Totale investeringer

Tabellen over viser samlede investeringer og finansiering av disse for økonomiplanperioden 2018–2021 for Molde kommune og kommunale foretak. De forskjellige investeringene og finansiering av disse er nærmere omtalt under de respektive enheter eller foretak.

Samlet er det for perioden lagt opp til å investere for 1,8 mrd. kroner. Av dette skal 1,3 mrd. kroner finansieres med lån. I 2018 er det lagt opp til investeringer på 695,1 mill. kroner og av dette skal 501,8 mill. kroner finansieres med lån.

Noe av investeringene vil bli finansiert med tilskudd fra andre, salgsinntekter og brukerbetalinger. Det vil si at noe av låneopptaket ikke blir finansiert over kommunens driftsbudsjett gjennom renter og avdrag.

Investeringer i Molde Vann og Avløp KF dekkes av brukerne, da dette er et selvkostområde. Videre blir investeringer i utleiedelen av Molde Eiendom KF finansiert av husleie. Her er det også lagt opp til salg av leiligheter i perioden. Samlet er det lagt opp til investeringer på 519,2 mill. kroner i Molde Vann og Avløp KF og til utleieboliger i Molde Eiendom KF, hvor 330,1 mill. kroner skal lånefinansieres.

Videre er 300,0 mill. kroner startlån fra Husbanken der kommunen i utgangspunktet bare er en videreformidler av lån og dermed ikke vil få utgifter til dette låneopptaket, med mindre tap på utlån oppstår.

Det er også noen investeringsprosjekt i Molde kommune der kommunen må ta opp lån, men hvor dette vil bli dekt av andre. Det tilsvaret et samlet låneopptak på 148,0 mill. kroner i perioden. Mye av dette er knyttet til tomtekjøp som skal selges. Salget av tomtene skal dekke kommunens lånopptak til grunnerverv og kapital kostnader. I tillegg bidrar salgsinntekter, tilskudd og momskompensasjon i finansieringen av investeringene.

Låneopptak i Moldebadet KF er på 2,0 mill. kroner og foretaket skal selv dekke renter og avdrag.

Investeringer i Molde kommune, kirkelig fellesråd og formålsdelen av Molde Eiendom KF blir samlet for perioden 518,1 mill. kroner og 245,7 mill. kroner i 2018. Korrigeres dette med budsjetterte avdrag, vil lånegjelden som belaster Molde kommunes budsjetter øke med 193,5 mill. kroner for hele perioden og 176,5 mill. kroner i 2018.

Noen investeringer er forutsatt finansiert helt eller delvis gjennom trekk i driftsrammene til berørte enheter. Dette skyldes at enhetene vil få klare driftsmessige besparelser enten gjennom reduserte utgifter eller økte inntekter. Dette finansierer et låneopptak tilsvarende 17,0 mill. kroner i perioden og 16,5 mill. kroner i 2018.

Korrigeres det for dette, blir ny lånefinansiering som belaster driften i Molde kommune 501,1 mill. kroner i perioden og 229,2 mill. kroner i 2018. Se tabell i vedlegget for en oversikt over hvilke investeringsprosjekt som vil belaste driftsbudsjettet gjennom økte finansutgifter.

Noen av de pågående investeringsprosjektene har forsinkelser i fremdriften. Prosjekt som har hatt tregere fremdrift i 2017 enn forutsatt, må få bevilget beløp tilsvarende forsinkelsen på nytt i 2018 for å kunne fullføres. Dette er anslått til å summere seg til 49,8 mill. kroner.

Forutsetninger for arbeidet med investeringsbudsjettet for 2018–2021

I utarbeidelsen av investeringsbudsjettet, har hovedfokuset vært på summen av de investeringsprosjekt som belaster kommunens eget driftsbudsjett. Dette gjelder de fleste investeringer i morselskapet, formålsdelen av Molde Eiendom KF og Molde kirkelige fellesråd.

Utgangspunktet for arbeidet med investeringsbudsjettet for kommende fireårsperiode, har vært at kommunens netto lånegjeld ikke skal øke målt mot brutto driftsinntekter i Molde kommune. Gjeldsgrad er innført som ny målsetting i budsjettprosessen for 2018. Per utgangen av 2016 var gjeldsgraden på 91,7 pst. Dette nivået er satt som målsetting.

Målsettingen er satt ut fra at netto lånegjeld, som belaster driftsbudsjettene til Molde kommune, ikke må øke mer enn inntektene til Molde kommune i perioden. Det betyr i teorien at finansutgiftenes andel av driftsbudsjettet skal holdes stabil. Dette forutsetter uendret rentenivå og stabil restlevetid.

Målsettingen innebærer at det kun er rom for å finansiere ett til to store investeringsprosjekt per år tilsvarende 80–90 mill. kroner i lånebelastning. Dette med bakgrunn i at det vil være behov for en rekke små investeringer i tjenesteproduksjonen og til utbedringer av formålsbyggene årlig. Anslagsvis er det behov for 25–30 mill. kroner årlig i tjenesteproduksjonen og 15–20 mill. kroner årlig til formålsbygg. Samlet blir dette 40–50 mill. kroner i lånebehov årlig. Beløpet kan variere fra år til år, men vil trolig ligge rundt dette i gjennomsnitt.

Det vil bli svært krevende å nå målsettingen i økonomiplanperioden. Hovedforklaringen er at det for mange store investeringsprosjekt, først og fremst i 2018 og 2019. Disse investeringsprosjektene er allerede startet opp eller vedtatt startet opp i 2017. Det er seks store investeringsprosjekt i 2018 og fire av disse går også inn i 2019. I tillegg må ny brannstasjon på Hjelset starte i 2019. I 2020 og 2021 vil Sjøfronten 2 komme inn for fullt. Samlet vil disse åtte prosjektene ha behov for 362,8 mill. kroner i lån. Brorparten av summen kommer i 2018 og 2019 og det er da ikke mulig å nå målsettingen i 2018 og 2019.

Diagrammet årlig låneopptak som belaster drift og målsetting, viser bruk av lån som belaster driftsbudsjettene til Molde kommune for perioden 2017–2021. Her ligger inne anslag for 2017 og de investeringene som ligger inne i budsjett og økonomiplan 2018–2021. Målsettingen for gjeldsgrad vises også. Linjen for målsettingen, viser hvor mye lånegjelden kan øke årlig uten at gjeldsgraden øker.

Diagrammet viser at målsettingen ikke nås i 2018 og 2019. Men at det er mulig å nå målsettingen i 2020 og 2021. Diagrammet viser også at forsinkelser fra 2017 på 49,8 mill. kroner bidrar til at 2018 blir 112,5 mill. kroner over målsettingen. Bruk av lån i 2019 ligger 12,8 mill. kroner over målsettingen. Videre bidrar det lave investeringsnivået i 2020 og 2021 til at målsettingen nesten nås i økonomiplanperioden og gjeldsgraden kommer ned på 92,0 pst. ved utgangen av 2021. Men dette er trolig ikke realistisk da all erfaring tilsier at det vil komme flere investeringsbehov i perioden.

Det er derfor i tillegg laget et diagram som viser en mer realistisk utvikling i økonomiplanperioden. All erfaringen tilsier at investeringsnivået øker jo nærmere det er budsjettåret og at nivået blir høyest i budsjettåret. Det skyldes at det vil stadig dukke opp små, nødvendige prosjekt i tjenesteproduksjonen og til formålsbygg, og at disse i liten grad kan kartlegges godt i en fireårsperiode. Videre er det flere store investeringsprosjekt som ikke ligger inne i økonomiplanen på grunn av uavklart kostnadsramme og tidspunkt for gjennomføring. Dette er prosjekter som Molde kommune må ta stilling til fremover og hvor enkelte ikke kan prioriteres bort. I tillegg til å vise en mer realistisk utvikling, er det her satt som forutsetning at gjeldsgraden ikke skal øke i 2020 og 2021. Dette kan være mulig å klare, men det innebærer at det kun er rom for anslagsvis 40–50 mill. kroner årlig i 2020 og 2021 til større investeringsprosjekt.

For 2019 forventes det i dette anslaget oppstart av ett større prosjekt. Videre forventes det at det vil komme flere små investeringsprosjekter. Anslagvis kan det da forventes at nivået i 2019 blir cirka 45 mill. kroner over målsetting. Da vil investeringsnivået i 2019 være litt lavere enn 2018 når en ser bort fra forsinkelsene fra 2017 som må bevilges på nytt i 2018.

For 2020 og 2021 ligger det få investeringer inne i økonomiplanen. Dersom nivået på de små investeringen forventes å komme på rundt 50 mill. kroner, er det rom for større investeringer årlig i størrelsesorden 40–50 mill. kroner uten at gjeldsgraden økes de to siste årene i perioden. Dette tilsvarer at en gjeldsgrad på rundt 99 pst. stabiliserer seg fra utgangen av 2019 og ut perioden. Skal gjeldsgraden ned mot målsettingen ved utgangen av perioden, vil det ikke være rom til nye større investeringsprosjekter i 2020 og 2021.

Det er flere større prosjekt som nå blir diskutert eller som er under planlegging, og som kommunen må ta stilling til fremover. Grove kostnadsoverslag viser at dersom gjeldsgraden ikke skal økes fra 2019 og utover, er investeringsbudsjettene fylt opp frem til 2027–2028 dersom alle skal gjennomføres. Dette tilsvarer cirka 90 mill. kroner årlig til større investeringsprosjekt i perioden 2022–2028. Det betyr at målsettingen i denne økonomiplanperioden ikke nås, men at gjeldsgraden stabiliseres fra 2019 og fremover. Dette vil kreve streng prioritering av alle større prosjekt som ikke ligger inne i denne økonomiplanperioden. Se vedlegget for oversikt over fremtidige investeringer som ikke ligger inne i økonomiplanen.

Det har vært en streng vurdering av hvilke investeringsprosjekter som har blitt vurdert som absolutt nødvendig i perioden. I vedlegget er det en tabell som viser hvilke investeringsprosjekt som ikke har blitt prioritert. Dette med bakgrunn i kommunes økonomiske situasjon og at prosjektene ikke er vurdert som nødvendig med hensyn til et forsvarlig tjenestetilbud.

Investeringsbudsjettets bevilgninger

Kommunen skal budsjettere med de faktiske utgiftene investeringsprosjektene regner med å få for det enkelte år. Det er kun beløp ført opp i budsjettåret som er å anse som en bevilgning fra kommunestyret. Ubrukte midler fra tidligere år og beløp ført opp i de siste tre årene av økonomiplanen, er ikke en bevilgning. Administrasjonen har kun lov til å benytte de beløp som er bevilget i budsjettåret. Det innebærer at eventuelle ubrukte lånemidler ved årsskiftet på enkeltprosjekt må inndras. Dersom disse pengene skal benyttes i 2018, må de bevilges på nytt av kommunestyret for budsjettåret.

Momskompensasjon

Momskompensasjonen fra investeringer skal i sin helhet inntektsføres i investeringsregnskapet. Før 2014 skulle hele eller deler av denne momskompensasjonen inntektsføres i driftsregnskapet. Som følge av at all momskompensasjon fra investeringsprosjekt skal inntektsføres i investeringsregnskapet, har kommuneloven blitt endret. Kommunene kan ikke ta opp lån som inkluderer momskompensasjonen. Det betyr at momskompensasjonen må gå til å finansiere deler av investeringene.

De beløp som er ført opp for de enkelte investeringsprosjekt i kommende tabeller, er kommunestyrets bevilgning for budsjettåret. Dette er da den totale rammen til rådighet for administrasjon. Deler av denne bevilgningen vil bli finansiert gjennom momskompensasjonen. Dette kommer klart frem i samletabellene over investeringer for morselskapet og de kommunale foretakene.

Kommunale foretak

Kommunale foretak skal ta opp lån til sine investeringer i morselskapet som her vil fungere som bank. Morselskapet som utlåner, bærer i utgangspunktet risiko ved svingninger i rentenivået. Molde Havnevesen KF tar selv opp sine lån og er ikke inkludert i tallene her.

Driftsutgifter nye investeringer

Det er i det vesentlige ikke foreslått endringer i driftsutgifter som følge av nye investeringer. Driftskonsekvenser som følger utover rente- og avdragsutgifter, skal dekkes av enheten selv. I enkelte tilfeller dekker også enheten selv rente- og avdragsutgiftene ved investeringen. Nye rente- og avdragsutgifter kommer i all hovedsak som økte driftsutgifter og må dekkes av økning i kommunens totale driftsinntekter eller reduksjon i totale driftsutgifter.

Igangsetting av investeringsprosjekt, bestilling

Igangsetting av nye investeringsprosjekt, eller utvidelser av allerede igangsatte prosjekt, skal ikke skje før nødvendige avklaringer og utredninger er foretatt og nødvendige politiske vedtak er fattet. Igangsetting skal så skje på bakgrunn av skriftlig bestilling fra rådmannen ved kommunalsjef for plan og utvikling. Dette gjelder også for kommunens foretak.