbyggertilskuddet blir omfordelt gjennom utgiftsutjevningen. Dette har sammenheng med at utgiftsbehovet varierer mellom kommuner. I prinsippet skal kommunene få full kompensasjon for forskjellene i utgiftsnivå de selv ikke kan påvirke. Dette gjelder vel og merke for de tjenesteområdene som inngår i kostnadsnøklene. Alderssammensetning, strukturelle og sosiale forhold er eksempler på elementer som blir utjevnet.

Først blir det samlede utgiftsbehovet til kommunene beregnet. Dette anslaget sier hvor mye det vil koste for kommunene å gi velferdstjenester til sine innbyggere. For 2021 er det beregnet til 56 318 kroner per innbygger.

For å komme frem til beregnet utgiftsbehov for den enkelte kommune, benyttes kommunens samlede kostnadsnøkkel. Denne består av et sett kriterier med vekter som gir en samlet kostnadsindeks. Molde kommunes kostnadsindeks for 2021 er 1,0124. Molde kommunes utgiftsbehov bli:

56 318 kroner per innbygger x 1,0124 = 57 014 kroner per innbygger

Dette betyr at produksjonen av velferdstjenester skal være 1,2 prosent dyrere i Molde kommune enn for gjennomsnittskommunen. For 2020 lå Molde kommune på 0,9 prosent over landsgjennomsnittet. I 2019 var samlet indeks for de tre tidligere kommunene marginalt lavere enn landsgjennomsnittet. Det betyr at Molde kommune har blitt dyrere å drive både i 2020 og 2021.

I og med at Molde kommune er dyrere å drifte enn gjennomsnittskommunen, får Molde kommune økt sitt rammetilskudd med 22,2 mill. kroner i 2021. Det er en økning på 6,9 mill. kroner siden i fjor og fordeles på de ulike utgiftskriteriene i tabellen under.

Tabell utgiftsutjevning

Last ned tabell som PDF

Tabell utgiftsutjevning
	Tall for		Vektet andel	Omfordelt utgiftsutjevning	Endring fra 2020
	Molde	landet	Vektet andel	Omfordelt utgiftsutjevning	Endring fra 2020
Folketall per 1. juli	31 882	5 374 995
Innbyggere 0–1 år	646	109 851	99,14 %	-84 656	160 280
Innbyggere 2–5 år	1 311	237 316	93,13 %	-16 803 328	-5 044 746
Innbyggere 6–15 år	3 765	641 420	98,96 %	-4 912 470	503 244
Innbyggere 16–22 år	2 724	453 148	101,34 %	557 595	-189 737
Innbyggere 23–66 år	17 607	3 093 029	95,97 %	-7 627 439	-720 988
Innbyggere 67–79 år	4 153	605 814	115,57 %	15 993 872	2 275 699
Innbyggere 80–89 år	1 313	188 542	117,41 %	24 408 256	-78 648
Innbyggere over 89 år	363	45 875	133,40 %	23 570 158	2 189 032
Gradert basiskriterium	0,63	274,58	38,98 %	-17 530 481	-189 864
Sonekriteriet (indeks)	0,985	1	98,50 %	-269 313	12 786
Nabokriteriet (indeks)	1,3125	1	131,25 %	5 611 475	-22 504
Landbrukskriteriet (indeks)	0,8543	1	85,43 %	-549 568	43 225
Innvandrere 6–15 år, ekskl. Skandinavia	377	51 408	123,61 %	2 967 365	682 492
Psykisk utviklingshemmede 16 år og over	130	19 587	111,36 %	10 137 345	2 206 503
Ikke-gifte 67 år og over	2 368	367 626	108,59 %	7 160 366	1 008 281
Dødlighetskriteriet	226	40 489	94,10 %	-4 912 889	681 858
Uføre 18–49 år	585	115 714	85,23 %	-1 670 878	245 884
Flyktninger uten integreringstilskudd	604	155 803	65,33 %	-5 104 395	223 250
Opphopingsindeks	0,5644	171,396	55,51 %	-7 428 476	170 768
Aleneboende 30–66 år	2 942	488 624	101,51 %	511 759	560 626
Barn 0–15 år med enslig forsørger	649	113 292	96,58 %	-1 026 120	-969 857
Lavinntektskriteriet	1 308	285 344	77,28 %	-4 283 288	1 163 720
Barn 1 år uten kontantstøtte	251	39 438	107,30 %	2 174 953	2 191 047
Innbyggere med høyere utdanning	8 956	1 452 561	103,95 %	1 289 852	-168 937
Sum utgiftsutjevning			101,24 %	22 179 693	6 933 413

Tabellen over viser både utgiftsutjevningen for 2021 og endringen fra 2020. Det er viktigst å se på selve utjevningen for 2021. Den viser hvor Molde kommune kan forvente å ha dyre og billige tjenester, målt mot landsgjennomsnittet. Endring fra 2020 sier noe om hvor de største endringene har vært det siste året, men her må det påpekes at dette blir målt mot utviklingen i landet. Det vil si at både utviklingen i landet og Molde gir utslag i tallene for Molde kommune.

De ulike kriteriene gir både reduksjoner og tillegg i rammetilskuddet. Alle aldersgrupper under 67 år har blitt redusert i Molde kommune det siste året. Molde kommune får dermed et trekk for alle disse aldersgruppene på til sammen 28,9 mill. kroner. Størst trekk er det for aldersgruppen 2–5 år på 16,8 mill. kroner.

Sammenlignet med fjoråret får Molde kommune et økt trekk for alle disse aldersgruppene foruten aldersgruppen 6–15 år. Det skyldes at nedgangen i landet for denne aldersgruppen har vært større enn i Molde kommune, noe som gir Molde kommune en økt indeks for denne aldersgruppen og dermed et redusert trekk sammenlignet med fjoråret.

For de tre eldste aldersgruppene får Molde kommune et tillegg på 64,0 mill. kroner i 2021. For de tre eldste aldersgruppene har Molde kommune 17 prosent flere innbyggere. Størst indeks er det for de over 89 år. Der viser indeksen at Molde kommune ligger 33,4 prosent over landsgjennomsnittet.

Det graderte basiskriteriet skal fange opp smådriftsulemper og stordriftsfordeler. Molde kommune, som i norsk målestokk er en relativt stor kommune, får derfor et trekk på dette kriteriet.

Sone- og nabokriteriet skal fange opp reiseavstander i kommunene. Store reiseavstander kan medføre behov for et mer desentralisert tjenestetilbud i den enkelte kommune. Sonekriteriet fanger opp reiseavstander innenfor ulike soner i den enkelte kommune, og nabokriteriet fanger opp reiseavstanden mellom sonene i en kommune. Molde kommune får et tillegg på 5,3 mill. kroner her, og det er avstand mellom soner som gir økt inntekt. Det vil si at det er liten avstand innenfor de ulike sonene, men stor avstand mellom sonene i Molde kommune.

Innenfor de resterende kriteriene ligger Molde kommune høyt på andel psykisk utviklingshemmede over 16 år og ikke-gifte over 67 år. Begge disse kriteriene er knyttet til kostnadsnøkkelen for pleie og omsorg.

Det blir også gitt tillegg grunnet antall innvandrere mellom 6–15 år som kommer utenfra Skandinavia og aleneboende 30–66 år. De andre sosiale kriteriene gir til dels store trekk for Molde kommune. Dette betyr at Molde kommune skal ha lite sosiale utfordringer sammenlignet med gjennomsnittskommunene og dermed lavere utgifter til dette området.

De to siste kriteriene i tabellen skal fange opp etterspørsel etter barnehageplasser. Ut fra dette får Molde kommune økt rammetilskuddet med 3,5 mill. kroner i 2021. Spesielt antall barn uten kontantstøtte har endret seg fra i fjor. Ser vi dette opp mot trekket for aldersgruppen 2–5 år betyr dette at Molde kommune har relativt sett få barn i barnehagealder, men at andelen som benytter seg av barnehageplass er høyere enn i landet.

Molde kommune får økt utgiftsutjevningen med 7,0 mill. kroner i 2021. Dette tallet sier hvor mye dyrere Molde kommune har blitt sammenlignet mot gjennomsnittskommunen. I tillegg til dette har gjennomsnittskommunen blitt dyrere å drifte fra 2020 til 2021. Det er beløpet som alle kommuner får i økte demografiutgifter. Grovt anslag på dette for Molde kommune er 7,6 mill. kroner, hvorav 5,3 mill. kroner skal dekkes gjennom veksten i frie inntekter. I sum vil det si at Molde kommune forventes å bli 14,6 mill. kroner dyrere å drifte i 2021, og utgiftsutjevningen viser at det er store forskjeller mellom sektorene.

8 989 000

Korreksjonsordning for elever i statlige og private skoler

Den samlede inntektsrammen til kommunene blir justert etter antall elever i private og statlige grunnskoler før ramme- og innbyggertilskuddet beregnes. Dette med bakgrunn i at kommunen ikke har undervisningsutgifter til disse elevene. En økning i antall elever i private eller statlige grunnskoler, vil redusere innbyggertilskuddet til kommunene. I 2021 blir innbyggertilskuddet redusert med ytterligere 293,9 mill. kroner sammenlignet med året før. Samlet sett over tid har innbyggertilskuddet nå blitt redusert med 2,7 mrd. kroner. Dette trekket blir i første omgang fordelt likt utover alle landets kommuner.

Deretter får den enkelte kommune sitt trekk ut fra det faktiske antall elever den har i private og statlige skoler. For Molde kommunes del er dette trekket på 7,5 mill. kroner i 2021.

Da har Molde kommune fått to trekk, ett gjennom redusert innbyggertilskudd og ett etter antall elever i statlige eller private skoler i Molde kommune. Trekket skal bare gis én gang og dermed får Molde kommune tilbakeført sin andel av det totale trekket beregnet ved samlet ugiftsbehov. Det vil si at Molde kommune får tilbake 16,5 mill. kroner.

Korreksjonsordningen gir dermed et økt rammetilskudd på 9,0 mill. kroner for Molde kommune i 2021. Men samlet effekt for rammetilskuddet er at Molde kommune får et trekk på 7,5 mill. kroner grunnet sine egne elever i private skoler.

- 1 204 000

Inntektsgarantiordningen (INGAR)

Enkelte kommuner kan få brå nedgang i rammetilskuddet fra ett år til det neste. For at kommunene skal unngå at nedgangen blir for stor på kort sikt, er det en inntektsgarantiordning i rammetilskuddet.

Ordningen er slik at ingen kommune skal ha en endring i rammetilskuddet som er 400 kroner mindre per innbygger sammenlignet med endringen for landsgjennomsnittet. Endringen i rammetilskuddet fra 2020 til 2021 er på -145 kroner i gjennomsnitt per innbygger. Det betyr at kommuner med lavere vekst i rammetilskuddet enn -545 kroner per innbygger, blir kompensert gjennom INGAR.

Ordningen finansieres med et likt trekk per innbygger for alle landets kommuner og er dermed kun en omfordelingsordning.

Molde kommunes endring i rammetilskuddet fra 2020 til 2021 er på 20 kroner per innbygger. Molde kommune får dermed ingen kompensasjon gjennom INGAR. Molde kommune må derimot bidra i finansieringen av INGAR. Finansiering per innbygger er på 38 kroner per innbygger i 2021. Dette gir Molde kommune en reduksjon i rammetilskuddet på 1,2 mill. kroner.

50 382 000

Tilskudd med særskilt fordeling

En mindre del av innbyggertilskuddet blir tildelt etter særskilt fordeling når fordeling etter innbyggertall ikke gir en fornuftig fordeling. Molde kommune får fire tilskudd etter særskilt fordeling i 2021.

Inndelingstilskuddet skal kompensere sammenslåtte kommuner for reduksjon i rammetilskuddet som følge av sammenslåingen. Molde kommune får kompensert for bortfall av to basistilskudd og bortfall av distriktstilskudd (distriktstilskudd Sør-Norge). Kommunen får fullt inndelingstilskudd i 15 år, før det blir trappet ned over fem år. Molde kommune får 42,8 mill. kroner i inndelingstilskudd.

Tilskudd til helsestasjons- og skolehelsetjenesten har kommunen fått siden 2014 etter særskilt fordeling. I 2021 er dette tilskuddet på 5,4 mill. kroner.

Tilskudd til økt lærertetthet på 1.–10. trinn ble innlemmet i rammetilskuddet i 2020, men etter en særskilt fordeling. I 2021 skulle tilskuddet bli fordelt etter ordinære kriterier i inntektssystemet, men halvparten av tilskuddet vil også i 2021 bli tildelt etter særskilt fordeling. Dette utgjør 1,6 mill. kroner for Molde kommune. Neste år skal alt fordeles etter kostnadsnøkkelen og dette ventes å gi Molde kommune økte inntekter på anslagsvis 2,5 mill. kroner.

Til slutt er det gitt et tilskudd på 0,6 mill. kroner for at kommunene skal kunne gi et godt habiliterings- og avlastningstilbud til barn og unge med nedsatt funksjonsevne. Dette må ses i sammenheng med covid-19 og vil kun gjelde for 2021.

Last ned tabell som PDF


	Tilskudd
Inndelingstilskudd	42 755 000
Helsestasjon og skolehelsetjenesten	5 428 000
Tilskudd til lærertetthet	1 596 000
Habiliterings- og avlastningstilbud covid-19	603 000
Tilskudd med særskilt fordeling	50 382 000

2 430 000

Skjønnsmidler

Rammen til skjønnsmidler til kommunene i forslag til statsbudsjett er på 1 025 mill. kroner. Dette er en nedgang på 59,0 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2020. Basisrammen utgjør hoveddelen av skjønnstilskuddet og blir fordelt av Fylkesmannen. Basisrammen er foreslått til 850 mill. kroner i 2021, noe som er en reduksjon på 100 mill. kroner. Andelen til Møre og Romsdal er redusert med 7 mill. kroner i 2021. Fylkesmannen i Møre og Romsdal har tildelt 45 av 54 mill. kroner i forslag til statsbudsjett. Basisrammen til Møre og Romsdal har blitt redusert betydelig de siste årene.

Molde kommune har fått tildelt 2,4 mill. kroner i statsbudsjettet og de fordeler seg som følger:

opprettholde drift av kommunalt rovviltutvalg – 30 000 kroner
skyss av helsepersonell – 0,5 mill. kroner
generell vurdering – 1,3 mill. kroner
regionsenterfunksjon – 0,5 mill. kroner
særlig høye utgifter til ressurskrevende tjenestemottakere – 0,1 mill. kroner

Tildeling av resterende sum på 9 mill. kroner vil skje i november 2021.

5 582 000

Regionsentertilskudd

Regionsentertilskuddet gis til kommuner der det er fattet nasjonale vedtak om kommunesammenslåing og som får over 8 000 innbyggere i den nye kommunen. Tilskuddet tildeles med en sats på 70 kroner per innbygger samt en sats på drøye 3,3 mill. kroner per sammenslåing. Satsene er satt slik at 40 prosent av tilskuddet fordeles per innbygger og 60 prosent per sammenslåing. Kommuner som mottar storbytilskudd får ikke regionsentertilskudd.

27 543 000

Tilleggsproposisjon covid-19

Regjeringen er ferdig med sitt forslag til statsbudsjett i god tid før det legges frem for Stortinget. På det tidspunktet var det uoversiktlig hvilke konsekvenser pandemien ville ha for 2021. Det ble derfor tidlig bestemt at det måtte komme en tilleggsproposisjon som skulle ta hensyn til konsekvensen av pandemien i 2021. Det vil komme endringer utover 2021 og det er satt ned en gruppe som skal se på hvilke konsekvenser pandemien får for 2021. De vil legge frem en rapport våren 2021.

I tilleggsnummeret foreslår regjeringen at kommunesektoren får 7,3 mrd. kroner ekstra i 2021. Primærkommunene får 6,2 mrd. kroner. Av dette skal 4,4 mrd. kroner gis som økt innbyggertilskudd, 1,5 mrd. kroner skal fordeles som skjønnsmidler og 0,3 mill. kroner som et tillegg til stillinger knyttet til kontroll med etterlevelse av reglene for arrangementer, serveringssteder og arbeidstakere.

Molde kommune får 26,1 mill. kroner av de 4,4 mrd. kronene som skulle gis som økt innbyggertilskudd. Videre vil kommunen få 1,4 mill. kroner knyttet til stilling for kontroll av etterlevelse av koronareglene.

Det siste som står igjen å fordele er 1,5 mrd. kroner i skjønnsmidler. Her er verken rammene til de enkelte kommune eller fordelingen til de ulike fylkene klare. Fylkesmennene driver med en kartlegging av kommunens utgifter. Økt skjønnsramme til Møre og Romsdal vil være avhengig av utgiftene som kommunene i fylket har hatt og vil få. Det er kanskje rimelig å anta at Møre og Romsdal ikke blir det fylket som får størst tildeling.

1 936 877 000

Anslag frie inntekter

Frie inntekter til nye oppgaver

Det er foreslått en rekke korreksjoner og innlemminger også i 2021. De fleste korreksjoner er knyttet til endring i kommunenes oppgaver eller finansieringsansvar. Innlemming er når oppgaver, som tidligere har vært finansiert direkte gjennom øremerkede tilskudd, blir flyttet over til rammetilskuddet og fordelt etter kriteriene der.

Innlemminger og korreksjoner

Last ned tabell som PDF

Hele 1 000

Innlemminger og korreksjoner
	Totaler for landet	Andel Molde kommune
Sentraladministrasjonen
Overføring av skatteoppkrevingen til Skatteetaten	-945 456	-5 677
Tilskudd til tros- og livssynssamfunn	-467 800	-2 775
Oppvekst, kultur og velferd
Frivilligsentraler	-206 811	-1 242
Ny gjennomføringsløsning for prøver og eksamener	-7 394	-44
Inntektsgradert foreldrebetaling i SFO 1.-2. trinn, helårseffekt	83 700	494
Inntektsgradert foreldrebetaling i SFO 3.-4. trinn	25 000	148
Gratis SFO til barn med særskilte behov 5.-7. trinn, helårseffekt	30 194	178
Regulering av barnehagemiljø, helårseffekt	4 865	28
Pensjon i private barnehager - redusert tilskudd og skjermingsordning	-215 820	-1 227
Utvidet aldersgrense for rett til ettervern i barnevernet	24 000	144
Helse og omsorg
Tilskudd til fastleger, helårseffekt	194 600	1 173
Skjerming av utsatte grupper ved nytt egenandelstak	50 000	254
Sum innlemminger og korreksjoner	-1 430 922	-8 547

Sentraladministrasjonen

Den kommunale skatteinnkrevingen ble overført fra kommunene til Skatteetaten 1. november 2021. Overføringen skulle vært gjennomført 1. juni, men ble utsatt på grunn av koronapandemien. Det betyr at to måneder er trukket ut i 2020 og de resterende ti blir trukket ut i 2021. Trekket for landet blir på 945,5 mill. kroner i 2021. Molde kommune får et trekk på knappe 5,7 mill. kroner. Utgiftene til skatteinnkrevingen i Molde kommune har vært 2,7 mill. kroner lavere enn trekket for 2021. Molde kommune taper dermed 2,7 mill. kroner knyttet til overføringen i 2021. Det skyldes at Molde kommune, gjennom Romsdal kemnerkontor, har drevet en effektiv tjeneste sammenlignet med resten av landet.

Tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke blir ikke lenger en kommunal oppgave. Dette henger sammen med ny trossamfunnslov som vil gjelde fra 1. januar 2021. Molde kommune får et trekk i rammetilskuddet på nesten 2,8 mill. kroner. Utgiftene til Molde kommune har vært knappe 1,3 mill. kroner lavere enn dette trekket. Det har nok sammenheng med at en klart lavere andel av kommunens innbyggere, tilhører tros- eller livssynssamfunn utenfor Den norsk kirke.

Sektor for oppvekst, kultur og velferd

Innenfor denne sektoren er det syv oppgaveendringer samt én oppgave som blir trukket ut. Den siste er at tilskudd til frivilligsentraler blir trukket ut og ikke lenger er et kommunalt ansvar. Her har det siden 2017 vært en opptrapping av overføringene til kommunene. Molde kommune blir nå trukket for dette beløpet. I tidligere Molde kommune har disse pengene blitt budsjettert til formålet. Kun ¾ av beløpet har gått til formålet i tidligere Nesset kommune. I tidligere Midsund kommune har pengene blitt brukt til andre formål. Alle tre kommunene har løst oppgavene, men ikke gjennom å bevilge pengene til formålet. Det betyr at hele uttrekket på 1,2 mill. kroner for Molde kommune ikke kan trekkes ut, uten at det får konsekvenser for annen tjenesteproduksjon. Differansen på 0,5 mill. kroner legges derfor inn i rammen.

På skoleområdet er det fire oppgaveendringer. Først er det utviklet en ny, universelt utformet gjennomføringsløsning for prøver og eksamener. Dette vil spare skolene og kommunene for utgifter. Molde kommune får redusert sitt rammetilskudd med 44 000 kroner. Videre blir inntektsgradert foreldrebetaling videreført med helårseffekt for 1.–2. trinn og utvidet til å gjelde også for 3.–4- trinn fra høsten 2021. Dette gir Molde kommune økt rammetilskudd med litt over 0,6 mill. kroner. Gratis SFO til barn med særskilte behov får også helårseffekt i 2021 og gir Molde kommune økt inntekt med knappe 0,2 mill. kroner.

På barnehageområdet er det to endringer som påvirker rammetilskuddet. For det første får Molde kommune 28 000 kroner i økt rammeoverføring knyttet til helårseffekten av regulering av barnehagemiljøet som kom inn i revidert nasjonalbudsjett i 2020. Videre blir tilskudd til private barnehager redusert gjennom at pensjonspåslaget i ordningen reduseres fra 13 til 11 prosent av kommunens lønnsutgifter. Molde kommune får redusert rammetilskuddet med 1,2 mill. kroner grunnet dette.

Den siste endringen innenfor denne sektoren er at aldersgrensen for rett til ettervern i barnevernet økes fra 23 til 25 år. Molde kommune får kompensert 144 000 kroner.

Sektor for helse og omsorg

Det er foreslått to endringer innenfor denne sektoren. Fra 1. mai 2020 ble det innført et knekkpunkt i basistilskuddet for fastleger, samt et grunntilskudd til fastleger med få listepasienter. Dette gir kommunen økte utgifter. I 2021 kommer helårseffekten av endringen. Molde kommune blir kompensert knappe 1,2 mill. kroner.

Den siste endringer skyldes at egenandelstak 1 og 2 for frikort for helsetjenester slås sammen til ett nytt egenandelstak fra 1. januar 2021. Kommunene får økt sitt rammetilskudd for å kunne skjerme utsatte grupper som kan få økonomiske utfordringer som følge av økt egenandelstak. Molde kommune blir kompensert med 254 000 kroner.

Andre endringer i statsbudsjettet med betydning for primærkommunene

Regjeringen har lagt én føring for veksten i primærkommunenes frie inntekter. Det er lagt en føring på at 100 mill. kroner av veksten i de frie inntektene skal gå til en særskilt satsing på barn og unges psykiske helse. For Molde kommune så utgjør dette 0,6 mill. kroner. Denne føringen er fulgt opp ved at ramme til de to berørte enheten er styrket tilsvarende føringen.

Toppfinansieringsordning for ressurskrevende tjenester

Regjeringen foreslår å øke innslagspunktet for refusjon til 1 430 000 kroner for 2021. Dette er en økning på 69 000 kroner, noe som er 46 000 kroner ut over anslått lønnsvekst. Det betyr at kommunene reelt sett får redusert grunnlaget for sin refusjon med 46 000 kroner per ressurskrevende tjenestemottaker allerede fra 2020. Forslaget om å øke innslagspunktet vil medføre at Molde kommunes refusjon anslagsvis vil bli redusert med nesten 1,5 mill. kroner.

Investeringstilskudd til etablering av heldøgns omsorgsplasser

I budsjettforslaget for 2021 foreslås det en samlet tilsagnsramme på nesten 1,9 mrd. kroner. Dette tilsvarer investeringstilskudd til om lag 1 000 heldøgns omsorgsplasser. Halvparten av tilskuddet skal gå til nye heldøgns omsorgsplasser (netto tilvekst) og halvparten kan gå rehabilitering eller modernisering av eksisterende plasser. Dette er en halvering av tilsagnsramme og antall plasser sammenlignet med 2020.

Demografisk utvikling

KS har laget en modell som skal illustrere hvordan den demografiske utviklingen vil påvirke kommunenes utgiftsside de neste ti årene. Dette er en prognosemodell med mange forutsetninger og usikkerhetsmomenter. Den største usikkerheten knytter seg til folketallsutviklingen, og usikkerheten øker jo lenger ut i tiårsperioden vi går. Det er i modellen lagt til grunn Statistisk sentralbyrås befolkningsframskriving og middelalternativet MMMM. Det vil si at det forventes middels fruktbarhet, levealder, innenlandsk flytting og innvandring.

Modellen tar for seg tjenesteområdene som inngår i kostnadsnøklene i inntektssystemet. Det vil si pleie og omsorg, grunnskole, barnehage, sosial, kommunehelse og barnevern. Forutsetningene for modellen er at det kommunen bruker av ressurser i dagens i tjenesteproduksjonen, blir videreført. Med andre ord blir det ikke lagt inn økt effektivitet eller endring i kommunens lovpålagte oppgaver fremover.

For Molde kommune er anslagene på økte driftsutgifter i modellen vist i diagrammet under.

Anslag økte driftsutgifter 2021-2030

For Molde kommunes del forventes det klart størst vekst i utgiftene innenfor pleie- og omsorgsområdet. Her legger modellen til grunn at utgiftene øker i 2021 med 12,7 mill. kroner. I slutten av denne økonomiplanperioden er det anslått at utgiftene vil øke med 53,8 mill. kroner. Frem mot 2030 anslår modellen at utgiftene i Molde kommune vil øke med 216,1 mill. kroner til tjenester innenfor pleie og omsorg. Det er svært høye tall.

Kommunehelse har tilsvarende forventede utvikling som pleie- og omsorgsområdet, men med klart lavere tall. Økningen forventes å bli på 0,6 mill. kroner i 2021. Dette øker til 3,2 mill. kroner i slutten av økonomiplanperioden, før det anslås til en økning på 10,3 mill. kroner i 2030.

For grunnskole forventer modellen at utgiften går ned i 2021 med 11,6 mill. kroner. I slutten av økonomiplanperioden er anslaget en reduksjon på 16,4 mill. kroner. I 2030 forventes utgiftene å bli redusert med 60,9 mill. kroner til grunnskole i Molde kommune som følge av den anslåtte demografiske utviklingen.

Barnehagesektoren vil få redusert utgiftene med 3,3 mill. kroner i 2021. I 2024 er tallet en reduksjon på 12,5 mill. kroner. I 2030 er reduksjonen på 13,3 mill. kroner.

Barnevern forventes å få reduserte utgifter fremover. Reduksjonen er anslått til 1,4 mill. kroner i 2021, økende til 3,4 mill. kroner i 2024. I 2030 er det anslått at demografisk utvikling vil ha redusert utgiftsbehovet med 6,5 mill. kroner.

På sosialområdet forventes det en reduksjon på 0,6 mill. kroner i 2021. Forventet reduksjon øker i slutten av økonomiperioden til 1,8 mill. kroner, for så å gå ned igjen til en reduksjon på 0,5 mill. kroner i 2030.

Modellen viser en stor forskjell i retning innenfor de ulike tjenesteområdene. Til tross for at modellen er heftet med usikkerhet, er det rimelig å anta at utgiftene til pleie og omsorg og helsetjenester vil øke klart de neste ti årene. Videre må det kunne forventes at antall elever i grunnskolen og barn i barnehagene vil bli klart redusert. Også innenfor barnevern forventes det at færre barn vil gi klart redusert utgifter. Selv om modellen ikke er noe fasit, bør den tas med som et grunnlag inn i prioriteringene både i budsjett og økonomiplan og i mer langsiktig planer for utviklingen av tjenestetilbudet i Molde kommune.

Måltall

-0,49 %

Korrigert netto driftsresultat

4,5 %

Disposisjonsfond

129,5 %

Gjeldsgrad

Ny kommunelov inneholdt en rekke endringer eller innstramninger slik at kommuner skal styre langsiktig og planmessig og håndtere økonomiske utfordringer med en gang de oppstår. En av disse endringene var å innføre et lovpålagt krav om at kommune skal vedta finansielle måltall for utviklingen av kommunens økonomi. Måltallene skal følges opp i budsjett og økonomiplan.

Kommunestyret vedtok finansielle måltall i sak 95/20 som en del av økonomireglementet. Kommunen har tre måltall:

1. Måltall for korrigert netto driftsresultat
Korrigert netto driftsresultat er netto driftsresultat korrigert for bruk av og avsetning til bundne fond. Det langsiktige måltallet for korrigert netto driftsresultat er 1,75 prosent. På kort sikt skal følgende korrigerte netto driftsresultat legges til grunn:

2. Måltall for disposisjonsfond
Det langsiktige måltallet er et disposisjonsfond på 5,0 prosent av brutto driftsinntekter. På kort sikt er dette måltallet for disposisjonsfond:

3. Måltall for gjeldsgrad
Gjeldsgraden måles som netto lånegjeld i forhold til brutto driftsinntekter ved utgangen av året (UB lånegjeld/brutto inntekt). Det langsiktige målet er at lånegjelden ikke skal overstige brutto driftsinntekter. De kommende årene skal målsettingen være som vist i tabellen under:

Måltall

Last ned tabell som PDF

Måltall
	2021	2022	2023	2024	2025	2026	2027
1. Korrigert netto driftsresultat	-0,49 %	0,00 %	0,10 %	0,25 %	0,75 %	1,25 %	1,75 %
2. Disposisjonsfond	4,50 %	4,50 %	4,50 %	4,75 %	5,00 %	5,00 %	5,00 %
3. Gjeldsgrad	129,50 %	128,50 %	127,00 %	125,50 %	123,50 %	121,50 %	119,50 %

Forutsetninger knyttet til måltallene

Alle måltallene blir målt mot summen av brutto driftsinntekter i Molde kommune og Molde eiendom KF. For gjeldsgrad blir brutto driftsinntekter økt med forventet lønns- og prisstigning utover i perioden. Denne er anslått til 2,7 prosent årlig. For de to andre måltallene er brutto driftsinntekter holdt i 2021-kroner og ikke økt med forventet lønns- og prisvekst. For korrigerte netto driftsutgifter er dette korrekt, da utgifter og inntekter i økonomiplanen er holdt i 2021-kroner. For disposisjonsfond blir dette korrekt for avsetning og bruk i økonomiplanen, men nåværende beløp på disposisjonsfond burde ha vært målt mot pris- og lønnskorrigerte inntekter for å bli helt presist. Alternativt burde det vært satt av 2,7 prosent økning av disposisjonsfondet årlig for at dette skulle bli helt presist.

Når måltallene ble vedtatt, ble det tatt utgangspunkt i brutto driftsinntekter i budsjett 2020 og lagt til forventet justering grunnet lønns- og prisveksten. Det viser seg at denne forutsetningen ikke var helt presis. Anslag brutto driftsinntekter i budsjett 2021 er dermed 5,1 prosent lavere enn forutsatt i økonomireglementet.

Dette gir seg ulikt utslag i måltallene. For korrigert netto driftsresultat og disposisjonsfond vil reduserte inntekter bidra til at disse to måltallene kommer bedre ut. For gjeldsgraden er det motsatt; den kommer dårligere ut.

Videre er det rimelig å forvente at gjeldsgraden vil gå ned når vi kommer til årsregnskapet. Det henger sammen med at vi sjelden klarer å gjennomføre alle investeringsprosjekt i budsjettet. Det er ulike årsaker til dette, men det som er klart er at investeringsregnskapet viser noe lavere bruk av lån enn investeringsbudsjettet. For de to andre måltallene vil det være rimelig å anta motsatt utvikling. Her vil det selvfølgelig kunne variere mer fra ett år til det neste, avhengig av korrigert netto driftsresultat og dermed muligheten for å sette av eller nødvendighet for å bruke disposisjonsfond. Men i og med at kommunen sliter med for høy aktivitet inn mot budsjettet 2021, jf. økonomirapporten per 2. tertial, kan vi risikere at måltallene for disse to blir lavere enn budsjettert.

Måltallene i budsjett og økonomiplan

Måltall korrigert netto driftsresultat

Last ned tabell som PDF

Måltall korrigert netto driftsresultat
	2021	2022	2023	2024
Korrigert netto driftsresultat - måltall	-0,49 %	0,00 %	0,10 %	0,25 %
Korrigert netto driftsresultat	0,35 %	0,35 %	-0,16 %	0,30 %
Avvik i prosent	0,84 %	0,35 %	-0,26 %	1,50 %
Avvik i hele 1000 kroner	23 983	10 000	-7 422	42 366

Måltallet nås med unntak av 2023. Det året blir korrigert netto driftsresultat på -0,16 prosent. Dette er et avvik på 7,4 mill. kroner i forhold til måltallet i 2023 på 0,1 prosent.

Måltallet kan sies å nås samlet sett i denne økonomiplanen, men det er først fra 2025 at måltallet strammes til. Da beveger måltallet seg mot det langsiktige målet på 1,75 prosent som kommunen har satt for 2027. Sammenlignet med 2024 så må korrigert netto driftsresultat øke med 42,4 mill. kroner frem mot 2027. Skulle rentesatsen øke i 2025 og utover, vil det være høyst tvilsomt at måltallet vil nås.

Måltall disposisjonsfond

Last ned tabell som PDF

Måltall disposisjonsfond
	2021	2022	2023	2024
Disposisjonsfond - måltall	4,50 %	4,50 %	4,50 %	4,75 %
Disposisjonsfond	5,30 %	5,36 %	4,85 %	4,78 %
Avvik i prosent	0,80 %	0,86 %	0,35 %	0,03 %
Avvik i hele 1000 kroner	22 903	24 183	9 986	978

Måltallet for disposisjonsfond nås i hele perioden, men bruk av fondet i 2023 og 2024 gjør at disposisjonsfondet er tilnærmet på måltallet i 2024. Disposisjonsfondet er anslått til å være på 151,3 mill. kroner ved inngangen til 2021. Det er da forutsatt at det ikke blir nødvendig med bruk av disposisjonsfond i årsavslutningen for 2020, foruten det som midlertidig er avsatt med hensyn til covid-19. Med årets økonomirapportering som bakteppe, anses dette som urealistisk. Men så langt foreligger ikke noen sikrere forutsetning å basere beregningene på.Anslaget for disposisjonsfondet ved utgangen av 2024 er på 135,1 mill. kroner. Dette forutsetter at det ikke blir merforbruk for de fire årene.

Det langsiktige målet for disposisjonsfond er på 5,0 prosent. Dette nås de to første årene, men ikke de to siste årene i økonomiplanen.

Måltall gjeldsgrad

Last ned tabell som PDF

Måltall gjeldsgrad
	2021	2022	2023	2024
Gjeldsgrad - måltall	129,50 %	128,50 %	127,00 %	125,50 %
Gjeldsgrad	135,35 %	139,56 %	135,72 %	130,29 %
Avvik i prosent	5,85 %	11,06 %	8,72 %	4,79 %
Avvik i hele 1000 kroner	166 874	320 867	258 892	146 459

Måltallet for gjeldsgrad nås ikke i noen av årene i økonomiplanperioden. Men i 2024 ville måltallet blitt nådd dersom inntektsforutsetningene når måltallet ble satt, hadde vært i tråd med dagens anslag for brutto driftsinntekter. Men så er det vanlig at det kommer til flere investeringer utover i perioden når disse nærmer seg å bli budsjettår. Sånn sett er det de to første årene i økonomiplanen som gir de mest realistiske anslagene på utviklingen i gjeldsgraden fremover. Størst avvik fra måltallet er det i 2022. Ved utgangen av 2022 er gjeldsgraden her anslått til å bli 139,6 prosent av brutto driftsinntekter. Dette er 11,1 prosent over måltallet, noe som tilsvarer en lånegjeld som er 320,9 mill. kroner over måltallet.

Vurdering av kommunens økonomiske handlingsrom fremover

Kommunen klarer stort sett å oppfylle måltallene gjennom perioden. Sånn sett kan det sies at kommunens økonomi har en bærekraftig utvikling i perioden. Men målt mot de langsiktige måltallene, så er det bare disposisjonsfond som kan nås uten store endringer i tjenesteproduksjonen.

Den største risikoen til kommunen er utviklingen i rentesatsen kommunen må betale. Det er lagt til grunn en rekordlav rente i denne økonomiplanen. Forutsetningen her er i tråd med det Norges Bank og markedet tror frem mot 2024. Det er sånn sett et fornuftig anslag, men usikkerheten i anslaget øker utover i økonomiplanperioden. Derfor er gjeldsgraden den største utfordringen for Molde kommunes økonomiske utvikling og handlingsrom fremover. Det ligger inne i denne økonomiplanen at tjenesteproduksjonen må reduseres på grunn av økt lånegjeld, og dermed økte rente- og avdragsutgifter. Skulle rentesatsen øke mer enn forutsatt, vil dette medføre ytterligere reduksjoner i tjenesteproduksjonen. Hva rentesatsen blir fra 2025 og utover er vanskelig å anslå, men det ligger en forventning om at renten vil øke fra høsten 2022 og utover. Sånn sett er det rimelig å anta at Molde kommune må betale en høyere rente i 2025 og utover enn det som ligger inne som forutsetning i 2024 (1,4 prosent). Blir ikke gjeldsgraden redusert frem mot 2025, kan det bety relativt store reduksjoner i tjenesteproduksjonen.