Måltall

Ny kommunelov inneholdt en rekke endringer eller innstramninger slik at kommuner skal styre langsiktig og planmessig og håndtere økonomiske utfordringer med en gang de oppstår. En av disse endringene var å innføre et lovpålagt krav om at kommune skal vedta finansielle måltall for utviklingen av kommunens økonomi. Måltallene skal følges opp i budsjett og økonomiplan.

Kommunestyret vedtok finansielle måltall i sak 95/20 som en del av økonomireglementet. Kommunen har tre måltall:

1. Måltall for korrigert netto driftsresultat
Korrigert netto driftsresultat er netto driftsresultat korrigert for bruk av og avsetning til bundne fond. Det langsiktige måltallet for korrigert netto driftsresultat er 1,75 prosent. På kort sikt skal følgende korrigerte netto driftsresultat legges til grunn:

2. Måltall for disposisjonsfond
Det langsiktige måltallet er et disposisjonsfond på 5,0 prosent av brutto driftsinntekter. På kort sikt er dette måltallet for disposisjonsfond:

3. Måltall for gjeldsgrad
Gjeldsgraden måles som netto lånegjeld i forhold til brutto driftsinntekter ved utgangen av året (UB lånegjeld/brutto inntekt). Det langsiktige målet er at lånegjelden ikke skal overstige brutto driftsinntekter. De kommende årene skal målsettingen være som vist i tabellen under:

Alle måltallene blir målt mot summen av brutto driftsinntekter i Molde kommune og Molde eiendom KF. For gjeldsgrad blir brutto driftsinntekter økt med forventet lønns- og prisstigning utover i perioden. Denne er anslått til 2,7 prosent årlig. For de to andre måltallene er brutto driftsinntekter holdt i 2021-kroner og ikke økt med forventet lønns- og prisvekst. For korrigerte netto driftsutgifter er dette korrekt, da utgifter og inntekter i økonomiplanen er holdt i 2021-kroner. For disposisjonsfond blir dette korrekt for avsetning og bruk i økonomiplanen, men nåværende beløp på disposisjonsfond burde ha vært målt mot pris- og lønnskorrigerte inntekter for å bli helt presist. Alternativt burde det vært satt av 2,7 prosent økning av disposisjonsfondet årlig for at dette skulle bli helt presist.

Når måltallene ble vedtatt, ble det tatt utgangspunkt i brutto driftsinntekter i budsjett 2020 og lagt til forventet justering grunnet lønns- og prisveksten. Det viser seg at denne forutsetningen ikke var helt presis. Anslag brutto driftsinntekter i budsjett 2021 er dermed 5,1 prosent lavere enn forutsatt i økonomireglementet.

Dette gir seg ulikt utslag i måltallene. For korrigert netto driftsresultat og disposisjonsfond vil reduserte inntekter bidra til at disse to måltallene kommer bedre ut. For gjeldsgraden er det motsatt; den kommer dårligere ut.

Videre er det rimelig å forvente at gjeldsgraden vil gå ned når vi kommer til årsregnskapet. Det henger sammen med at vi sjelden klarer å gjennomføre alle investeringsprosjekt i budsjettet. Det er ulike årsaker til dette, men det som er klart er at investeringsregnskapet viser noe lavere bruk av lån enn investeringsbudsjettet. For de to andre måltallene vil det være rimelig å anta motsatt utvikling. Her vil det selvfølgelig kunne variere mer fra ett år til det neste, avhengig av korrigert netto driftsresultat og dermed muligheten for å sette av eller nødvendighet for å bruke disposisjonsfond. Men i og med at kommunen sliter med for høy aktivitet inn mot budsjettet 2021, jf. økonomirapporten per 2. tertial, kan vi risikere at måltallene for disse to blir lavere enn budsjettert.

Måltallene i budsjett og økonomiplan

Måltallet nås med unntak av 2023. Det året blir korrigert netto driftsresultat på -0,16 prosent. Dette er et avvik på 7,4 mill. kroner i forhold til måltallet i 2023 på 0,1 prosent.

Måltallet kan sies å nås samlet sett i denne økonomiplanen, men det er først fra 2025 at måltallet strammes til. Da beveger måltallet seg mot det langsiktige målet på 1,75 prosent som kommunen har satt for 2027. Sammenlignet med 2024 så må korrigert netto driftsresultat øke med 42,4 mill. kroner frem mot 2027. Skulle rentesatsen øke i 2025 og utover, vil det være høyst tvilsomt at måltallet vil nås.

Måltallet for disposisjonsfond nås i hele perioden, men bruk av fondet i 2023 og 2024 gjør at disposisjonsfondet er tilnærmet på måltallet i 2024. Disposisjonsfondet er anslått til å være på 151,3 mill. kroner ved inngangen til 2021. Det er da forutsatt at det ikke blir nødvendig med bruk av disposisjonsfond i årsavslutningen for 2020, foruten det som midlertidig er avsatt med hensyn til covid-19. Med årets økonomirapportering som bakteppe, anses dette som urealistisk. Men så langt foreligger ikke noen sikrere forutsetning å basere beregningene på.Anslaget for disposisjonsfondet ved utgangen av 2024 er på 135,1 mill. kroner. Dette forutsetter at det ikke blir merforbruk for de fire årene.

Det langsiktige målet for disposisjonsfond er på 5,0 prosent. Dette nås de to første årene, men ikke de to siste årene i økonomiplanen.

Måltallet for gjeldsgrad nås ikke i noen av årene i økonomiplanperioden. Men i 2024 ville måltallet blitt nådd dersom inntektsforutsetningene når måltallet ble satt, hadde vært i tråd med dagens anslag for brutto driftsinntekter. Men så er det vanlig at det kommer til flere investeringer utover i perioden når disse nærmer seg å bli budsjettår. Sånn sett er det de to første årene i økonomiplanen som gir de mest realistiske anslagene på utviklingen i gjeldsgraden fremover. Størst avvik fra måltallet er det i 2022. Ved utgangen av 2022 er gjeldsgraden her anslått til å bli 139,6 prosent av brutto driftsinntekter. Dette er 11,1 prosent over måltallet, noe som tilsvarer en lånegjeld som er 320,9 mill. kroner over måltallet.

Vurdering av kommunens økonomiske handlingsrom fremover

Kommunen klarer stort sett å oppfylle måltallene gjennom perioden. Sånn sett kan det sies at kommunens økonomi har en bærekraftig utvikling i perioden. Men målt mot de langsiktige måltallene, så er det bare disposisjonsfond som kan nås uten store endringer i tjenesteproduksjonen.

Den største risikoen til kommunen er utviklingen i rentesatsen kommunen må betale. Det er lagt til grunn en rekordlav rente i denne økonomiplanen. Forutsetningen her er i tråd med det Norges Bank og markedet tror frem mot 2024. Det er sånn sett et fornuftig anslag, men usikkerheten i anslaget øker utover i økonomiplanperioden. Derfor er gjeldsgraden den største utfordringen for Molde kommunes økonomiske utvikling og handlingsrom fremover. Det ligger inne i denne økonomiplanen at tjenesteproduksjonen må reduseres på grunn av økt lånegjeld, og dermed økte rente- og avdragsutgifter. Skulle rentesatsen øke mer enn forutsatt, vil dette medføre ytterligere reduksjoner i tjenesteproduksjonen. Hva rentesatsen blir fra 2025 og utover er vanskelig å anslå, men det ligger en forventning om at renten vil øke fra høsten 2022 og utover. Sånn sett er det rimelig å anta at Molde kommune må betale en høyere rente i 2025 og utover enn det som ligger inne som forutsetning i 2024 (1,4 prosent). Blir ikke gjeldsgraden redusert frem mot 2025, kan det bety relativt store reduksjoner i tjenesteproduksjonen.