Sammendrag

Høstens Stortingsvalg skaper noe uforutsigbarhet i forhold til hvordan årets budsjettforhandlinger vil ende. Håpet er selvsagt at rammene som er foreslått for en samlet kommunesektor i forslaget til statsbudsjett for 2018 er lagt på et minimumsnivå, og at det ved forhandlingene kan komme nødvendige og sårt tiltrengte påplussinger.

Det skal ikke underslås at det er utfordrende å skulle lage driftsbudsjett for den kommende planperioden når årene 2020 og 2021 tilhører nye Molde kommune. Disse årene vil derfor langt på vei bare ta opp i seg konsekvensene av tiltak gjennomført i årene før sammenslåing og forståelig nok i liten grad bestå av nye tiltak.

Forslaget til statsbudsjett for 2018, innebærer en fortsatt stram kommuneøkonomi som vil kreve en betydelig grad av effektivisering for at tjenester skal produseres og leveres i nødvendig omfang og av tilfredsstillende kvalitet. Rettighetslovgivningen, som stadig øker i omfang, vanskeliggjør ofte en slik effektivisering og påfører kommunesektoren en stadig økende mengde klagesaker med en tiltagende byråkratisering som resultat. Dette er hverdagen kommunesektoren har å forholde seg til. Konsekvensene av forslaget til statsbudsjett for Molde kommune for 2018, er i stor grad et uendret økonomisk handlingsrom.

Med de store globale utfordringene i verdensøkonomien som bakteppe, er Molde kommune innforstått med at regjeringen også denne gangen ser behovet for et stramt økonomisk grep rundt landets økonomi. I så måte kan kommuneopplegget for de senere årene fortone seg som langt bedre enn det man kunne forvente og for så vidt frykte. Når det er sagt, viser forslaget til kommunerammer for 2018 at det fortsatt satses på kommunene som tjenesteprodusent. Det forventes også at kommunene selv skaper økonomisk handlingsrom i 2018 ut over tilførsel av midler over statsbudsjettet. Dette skal skje gjennom effektivisering av tjenesteproduksjonen. Forslaget til statsbudsjett for 2018 samsvarer for øvrig med det som ble skissert i kommuneproposisjonen i vår.

Kommunesektoren vil også i årene som kommer levere gode tjenester i et betydelig omfang til de av landets innbyggere som har de største behovene for hjelp og bistand. At viljen lokalt er større enn den økonomiske evnen, er noe sektoren må leve med.

I Molde kommune er helt nødvendige effektiviseringstiltak forutsatt å skulle gjennomføres planmessig og strukturert gjennom aktiv bruk av effektiviseringsverktøyet Lean i alle enheter. Kontinuerlig forbedring på alle områder, er et mantra å leve opp til. Bruken av Lean som effektiviseringsverktøy, innebærer en kultur eller et tankesett satt i system, hvor enhver operasjon må optimaliseres gjennom grundig vurdering av nødvendig ressursbruk. Medarbeiderinvolvering står sentralt i Lean og det er en kjensgjerning at det største effektiviseringspotensialet finnes i skjæringspunktet hvor tjenestene møter brukerne.

Kommunestyret reviderte i k-sak 41/17 kommunens driftsbudsjett for 2017 i den grad det økonomiske handlingsrommet gav anledning til dette. Videre ble investeringsbudsjettet revidert i k-sak 42/17. De av endringene med konsekvenser for senere år som ble vedtatt i disse sakene, er innarbeidet i rådmannens skisse til budsjettrammer for 2018 og videreført i planperioden 2018–2021.

Selv om rammetrekkene som ble gjennomført i 2015 og 2016 ble tilbakeført gjennom i budsjettrammene for 2017, ble stramheten i de økonomiske rammene for de aller fleste områder videreført. Det samme gjelder budsjettrammene for 2018 og den kommende planperioden. Det ble i rammesaken for 2018 og den kommende planperioden 2018-2021 synliggjort et økonomisk handlingsrom første året på 34,0 mill. kroner i forhold til gjeldende økonomiplan. Av dette handlingsrommet ble 19,7 mill. kroner benyttet til å styrke helt nødvendige tiltak innen enkelte områder, mens det resterende handlingsrommet ble avsatt til disposisjonsfond.

Forslaget til statsbudsjett for 2018, gir Molde kommune en økning i anslaget på de frie inntektene i forhold til oppgavekorrigert budsjett for 2017 som dekker forventet lønns- og prisvekst, økte pensjonskostnader og noe av økningen i demografikostnader. Videre dekkes de politiske føringene i rammetilskuddet til tidlig innsats i skole og barnehage og opptrappingsplan på rus-området. Økt tilskudd til forberedelse til ny barnevernlov legges inn som en reserve inkludert i avsetningen til disposisjonsfond. Etter nye beregninger, forventes skatteinntektene for kommunesektoren i år å øke med anslagsvis 4,0 mrd. kroner ut over det som ligger i revidert nasjonalbudsjett. Denne veksten ser det foreløpig ikke ut til at Molde kommune fullt ut vil ta del i. Derfor beregnes eget skatteanslag for 2018, på samme måte som i budsjettet for 2017, ut ifra folketallet per 1. juli 2017 og ut ifra andel av gjennomsnittlig skatteinntekt for landet per utgangen av september 2017. I tillegg videreføres påslaget på skatteinntektene med 7,0 mill. kroner som kommunestyret vedtok for 2017 og gjeldende planperiode. I forslaget til statsbudsjett for 2018, er det som tidligere nevnt også synliggjort et potensiale til å skape økonomisk handlingsrom i kommunesektoren gjennom et omstillings- og effektiviseringskrav på 0,5 pst. Dette vil gi et økt handlingsrom på 1,2 mrd. kroner.

Renteutgifter er for 2018 regnet til gjennomsnittlig 1,6 pst. Dette er noe lavere enn budsjettet for 2017, men i samsvar med utviklingen i rentemarkedet den senere tiden med reduksjon i lange renter og lave marginpåslag. Det forutsettes i planperioden at renten vil holde seg på dette nivået selv om Norges Bank antyder en mulig renteoppgang allerede neste høst. Kommunens renterisiko de nærmeste årene er hovedsakelig knyttet til utviklingen i Norges Banks styringsrente som igjen har betydning for NIBOR-renten som kommunen har knyttet sine lånevilkår til.

For å komme i økonomisk balanse, er enkelte av de økte ressursbehovene som ikke kan velges bort og som er blitt synliggjort i årets budsjettrevisjon samt i rammesaken som ble behandlet av kommunestyret 14. september 2017, innarbeidet i driftsrammene. Rammesaken baserte seg i det vesentlige på signalene fra dialogmøtene i april/mai, budsjettrevisjonen for 2017 og de innmeldte endringene i ressursbehov fra avdelinger, enheter og foretak. Når kommunestyret hadde rammesaken for 2018 til behandling, fattet de følgende enstemmige vedtak i samsvar med rådmannens forslag til innstilling:

«Som utgangspunkt for rammene i driftsbudsjettet for 2018 og økonomiplanen for perioden 2018–2021, legges rammene i vedtatt økonomiplan, korrigert for vedtatte budsjettendringer og andre endrede forutsetninger til grunn. Dette i tråd med saksopplysningene i denne saken og i henhold til rammene som beskrives under det enkelte tjenesteområde.»

Det ble med andre ikke lagt inn politiske føringer ut over de som allerede var synliggjort i saken og som har vært retningsgivende for rådmannens arbeid med å utarbeide skisse til budsjett og økonomiplan.

Det som særlig i årene 2013 og 2014 var kommunens desidert største utfordring, var at utgiftene i disse årene var langt større enn hva inntektene tillot. Dette medførte til dels betydelige underskudd for begge årene. Det ble derfor satt i verk tiltak allerede høsten 2014, noe som helt klart bidro til den vellykkede økonomiske snuoperasjonen kommunen har vært igjennom. Akutte tiltak i kombinasjon med de langsiktige, bærekraftige og varige tiltakene av mer strategisk art, ble løpende iverksatt. Ikke bare ble tidligere underskudd på samlet 56,8 mill. kroner dekket inn i regnskapene for 2015 og 2016, men udisponert overskudd etter inndekkingen ble for disse to årene samlet 96,3 mill. kroner. Det samlede udisponerte resultatet for disse årene er vedtatt avsatt til disposisjonsfond.

Kommunen har fortsatt utfordringer innenfor mange områder hvor det er behov for en enda større tjenesteproduksjon, noe som også er et uttrykk for at forventningene til den kommunale tjenesteproduksjonen er vesentlig større enn hva de økonomiske ressursene gir rom for. Selv om ulike tiltak som blir iverksatt i tiden fremover vil merkes når det gjelder omfang og til dels kvalitet på tjenesteleveransene, vil budsjett og økonomiplan for kommende år allikevel dekke de primære behovene for kommunens innbyggere. Selv om mye av fokuset ved utarbeidelsen av budsjett og økonomiplan ofte går på de tilpasningene som må gjøres, nedskjæringer og effektiviseringstiltak, må det aldri underslås at kommunen innenfor en samlet økonomisk ramme på cirka 2,0 mrd. kroner, produserer svært omfattende tjenester av høy kvalitet til sine innbyggere og da spesielt til de som trenger det mest.

Molde kommunes opprinnelige budsjett for 2017, ble balansert med avsetning av 22,7 mill. kroner til disposisjonsfond. Ved budsjettrevisjonen i juni, ble denne avsetningen redusert med 15,2 mill. kroner. Økonomirapporteringen per utgangen av august (2. tertial) gir en prognose for året som tilsier at de resterende 7,6 mill. kroner av den opprinnelige avsetningen også blir strøket i tillegg til at anslagsvis 3,1 mill. kroner av vedtatt avsetning av overskuddet for 2016 også må strykes. Prognosene har for øvrig bedret seg moderat fra juni, noe som kan være en indikasjon på en noe bedre utvikling. Den aller største ubalansen i økonomirapporten per 2. tertial, finnes fortsatt innenfor pleie- og omsorgsområdet med en negativ prognose på 11,4 mill. kroner mens tiltak funksjonshemmede rapporterer et prognostisert merforbruk for 2017 på 9,3 mill. kroner. Samlet negativ prognose for disse to områdene er 20,7 mill. kroner.

Balanseringen av driftsbudsjettet for 2018, skjer i all hovedsak gjennom videreføring av mye av stramheten i budsjettrammene for 2017 og tidligere år. Utgangspunktet er allikevel betydelig bedret med økonomisk handlingsrom både på disposisjonsfond og gjennom rammesaken som ble politisk behandlet i september. Det er viktig at disse handlingsrommene ikke tas umiddelbart de oppstår, men i størst mulig grad settes til side for å møte utfordringer som helt sikkert vil komme. Forslaget til statsbudsjett for 2018 har i utgangspunktet gitt et økonomisk handlingsrom på 15,0 mill. kroner. Trekkes føringene i statsbudsjettet ifra, sitter kommunen igjen med anslagsvis 7,1 mill. kroner. Dette er mindre enn det reduserte trekket i utgiftsutjevningen på 10,8 mill. kroner. Molde kommune har årlig blitt trukket forholdsvis mye i rammetilskudd på grunn av at kommunen er rimeligere å drifte enn gjennomsnittskommunen. Dette trekket som i 2017 var på 52,6 mill. kroner, blir i rammetilskuddet for 2018 redusert til 41,9 mill. kroner. Når trekket reduseres på denne måten, betyr det at kommunens utgifter innen enkelte områder har økt.

De økonomiske utfordringene for 2017 som fremkommer senest gjennom økonomirapporteringen for 2. tertial, videreføres inn i 2018 dersom nødvendige tiltak ikke iverksettes. Behovet for rasjonalisering og effektivisering øker derfor også som en følge av dette. Dette ser i første rekke ut til å gjelde pleie og omsorg og tiltak funksjonshemmede. I budsjettet for 2018 blir netto driftsresultat, som burde vært betydelig større (1,75 pst. av brutto driftsinntekter), avsatt til disposisjonsfond. For årene 2019 og 2020 forutsettes en viss bruk av disposisjonsfond, mens det i 2021 igjen kan settes av til fond.

Driftsbudsjettet for 2018 er, som tidligere nevnt, gjennomgående et stramt budsjett på alle driftsområder. Et slikt budsjett krever en effektiv og aktiv økonomistyring. Med bakgrunn i dette utvider kommunen stadig bruken av adekvate styringsverktøy. Kontinuerlig forbedring er en målsetting innen all tjenesteproduksjon i Molde kommune. I den sammenhengen vil Lean-verktøyet fortsatt bli benyttet flittig i årene som kommer. Kontinuerlig forbedring av arbeidsprosesser i hele den kommunale tjenesteproduksjonen, vil være avgjørende for om kommunen skal lykkes med sitt pågående økonomiske omstillingsarbeid uten at tjenestene til innbyggerne blir for hardt rammet.

Molde kommune har de to siste årene klart å snu en svært alvorlig økonomisk situasjon til en situasjon som må anses som langt bedre balansert med avsatte økonomiske buffere. Med store merforbruk og underskudd både i 2013 og 2014, ble bremsene satt på for alvor høsten 2014. Innføring av ansettelses- og innkjøpsstopp var av tiltakene som ble iverksatt og disse ble langt på vei videreført både i 2015 og 2016 hvor de tidligere underskuddene skulle dekkes. Det er liten tvil om at tiltakene som ble iverksatt har gitt effekt og bidratt både til å dekke tidligere underskudd men også til betydelige avsetninger til disposisjonsfond. Dersom vedtatt avsetning for inneværende år gjennomføres, vil kommunens disposisjonsfond ved inngangen til 2018 være på cirka 100 mill. kroner.

Forslaget til statsbudsjett for 2018, gir kommunen en viss økning i de frie inntektene som dekker en del av de nye tiltakene som må finne sin løsning. Med bakgrunn i den nasjonale handlingsregelen og behov for å stramme inn i økonomien, tyder imidlertid alle signaler på at Molde kommunes økonomiske utfordringer i hovedsak må løses lokalt.

Kommunereformen vil ha stort fokus i tiden som kommer. Kommunene Midsund, Molde og Nesset skal fra 1. januar 2020 sammen danne nye Molde kommune. Stortinget fattet nødvendig vedtak i juni og fellesnemnda, som består av fem representanter fra hver kommune, er etablert og i gang med sitt arbeide. Det er fellesnemnda som skal legge frem forslag til budsjett og økonomiplan for den nye kommunen for årene 2020–2023. Dette skjer allerede høsten 2019.

Molde kommune har gitt sin tilslutning til oppreisingsordningen for barnevernsbarn som Fylkesmannen administrerer. Det er uvisst om dette vil slå ut i økte utgifter og eventuelle økonomiske konsekvenser av en slik ordning er derfor ikke innarbeidet i den kommende planperioden ut over kommunalt tilskudd til sekretariatet for ordningen.

Molde kommune skal i prinsippet forlange utbytte/forrentning av alle sine kapitalplasseringer. Dette gjelder kommunens kapital i egne selskaper (både AS og KF) og interkommunale selskaper. I foreliggende budsjettforslag, er dette bare delvis gjennomført. Samtidig har morselskapet i flere år dekt inn underskuddene til Moldebadet KF. Arbeidet med å maksimere uttak av avkastning vil bli prioritert i tiden fremover.

Eiendomsskattesatsen for 2018 er satt til 3,58 promille av takst og er beregnet med grunnlag i alle fakturerbare eiendommer innenfor kommunens grenser. Takstgrunnlaget for eiendomsskatten kunne med virkning fra 2013 endres enten ved årlig oppskriving av takstene med inntil 10 pst., eller gjennom nytaksering. Nytaksering ble vurdert som uaktuelt og det er derfor i årene 2013–2016 gjennomført takstøkning med årlig 10 pst. For 2017 ble takstene økt med 0,40 pst. For 2018 økes takstene med 0,41 pst. Kombinert med en liten reduksjon i skattesatsen, vil derfor nivået på eiendomsskatten for 2018 nominelt være det samme som i 2017. For resten av planperioden er nivået for 2018 videreført gjennom en svak økning i takster kombinert med en svak reduksjon i skattesats.

Det er i rammene for alle år i den kommende planperioden en forventning om innsparing gjennom effektivisering av tjenester på alle områder. For de to første årene er dette synliggjort og tallfestet innenfor områdene skole, barnehage, helse, pleie og omsorg og tiltak funksjonshemmede. Gevinstene som oppnås gjennom effektiviseringen, skal for disse årene benyttes innenfor det respektive fagområde til økt omfang eller kvalitet på tjenestene. For årene 2020 og 2021 skal gevinstene gå til styrking av nye Molde kommunes økonomiske handlingsrom. For disse to årene er det også synliggjort betydelige effektiviseringsgevinster i stabsavdelingene. Les mer om effektivisering her.

Særbudsjett for Molde Havnevesen KF, Moldebadet KF, Molde Eiendom KF og Molde Vann og Avløp KF vil bli lagt frem for styrene i det enkelte foretak når kommunestyret har vedtatt drifts- og investeringsrammer i denne saken. Kommunestyrets behandling av foretakenes budsjetter begrenser seg derfor til denne saken.