Om budsjettet

Det er spenning knyttet til budsjettforhandlingene som skal gjennomføres på Stortinget, etter fremleggelsen av forslaget til statsbudsjett for 2018, i relasjon til at det i 2017 var Stortingsvalg. Hvorvidt dette vil få konsekvenser for de kommunale rammene for dette året, får sektoren svaret på først når budsjettenighet oppstår og får flertall ved Stortingsbehandlingen. Forslaget til statsbudsjett for 2018 for kommunal sektor svarer ut de signaler som ble gitt i kommuneproposisjonen på forsommeren.

Den forestående kommunereformen er det som mest av alt vil få konsekvenser for de planer kommunene legger for fremtiden, også de økonomiske. Dette også spores i dette dokumentet hvor tilskudd til å dekke kapitalkostnader av gjennomførte investeringer i Midsund kommune er inntatt. Det vises til eget punkt som omtaler den kommende kommunesammenslåingen som et satsingsområde i 2018.

Det mest sentrale planverket kommunestyret vedtar, er kommunens handlingsplan eller budsjett for det enkelte år samt den kommende økonomiplanperioden. Dette planverket beskriver de økonomiske rammene for all planlagt aktivitet i det kommende året, konsekvensene av disse og nye aktiviteter i den kommende økonomiplanperioden.

Innbyggerne i Molde kommune har et godt tilfang av gode kommunale tilbud og tjenester. Dette er tidligere bekreftet gjennom ulike nasjonale kartlegginger så som levekårsundersøkelser samt det forhold at Molde kommune gjennom inntektssystemet fortsatt defineres som en rimelig kommune å drifte. Tilgangen på attraktive arbeidsplasser i Molde kommune er noe redusert, men fortsatt stor med omfattende arbeidsinnpendling fra omkringliggende kommuner. Videre har arbeidsinnvandringen over tid vært betydelig, men har som følge av situasjonen på arbeidsmarkedet blitt kraftig redusert. Dette er sannsynligvis en medvirkende årsak til en negativ folketallsutvikling med 25 personer per 2. kvartal 2017. Folketallet i Molde kommune har i perioden 1. januar 2012 til 30. juni 2017 vokst fra 25 488 til 26 788, eller med 5,1 pst. I landet som helhet vokste folketallet i samme periode med 5,7 pst. Det er særlig de to siste årene som har vært svake for befolkningsutviklingen i Molde kommune. Fra 1. januar til 30. juni i år har folketallet i Molde blitt redusert med 25 personer. Hele nedgangen kom i første kvartal.

Trygghet, gode sosiale nettverk, arbeid og familie er alle elementer som gjerne defineres inn i et velfungerende velferdssamfunn. Naturgitte skjønne omgivelser er også viktig for mange. Gjennom gode offentlige tjenester til barn, unge, eldre og funksjonshemmede, som er kommunens prioriterte målgrupper, ivaretas primærbehovene til alle disse gruppene. Derigjennom skapes trygghet som er så viktig i alle faser av livet, noe som gjør Molde kommune til en god kommune å tilbringe alle deler av livet i for det store flertallet av befolkningen.

De inntekstforutsetningene som fremkommer i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2018, danner i tillegg til egne forutsetninger grunnlaget for kommunens budsjett for 2018 og økonomiplan for perioden 2018–2021.

Enkelte områder er, som i budsjettet for 2017, synliggjort på en detaljert og tydelig måte. Dette kommer blant annet til uttrykk i forklaringen knyttet til tildelingen av rammetilskudd for 2018.

Molde kommunes budsjett for 2018 foreligger som de seneste årene kun i elektronisk format noe som har vist seg å være en god løsning.

I 2017 er det som tidligere år gjennomført dialogmøter mellom politisk og administrativ ledelse. Formannskapet er dialogkomite på politisk side og møtene gjennomføres i forlengelsen av ordinære formannskapsmøter.

Første møte i dialogprosessen ble avholdt 18. april, hvor rådmannens forslag til økonomiske rammer for 2018 ble presentert. Forslaget ble drøftet i andre dialogmøte den 2. mai og formannskapet som dialogkomite gav sin tilslutning til rådmannens forslag som så ble utsendt til avdelinger, enheter og foretak. Skrivet som ble utsendt redegjorde for de økonomiske rammene den enkelte leder skulle forholde seg til i arbeidet med budsjettet. Enhetene meldte så endringer i ulike ressursbehov. Rådmannen gjennomførte møter med alle avdelinger, enheter og foretak i mai/juni, hvor rammene for 2018 ble gjennomgått og drøftet. Også de hovedtillitsvalgte var invitert til disse møtene.

Det tredje møtet i dialogkomiteen, ble gjennomført i forlengelsen av formannskapsmøtet den 30. mai og omhandlet revidert nasjonalbudsjett for 2017 og kommuneproposisjonen for 2018 med konsekvenser for Molde kommune. Dialogmøte 4, hvor temaet var en bestilling fra dialogkomiteen, ble gjennomført i forlengelsen av formannskapsmøtet den 5. september. Hovedtemaet var kommunens investeringsutfordringer og lånebelastning som ble presentert og drøftet. Det femte dialogmøtet ble gjennomført i forlengelsen av formannskapsmøtet den 24. oktober og omhandlet konsekvensene av forslaget til statsbudsjett for 2018 som ble fremlagt den 12. oktober. Årets sjette og siste dialogmøte ble gjennomført den 7. november hvor rådmannens foreløpige skisse til budsjett for 2018 og økonomiplan for perioden 2018-2021 ble presentert og drøftet.

Fastsettingen av de økonomiske rammene i andre dialogmøte med de politiske føringer som der ble lagt, de etterfølgende administrative drøftingene samt de politiske signalene som ble gitt ved behandlingen av rammesaken i kommunestyremøtet den 14. september, har så langt dette har vært mulig, vært styrende for rådmannens videre arbeid med budsjettet. Også under årets budsjettprosess har rådmannen hatt stort fokus på effektivisering og utgiftsreduksjoner. Dette skyldes ikke minst behovet for å bygge økonomiske buffere til å møte uforutsette økonomiske utfordringer, men også for å skape et nødvendig økonomisk handlingsrom i samsvar med rammesaken.