Statlige rammebetingelser

Anslaget på skatteinntekter er det mest usikre når det gjelder kommunenes inntekter. For det første er det alltid knyttet noe usikkerhet til det samlede, nasjonale skatteanslaget. Tallet for 2018 baserer seg både på nytt anslag for 2017 og anslag for 2018. For 2018 er det anslått at skatteinntektene øker med 2,4 pst. Skatteveksten er begrunnet ut fra en forventet lønnsvekst på 3,0 pst. og forventet sysselsettingsvekst på 1,1 pst. Den kommunale skatteøren holdes uforandret på 11,8 pst. i 2018.

Når anslag for den enkelte kommune blir beregnet, tas det utgangspunkt i skatteinngangen til den enkelte kommune fra 2016. Skatteinntekter per innbygger i pst. av landsgjennomsnittet var i 2016 på 94,0 pst. for Molde kommune. Til slutt blir befolkningsandelen per 1. januar 2017 lagt til grunn for skatteanslag per kommune for 2018.

Skatteinngangen har per september 2017 vært på 95,6 pst. i Molde kommune. Inngangen så langt i 2017 har dermed vært noe høyere enn det som ligger til grunn for skatteanslaget i statsbudsjettet. Det gir derfor grunn til å øke skatteanslaget. Videre har folketallet i Molde kommune blitt redusert i første halvår av 2017, mot en liten vekst nasjonalt. Dette gir grunn til å redusere skatteanslaget. Ved å bruke skatteprosent per september og folketall per 1. juli 2017, vil skatteinntektene bli knappe 9,1 mill. kroner høyere enn det som er ligger inne i statsbudsjettet. Men det bidrar også til at inntekstutjevningen reduseres med 7,9 mill. kroner, noe som gir en samlet effekt på knappe 1,2 mill. kroner.

Videre vedtok Molde kommune å øke skatteinntektene i budsjett 2017 og økonomiplan 2017–2020 med 7 mill. kroner årlig. Dette ble brukt til å styrke budsjettet for fem tjenesteområder. En videreføring av dette tillegget i skatteinntektene, etter at skatteprosenten per september og folketallet per 1. juli er lagt til grunn, vil tilsvare en skatteprosent på 97,8 pst. for Molde kommune. Om dette er mulig å oppnå vil være avhengig av skatteinngangen lokalt og nasjonalt i 2018. Men størst betydning vil folketallsutviklingen siste halvår 2017 ha. Molde kommune bør ha minimum tilsvarende folketallsvekst som landet i siste halvår dersom dette skatteanslaget skal være mulig å oppnå.

Selv om dette anslaget er optimistisk, legges det inn som forutsetning for budsjett 2018. Dette innebærer at skatteinntektene økes med 26,5 mill. kroner utover det som ligger i statsbudsjettet og at inntektsutjevningen reduseres med 18,4 mill. kroner.

Skatteutjevning utjevner delvis forskjeller i skatteinntekter mellom kommuner. Skatteutjevningen for kommuner omfatter inntekts- og formueskatt fra personlige skatteytere og naturressursskatt fra kraftforetak.

Utjevningen er slik at kommuner med skatteinntekter per innbygger som overstiger landsgjennomsnittet, blir trukket 60,0 pst. av differansen mellom egne skatteinntekter og landsgjennomsnittet. Tilsvarende får kommuner med skatteinntekter under landsgjennomsnittet kompensert 60,0 pst. av differansen.

I tillegg får kommuner med skatteinntekter under 90,0 pst. av landsgjennomsnittet en tilleggskompensasjon slik at de blir kompensert for 95,0 pst. av det de ligger under 90,0 pst. av landsgjennomsnittet. Denne tilleggskompensasjonen blir finansiert med et likt trekk per innbygger for alle kommunene.

I forslag til statsbudsjett for 2018, er det lagt opp til at Molde kommune har en skatteprosent på 94,0 av landsgjennomsnittet. Det gir følgende inntektsutjevning:

Det betyr at i anslaget på inntektsutjevning, skal Molde kommune få kompensert 60,0 pst. av differansen mot landsgjennomsnittet som er anslått til 30 143 kroner per innbygger. I tillegg må Molde kommune være med å finansiere tilleggskompensasjonen til de mest skattesvake kommunene.

I og med at Molde kommune har korrigert eget skatteanslag, må også anslaget for inntektsutjevning korrigeres ut fra de samme forutsetningene. Økt skatteprosent fører til en stor reduksjon i inntektsutjevningen. Også redusert befolkningsandel bidrar til redusert inntektsutjevning.

Høyere skatteprosent gir høyere skatteinntekter. Men 60 pst. av dette går tilbake til inntektsutjevningen som kommunen da mister. Eget anslag på inntektsutjevningen gir en inntekt på 0,5 mill. kroner. Forskjellen mellom eget anslag og anslag i forslag til statsbudsjett blir en reduksjon på nesten 18,4 mill. kroner.

Rammetilskuddet tar utgangspunkt i innbyggertilskuddet som er et likt beløp per innbygger. Beløpet for innbyggertilskuddet er 23 726 kroner i 2018 og tildeles etter folketallet per 1. juli 2017. Innbyggertilskuddet blir deretter korrigert og utjevnet etter den enkelte kommunes utgiftsbehov.

For Molde kommune utgjør innbyggertilskuddet for 2018:

23 726 kroner x 26 784 innbyggere = 635 478 000 kroner

Innbyggertilskuddet blir omfordelt gjennom utgiftsutjevningen. Dette har sammenheng med at utgiftsbehovet varierer mellom kommuner. I prinsippet skal kommunene få full kompensasjon for forskjellene i utgiftsnivå de selv ikke kan påvirke. Alderssammensetning, strukturelle og sosiale forhold er eksempler på dette.

Først blir det samlede utgiftsbehovet til kommunene beregnet. Dette anslaget sier hvor mye det vil koste for kommunene å gi velferdstjenester til sine innbyggere.

For å komme frem til beregnet utgiftsbehov for den enkelte kommune, benyttes kostnadsnøkkelen. Denne består av et sett kriterier med vekter som gir en samlet kostnadsindeks/behovsindeks. Molde kommunes kostnadsindeks for 2018 er 0,9688.

Dette betyr at produksjonen av velferdstjenester skal være drøye 3 pst. rimeligere i Molde kommune enn for gjennomsnittskommunen. Molde kommunes beregnede utgiftsbehov har økt med 0,8 pst. fra i fjor sammenlignet med gjennomsnittskommunen.

Reduksjonen av rammetilskuddet gjennom utgiftsutjevningen, er en konsekvens av at Molde kommune samlet sett har et lavere beregnet utgiftsbehov enn gjennomsnittskommunen. Trekket på totalt 41,9 mill. kroner fordeles på de ulike utgiftskriteriene i tabellen under.

Som tabellen over viser, gir de ulike kriteriene både reduksjoner og tillegg i rammetilskuddet. Molde kommune har relativt få barn i forhold til folketallet og trekkes 16,4 mill. kroner grunnet relativt få barn under 16 år. Dette tilsvarer en reduksjon i trekket på 3,9 mill. kroner sammenlignet med 2017. Tilsvarende har Molde kommune flere eldre innbyggere og får 23,6 mill. kroner grunnet relativt flere innbyggere som er 67 år eller eldre. En økning på 0,7 mill. kroner siden 2017.

Gradert basiskriterium gir Molde kommune et trekk på 16,5 mill. kroner i 2018. Basiskriteriet ble fra 2017 gradert med strukturkriteriet. Dette for å skille mellom de kommunene som er ufrivillig og frivillig små. Trekket er på samme nivå som i 2017.

Sone- og nabokriteriet skal fange opp reiseavstander i kommunene. Store reiseavstander kan medføre behov for et mer desentralisert tjenestetilbud i den enkelte kommune. Sonekriteriet fanger opp reiseavstander innenfor ulike soner i den enkelte kommune, og nabokriteriet fanger opp reiseavstanden mellom sonene i en kommune. Molde kommune får et samlet trekk på 0,6 mill. kroner knyttet til relativt korte reiseavstander.

Landsbrukskriteriet skal fange opp kommunens utgifter til landbruk. Molde kommune får her et trekk på 1,8 mill. kroner.

Molde kommune ligger fremdeles lavt på de sosiale kriteriene målt mot gjennomsnittskommunen, men avstanden er redusert med 10 pst. i 2017. Det skyldes både endring i kostnadsnøklene og at Molde kommune får flere innbyggere i de ulike kriteriene. Samlet får Molde kommune et trekk på 22,2 mill. kroner knyttet til de sosiale kriteriene. Trekket er redusert med 2,8 mill. kroner siden 2017 og årsaken er først og fremst økning i dødelighetskriteriet og opphopningsindeksen.

Antall psykisk utviklingshemmede over 16 år har økt med 12 for Molde kommune siden 2017, men Molde kommune har fremdeles færre enn landsgjennomsnittet og får et trekk på 6,5 mill. kroner på dette kriteriet. Men økningen i Molde kommune gjør at trekket blir redusert med 6,8 mill. kroner i forhold til 2017.

De to siste kriteriene i tabellen, skal fange opp etterspørsel etter barnehageplasser. Ut fra dette får Molde kommune økt rammetilskuddet med 0,5 mill. kroner. Dette er en reduksjon på 2,9 mill. kroner siden 2017 og skyldes flere barn med kontantstøtte.

Molde kommunes trekk gjennom utgiftsutjevningen, reduseres med 10,8 mill. kroner fra 2017 til 2018. Det betyr at Molde kommune har fått økt utgiftsbehov beregnet etter kriteriene som inngår i kostnadsnøkkelen. Å studere det enkelte kriteriums endring fra ett år til det neste, er krevende eller kanskje ikke relevant. Utgiftsutjevningen må ses i sammenheng med resten av inntektssystemet og da spesielt innbyggertilskuddet og skatteinntektene. Videre vil de relative andelene i kommunen og landet for øvrig også påvirke endringen fra ett år til det neste. Eksempel: Kommunen får en ny innbygger i aldersgruppen 23–66 år, men denne personen påvirker ikke de andre kriteriene. Dette vil isolert sett redusere alle andre kriterier for kommunen gjennom økning i eget folketall. Med andre ord reduseres indeksen for alle andre kriterier. Men kommune får økt innbyggertilskudd og skatteinntekter som mer enn veier opp for dette i de samlede inntektene. Dersom veksten i denne aldersgruppen for landet er større enn i kommunen, vil også utgiftsutjevningen for denne aldersgruppen bli dårligere for kommunen.

Et eksempel for Molde kommune i 2018 er innbyggere 2–5 år. Molde kommune får redusert sitt trekk i 2018 sammenlignet med 2017 til tross for at antallet i aldersgruppene har blitt redusert i Molde kommune det siste året. Årsaken til dette er at nedgangen i denne aldersgruppen har vært større i landet for øvrig.

Den samlede inntektsrammen til kommunene blir justert etter antall elever i private og statlige grunnskoler før ramme- og innbyggertilskuddet beregnes. Dette med bakgrunn i at kommunen ikke har undervisningsutgifter til disse elevene. En økning i antall elever i private eller statlige grunnskoler, vil redusere innbyggertilskuddet til kommunene. I 2018 blir rammetilskuddet redusert med 137,8 mill. kroner knyttet til dette.

I tillegg er det en korreksjonsordning innenfor rammetilskuddet. Korreksjonsordningen i rammetilskuddet gir ikke et ytterligere trekk for kommunene samlet sett. Det har kun som hensikt å fordele rammetilskuddet riktig etter hvor mange elever den enkelte kommune har i private eller statlige grunnskoler.

Omfordelingen gjøres i to operasjoner. Først får alle kommuner et trekk etter hvor mange elever de har i private og statlige grunnskoler. Molde kommune har 44 elever som får vanlig undervisning på privatskole per telletidspunktet (1. oktober 2016). Trekket for vanlig undervisning er 85 800 kroner per elev i 2018 og dette summerer seg til 3,8 mill. kroner for Molde kommune.

Videre må det samlede trekket fordeles ut igjen til kommunene ettersom kommunenes inntektsramme allerede er redusert gjennom innbyggertilskuddet. Det samlede trekket for kommunesektoren er 1,9 mrd. kroner i 2018. Dette blir fordelt ut igjen til kommunene etter samlet kostnadsnøkkel og befolkningsandel. Molde kommune får dermed tilbake 9,1 mill. kroner som følge av dette. Summen tilsvarer det Molde kommune allerede er trukket gjennom redusert innbyggertilskudd. Årsaken til at tilbakeføringen er større enn trekket, skyldes i realiteten at Molde kommune har færre elever i statlige og private skoler enn gjennomsnittskommunen.

Samlet effekt for korreksjonsordningen for elever i statlige og private skoler blir dermed et økt rammetilskudd på 5,3 mill. kroner som vist i tabellen under.

Inntektsgarantiordningen (INGAR) skal skjerme kommunene fra brå nedgang i rammetilskuddet fra et år til det neste. Ordningen er slik at ingen kommune skal ha en endring i rammetilskuddet som er 400 kroner mindre per innbygger sammenlignet med endringen for landsgjennomsnittet. Veksten i rammetilskuddet fra 2017 til 2018 er 704 kroner i gjennomsnitt per innbygger. Det betyr at kommuner med lavere vekst i rammetilskuddet enn 304 kroner per innbygger, blir kompensert gjennom INGAR.

Endringer som inngår i ordningen er strukturelle endringer i inntektssystemet, innlemming av øremerkede tilskudd, endringer i befolkningstall og kriteriedata og endringer i regionalpolitiske tilskudd. Endringer i skjønnstilskudd, vektstilskudd og skatteinntekter eller skatteutjevning inngår ikke i ordningen.

Ordningen finansieres med et likt trekk per innbygger for alle landets kommuner og er dermed kun en omfordelingsordning.

Molde kommunes vekst i rammetilskuddet fra 2017 til 2018 er 1 157 kroner per innbygger. Molde kommune får dermed ingen kompensasjon gjennom INGAR. Molde kommune må derimot bidra i finansieringen av INGAR som er en ren omfordelingsordning. Finansiering per innbygger er 71 kroner per innbygger i 2018. Dette gir Molde kommune en reduksjon i rammetilskuddet på 1,9 mill. kroner i 2018. Trekket er redusert med 0,8 mill. kroner i forhold til 2017 og dette skyldes nok at grensen er økt fra 300 til 400 kroner per innbygger.

En mindre del av innbyggertilskuddet blir tildelt etter særskilt fordeling når fordeling etter innbyggertall kan gi uønskede fordelingsvirkninger.

Molde kommune får, som vist i tabellen under, tre tilskudd etter særskilt fordeling i 2018. Tilskudd til helsestasjons- og skolehelsetjenesten har kommunen fått siden 2014 etter særskilt fordeling. Dette tilskuddet har blitt økt årlig fra 2014 til 2017, mens det for 2018 kun er prisjustert. Frivilligsentralene er for andre året gitt etter særskilt fordeling. Tilskuddet øker samlet sett med 15 mill. kroner i 2018 blant annet siden flere kommuner har etablert frivilligsentraler. Overgangsordning til kommuner som slår seg sammen ble i fjor gitt over skjønnsrammen. I 2018 blir dette tildelt etter særskilt fordeling. Dette er tilskudd til kommuner som har fattet vedtak om sammenslåing og er en kompensasjon for tap på endringene i inntektssystemet i 2017 knyttet til basistilskuddet og småkommunetillegget.

Basisrammen utgjør hoveddelen av skjønnstilskuddet og blir fordelt av Fylkesmannen. Basisrammen er foreslått til knappe 1,1 mrd. kroner i 2018. Basisrammen er redusert med 91 mill. kroner og andelen til Møre og Romsdal er redusert med 10,7 mill. kroner i 2018. Fylkesmannen i Møre og Romsdal har tildelt 46,5 av 79,7 mill. kroner i forslag til statsbudsjett. Molde kommune har fått tildelt 2,1 mill. kroner i statsbudsjettet. Av dette er 1,0 mill. kroner knyttet til ny kommune og skal overføres til fellesnemnda. Resterende 1,1 mill. kroner er gitt etter en generell vurdering. Tildeling av resterende sum på 33,2 mill. kroner vil skje i løpet av 2018. Sum tildeling gjennom året er nesten halvert siden 2017 og det er derfor naturlig å anta at skjønnsmidlene ikke vil øke betydelig gjennom året.

Regionsentertilskuddet gis til kommuner der det er fattet nasjonale vedtak om kommunesammenslåing og som får over 8 000 innbyggere i den nye kommunen. Tilskuddet tildeles med en sats på 66 kroner per innbygger samt en sats på knappe 3,2 mill. kroner per sammenslåing. Satsene er satt slik at 40 pst. av tilskuddet fordeles per innbygger og 60 pst. per sammenslåing. Kommuner som mottar storbytilskudd får ikke regionsentertilskudd.