Driftsbudsjett

Sektor for helse og omsorg rapporterte per august 2020 et forventet merforbruk på 45,8 mill. kroner som årsprognose. Koronasituasjonen har medført økte lønnsutgifter, innkjøp av smittevernutstyr og reduserte inntekter beregnet til 9,4 mill. kroner per august 2020. Det er usikkert hvordan pandemien vil prege 2021, men sektoren har, uavhengig av covid-19, store økonomiske utfordringer. En foreslått rammereduksjon på 5,4 mill. kroner i 2021 gjør situasjonen ytterligere utfordrende.

Hovedårsaker til merforbruk er tjenestemottakere med behov for omfattende tjenester i institusjon samt flere tjenestemottakere med døgntjenester i egen bolig. En ser i tillegg økte utfordringer knyttet til personer med en demens med utfordrende adferd, noe som krever tett oppfølging og ekstra bemanning.

Flere av prognoseavvikene er en videreføring av uløste utfordringer fra tidligere perioder og det vil kreve et langsiktig arbeid for å komme i økonomisk balanse. Det må prioriteres hvilke tjenester en skal fortsette med og hvilke tjenester som eventuelt kan reduseres eller avsluttes.

Sektor helse og omsorg har ansvar for å yte tjenester i henhold til helse- og omsorgstjenesteloven, pasient- og brukerrettighetsloven og helsepersonelloven i kommunen. Det er en stor utfordring å holde seg innenfor de økonomiske rammene i en tjeneste der det aller meste er lovpålagt. Basert på erfaring og demografisk utvikling ser det ut til at presset på de ulike tjenestene vil opprettholdes i årene fremover.

Oppgavene i sektoren består av:

• institusjonsdrift
• tjenester til hjemmeboende, inklusive bo-tjenester for mennesker med utviklingshemming
• legetjenester
• psykisk helse og rus
• fysio- og ergoterapitjeneste
• helsestasjon- og skolehelsetjenesten og jordmortjenester
• tildelingskontor

Kommunen har per november 2020 totalt 314 sykehjemsplasser fordelt på korttidsplasser, langtidsplasser og spesialiserte plasser. Åtte midlertidige korttidsplasser er i 2021 fordelt på sykehjemmene Råkhaugen (4), Midsund (2) og Nesset (2). De åtte midlertidige plassene er planlagt driftet inntil Råkhaugen sykehjem er bygd ut med nye sykehjemsplasser. I 2020 har det vært betydelig færre utskrivningsklare pasienter på sykehuset sammenlignet med tidligere år.

Det er en økning i utfordringer knyttet til rus og psykisk helse, samt oppgaver knyttet til oppfølging av alvorlig psykisk syke pasienter som i større grad overføres fra spesialist- til primærhelsetjenesten. Helsestasjon- og skolehelsetjenesten opplever en økende grad av barn og unge som strever med psykisk helse.

Fra januar 2021 slås enheten legevakt og legetjenester sammen med enhet forebyggende helse- og rehabiliteringstjenester til en ny enhet kalt helsetjenester. Organisasjonsendringen skal gi bedre samhandling og en mer fleksibel drift av tjenesteområdet.

Tidligere Molde kommune vedtok sin helse- og omsorgsplan i 2018 og Nesset kommune vedtok sin helse- og omsorgsplan i 2019. I prosessen med utarbeiding av Molde kommunes helse- og omsorgsplan 2018–2025, deltok representanter fra tidligere Nesset og Midsund kommuner. Det er likevel behov for å revidere/ harmonisere planen slik at den omfatter hele den nye kommunen med en felles handlings- og tiltaksdel som tar hensyn til økonomiske utfordringer, demografi samt en vridning fra en institusjonsbasert til hjemmetjenestebasert kommune. Tiltaksdelen må tydeligere vise arbeidet med å vri tjenestene slik at det er mulig for flest mulig å bo lengst mulig i eget hjem. Arbeidet med revidert helse- og omsorgsplan har startet og vil bli lagt frem til politisk behandling våren 2021.

Sektoren arbeider med kostnadsreduserende tiltak som harmonisering av bemanningsnormer, bedre tildelingspraksis, samt redusert bruk av vikarer, ekstrahjelp og overtidslønn. Stillinger blir holdt vakante der det er mulig. En vektlegger å opprettholde et forsvarlig og trygt tjenestetilbud for alle pasientgrupper. Det må arbeides videre med planer for styrking av forebyggende tjenester som gjør at den enkelte kan bo lenger i eget hjem.

Sektoren har startet et prosjekt som skal utarbeide en modell for tverrfaglig innsats i pasientforløpet. Bakgrunnen for dette arbeidet er å se på hvordan en kan bli enda bedre på å gi riktige tjenester på riktig nivå i omsorgstrappen når pasienter skal skrives ut fra sykehus. Hva må for eksempel pasienten øve/trene på for å kunne bo hjemme lengst mulig og hvilken fagkompetanse bør samhandle til det beste for pasienten? Det er satt ned en arbeidsgruppe som skal komme med forslag til en modell for hvordan tverrfaglig innsats kan gjennomføres i praksis.

Kommunen mangler i dag gode data for tidsbruk i hjemmetjenesten. En planlegger å teste ut et verktøy som dokumenterer tidsbruk og gir et faktabasert beslutningsgrunnlag for best mulig fordeling av tilgjengelige ressurser.

Sektoren har store utfordringer med å rekruttere, mobilisere og utvikle nok og nødvendig kompetanse. Rekrutteringsutfordringer blir ekstra tydelig når de som mottar kommunale helse- og omsorgstjenester har lavere funksjonsnivå og er sykere enn tidligere. Kommunen deltar i prosjekt heltidskultur og ROR-kommunene samarbeider med høgskolen i Molde for å se på muligheten for å utdanne flere vernepleiere og sykepleiere.

Prioriteringer og konsekvenser av statsbudsjettet

Sektoren fikk for 2020 tildelt 0,5 mill. kroner i prosjektskjønnsmidler fra staten til «samarbeid rundt sykehuset Nordmøre og Romsdal». Bevilgningen er ikke videreført i 2021 og rammen reduseres derfor med dette beløpet.

Særskilt satsing på barn og unges psykiske helse er i forslag til statsbudsjett foreslått kompensert med 0,6 mill. kroner. Beløpet foreslås delt mellom enhetene psykisk helse og helsetjenester som deler på en psykologressurs som vil arbeide opp mot barn og unge.

I forslag til statsbudsjett for 2021 foreslås det endringer i frikortordningen for helsetjenester der egenandelstak 1 og 2 slås sammen. Skjerming av utsatte grupper ved nytt egenandelstak gir kommunen reduserte inntekter. Kompensasjon med 0,25 mill. kroner for reduserte egenandeler fra behandling hos lege og fysioterapeut foreslås lagt til enhet helsetjenester.

I forslag til statsbudsjett for 2021 foreslås det et ettårig tilskudd med særskilt fordeling for å kunne gi et godt habiliterings- og avlastningstilbud under Covid-19 til barn og unge med funksjonshemming. Bo- og habiliteringstjenesten foreslås derfor kompensert med 0,6 mill. kroner som et engangsbeløp for år 2021.

I forslag til statsbudsjett for 2021 er innslagspunktet for tilskudd ressurskrevende tjenester foreslått økt utover anslått lønnsvekst. Det er beregnet at dette vil gi en inntektsreduksjon på 1,5 mill. kroner for Molde kommune, og dette beløpet er foreslått som en rammeøkning for sektoren.

Egne prioriteringer

Ordningen med basistilskudd til fastleger ble endret fra 1. mai 2020, og det ble da innført grunntilskudd og knekkpunkt-tillegg. I budsjettrevisjon 1 (sak 57/20) ble sektoren kompensert 1,6 mill. kroner for økte utgifter i 2020. For å oppnå helårseffekt foreslås det nå kompensert 1,2 mill. kroner i tillegg fra år 2021 til enhet for helsetjenester.

Utbygging av Råkhaugen omsorgssenter er forsinket i forhold til opprinnelig plan. Det foreslås nå etablering av 16 plasser fra sommeren 2022 og ytterligere 8 plasser fra 2024. Som følge av behov for ekstra store rom til brukere med utfordrende adferd, kan antall plasser bli redusert fra 24 til 21 plasser. Åtte av de 16 plassene er tenkt finansiert ved opphør av 8 korttidsplasser som midlertidig ble opprettet fra 2019. Som delfinansiering inngår også budsjettmidler som i dag benyttes til utskrivningsklare pasienter fra sykehuset.

Bygging av omsorgsboliger på Holtanområdet i Eidsvåg, foreslås sett i sammenheng med revidering av gjeldende helse- og omsorgsplan. Dersom samlokaliserte boliger tas i bruk, forventes det en innsparing på grunn av redusert bruk av nattresurs. Dette er lagt inn i økonomiplan med en reduksjon på 1,2 mill. kroner fra år 2024.

Kommunen er for 2021 innvilget statlige skjønnsmidler med 0,1 mill. kroner på grunn av særlig høye utgifter til ressurskrevende tjenester. Beløpet trekkes ut igjen fra rammen i 2022 dersom midlene ikke videreføres.

Sektoren har etter kommunesammenslåingen hatt kapasitetsproblem med vederlagsberegning for institusjonsopphold samt beregning av fakturagrunnlag for tjenester som sektoren leverer. For å unngå tap av inntekter, foreslås det en stillingsressurs fra 2021 med helårsvirkning i 2022 med til sammen 0,8 mill. kroner.

Helseplattformen er en ny felles pasientjournal for hele helsetjenesten i Midt-Norge. I dag benyttes ulike system som ikke automatisk snakker sammen, noe som gir mye dobbeltarbeid for helsepersonell. Helseplattformen er under utvikling og Molde kommune vil trolig ta i bruk systemet i 2023. Det er usikkerhet knyttet til estimat for økte driftsutgifter, men det forventes utgifter til innføring fra 2021 med 0,3 mill. kroner og økende med 2,1 mill. kroner i 2022 og ytterligere 9,0 mill. kroner i 2023. Utgifter til innføringsprosjektet trekkes så ut igjen fra 2024, da systemet forventes å være i full drift. I tillegg kommer systemutgifter med 2,9 mill. kroner i 2023. Disse forventes redusert med 0,55 mill. kroner i 2024 på grunn av utgifter til dagens system da faller bort. Både nytt og gammelt system må driftes i en overgangsperiode. Det er ennå uavklart om utgifter til Helseplattformen, samt eventuell gevinstrealisering vil berøre andre tjenesteområder i kommunen.

Rammetrekk

Det er i utgangspunktet foreslått en rammereduksjon på 10,25 mill. kroner i år 2021 for sektor helse og omsorg. Rammereduksjonen er fordelt prosentvis på enhetene utfra størrelse på enhetenes budsjett. Rammereduksjonen vil i stor grad måtte løses ved tiltak som reduserer lønnsutgiftene.

Opprinnelig rammereduksjon i 2021 på 10,25 mill. kroner er foreslått redusert med 4,8 mill. kroner på grunn av endringer i demografi som forventes å gi økte utgifter for sektoren. Kommunalsjef vil i 2021 foreta en vurdering av hvordan denne styrkingen best mulig kan fordeles. Netto rammereduksjon for 2021 blir dermed på 5,4 mill. kroner.

For sektoren foreslås det også rammereduksjoner med 8,75 mill. kroner i 2022 og ytterligere 18,49 mill. kroner i 2023. Tiltak for å løse foreslåtte rammereduksjoner i økonomiplanperioden vil bli drøftet i revidert helse- og omsorgsplan.