Barneverntjenesten

Barneverntjenesten i Molde kommune er en interkommunal barneverntjeneste som ivaretar oppgaver innen barnevern for Molde, Midsund, Aukra og Eide kommuner. Molde kommune er samarbeidets vertskommune. Målet for samarbeid innen barnevern er å sikre en robust barneverntjeneste med høy kvalitet. Enhetens oppgave er å yte hjelp til barn, ungdom og deres familier, samt å gi råd og veiledning til samarbeidspartnere.

Målet for tjenesten er at brukerne skal få rett hjelp til rett tid og å bistå brukergruppen gjennom tverrfaglig samarbeid og utvikling.

Tjenesten skal sikre at barn og unge, som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Videre skal tjenesten bidra til at barn og unge får trygge oppvekstsvilkår. Barnevernet gir råd og veiledning til foreldre, unge og samarbeidspartnere. Barneverntjenesten har et spesielt ansvar for å forhindre at barn får varige problemer ved å avdekke situasjoner som etter barnevernloven gir grunnlag for tiltak.

Plasseringer utenfor hjemmet

Tabellen ovenfor viser at barneverntjenesten hadde en nedgang i antallet barn fra Molde kommune som bor i fosterhjem. Antallet barn utenfor hjemmet er imidlertid likt som ved utgangen av 2016. Når en ser på antallet bekymringsmeldinger til barnverntjenesten, ligger det an til en nedgang fra tidligere år. Antall barn i tiltak og antall barn med oppfølgingstiltak etter fylte 18 år har også en svak nedgang.

Utgiftene til det enkelte plasserte barn er redusert de siste årene. Det har i 2017 vært nye plasseringer, men noen er gått ut og noen omgjort til ettervernstiltak (over 18 år). Nye plasseringer har større utgifter og dette kommer av etableringstilskudd og behov for frikjøp av fosterhjem i oppstartsfase.

Antallet barn i beredskapshjem, fosterhjem og institusjon varier i løpet av året. De aller fleste institusjonsplasseringer er av kort varighet. Dette er i hovedsak hasteplasseringer av ungdom med eller uten samtykke. I 2017 har antallet ligget lavt. Kommunens egenandel ved plassering i institusjon er svært høy (68 900 kroner per måned) og har derfor stor betydning for utgiftene til barnevernstiltak. Barneverntjenesten jobber målrettet for å hindre institusjonsplasseringer gjennom blant annet nærmiljøtiltaket U9K. Det estimeres en moderat økning i antallet netto plasseringer utenfor hjemmet og derav også økning i utgiftene for 2018.

Hjelpetiltak

Enheten har et stort fokus på reduksjon i rene kompenserende tiltak. Terskelen er satt høyt for å innvilge kompenserende tiltak som eneste tiltak for et barn. Enheten har tre familieveilederstillinger som for 2017 har drevet endringstiltak. Dette har redusert behovet for innkjøp av ekstern veiledningskapasitet og styrker endringsarbeidet i barnevernet. Familieveiledning og familierådsmodellen bidrar sammen med andre tiltak til å forebygge omsorgsplasseringer.

Administrasjonsutgifter

Enheten mottar øremerket statlig tilskudd for 4,8 stillinger i barneverntjenesten. I 2017 måtte tjenesten i en periode leie inn ekstra ressurser til utredning av barnevernssaker. Dette kan også bli nødvendig for 2018.

Barnevernvakt til flere kommuner i regionen

Enheten har drevet barnevernvakt for samarbeidskommunene siden april 2016. Det er nå lagt inn krav i barnevernloven om at alle kommuner skal ha en døgnvaktberedskap i barnevernet. Dette medfører at flere kommuner ønsker å kjøpe denne tjenesten fra samarbeidskommunene. Enheten er i dialog med andre kommuner om kjøp av tjenesten. Vaktberedskapen må tilpasses størrelsen/antall innbyggere som tjenesten skal betjene. Dekningsområdet er ennå ikke avklart, men det er et grunnleggende prinsipp for det videre arbeidet at en utvidelse ikke skal gi økte utgifter til samarbeidskommunene.

Akuttplasseringer

Enheten har jobbet for å redusere antallet akuttplasseringer til et minimum. Per oktober har det kun vært en akuttplassering i 2017. Disse plasseringene er svært kostnadskrevende med institusjonsopphold eller plassering i beredskapshjem. I tillegg kommer store utgifter til saksbehandling og rettsbehandling. En reduksjon i antallet akuttplasseringer for 2016 og 2017 har hatt stor positiv innvirkning på tjenestens evne til å levere et regnskap i balanse. Barnevernvaktordningen, samt målrettet bruk av familieråd i krisesituasjoner, bidrar til at antallet akuttplasseringer er på et minimumsnivå. Akuttplasseringer etter barnevernloven er imidlertid i enkelte situasjoner helt nødvendig for å sikre barn i akutt krise. En kan derfor forvente noe økning på dette sett opp i mot det unormalt lave antallet for 2017.

For 2017 er fristoversittelser på undersøkelser gått betydelig ned. Dette er et tydelig tegn på at barnevernet kommer tidligere inn i familien og får jobbet bedre med tiltak. Enheten vil fremover forsøke å styrke denne satsningen med en vridning fra såkalt brannslukning med kostnadskrevende tiltak, til styrking av driften som skal bidra til at riktig hjelp kommer tidligere inn. Et større fokus på tilbakemeldinger fra barn og unge på hva som virker, samt styrking av jobbing med vold og overgrepssaker prioriteres. Det er registrert en økning i antallet anmeldelser av vold og overgrepssaker til politiet og dette øker også presset på nye og treffsikre tiltak fra barneverntjenesten.

Endringer av tjenester og oppgaver i rammen

Utenom kompensasjon for lønns- og prisvekst, er barneverntjenestens ramme foreslått videreført fra 2017.

Det er for 2018 lagt inn en rammereduksjon på 2,5 mill. kroner og tilsvarende rammeøkning. Dette gjennomføres ved en overføring av ressursbruken fra tiltaksutgifter til mer forebyggende tjenester. Enheten har de siste årene redusert utgiftene til direkte barneverntiltak. Samtidig har en hatt en styrt økning i utgiftene til drift av egne tiltak og drift av tjenesten. Dette gjør tjenesten i bedre stand til å levere på oppgaven og forbygge store kostnadskrevende tiltak fremover.

Det er varslet vesentlige endringer i lov om barnverntjenester og en forventer at disse vil iverksettes gradvis i løpet av økonomiplanperioden. Det er fortsatt uklart hvilke konsekvenser endringene vil få for den økonomiske driften av barneverntjenesten. Det forventes at loven endres til en rettighetslov som krever enda mer skjerping på at barneverntjenestene leverer i forhold til lovkrav. Barns medvirkning har også et stort og viktig fokus i ny lov. Den interkommunale barneverntjenesten har allerede kommet godt i gang ved at en de siste årene har hatt stort fokus på prosjektet «Mitt Liv» i samarbeid med barnevernproffene og forandringsfabrikken. Enheten har behov for å videreføre dette fokuset, med tilsetting av egen koordinator for systematisk tilbakemelding fra barn, unge og familier som mottar tjenester fra barneverntjenesten.

Kompetanseutvikling for arbeid med treffsikre tiltak blir videre viktig for at barn og unge skal få rett hjelp til rett tid. I tillegg må enheten ha fortsatt fokus på samarbeid og veiledning til andre offentlige instanser som skal forbygge behov for tiltak fra barneverntjenesten. Enheten ser også et behov for å styrke arbeidet med volds- og overgrepssaker for at en skal kunne bidra til å nå målene i vedtatt «Handlingsplan mot vold i nære relasjoner». Dette vil kunne gjennomføres innenfor foreslått ramme med mindre tiltaksutgiftene blir betydelig høyere. Det forutsettes også at de andre deltakerkommunene i barnevernssamarbeidet blir med på en slik satsning.

Den kommunale barnverntjenesten er under et stadig press i forhold til å følge opp sitt samfunnsmandat. I tillegg ser staten på endringer i ansvarsfordelingen mellom statlig og kommunalt barnevern, der forsøkskommuner prøver ut ny ansvarsfordeling. Barnevernet har også et stort fokus rettet mot seg fra nasjonal og internasjonal media. Kommunens barneverntjeneste må rustes for å møte utfordringene og det økende presset på tjenester og barnevernets legitimitet i samfunnet. Det må satses på personalet i barneverntjenesten gjennom god rekrutering, kompetanseheving og arbeidsmiljø for at dyktige fagfolk skal stå i den viktige jobben.