Flyktningtjenesten

Flyktningtjenesten er delt inn i fire avdelinger: stab, bosetting, kvalifisering og integrering og avdeling for enslige mindreårige.

Det er per ultimo oktober bosatt 57 flyktninger i 2017. I tillegg er det bosatt 28 personer gjennom familiegjenforening.

Enheten har et godt samarbeid med Molde Eiendom KF og kontor for tildeling og koordinering (KTK) når det gjelder tildeling av boliger. Enheten benytter seg også av det private leiemarkedet. Flyktningtjenesten gir veiledning om startlån, og flere flyktninger har kjøpt egen bolig.

Introduksjonsloven forplikter kommuner som bosetter flyktninger å tilby introduksjonsprogram for nybosatte flyktninger mellom 18 og 55 år. Flyktningtjenesten har ansvar for å tilrettelegge introduksjonsprogram i tråd med lovens intensjoner.

Molde kommune har 220 deltakere i introduksjonsprogrammet. Introduksjonsprogrammet er helårlig fulltidsprogram som gjennomføres i samarbeid med Molde voksenopplæringssenter. Mange av deltakerne i introduksjonsprogrammet har liten utdanning fra hjemlandet. Det er derfor viktig å ha fokus på områder som grunnleggende ferdigheter og forsterket arbeidslivsstart.

Fulltidsprogram oppnås ved at flyktningtjenesten har noe undervisning per uke, samt undervisning i sommerferien, juleferien og påskeferien. I høst- og vinterferien får deltakerne tilbud om samfunnsfag på eget morsmål. Tilbudet om grunnskoleopplæring, som inngår i introduksjonsprogrammet, videreføres. I 2017 er grunnskolen et komprimert eksamensrettet toårig løp, eller som forberedende grunnskoleløp på tre år eller mer. Tilbud om grunnskoleopplæring, som en del av introduksjonsprogrammet, er en suksessfaktor når det gjelder å komme inn på videre utdanning. Svært mange av deltakerne i introduksjonsprogrammet velger å gå videre på utdanning ved avsluttet program. Fra 2017 kan også videregående opplæring inngå som en del av introduksjonsprogrammet. Flyktningtjenesten samarbeider godt med Molde voksenopplæringssenter og de videregående skolene i området.

Rammen til flyktningtjenesten omfatter, i tillegg til bosetting av voksne, også tjenester til enslige mindreårige flytninger. Grunnet endring i finansieringsordningen vedrørende enslige mindreårige flyktninger fra 2017, ble bofellesskapene for denne gruppen avsluttet. Enheten bosetter i dag kun enslige mindreårige flyktninger direkte på hybel, med oppfølging fra avdeling for enslige mindreårige (EMO).

Flyktningtjenesten refunderer vesentlige beløp fra sin ramme til andre enheter i kommunen. Spesielt kjøpes det tjenester fra sosialtjenesten NAV, Molde voksenopplæringssenter, skoleområdet, helsetjenesten og barneverntjenesten.

Endringer av tjenester og oppgaver i rammen

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) har for 2018 signalisert behov for å bosette betydelig færre flyktninger i norske kommuner. Årsaken er at færre søker asyl i Norge. Molde kommune mottok 6. november anmodningstall fra IMDi for 2018, integreringstilskuddet er budsjettert utfra denne anmodningen samt anslag for årets bosetting.

Rammen til flyktningtjenesten er beregnet ut fra anmodningstall fra IMDi for 2018 med en bosetting av 33 nye personer. Dette er inkluderer 2 enslige mindreårige over 17 år. I tillegg forventes det bosetting av 20 personer gjennom familiegjenforening i 2018. Det er per november 2017 fortsatt usikkerhet rundt endelige bosettingstall for 2017 noe som også påvirker integreringstilskuddet for 2018.

Rammen er foreslått redusert med 7,6 mill. kroner som følge av redusert bosetting noe som gir tilsvarende reduksjon i kommunens integreringstilskudd. Redusert rammebeløp påvirkes også av at flere av de tidligere bosatte enslige mindreårige fyller 21 år i 2018. Særskilt tilskudd som en del av integreringstilskuddet opphører når enslige mindreårige fyller 21 år.

Flyktningtjenesten er forberedt på å bosette et lavere antall flyktninger i 2018 enn det som er bosatt årlig de siste årene. Det er imidlertid utfordrende å justere driftsnivået, så lenge antall deltakere i introduksjonsprogrammet er relativt stabilt.

Med endringer i introduksjonsloven i 2017, ønsker regjeringen å øke bruken av grunnskole og videregående opplæring i introduksjonsprogrammet. Det gis også muligheten til å forlenge introduksjonsprogrammet ut over to år, til inntil tre år.

Målet for regjeringen er at den enkelte flyktning skal ha kompetanse som danner grunnlag for stabil og varig tilknytning til arbeidslivet. Det er en klar sammenheng mellom utdanning og deltakelse i arbeidslivet, og sysselsettingen øker med utdanningsnivå. Manglende gjennomføring av videregående opplæring gir økt behov for supplerende stønad, svakere tilknytning til arbeidslivet, lavere arbeidsinntekt og øker risiko for uførhet. I en pressemelding fra kunnskapsdepartementet fra juni 2017 blir det presisert at gjennomføring av videregående opplæring er et satsningsområde for staten.