Driftsinntekter

De såkalte frie inntektene kommunen mottar i form av skatteinntekter og rammetilskudd, er i statsbudsjettet kompensert for forventet lønns- og prisvekst (deflatoren). Det aller meste av kommunens utgifter må justeres minst tilsvarende lønns- og prisveksten. Det er derfor en klar forutsetning at alle inntekter ut over de frie inntektene må justeres tilsvarende. Konsekvensen av ikke å gjøre dette er at prisen på tjenester med videre går ned. Avdelinger, sektorer og foretak forpliktes dermed til å sørge for at nødvendig indeksregulering av inntektene i form av betalingssatser med videre blir gjennomført.

Rammetilskudd

Les mer om det under statlige rammebetingelser.

Skatteinntekter

Skatteinntektene økes med 7,0 mill. kroner årlig i perioden sammenlignet med det som ligger inne i forslag til statsbudsjett. Nivået på skatteinntektene i statsbudsjettet er basert på historiske tall for den enkelte kommune samt et anslag for de samlede skatteinntektene i 2020. De siste årene har skatteinntektene blitt betydelig større enn det som har vært forutsatt i statsbudsjettene, og hovedårsaken har vært oppgitt til å være tilpasninger til endret utbyttebeskatning og økende sysselsetting. Forslaget til statsbudsjett innebærer i så måte en nedgang i kommunesektorens skatteinntekter sammenlignet med det siste anslaget for 2019. Det forutsettes i budsjettet at en større andel av årets skattevekst videreføres og kommunens skatteinntekter økes med 7,0 mill. kroner. Les mer om det under statlige rammebetingelser.

Eiendomsskatt

Kommunestyret vedtok i k-sak 42/19 at det ikke skal være eiendomsskatt i Midsund og Sekken i tråd med vedtak i k-sak 34/19. Det vil si en reduksjon i eiendomsskatten med 1,5 mill. kroner hvert år 2020–2023 gitt at det oppnås godkjenning av unntak for eiendomsskatt for øysamfunnene Midsund og Sekken.

Det forutsettes oppkrevd 114,5 mill. kroner i eiendomsskatt i 2020. Dette med bakgrunn i en generell skattesats i tidligere Midsund kommune på 1,0 promille og en skattesats på bolig- og fritidseiendommer på 1,0 promille. Den generelle skattesatsen i tidligere Molde kommune settes til 3,57 promille mens den for bolig- og fritidseiendommer settes til 3,573 promille. I tidligere Nesset kommune, settes den generelle skattesatsen til 6,0 promille mens den for bolig- og fritidseiendommer settes til 3,58 promille. Eiendomsskatten forutsettes harmonisert over en periode på 3 år med like satser på 3,6 promille ved utskrivingen for 2023. Som skattegrunnlag for boligeiendommer, skal skatteetatens formuesverdier benyttes. Fritids-, nærings- og forretningseiendommer må takseres på nytt innen utgangen av juni 2020.

Endringene i eiendomsskatten for nærings- og forretningseiendom, som innebar at maskiner/utstyr ble tatt ut av takstgrunnlaget, er innarbeidet i inntektsanslaget for den kommende planperioden. Endringen medfører et inntektsbortfall som skal fordeles over 7 år første gang i 2019.

Integreringstilskudd flyktninger

Kommunestyret forutsetter et bredt samarbeid mellom ulike kommunale virksomheter ved bosetting av nye flyktninger. Sentrale aktører i dette arbeidet er Molde eiendom KF, Molde voksenopplæringssenter, skolene, barnehagene, sosialtjenesten NAV, helsetjenesten og barneverntjenesten. Inntektene i planperioden reduseres betydelig grunnet lavere antall bosatte samtidig som tidligere bosatte etter hvert faller ut av tilskuddsordningen. I budsjettet for 2020 er det forutsatt at kommunens samlede utgifter til bosetting og integrering av flyktninger på flyktningtjenesten er 9,1 mill. kroner mindre enn integreringstilskuddet. Beløpet reduseres i planperioden og vil i 2023 være redusert til 4,6 mill. kroner. Disse midlene dekker utgifter ute i ulike sektorer knyttet til flyktningene som ikke dekkes gjennom refusjoner fra flyktningtjenesten. De største utgiftene til integrering av flyktninger må tilskrives mottaksårene, mens de siste årene av integreringsperioden på 5 år kan gi et positivt økonomisk bidrag.

Tilskudd fra havbruksfondet

Kommunene Midsund, Molde og Nesset mottok i 2018 og 2019 henholdsvis 14,2 mill. kroner og 1,1 mill. kroner fra havbruksfondet. Samlede utbetalinger til landets kommuner og fylkeskommuner var i årene 2018 og 2019 på henholdsvis 2,7 mrd. kroner og 450 mill. kroner. I forslaget til statsbudsjett for 2020, er det ikke tatt stilling til størrelsen på utbetalingen i 2020. Regjeringen vil komme tilbake til dette i revidert nasjonalbudsjett til våren. Det knytter seg derfor stor usikkerhet til beløpet på 7,0 mill. kroner som er inntektsanslaget i kommunens budsjett for 2020. Det forventes utbetalinger fra havbruksfondet hvert annet år.

Salg av konsesjonskraft

Kommunestyret vedtok i k-sak 42/19 økning i konsesjonskraft-inntekter på 3,0 mill. kroner hvert år 2020-2023.

Dagens Nesset kommune har årlig 85,72 GWh til disposisjon. Kommunen har ikke klart å disponere alt dette gjennom eget forbruk eller gjennom videresalg. Det er dermed inngått en avtale med Møre og Romsdal fylkeskommune for perioden 1. januar 2018 til 31. desember 2019 hvor Nesset kommune disponerer 58,18 GWh og fylkeskommunen det resterende. Det forventes at nye Molde kommune klarer å disponere all konsesjonskraften (85,72 GWh) gjennom eget forbruk og videresalg fra 2020. Priselementet eller gjennomsnittlig overskudd per kWh har variert mye over tid. Det er derfor knyttet usikkerhet til hva konsesjonskraftsinntektene vil bli i 2020 og årene fremover.

Konsesjonsavgift

Konsesjonsavgiften gjelder 3 konsesjoner i tidligere Nesset kommune. Avgiften blir justert hvert 5. år, det vil si i 2019 for konsesjoner gitt etter 10. april 1959 og i 2020 for konsesjoner gitt før 1959. Hvor mye dette utgjør, blir ikke kjent før i desember samme året. Konsesjonsavgiftene for året kommer inn på kommunens bankkonto den 31. desember.

Rentekompensasjon - Husbanken

Dette er kompensasjon av renter på ulike investeringer innenfor områdene skoleanlegg, omsorgsboliger og omsorgssenterplasser samt til kirkebygg. Renten som kompenseres tilsvarer renter for et serielån i Husbanken med 20 års løpetid med den til enhver tid gjeldende flytende renten.

Reformstøtte

Reformstøtten går til alle sammenslåtte kommuner med vedtak i reformperioden. Støtten er differensiert etter innbyggertall. Utbetalingen blir gitt uten ytterligere søknad fra kommunene, og utbetales på tidspunktet for sammenslåingen til den nye kommunen.

Kalkulatoriske posteringer

Kalkulatoriske posteringer er den delen av kommunens finanskostnader som belastes enhetene på de selvfinansierende områdene (parkering, bibliotek med videre). Disse budsjetteres som driftskostnader på enhetene og inntekter i driftsbalansen sentralt. Kostnadene er i hovedsak budsjettmessig justert etter eksisterende rentenivå.