Statlige rammebetingelser

Anslaget på skatteinntekter er det mest usikre når det gjelder kommunenes inntekter. For det første er det alltid knyttet noe usikkerhet til det samlede, nasjonale skatteanslaget. For det andre er skatteinntektene særlig usikre nå på grunn av covid-19. Den siste usikkerheten knytter seg til folketallsutviklingen frem mot årsskiftet, som blir brukt som grunnlag for inntektsutjevningen.

Skatteanslaget i forslag til statsbudsjett baserer seg både på nytt anslag for 2020 og videre et anslag for utvikling i skatteinntektene i 2021. For 2021 er det anslått at skatteinntektene øker reelt sett med 3,3 prosent og nominelt med 6,0 prosent. Skatteveksten er begrunnet ut fra en forventet lønnsvekst på 2,2 prosent og forventet sysselsettingsvekst på 2,2 prosent. Den kraftige økningen skyldes svikten i skatteinntekter i 2020 og målet om at skatteinntektene skal være 40 prosent av sektorens samlede inntekter. For å oppnå dette blir det kommunale skattøre økt fra 11,1 prosent til 12,15 prosent.

Når anslag på skatteinntektene for den enkelte kommune blir beregnet, tas det utgangspunkt i skatteinngangen til den enkelte kommune fra 2019. Skatteinntekter per innbygger i prosent av landsgjennomsnittet var i 2019 på 92,7 prosent for Molde kommune. Til slutt blir befolkningsandelen per 1. januar 2020 lagt til grunn. Endelige skatteinntekt vil være avhengig av faktiske skatteinntekter i Molde kommune i 2021, skatteinntektene samlet for landet og folketallet per 1. januar 2021. Per 1. januar 2020 hadde Molde 85 innbyggere flere enn per 1. juli 2020. Det vil si at vi hadde en klar folketallsnedgang første halvår i 2020. Dersom denne utviklingen ikke snur, gir forutsetningene i anslaget på skatteinntekter for Molde kommune et for høyt anslag.

Skatteutjevningen utjevner delvis forskjeller i skatteinntekter mellom kommuner. Skatteutjevningen for kommuner omfatter inntekts- og formueskatt fra personlige skatteytere og naturressursskatt fra kraftforetak.

Utjevningen er slik at kommuner med skatteinntekter per innbygger som overstiger landsgjennomsnittet, blir trukket 60 prosent av differansen mellom egne skatteinntekter og landsgjennomsnittet. Tilsvarende får kommuner med skatteinntekter under landsgjennomsnittet kompensert 60 prosent av differansen.

I tillegg får kommuner med skatteinntekter under 90 prosent av landsgjennomsnittet en tilleggskompensasjon slik at de blir kompensert for 95 prosent av det de ligger under 90 prosent av landsgjennomsnittet. Denne tilleggskompensasjonen blir finansiert med et likt trekk per innbygger for alle kommunene.

I forslag til statsbudsjett for 2021 er det lagt opp til at Molde kommune har en skatteprosent på 92,7 av landsgjennomsnittet. Dette gir Molde kommune en skatteinntekt per innbygger på 31 173 kroner. Landsgjennomsnittet er anslått til 33 665 kroner per innbygger. Molde kommune får kompensert 60 prosent av differansen på 2 492 kroner, noe som blir 1 496 kroner per innbygger. I tillegg må Molde kommune være med å finansiere tilleggskompensasjonen til de mest skattesvake kommunene tilsvarende 399 kroner per innbygger.

Rammetilskuddet tar utgangspunkt i innbyggertilskuddet som er et likt beløp per innbygger. Beløpet for innbyggertilskuddet er 24 761 kroner i 2021 og tildeles etter folketallet per 1. juli 2020. Innbyggertilskuddet blir deretter korrigert og utjevnet etter den enkelte kommunes utgiftsbehov.

For Molde kommune utgjør innbyggertilskuddet for 2021:

24 761 kroner x 31 882 innbyggere = 789 442 000 kroner

Både sats per innbygger og antall innbyggere er redusert siden 2020. Antall innbyggere i Molde kommune har gått ned med 112 personer fra 1. juli 2019 til 1. juli i år. Dette gir en reduksjon i innbyggertilskuddet på 2,8 mill. kroner.

Innbyggertilskuddet blir omfordelt gjennom utgiftsutjevningen. Dette har sammenheng med at utgiftsbehovet varierer mellom kommuner. I prinsippet skal kommunene få full kompensasjon for forskjellene i utgiftsnivå de selv ikke kan påvirke. Dette gjelder vel og merke for de tjenesteområdene som inngår i kostnadsnøklene. Alderssammensetning, strukturelle og sosiale forhold er eksempler på elementer som blir utjevnet.

Først blir det samlede utgiftsbehovet til kommunene beregnet. Dette anslaget sier hvor mye det vil koste for kommunene å gi velferdstjenester til sine innbyggere. For 2021 er det beregnet til 56 318 kroner per innbygger.

For å komme frem til beregnet utgiftsbehov for den enkelte kommune, benyttes kommunens samlede kostnadsnøkkel. Denne består av et sett kriterier med vekter som gir en samlet kostnadsindeks. Molde kommunes kostnadsindeks for 2021 er 1,0124. Molde kommunes utgiftsbehov bli:

56 318 kroner per innbygger x 1,0124 = 57 014 kroner per innbygger

Dette betyr at produksjonen av velferdstjenester skal være 1,2 prosent dyrere i Molde kommune enn for gjennomsnittskommunen. For 2020 lå Molde kommune på 0,9 prosent over landsgjennomsnittet. I 2019 var samlet indeks for de tre tidligere kommunene marginalt lavere enn landsgjennomsnittet. Det betyr at Molde kommune har blitt dyrere å drive både i 2020 og 2021.

I og med at Molde kommune er dyrere å drifte enn gjennomsnittskommunen, får Molde kommune økt sitt rammetilskudd med 22,2 mill. kroner i 2021. Det er en økning på 6,9 mill. kroner siden i fjor og fordeles på de ulike utgiftskriteriene i tabellen under.

Tabellen over viser både utgiftsutjevningen for 2021 og endringen fra 2020. Det er viktigst å se på selve utjevningen for 2021. Den viser hvor Molde kommune kan forvente å ha dyre og billige tjenester, målt mot landsgjennomsnittet. Endring fra 2020 sier noe om hvor de største endringene har vært det siste året, men her må det påpekes at dette blir målt mot utviklingen i landet. Det vil si at både utviklingen i landet og Molde gir utslag i tallene for Molde kommune.

De ulike kriteriene gir både reduksjoner og tillegg i rammetilskuddet. Alle aldersgrupper under 67 år har blitt redusert i Molde kommune det siste året. Molde kommune får dermed et trekk for alle disse aldersgruppene på til sammen 28,9 mill. kroner. Størst trekk er det for aldersgruppen 2–5 år på 16,8 mill. kroner.

Sammenlignet med fjoråret får Molde kommune et økt trekk for alle disse aldersgruppene foruten aldersgruppen 6–15 år. Det skyldes at nedgangen i landet for denne aldersgruppen har vært større enn i Molde kommune, noe som gir Molde kommune en økt indeks for denne aldersgruppen og dermed et redusert trekk sammenlignet med fjoråret.

For de tre eldste aldersgruppene får Molde kommune et tillegg på 64,0 mill. kroner i 2021. For de tre eldste aldersgruppene har Molde kommune 17 prosent flere innbyggere. Størst indeks er det for de over 89 år. Der viser indeksen at Molde kommune ligger 33,4 prosent over landsgjennomsnittet.

Det graderte basiskriteriet skal fange opp smådriftsulemper og stordriftsfordeler. Molde kommune, som i norsk målestokk er en relativt stor kommune, får derfor et trekk på dette kriteriet.

Sone- og nabokriteriet skal fange opp reiseavstander i kommunene. Store reiseavstander kan medføre behov for et mer desentralisert tjenestetilbud i den enkelte kommune. Sonekriteriet fanger opp reiseavstander innenfor ulike soner i den enkelte kommune, og nabokriteriet fanger opp reiseavstanden mellom sonene i en kommune. Molde kommune får et tillegg på 5,3 mill. kroner her, og det er avstand mellom soner som gir økt inntekt. Det vil si at det er liten avstand innenfor de ulike sonene, men stor avstand mellom sonene i Molde kommune.

Innenfor de resterende kriteriene ligger Molde kommune høyt på andel psykisk utviklingshemmede over 16 år og ikke-gifte over 67 år. Begge disse kriteriene er knyttet til kostnadsnøkkelen for pleie og omsorg.

Det blir også gitt tillegg grunnet antall innvandrere mellom 6–15 år som kommer utenfra Skandinavia og aleneboende 30–66 år. De andre sosiale kriteriene gir til dels store trekk for Molde kommune. Dette betyr at Molde kommune skal ha lite sosiale utfordringer sammenlignet med gjennomsnittskommunene og dermed lavere utgifter til dette området.

De to siste kriteriene i tabellen skal fange opp etterspørsel etter barnehageplasser. Ut fra dette får Molde kommune økt rammetilskuddet med 3,5 mill. kroner i 2021. Spesielt antall barn uten kontantstøtte har endret seg fra i fjor. Ser vi dette opp mot trekket for aldersgruppen 2–5 år betyr dette at Molde kommune har relativt sett få barn i barnehagealder, men at andelen som benytter seg av barnehageplass er høyere enn i landet.

Molde kommune får økt utgiftsutjevningen med 7,0 mill. kroner i 2021. Dette tallet sier hvor mye dyrere Molde kommune har blitt sammenlignet mot gjennomsnittskommunen. I tillegg til dette har gjennomsnittskommunen blitt dyrere å drifte fra 2020 til 2021. Det er beløpet som alle kommuner får i økte demografiutgifter. Grovt anslag på dette for Molde kommune er 7,6 mill. kroner, hvorav 5,3 mill. kroner skal dekkes gjennom veksten i frie inntekter. I sum vil det si at Molde kommune forventes å bli 14,6 mill. kroner dyrere å drifte i 2021, og utgiftsutjevningen viser at det er store forskjeller mellom sektorene.

Den samlede inntektsrammen til kommunene blir justert etter antall elever i private og statlige grunnskoler før ramme- og innbyggertilskuddet beregnes. Dette med bakgrunn i at kommunen ikke har undervisningsutgifter til disse elevene. En økning i antall elever i private eller statlige grunnskoler, vil redusere innbyggertilskuddet til kommunene. I 2021 blir innbyggertilskuddet redusert med ytterligere 293,9 mill. kroner sammenlignet med året før. Samlet sett over tid har innbyggertilskuddet nå blitt redusert med 2,7 mrd. kroner. Dette trekket blir i første omgang fordelt likt utover alle landets kommuner.

Deretter får den enkelte kommune sitt trekk ut fra det faktiske antall elever den har i private og statlige skoler. For Molde kommunes del er dette trekket på 7,5 mill. kroner i 2021.

Da har Molde kommune fått to trekk, ett gjennom redusert innbyggertilskudd og ett etter antall elever i statlige eller private skoler i Molde kommune. Trekket skal bare gis én gang og dermed får Molde kommune tilbakeført sin andel av det totale trekket beregnet ved samlet ugiftsbehov. Det vil si at Molde kommune får tilbake 16,5 mill. kroner.

Korreksjonsordningen gir dermed et økt rammetilskudd på 9,0 mill. kroner for Molde kommune i 2021. Men samlet effekt for rammetilskuddet er at Molde kommune får et trekk på 7,5 mill. kroner grunnet sine egne elever i private skoler.

Enkelte kommuner kan få brå nedgang i rammetilskuddet fra ett år til det neste. For at kommunene skal unngå at nedgangen blir for stor på kort sikt, er det en inntektsgarantiordning i rammetilskuddet.

Ordningen er slik at ingen kommune skal ha en endring i rammetilskuddet som er 400 kroner mindre per innbygger sammenlignet med endringen for landsgjennomsnittet. Endringen i rammetilskuddet fra 2020 til 2021 er på -145 kroner i gjennomsnitt per innbygger. Det betyr at kommuner med lavere vekst i rammetilskuddet enn -545 kroner per innbygger, blir kompensert gjennom INGAR.

Ordningen finansieres med et likt trekk per innbygger for alle landets kommuner og er dermed kun en omfordelingsordning.

Molde kommunes endring i rammetilskuddet fra 2020 til 2021 er på 20 kroner per innbygger. Molde kommune får dermed ingen kompensasjon gjennom INGAR. Molde kommune må derimot bidra i finansieringen av INGAR. Finansiering per innbygger er på 38 kroner per innbygger i 2021. Dette gir Molde kommune en reduksjon i rammetilskuddet på 1,2 mill. kroner.

En mindre del av innbyggertilskuddet blir tildelt etter særskilt fordeling når fordeling etter innbyggertall ikke gir en fornuftig fordeling. Molde kommune får fire tilskudd etter særskilt fordeling i 2021.

Inndelingstilskuddet skal kompensere sammenslåtte kommuner for reduksjon i rammetilskuddet som følge av sammenslåingen. Molde kommune får kompensert for bortfall av to basistilskudd og bortfall av distriktstilskudd (distriktstilskudd Sør-Norge). Kommunen får fullt inndelingstilskudd i 15 år, før det blir trappet ned over fem år. Molde kommune får 42,8 mill. kroner i inndelingstilskudd.

Tilskudd til helsestasjons- og skolehelsetjenesten har kommunen fått siden 2014 etter særskilt fordeling. I 2021 er dette tilskuddet på 5,4 mill. kroner.

Tilskudd til økt lærertetthet på 1.–10. trinn ble innlemmet i rammetilskuddet i 2020, men etter en særskilt fordeling. I 2021 skulle tilskuddet bli fordelt etter ordinære kriterier i inntektssystemet, men halvparten av tilskuddet vil også i 2021 bli tildelt etter særskilt fordeling. Dette utgjør 1,6 mill. kroner for Molde kommune. Neste år skal alt fordeles etter kostnadsnøkkelen og dette ventes å gi Molde kommune økte inntekter på anslagsvis 2,5 mill. kroner.

Til slutt er det gitt et tilskudd på 0,6 mill. kroner for at kommunene skal kunne gi et godt habiliterings- og avlastningstilbud til barn og unge med nedsatt funksjonsevne. Dette må ses i sammenheng med covid-19 og vil kun gjelde for 2021.

Rammen til skjønnsmidler til kommunene i forslag til statsbudsjett er på 1 025 mill. kroner. Dette er en nedgang på 59,0 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2020. Basisrammen utgjør hoveddelen av skjønnstilskuddet og blir fordelt av Fylkesmannen. Basisrammen er foreslått til 850 mill. kroner i 2021, noe som er en reduksjon på 100 mill. kroner. Andelen til Møre og Romsdal er redusert med 7 mill. kroner i 2021. Fylkesmannen i Møre og Romsdal har tildelt 45 av 54 mill. kroner i forslag til statsbudsjett. Basisrammen til Møre og Romsdal har blitt redusert betydelig de siste årene.

Molde kommune har fått tildelt 2,4 mill. kroner i statsbudsjettet og de fordeler seg som følger:

• opprettholde drift av kommunalt rovviltutvalg – 30 000 kroner
• skyss av helsepersonell – 0,5 mill. kroner
• generell vurdering – 1,3 mill. kroner
• regionsenterfunksjon – 0,5 mill. kroner
• særlig høye utgifter til ressurskrevende tjenestemottakere – 0,1 mill. kroner

Tildeling av resterende sum på 9 mill. kroner vil skje i november 2021.

Regionsentertilskuddet gis til kommuner der det er fattet nasjonale vedtak om kommunesammenslåing og som får over 8 000 innbyggere i den nye kommunen. Tilskuddet tildeles med en sats på 70 kroner per innbygger samt en sats på drøye 3,3 mill. kroner per sammenslåing. Satsene er satt slik at 40 prosent av tilskuddet fordeles per innbygger og 60 prosent per sammenslåing. Kommuner som mottar storbytilskudd får ikke regionsentertilskudd.

Regjeringen er ferdig med sitt forslag til statsbudsjett i god tid før det legges frem for Stortinget. På det tidspunktet var det uoversiktlig hvilke konsekvenser pandemien ville ha for 2021. Det ble derfor tidlig bestemt at det måtte komme en tilleggsproposisjon som skulle ta hensyn til konsekvensen av pandemien i 2021. Det vil komme endringer utover 2021 og det er satt ned en gruppe som skal se på hvilke konsekvenser pandemien får for 2021. De vil legge frem en rapport våren 2021.

I tilleggsnummeret foreslår regjeringen at kommunesektoren får 7,3 mrd. kroner ekstra i 2021. Primærkommunene får 6,2 mrd. kroner. Av dette skal 4,4 mrd. kroner gis som økt innbyggertilskudd, 1,5 mrd. kroner skal fordeles som skjønnsmidler og 0,3 mill. kroner som et tillegg til stillinger knyttet til kontroll med etterlevelse av reglene for arrangementer, serveringssteder og arbeidstakere.

Molde kommune får 26,1 mill. kroner av de 4,4 mrd. kronene som skulle gis som økt innbyggertilskudd. Videre vil kommunen få 1,4 mill. kroner knyttet til stilling for kontroll av etterlevelse av koronareglene.

Det siste som står igjen å fordele er 1,5 mrd. kroner i skjønnsmidler. Her er verken rammene til de enkelte kommune eller fordelingen til de ulike fylkene klare. Fylkesmennene driver med en kartlegging av kommunens utgifter. Økt skjønnsramme til Møre og Romsdal vil være avhengig av utgiftene som kommunene i fylket har hatt og vil få. Det er kanskje rimelig å anta at Møre og Romsdal ikke blir det fylket som får størst tildeling.