Demografisk utvikling

KS har laget en modell som skal illustrere hvordan den demografiske utviklingen vil påvirke kommunenes utgiftsside de neste ti årene. Dette er en prognosemodell med mange forutsetninger og usikkerhetsmomenter. Den største usikkerheten knytter seg til folketallsutviklingen, og usikkerheten øker jo lenger ut i tiårsperioden vi går. Det er i modellen lagt til grunn Statistisk sentralbyrås befolkningsframskriving og middelalternativet MMMM. Det vil si at det forventes middels fruktbarhet, levealder, innenlandsk flytting og innvandring.

Modellen tar for seg tjenesteområdene som inngår i kostnadsnøklene i inntektssystemet. Det vil si pleie og omsorg, grunnskole, barnehage, sosial, kommunehelse og barnevern. Forutsetningene for modellen er at det kommunen bruker av ressurser i dagens i tjenesteproduksjonen, blir videreført. Med andre ord blir det ikke lagt inn økt effektivitet eller endring i kommunens lovpålagte oppgaver fremover.

For Molde kommune er anslagene på økte driftsutgifter i modellen vist i diagrammet under.

For Molde kommunes del forventes det klart størst vekst i utgiftene innenfor pleie- og omsorgsområdet. Her legger modellen til grunn at utgiftene øker i 2021 med 12,7 mill. kroner. I slutten av denne økonomiplanperioden er det anslått at utgiftene vil øke med 53,8 mill. kroner. Frem mot 2030 anslår modellen at utgiftene i Molde kommune vil øke med 216,1 mill. kroner til tjenester innenfor pleie og omsorg. Det er svært høye tall.

Kommunehelse har tilsvarende forventede utvikling som pleie- og omsorgsområdet, men med klart lavere tall. Økningen forventes å bli på 0,6 mill. kroner i 2021. Dette øker til 3,2 mill. kroner i slutten av økonomiplanperioden, før det anslås til en økning på 10,3 mill. kroner i 2030.

For grunnskole forventer modellen at utgiften går ned i 2021 med 11,6 mill. kroner. I slutten av økonomiplanperioden er anslaget en reduksjon på 16,4 mill. kroner. I 2030 forventes utgiftene å bli redusert med 60,9 mill. kroner til grunnskole i Molde kommune som følge av den anslåtte demografiske utviklingen.

Barnehagesektoren vil få redusert utgiftene med 3,3 mill. kroner i 2021. I 2024 er tallet en reduksjon på 12,5 mill. kroner. I 2030 er reduksjonen på 13,3 mill. kroner.

Barnevern forventes å få reduserte utgifter fremover. Reduksjonen er anslått til 1,4 mill. kroner i 2021, økende til 3,4 mill. kroner i 2024. I 2030 er det anslått at demografisk utvikling vil ha redusert utgiftsbehovet med 6,5 mill. kroner.

På sosialområdet forventes det en reduksjon på 0,6 mill. kroner i 2021. Forventet reduksjon øker i slutten av økonomiperioden til 1,8 mill. kroner, for så å gå ned igjen til en reduksjon på 0,5 mill. kroner i 2030.

Modellen viser en stor forskjell i retning innenfor de ulike tjenesteområdene. Til tross for at modellen er heftet med usikkerhet, er det rimelig å anta at utgiftene til pleie og omsorg og helsetjenester vil øke klart de neste ti årene. Videre må det kunne forventes at antall elever i grunnskolen og barn i barnehagene vil bli klart redusert. Også innenfor barnevern forventes det at færre barn vil gi klart redusert utgifter. Selv om modellen ikke er noe fasit, bør den tas med som et grunnlag inn i prioriteringene både i budsjett og økonomiplan og i mer langsiktig planer for utviklingen av tjenestetilbudet i Molde kommune.