Plan og strategier

Dette kapitlet er ment som en indikasjon på hva som kan forventes av utvikling i de aktuelle aldersgruppene fremover. SSB publiserer tre alternative prognoser beskrevet som lav, middels og høy vekst. Usikkerheten i prognosen og forskjellene mellom alternativene er små de første årene og store lenger ut i perioden. Her vil prognoser være basert på middels vekst i perioden. Prognosene tar ikke hensyn til eventuelle endringer på grunn av kommunereformen.

Hovedtrekkene i utviklingen er:

• en jevn befolkningsvekst frem til 2036
• moderat vekst i skole- og barnehagebarn
• jevn og stor økning i aldersgruppen 67–79 år
• etter hvert en kraftig økning i aldersgruppen 80 år +
• andelen av befolkningen i yrkesaktiv alder øker jevnt, men lite i perioden

Per 1. januar 2017 hadde Molde kommune 26 822 innbyggere. Ved middels vekst, vil Molde kommune kunne nå målet om 30 000 innbyggere i 2029. Samlet antas befolkningen å øke med cirka 4 800 personer til 31 620 innen 2036. Utviklingen i folketallet har stagnert noe i 2016 og 2017.

Dersom det ses på de ulike aldersgruppene som andel av totalbefolkningen, viser det at antall barn i barnehage- og skolealder vil holde seg jevnt i årene fremover, eller de vil vokse i takt med resten av befolkningen. For de eldste gruppen blir det en klar vekst. Yngre eldre (67–79 år) utgjør 11,3 pst. av befolkningen i 2017, mens de i 2025 vil utgjøre 13,1 pst. De som er 80 år og eldre utgjør 4,7 pst. av befolkningen i 2017. De vil vokse i takt med befolkningen frem til 2024, for så å øke veksten til 7,9 pst. av befolkningen i 2036. I 2017 er det 1 266 personer over 80 år bosatt i kommunen og dette tallet vil nesten doble seg til 2036.

På sikt vil kommunen få en betydelig eldre befolkning. I første omgang vil dette gi et økt press på offentlige trygdeytelser og helsetjenester, men etter hvert øker også behovet for omsorgstjenester av ulik art.

Barnehage (0–5 år)

Per 1. januar 2017 var det 1 801 barn i barnehagealder i Molde kommune. I perioden 2006–2008 var det en nedgang i antall barnehagebarn, men fra 2009 har utviklingen snudd og det har vært vekst i antall barn frem til 2016. I perioden 2017–2025 forventes det en årsvekst på i gjennomsnitt 32 barn i barnehagealder frem mot år 2025. Deretter antas utviklingen å bli negativ frem til 2037.

Skole (6–15 år)

Per 1. januar 2017 var det 3 121 barn i skolealder i Molde kommune. Dette er 114 færre barn enn det var i 2006. Fra og med 2016 snudde trenden og det blir en økning i barn i skolealder i årene fremover. Årsveksten fremover antas å ligge på i gjennomsnitt 32 barn. I 2036 forventes det å være 3 759 barn i skolealder eller en økning på 642 barn fra 2017.

Yrkesaktive (20–66 år)

Per 1. januar 2017 var det 16 246 i yrkesaktiv alder mellom 20 og 66 år. Det vil være 17 798 i yrkesaktiv alder i 2036 eller 1 552 flere enn i 2017.

Kommunens skatteinntekter er i stor grad avhengig av veksten i personer i yrkesaktiv alder. Antall personer i yrkesaktiv alder som andel av totalbefolkningen, vil derfor gi et mål på evnen til å finansiere tjenestetilbudet. I 2006 var 60,8 pst. av befolkningen i yrkesaktiv alder. I 2017 er andelen økt til 60,6 pst., men det forventes at andelen vil bli redusert til 56,3 pst. i 2036. Dersom kommunen skal opprettholde tjenestetilbudet på samme nivå som i dag, og dette skal betales av skatteøkninger, vil det gi et vesentlig større skattetrykk per person i yrkesaktiv alder de neste 20 årene.

Molde kommune skal være pådriver for vekst og samarbeid i regionen

• Utvikling av infrastruktur og samferdsel skal komme hele regionen til gode.
• Det må utvikles et godt kollektivtilbud i kommunen og i regionen.
• Interkommunalt samarbeid skal videreutvikles.
• Ved en eventuell sammenslåing av kommuner i regionen, skal kommunen medvirke positivt til dette.
• Spesialisthelsetjenesten i regionen skal styrkes ved at det blir bygget nytt sykehus i Molde.
• Det skal fra kommunens side medvirkes til at det utvikles en felles planstrategi i regionen.

Molde kommune skal ha vekst og utvikling i hele kommunen

• Høgskolens posisjon må sikres og videreutvikles.
• Kommunens sterke innslag av industri-, teknologi-, og andre kompetansearbeidsplasser må tas vare på og forsterkes.
• I utviklingen av arbeidsplasser, må det legges vekt på at arbeidsmarkedet i kommunen blir allsidig og med bred kompetanse.
• Veksten i kommunen skal skje slik at innbyggertallet i 2020 passerer 30 000.
• Det må fremskaffes tilstrekkelig antall tomter til bolig- og næringsformål.
• Lokalsamfunnene skal være levedyktige og ha et aktivt landbruk.
• Sentrumsutviklingen skal legge vekt på å skape et aktivt sentrumsmiljø.

Molde kommune skal drive et aktivt folkehelsearbeid

• Natur-, energi- og miljøpolitikken skal utvikles og styrkes.
• Det skal tilrettelegges for frivillighet.
• Innbyggerne skal sikres trygge omgivelser og gode levekår.
• Beredskapshensyn skal inn i all kommunal planlegging.
• Alle skal kunne ferdes trygt i trafikken.
• Det skal legges til rette for et aktivt kultur-, idretts-, og friluftsliv.
• Universell utforming skal ligge til grunn for all kommunal virksomhet.
• Ungdomstiltak i kommunen skal styrkes.
• Alle skal ha et godt sted å bo, og det skal være et variert botilbud.

Molde kommune skal levere gode tjenester til sine innbyggere

• Grunnskolen i Molde skal være blant de 10 beste i landet.
• Det skal være tilbud om barnehageplass til alle som har behov.
• Hjemmetjenester og heldøgns omsorgstjenester skal være tilgjengelig når behov oppstår.
• God service og brukertilfredshet skal prege all tjenesteyting.
• Det skal være god sammenheng i utdanningsløpet fra barnehage, til grunnskole og til videregående skole.
• Alle tjenester i kommunen skal bidra til å fremme helse og forebygge sykdom.

Molde kommune skal være en effektiv tjenesteleverandør

• All tjenesteyting skal skje til rett tid, med riktig mengde og kvalitet.
• Private tjenesteleverandører skal inngå som en del av kommunens tjenesteproduksjon.
• Kommunen skal til enhver tid ha høy egenkompetanse på alle tjenesteområder.
• Prosedyrer og styringsverktøy skal være optimale for å sikre en kostnadseffektiv og brukertrygg tjenesteleveranse.

Molde kommune skal være en attraktiv arbeidsgiver

• Sykefraværet skal ligge under gjennomsnittet for kommunegruppen.
• Ansatte skal stimuleres til å stå i arbeid utover tidspunktet for mulig pensjonering.
• Det skal være høy jobbtilfredshet og trivsel på arbeidsplassen.
• Arbeidsgiver skal gi klare forventninger til den enkeltes arbeidsinnsats og deltakelse i kommunens arbeidsmiljø.
• Kommunen skal rekruttere og beholde arbeidstakere med høy utdanning og god kompetanse tilpasset kommunens behov.
• Kommunen skal fjerne uønsket deltid.

Molde kommune skal ha økonomisk handlefrihet

• Det skal være god økonomistyring på alle nivå i organisasjonen.

Molde kommune skal ha en effektiv og veldrevet organisasjon

• Organisasjonen skal preges av fleksibilitet, omstillingsevne og samarbeid i tråd med ROSE-filosofien.
• Organisasjonen skal ha kompetente og deltakende medarbeidere som gjennom medarbeiderskap og ledelse, tar og får ansvar.
• Åpenhet og god kommunikasjon skal prege all kommunal virksomhet.

Et godt kvalitets- og styringssystem er med på å sikre at overordnede mål og planer iverksettes, rapporteres og følges opp.

Molde kommune har en arbeidsplassdekning på 123,2 pst. Dette er en liten nedgang fra året før. Kommunen har imidlertid den høyeste arbeidsplassdekningen blant kommunene i fylket. Daglig pendler vel 5 300 personer inn til kommunen for arbeid, mens knappe 2 200 av egne innbyggere pendler til andre kommuner for arbeid. Molde er sentrum i bo- og arbeidsmarkedsregionen. Utvikling av regionen er viktig og sentralt er tiltak som bygger regionen sammen.

Gode samferdselsløsninger spiller en sentral rolle. Stortinget vedtok i juni 2017 Nasjonal TransportPlan (NTP) 2018–2029. Planen lister opp prosjekt innenfor en rekke område som skal prioriteres i planperioden. Flere store prosjekt som inkluderer Molde kommune og Molderegionen er en del av vedtatt NTP. Utkast til handlingsprogram som konkretiserer gjennomføring av ulike prosjekt i tid, er samtidig også positiv for regionen. Det meste ligger til rette for å etablere gode samferdselsløsninger som gjør regionen mer samordnet.

Det er vedtatt at kryssing av Romsdalsfjorden skal skje gjennom realisering av Møreaksen som innebærer undersjøisk tunnel fra Vestnes til Midsund og bro fra Midsund til Molde ved Julbøen. Det er videre viktig å føre trafikken fra Møreaksen forbi Molde sentrum. Dette løses i en egen kommunedelplan Julbøen – Molde. Reguleringsplanen for fjordkryssingene er vedtatt, mens kommunedelplanen er under utarbeiding. I handlingsprogrammet til vedtatt NTP, er oppstart av Møreaksen skissert i andre seksårsperiode, det vil si fra 2024. Dersom en klarer å gjennomføre betydelige kostnadsreduksjoner, kan det være aktuelt med anleggsstart allerede i første seksårsperiode.

Nytt sykehus skal stå ferdig på Hjelset i 2022. Det har i lang tid vært arbeidet for å etablere ny veitrase E 39 Lønset – Hjelset. Strekningen, som også er en del av vedtatt NTP, har i forslag til handlingsprogram fått oppstart av anleggsarbeidet i 2019. Dette vil sikre at den nye veien vil stå ferdig til det nye sykehuset blir tatt i bruk.

Det er stor innpendling til kommunen. Arbeid med å utvikle tiltak for å bedre innfartsvegen fra øst og gjennom Molde sentrum, startet for mer enn 10 år siden. Løsningen er utformet i Bypakke Molde som kommunestyret har vedtatt, senest i 2015. Bypakke Molde er også inne med anleggsstart i forslaget til handlingsprogram for NTP i første seksårsperiode. Bypakke Molde er for øvrig en stor satsing på utbygging av gang- og sykkelveier.

Det er også en klar målsetting om å øke bruken av kollektivtilbud. Dette er også et element i Bypakke Molde. Det er fylkeskommunen som har ansvaret for kollektivtrafikken. Molde kommune samhandler med fylkeskommunen om styrkingen. Det er spesielt viktig å utvikle sammenhengende kollektivløsninger som gjør tilbudet attraktivt for personer fra ulike deler av regionen. Det er en særskilt målsetning å skape gode kollektivløsninger for det nye sykehuset på Hjelset.

Alt ligger til rette for byggestart for det nye sykehuset på Hjelset i januar 2018. Forslag til statsbudsjett for 2018 inneholder midler til oppstart dette året. Reguleringsplanen for det nye sykehuset ble vedtatt av kommunestyret i september 2017. Etablering av det nye sykehuset vil gi en sårt tiltrengt styrking av spesialisthelsetjenestetilbudet på Nordmøre og i Romsdal. Kommunen har god kommunikasjon med prosjektorganisasjonen for det nye sykehuset for å sikre at alle spørsmål som dukker opp kan løses så raskt som mulig.

Kommunen deltar i dag i en rekke prosjekt som skal gi regionale effekter. Møre og Romsdal fylkeskommune har ledet prosjektet «Byen som regional motor» fra 2012. Målsetningen med prosjektet er å utvikle tilbud i de tre største byene for å gjøre byene enda mer attraktive for kommunene i regionen. Fylkeskommunen har vedtatt å videreføre prosjektet i fire nye år. De årlige midlene som de tre byene får til ulike tiltak, er samtidig økt til 25 mill. kroner. Realisering av spesielt Sjøfronten 3 (Brunvollkvartalet) har fått relativt høyt tilskudd fra det fylkeskommunale prosjektet. Realisering av Sjøfronten 1, 2 og 3 er viktig for å gjøre sentrum mer attraktivt gjennom etablering av urbane tilbud og et aktivt sentrumsmiljø.

Byregionprogrammet i regi av Kommunal- og moderniseringsdepartementet, skal øke samspillet mellom by og omland for å styrke den regionale effekten. Molde kommune deltar sammen med kommunene Aukra, Eide, Fræna, Midsund og Rauma i programmet. «Byen som regional motor» og Byregionprogrammet er begge eksempler på at Molde kommune arbeider aktivt for samfunnsutvikling i hele regionen.

Interkommunal sjøplan for Romsdalsfjorden er et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Midsund, Vestnes, Rauma, Nesset og Molde. Planarbeidet har bred støtte fra Møre og Romsdal fylkeskommune. Planarbeidet, som er nyskapende, ble avsluttet i 2017 gjennom vedtak i det enkelte kommunestyre for sitt område av sjøplanen.

Dette samarbeidsprosjektet har egen omtale i dokumentet.

Molde kommunestyre vedtok ny barnehageplan i 2016. Planen er strategisk og viser hvordan barnehagetilbudet skal utvikles i kommunen. I 2017 er arbeidet med å realisere ny barnehage i Hatlelia startet. Gode barnehagetilbud er viktig av flere årsaker. Ikke minst er det viktig for næringslivet for å rekruttere kompetansen de ønsker. Fordelingen mellom kommunale og private barnehager er relativ lik i kommunen.

Kommunestyret vedtok i 2013 ny plan for helse- og omsorgstjenestene. Planen med tittelen «Lengst mulig i eget hjem» forutsetter styrking av hjemmetjenestene og heldøgns omsorgstjenester. Bygging av Nobel med 25 omsorgsleiligheter, som skal stå ferdig i 2018, vil gi et godt tilskudd til det kommunale tilbudet. Gjeldende plan er ikke en helhetlig plan for det samlede tilbudet innen helse og omsorg. Arbeidet med en slik plan er startet. Planforslaget skal foreligge i mai 2018.

Arbeidet med ny skolebruksplan starter i 2017. Et av temaene som vil bli drøftet i planen, er hvordan boligutbyggingen i Årølia-området vil innvirke på skolestrukturen. I den nye kommunedelplanen er det lagt til rette for ny skole i Årølia. Skolebruksplanen vil avklare om eller når denne skolen skal realiseres. Inntil samlet skolekapasitet er økt, vil endringer i opptaksgrensene for skolene løse etterspørselsendringene.

Kommunen er opptatt av tjenesteyting skal skje til rett tid, med riktig mengde og kvalitet. Det er store endringer i hvordan flere av tjenestene kan ytes. Her er kommunens satsing på velferdsteknologi og digitalisering helt essensielt. Dette omtales også mer utførlig i dokumentet.

Effektivisering av kommunale tjenester – realisering og bruk av gevinster

Molde kommune har i de senere årene og for årene i kommende planperiode, lagt ned betydelige ressurser i å effektivisere den kommunale tjenesteproduksjonen. Det som imidlertid har skjedd i mindre grad, er synliggjøring og uthenting av gevinstene for å øke det økonomiske handlingsrommet. Uttaket av gevinster har i stor grad skjedd i form av dreining av ressursene innenfor samme tjenesteområde, bedring av kvalitet på tjenestene, økt omfang av tjenester eller tiltak for å holde den økonomiske budsjettrammen.

Det er i rammene for alle år i den kommende planperioden lagt inn en forventning om innsparing gjennom effektivisering av tjenester på alle områder. For de to første årene i planperioden, er dette synliggjort og tallfestet innenfor områdene skole, barnehage, helse, pleie og omsorg og tiltak funksjonshemmede. Gevinstene som oppnås gjennom effektiviseringen, skal for disse årene benyttes innenfor det respektive fagområdet til økt omfang eller kvalitet på tjenestene dersom området ellers holder seg innenfor vedtatte økonomiske rammer. For årene 2020 og 2021 skal gevinstene gå til styrking av nye Molde kommunes økonomiske handlingsrom. For disse årene er det også synliggjort betydelige effektiviseringsgevinster i stabsavdelingene.

Det som blir en ny utfordring nå først i 2018, blir å synliggjøre disse effektiviseringsgevinstene tallmessig gjennom den økonomiske rapporteringen. Rådmannen vil derfor i økonomirapporteringen for dette året be samtlige avdelinger/enheter om å redegjøre for følgende:

1. Forklaring av avvik mellom periodisert regnskap og periodisert budsjett.
2. Hvilke tiltak er gjennomført eller vurderes gjennomført for å kunne øke omfang av tjenesten, øke kvaliteten på tjenesten eller for å komme på den budsjetterte rammen?
3. Hva vil de enkelte tiltak frigjøre av økonomiske ressurser, og hva vil disse bli benyttet til?
4. Beskriv konsekvensene for tjenesten av de tiltak som er, eller vil bli gjennomført.
5. Forklaring av årsprognosen.

Gjennom rapporteringen vil rådmannen ikke bare følge opp at effektiviseringstiltak kontinuerlig planlegges og gjennomføres i alle avdelinger og enheter, men også tallfeste de økonomiske konsekvensene av disse tiltakene. Det forventes at tilsvarende gjennomføres i de kommunale foretakene og rapporteres til politisk hold gjennom tertialrapportene samt årsrapporten.

Planlegging og gjennomføring av effektiviseringstiltak skal foregå kontinuerlig. I arbeidet med dette er det enkelte verktøy det har vært særlig fokus på i de senere årene og som spesielt må trekkes frem:

• Lean-arbeidet
  Lean-prosjekter er gjennomført i de aller fleste avdelinger, enheter og kommunale foretak. I Molde kommune er helt nødvendige effektiviseringstiltak forutsatt å skulle gjennomføres planmessig og strukturert gjennom bruk av effektiviseringsverktøyet Lean i alle enheter. Kontinuerlig forbedring på alle områder er et mantra å leve opp til. Bruken av Lean som effektiviseringsverktøy er like mye innføring av en kultur eller et tankesett hvor enhver operasjon må optimaliseres gjennom grundig vurdering av nødvendig ressursbruk. Medarbeiderinvolvering står sentralt i Lean. Samtidig er det en kjensgjerning at det største effektiviseringspotensialet finnes i skjæringspunktet hvor tjenestene møter brukerne.
• Digitalisering
  Den omstillingen som må til, ikke minst i offentlig tjenesteproduksjon i årene fremover, vil kreve en utstrakt bruk av digitale verktøy. Mye er allerede gjennomført i Molde kommune gjennom digitalisering av saksdokumenter, budsjettdokumenter og årsrapporter. Det store potensialet ligger allikevel i tjenesteproduksjonen hvor velferdsteknologien og digitale klasserom kan nevnes som særdeles aktuelle satsingsområder. Dette er også årsaken til at dette området er styrket de senere årene med en ytterligere styrking i den kommende planperioden både på drift og investering i regi av ROR-IKT og spredningsprosjektet hvor samtlige ROR-kommuner deltar.

For årene 2020 og 2021, som blir de første budsjettårene til nye Molde kommune, er det lagt inn forutsetning om at effektiviseringsgevinstene innenfor stabsavdelingene, skole, barnehage, helse, pleie og omsorg samt tiltak funksjonshemmede, skal inngå i et økonomisk handlingsrom som skal være til disposisjon for den nye kommunens politikere. I samsvar med rammesaken som ble vedtatt i kommunestyret i september (k-sak 51/17), ble en samlet økning i effektiviseringsgevinsten fra 2019 til 2020 på 8,2 mill. kroner. I 2021 akkumulerte denne gevinsten seg opp til 16,4 mill. kroner. Disse beløpene ble i rammesaken i sin helhet avsatt til disposisjonsfond hvor de samlede avsetningene for årene 2020 og 2021 beløp seg til henholdsvis 1,4 og 9,9 mill. kroner. I foreliggende budsjettdokument er disse avsetningene redusert.

Kommunestyret har det overordnede arbeidsgiveransvar for alle kommunens ansatte og et direkte arbeidsgiveransvar overfor rådmannen. Arbeidsgiverstrategien 2014-2022 er plattformen for god ledelse i Molde kommune. Den viser hvilke krav som stilles til ledere på alle nivå i organisasjonen, samtidig som den klargjør forventninger til medarbeiderne. Arbeidsgiverstrategien bygger på ROSE-filosofien og at alle tar ansvar for felles utfordringer. Strategien er derfor en viktig referanse både for folkevalgte, ledere, tillitsvalgte og medarbeidere.

Det stilles krav til alle ansatte, men de skal også gis tillit og støtte. Ivaretas arbeidsgiverrollen på en god måte, er det lettere å ta imot utfordringer og levere nødvendige, tidsriktige og effektive tjenester til beste for brukerne.

I det balanserte målekortet er sykefravær og medarbeidertilfredshet indikatorene for måloppnåelse på arbeidsgiverområdet.

Sykefraværet har siden 2013 vært lavere enn gjennomsnittet i kommunegruppe 13. Sykefraværet har hatt en positiv utvikling de siste tre årene, men det er fortsatt utfordringer i forhold til målsettingen om maksimalt 6,0 pst. fravær. Kommunen er med i den nasjonale satsingen NED med mål om å redusere sykefravær, og dette fortsetter inn i 2018. Prosjektet er et spleiselag mellom KS, NAV og kommunene, og hovedfinansieringen er de kommunale OU-midlene. Prosjektet drives av enhetene, og de jobber etter en modell der ledere og ansatte blant annet øver på refleksjon og bevissthet rundt sykefravær, terskelen for å være syk og motivasjon for å gå på jobb.

Medarbeiderundersøkelsen gjennomføres hvert andre år. I 2018 blir det andre gang kommunen kjører 10-FAKTOR, som er den nye medarbeiderundersøkelse fra 2015 fra KS. 10-FAKTOR bygger på omfattende forskning om effektiv ledelse og gode virkemidler for å motivere og utvikle medarbeidere og hente ut potensiale i personalet.

Strategisk kompetanseplanlegging skal bidra til at medarbeidere og ledere har riktig kompetanse til å utføre de oppgaver som skal utføres. Kompetente medarbeidere og ledere er organisasjonens viktigste ressurs i all tjenesteleveranse, og er en forutsetning for verdiskaping og forbedringskultur. For å lykkes med dette holder organisasjonen høyt, å videreutvikle den lærende organisasjonen. Digitale transformasjoner vil prege morgendagens oppgaver, og medarbeiderne må settes i stand til å håndtere nye arbeidsmåter. Gjennom systematisk og inkluderende arbeid med kompetanseplan, utøves ROSE i praksis både for ansatte og sluttbrukere. Les mer om kompetansetiltak 2018 «Satsingsområde 2018 – Lærende organisasjon»

Siden arbeidet med «Sammen om en bedre kommune» 2011-2015, har det vært jobbet for en heltidskultur i kommunen. Medarbeidere med uønsket deltid tilbys økt stilling når de har opparbeidet rettigheter etter arbeidsmiljøloven, og medarbeidere stimuleres til å stå i arbeid ut over tidspunktet for mulig pensjonering. Det tilbys seniorsamtaler og tilrettelegging.

Planarbeid

• Ny plan for rekruttering kommer i 2018. Den vil fokusere på anskaffelse, utvikling og avvikling av kompetanse.
• Innovasjonsstrategi for Molde kommune skal på plass i 2018. Den vil ta utgangspunkt i satsingsområdet 2018, der den lærende organisasjonen er en forutsetning for innovasjon gjennom strategisk og systematisk arbeid med ledelse, Lean og digitalisering.

God økonomistyringen vil også i kommende planperiode være et sentralt virkemiddel og helt avgjørende for å oppnå nødvendig handlingsrom og for å kunne bygge økonomiske buffere til å dekke uforutsette økonomiske utfordringer som vil oppstå. De økonomiske rammene for tjenesteproduksjon, vil også i kommende planperiode være svært stram og presset. Selv om situasjonen i 2018 og den kommende økonomiplanperioden langt på vei er en videreføring av nivået i 2017, som var noe lettere enn årene 2015 - 2016, vil det også i fortsettelsen være et ekstra fokus på økonomistyring og rapportering. Det vil bli utarbeidet økonomirapport annenhver måned. I tillegg vil lønnsrapport innenfor pleie- og omsorgsområdet og rapport på antall liggedøgn bli utarbeidet månedlig. Tett oppfølging har virkning på budsjettdisiplin og rammelojalitet. Arbeidet til den administrative ressursgruppen som vurderer alle ansettelser og budsjettkomiteen som vurderer anskaffelser/innkjøp, blir videreført også i 2018 i samme form som i 2017 hvor melding av utfordringer og tiltak er det viktigste elementet.

Administrativt vurderes det nå å ta i bruk styringsverktøyet Visma Enterprise BI som vil gi langt bedre styringsinformasjon til kommunens ledere enn dagens BMS-verktøy. Visma Enterprise BI er et styrings- og analyseverktøy som henter informasjon fra kommunens øvrige Visma Enterprise- verktøy så som regnskaps- og fraværsinformasjon. Merutgiften til dette verktøyet vil for 2018 bli dekket av generelle digitaliseringsmidler som tidligere er hentet inn fra enhetenes rammer. Samtidig vil bruken av BMS-verktøyet opphøre.

Innkjøpsfunksjonen forventes å bli sentral i årene som kommer for å optimalisere kommunens ressursbruk ved anskaffelse av varer og tjenester. Oppbyggingen av ROR-Innkjøp fra 1. januar 2016, er verktøyet som skal sørge for at de samarbeidende kommunene Molde, Nesset, Midsund, Aukra og Rauma lykkes med dette. Når avtaler er inngått og fått anledning til å virke en periode, skal effektene måles og synliggjøres. Måling av potensiell innsparing og faktisk innsparing ved inngåelse av nye avtaler er derfor særdeles viktig. Lojalitet til inngåtte avtaler blir avgjørende i relasjon til effekt. E-handel er dataverktøyet som er anskaffet av alle kommunene i samarbeidet og vil være det obligatoriske verktøyet som skal benyttes ved nær sagt alle anskaffelser. I dette verktøyet vil også rutinene for bokføring og betaling av inngående elektroniske fakturaer bli effektivisert og vesentlig endret sammenlignet med gjeldende rutiner.

For 2018 er kommunens satsingsområder, eller områder som vil bli viet spesiell oppmerksomhet, fordelt på 2 hovedområder. Dette vil være internt utviklingsarbeid, og arbeidet med nye Molde kommune som skal være etablert per 1. januar 2020.

Gode medarbeidere og ledere er organisasjonens viktigste ressurs. Arbeidet med å bygge forbedringskultur i hele organisasjonen i tråd med ROSE-filosofien fortsetter.

I 2018 skal Molde kommunes innovasjonsstrategi utarbeides. Systematisk arbeid med ledelse, Lean og digital transformasjon, er Molde kommunes satsingsområder for 2018, og blir også sentrale elementer i den nye planen.

Satstingsområdene er ikke mål i seg selv, men nødvendige verktøy på veien mot å nå kommunens målsettinger.

Ledelse

Molde kommune skal være en lærende organisasjon, med ledere som legger til rette for gode læringsarenaer, refleksjon og kunnskapsdeling som en naturlig del av arbeidshverdagen.

Prinsippene for god ledelse er definert i arbeidsgiverstrategien og i lederavtalene. Lederne trener på disse prinsippene i lederutviklingsprogrammet LAP. Nesset og Midsund har hatt med deltakere på LAP i 2017. Endringskompetanse og innovasjonsevne vil få økt fokus i lederprogrammene for 2018.

I 2018 etableres også et nytt tilbud; interne workshops. Aktuelle tema innen ledelse, Lean og forbedringskultur settes på dagsorden. Det blir en kombinasjon av tradisjonell opplæring, praktisk trening og refleksjon i mindre grupper.

Lean

Lean er forbedring gjennom samhandling, læring og deling. I Lean løses oppgavene gjennom kontinuerlig forbedring med fokus på sluttbrukers behov. Gjennom brukerreiser, involvering og helhetlig analyse- og strategiarbeid, skal kommunen levere riktige tjenester til innbyggerne.

Mini-Lean har gitt gode resultater i mange enheter. Ledere lærer å legge til rette for læring og deling gjennom inkluderende og undersøkende arbeidsmåter. Og gjennom å kombinere teori og praktisk trening på reelle utfordringer, får medarbeiderne god opplæring i Lean tenke- og arbeidsmåter. Satsingen fortsetter i 2018.

Digital transformasjon

Gjennom å ta i bruk digital teknologi på stadig nye områder, kan Molde kommune endre på hvordan oppgavene utføres. Kommunen kan tilby bedre tjenester, jobbe mer effektivt og skape helt nye tjenester. Digitaliseringen skal frigjøre tid og ressurser til verdiskapende aktiviteter og gi bedre brukeropplevelser. Da må også gamle arbeidsmetoder endres, og noen oppgaver må avvikles.

Oppnådde kvalitetsforbedringer og økonomiske gevinster må synliggjøres. Det arbeides med å utvikle en hensiktsmessig gevinstmodell som skal brukes i alle Lean- og digitaliseringsprosjekter.

Midsund kommune, Nesset kommune og Molde kommune har gjort vedtak om å etablere nye Molde kommune fra 1. januar 2020. I juni 2017 vedtok Stortinget formelt opprettelsen av de nye kommunene, og fellesnemnda ble offisielt etablert. I fellesnemnda for nye Molde kommune sitter 5 politikere fra hver av kommunene. Ordføreren i Molde er leder for fellesnemnda. Fellesnemnda har et mandat for oppgaver og delegasjon som er gitt dem fra de respektive kommunestyrene. Innledningsvis står følgende i mandatet:

«Fellesnemnda skal i størst mulig grad søke å oppnå konsensus i alle avgjørelser. Ved uenighet skal Fellesnemnda vurdere om spørsmålet kan utsettes til etter at nytt kommunestyre er konstituert. Forhold som likevel vurderes som nødvendig å ta stilling til avgjøres med alminnelig flertall.»

Oppgaver som er delegert til fellesnemnda er blant annet:

• fastsette godtgjørelser
• godkjenne fremdriftsplan og vedta budsjett i sammenslåingsprosessen
• ansette rådmann
• fastsette arbeidsgiverpolitikk
• følge opp medbestemmelse jf. avtaleverk
• utarbeide omstillingsdokument
• ta avgjørelse i valg av hovedmodell for den politiske og administrativ organisering av den nye kommunen i tråd med intensjonsavtalen
• utarbeide forslag til politisk reglement, godtgjørelsesreglement, delegeringsreglement og øvrige reglement
• ta avgjørelser i spørsmål som gjelder lokaliseringen
• fremlegge forslag til budsjett og økonomiplan for det nye kommunestyret
• ta stilling til/foreslå:
  • revisjonsordning
  • foreslå revisor
  • organisering av pensjonsordninger
  • nye satser for offentlige avgifter, gebyrer og egenbetalinger
  • forslag til beredskapsplan
  • vedta kommunevåpen

Fellesnemnda har høsten 2017 gjort beslutninger om ansettelse av ny rådmann, vedtatt budsjett for prosjektperioden, vedtatt kommunikasjonsplan, politisk organisering og prosess for å finne kommunevåpen til den nye kommunen.

Fra 1. januar 2017 ble Britt Rakvåg Roald ansatt som prosjektleder i nye Molde kommune. Rådmannen i Molde kommune, Arne Sverre Dahl, er tilbudt og har takket ja til stillingen som rådmann i den nye kommunen. Det er i løpet av året opprettet/kjøpt 20 pst. stilling som politisk sekretær til prosjektet og i høst kommunikasjonsressurs tilsvarende 100 pst. stilling. Frikjøpte tillitsvalgte har fra høsten 2017 fått innvilget 10 pst. ekstra frikjøp hver for å arbeide med nye Molde kommune.

Det er stort engasjement rundt prosessen og mange har vært med i arbeidet med kartlegging og utredning i 2017.

Noen av oppgavene som har hatt fokus i 2017:

• kartlegging av administrativ organisering og tjenestetilbud i de tre kommunene
• utarbeidelse av kommunikasjonsstrategi
• kulturbygging, herunder «bli-kjent» fond og prosess omkring nytt kommunevåpen
• kartlegging av interkommunale samarbeid
• utarbeidelse av forslag til lokaldemokratimodeller i den nye kommunen, herunder politisk organisering og delegasjon
• utredning av pensjonskasseløsning for den nye kommunen

Noen av oppgavene som vil ha fokus i 2018:

• Fortsette arbeidet med lokaldemokratimodeller og politisk organisering. Her vil politikerne i alle kommunene bli involvert.
• Utforme organisering av administrative funksjoner og tjenestetilbud i den nye kommune. Prosessen styres av ny rådmannen, med bred involvering i alle organisasjonene.
• Etablere enighet om hvordan omstillingsprosesser for stillinger som berøres av etablering av ny kommune skal foregå. Dette arbeidet vil ligge til partssammensatt utvalg som oppnevnes høsten 2017.
• Beslutte fremtidig pensjonskasseløsning med utgangspunkt i ekstern utredning som utføres høsten 2017.
• Starte arbeidet med felles planstrategi for den nye kommunen.
• Gjennomgå, omstrukturere og eventuelt avvikle interkommunale samarbeid.

Økonomi:

Fylkesmannen i Møre og Romsdal har bevilget skjønnsmidler til dekning av prosjektledelse på 1,0 mill. kroner i 2016 og 2017. For 2018 er beløpet lagt inn i rammetilskuddet til Molde kommune under skjønnsmidler, og vil i kommunens budsjett for dette året bli overført til fellesnemnda. Det forventes at det samme vil skje med Molde kommunes rammetilskudd i statsbudsjettet for 2019. I tillegg får nye Molde kommune (Midsund, Nesset og Molde) engangsstøtte på 35,0 mill. kroner og reformstøtte på 25,0 mill. kroner. Reformstøtten skal i sin helhet benyttes til investeringer i nåværende Midsund kommune. Fellesnemnda for nye Molde kommune har vedtatt budsjett for 2017, 2018 og 2019.