Økonomisk status for Molde kommune

Molde kommunes regnskap for 2016, viser et udisponert regnskapsmessig mindreforbruk på 59,2 mill. kroner. Netto driftsresultat viser et overskudd på 94,4 mill. kroner mot et budsjettert overskudd på 35,8 mill. kroner i revidert budsjett eller en forbedring på hele 58,6 mill. kroner. Interne finanstransaksjoner viser en mindre forbedring i forhold til revidert budsjett på 0,6 mill. kroner. Dette gir et netto udisponert regnskapsmessig mindreforbruk på 59,2 mill. kroner. I regnskapet for 2016 er det avsatt 37,1 mill. kroner til disposisjonsfond i samsvar med revidert budsjett. Dette var netto driftsresultat for 2015. Forbedringen i netto driftsresultat fra 2015 til 2016 er på hele 36,4 mill. kroner.

Det regnskapsmessige mindreforbruket på 59,2 mill. kroner i forhold til revidert budsjett, skyldes i hovedsak reduserte pensjonskostnader med 18,3 mill. kroner og økte skatteinntekter med 15,9 mill. kroner. Samtidig ble mindreforbruket i avdelinger og enheter i året på 10,7 mill. kroner. De største positive avvikene finnes innenfor skoleområdet, barnehageområdet, barnevern og flyktningtjenesten med henholdsvis 5,4 mill. kroner, 2,9 mill. kroner, 3,7 mill. kroner og 3,6 mill. kroner. Innenfor helse og omsorg og tiltak funksjonshemmede ble det et merforbruk på henholdsvis 4,8 mill. kroner og 6,6 mill. kroner.

Det finansielle området bidrar også med reduserte utgifter/økte inntekter på samlet 14,3 mill. kroner ut over reduksjonen i pensjonskostnader og økte skatteinntekter. Reduserte avdragsutgifter i forhold til budsjett, forbedrer resultatet med 8,5 mill. kroner mens renteutgiftene er redusert med 2,0 mill. kroner grunnet lavere lånegjeld enn budsjettert. Samtidig viser renteinntektene en økning på 2,9 mill. kroner, noe som i hovedsak skyldes bedre likviditet enn budsjettert. Den eksterne finansforvaltningen bidrar med en merinntekt i forhold til budsjett på 3,2 mill. kroner. Lønnspotten stod ved utgangen av året til rest med en ubenyttet sum på 2,2 mill. kroner. Reduksjonen i statlige rammeoverføringer på 3,1 mill. kroner skyldes i det vesentlige reduserte ekstraordinære skjønnsmidler. Forøvrig forekommer det flere positive og negative avvik som er av mer beskjeden karakter men som samlet gjør at det positive avviket på finans blir, sammen med redusert pensjonskostnad og økte skatteinntekter, på hele 48,6 mill. kroner.

Det er anbefalt at netto driftsresultat bør utgjøre 1,75 pst. av driftsinntektene. For Molde kommune utgjør netto driftsresultats andel av driftsinntektene 4,7 pst. i 2016 (3,1 pst. i 2015 og -2,2 pst. i 2014).

Saldo på disposisjonsfondet utgjør 40,2 mill. kroner per 31. desember 2016. Ved behandlingen av regnskapet for 2016, ble mindreforbruket på 59,2 mill. kroner vedtatt avsatt til disposisjonsfondet. Regnskapsrapporten per 30. august 2017 viser en årsprognose for Molde kommune i balanse etter at avsetningen som gjelder regnskapsresultatet for 2016 er redusert med 3,1 mill. kroner.

Molde kommune har ved inngangen til 2017 vært gjennom to økonomisk svært kritiske regnskapsår med krav om inndekning av tidligere års underskudd. Selv om rammene for 2017 og 2018 er styrket noe i forhold til disse to årene, er det fortsatt stramhet som preger enhetenes økonomiske rammevilkår. Dette er noe kommuneorganisasjonen til enhver tid må leve med. Rammene som stilles til rådighet fra sentrale myndigheter, gir ikke vesentlig rom for økninger av tjenesteproduksjonen verken i omfang eller kvalitet. Det er derfor avgjørende for utvikling av tjenesteproduksjonen at effektiviseringstiltak er en kontinuerlig prosess som skal være en naturlig del av det å drifte enheter i Molde kommune. Det vises også til kommunens satsingsområder som for 2018 vil være ledelse, Lean og digitalisering foruten arbeidet med nye Molde kommune. Videre vil det også for årene som kommer være behov for å få gjennomført en del nødvendige investeringer. Når disse gjennomføres, vil de medføre låneopptak som igjen vil gjenspeile seg i driftsbudsjettene i form av økte kapitalkostnader i de kommende årene.

Det forutsettes at også regnskapet for 2017 ender i balanse eller bedre. Dette vil helt klart være et synlig bevis for at den økonomiske snuoperasjonen kommunen har vært gjennom kan sies å ha vært vellykket. Den økonomiske målsettingen for den kommende planperioden, blir å videreføre en god økonomisk balanse mellom inntekter og utgifter og bygge tilfredsstillende buffere til å møte fremtidige uforutsette økonomiske utfordringer, samt å skape økonomisk handlingsrom for å kunne gjennomføre nødvendige og riktige satsinger og prioriteringer. De økonomiske forholdene i Europa og verden for øvrig har de senere årene vært skiftende og svært krevende. Det har vekslet mellom optimisme og pessimisme og gjeldsproblemene for noen av landene i Sør-Europa skaper fortsatt bekymring om enn noe avtagende. Utviklingen internasjonalt medfører at det også i Norge de senere årene har vært ekstremt lave renter. Lave renter betyr for Molde kommune, med en stor lånegjeld, en betydelig reduksjon i kommunens finansutgifter. Samtidig vil lave renter påføre kommunen økte pensjonskostnader. Norges Bank har ikke endret styringsrentene siden sitt møte den 18. mars 2016 hvor renten ble satt ned til 0,50 pst. Det lave rentenivået i Norge er som nevnt en konsekvens av den globale renteutviklingen. Dette er historisk lave renter samtidig som det antydes lave renter i flere år fremover. Slik Norges Bank vurderer utsiktene for norsk økonomi, kan styringsrenten derfor fortsatt bli på et særdeles lavt nivå en god stund fremover. Dette tilsier at renten kommunen betaler på sine lån fremdeles vil være lav. Molde kommune har store deler av låneporteføljen i flytende rente og lave markedsrenter vil medføre relativt lave renteutgifter i de kommende årene samtidig som marginene som tillegges NIBOR-renten har normalisert seg.

Disposisjonsfondet i Molde kommune er ment å fungere som et bufferfond mot renteendringer med mer. I år der renten blir høyere enn budsjettert, er det forutsatt at det brukes midler fra fondet og i år der renten blir lavere må det tilsvarende avsettes til fondet.

Beregninger per 31. desember 2016 viser at cirka 57,0 pst. av kommunens totale gjeld på ulike måter er rentesikret.

Regnskapene til Molde kommune, Molde Eiendom KF, Molde Vann og Avløp KF og Moldebadet KF for 2016 viser en samlet lånegjeld på knappe 3,3 mrd. kroner. Det var en økning på 111 mill. kroner siden 2015, tilsvarende 3,5 pst.

Med unntak av enkelte Husbanklån i Molde Eiendom KF, blir alle lån tatt opp i Molde kommune for så å bli fordelt mellom kommunen og foretakene. Det er Molde Eiendom KF som har mesteparten av lånene tilsvarende 58,3 pst. Det resterende fordeler seg med 23,6 pst. i Molde kommune, 15,3 pst. i Molde Vann og Avløp KF og 3,0 pst. i Moldebadet KF.

Lån blir tatt opp i tråd med budsjettvedtaket og er basert på budsjettert behov. Det vil alltid være noe forskjell mellom budsjettert behov og faktisk behov det enkelte år. Forsinket fremdrift med mere, har medført at det samlet var 261,2 mill. kroner i ubrukte lånemidler ved utgangen av 2016. Det betyr at 92,0 pst. av den samlede lånegjelden var brukt til investeringer. Dette tilsvarer 3,0 mrd. kroner. Dette var en økning på 274,3 mill. kroner siden 2015, tilsvarende 10,1 pst. Med andre ord var investeringene i 2016 større enn nye låneopptak. Dette ble gjort bevisst for å redusere ubrukte lånemidler.

Når lånegjelden i kommunene skal vurderes, er netto lånegjeld begrepet som blir brukt. Molde kommune har en annen definisjon av netto lånegjeld enn den som benyttes i KOSTRA. Det som er likt er at både kommunen og KOSTRA trekker ut ubrukte lånemidler. Det vil si at utgangspunktet er 3,0 mrd. kroner ved utgangen av 2016. I budsjettsammenheng har Molde kommune fokus på den lånegjelden som må dekkes over kommunens budsjetter, det vil si at de dekkes av kommunens frie inntekter. Lånegjeld som blir finansiert av brukerbetalinger, gebyrer og lignende, vil ikke belaste Molde kommunes frie inntekter og holdes derfor utenom til forskjell fra KOSTRAs definisjon av netto lånegjeld. Det betyr at startlån, lån til utleieboliger (dekkes av leieinntekter), lån i Molde Vann og Avløp KF (dekkes av gebyrer) og lån til tomter (dekkes av salg) ikke inngår i Molde kommunes definisjon av netto lånegjeld.

Molde kommunes definisjon av netto lånegjeld blir dermed lån til investeringer i Molde kommune, formålsdelen av Molde Eiendom KF og opprinnelig investering i Moldebadet KF. De to første blir finansiert ved renter og avdrag i Molde kommunes budsjetter. Opprinnelig investering i Moldebadet KF blir finansiert gjennom ramme til Moldebadet KF. Alle tre må dekkes av Molde kommunes frie inntekter. Det er nytt av året at opprinnelig investering i Moldebadet KF inngår i definisjonen. Netto lånegjeld etter egen definisjon var 1,8 mrd. kroner ved utgangen av 2016. Dette fordeler seg med 1 372 mill. kroner i formålsdelen av Molde Eiendom KF, 357,1 mill. kroner i Molde kommune og 98,7 mill. kroner i Moldebadet KF. Økningen i 2016 var på 151,1 mill. kroner tilsvarende 9,0 pst.

Diagrammet netto lånegjeld i perioden, viser forventet utvikling i netto lånegjeld i 2017 og for økonomiplanperioden 2018–2021. Søylene viser forventet utvikling i netto lånegjeld basert på forventet gjennomføring i 2017, samt investeringer som ligger inne i økonomiplanperioden 2018–2021. Netto lånegjeld forventes å være 1 891,6 mill. kroner ved utløpet av 2017. Det tilsvarer en økning på 63,8 mill. kroner i 2017, noe som er 49,8 mill. kroner lavere enn budsjett. Dette skyldes utsettelser eller forsinkelser i 2017.

Nye låneopptak som vil gi driftsbelastning i økonomiplanperioden 2018–2021, er til sammen 518,1 mill. kroner. Dersom det tas hensyn til budsjetterte avdrag i samme periode, vil kommunes netto lånegjeld ved utgangen av økonomiplanperioden være på 2 085,1 mill. kroner. En økning på 193,5 mill. kroner.

Linjen i diagrammet netto lånegjeld i perioden er basert på en målsetting om å ikke øke gjeldsgraden i økonomiplanperioden. Dette er en ny målsetting som ser på forholdet mellom netto lånegjeld som belaster Molde kommunes budsjetter og brutto driftsinntekter i Molde kommune. Med utgangspunkt i 2016, var denne på 91,7 pst., noe som blir målsettingen for den kommende planperioden. Den forventes å øke til 92,5 pst. ved utgangen av 2017. Her inngår gjeld i Molde kommune, formålsdelen av Molde Eiendom KF og opprinnelig investering i Moldebadet KF. Videre er det forutsatt at brutto driftsinntekter vil øke med 2,6 pst. årlig. Dette tilsvarer anslått deflator for 2018. Gjeldsgrad som målsetting er ny av året, og det vil derfor være behov for å vurdere om noen av forutsetningene må justeres gjennom 2018. Målsettingen er midlertidig klar: netto lånegjeld skal ikke øke mer enn inntektene i perioden.

Diagrammet gjeldsgrad i perioden viser at veksten i netto lånegjeld blir større enn veksten i inntektene i 2018 og 2019. Deretter reduseres netto lånegjeld og målsettingen blir nesten nådd i 2021. Dette er en sannhet med modifikasjoner. Se en vurdering av dette i kapittelet om investeringer.

Forventet gjeldsgrad ved utgangen av 2017 er 92,5 pst. Det er litt over målsettingen på 91,7 pst. Grunnen til at 2017 kommer så nær målsettingen skyldes forsinkelser som må tas igjen i 2018. Dette bidrar til at investeringsnivået blir for høyt i forhold til målsettingen i 2018. Nivået i 2018 er omtrent på nivå med det som lå inne i økonomiplanen 2017–2020 dersom det ses bort fra forsinkelsene, men også dette er klart over målsettingen. Hovedforklaringen er at det er for mange store prosjekter i 2018 til at målsettingen kan nås. De store prosjektene alene ligger over målsettingen for 2018, i tillegg kommer de små prosjektene. Gjeldsgraden forventes å øke med 6,0 pst. til 98,5 pst. ved utgangen av 2018.

Også i 2019 vil investeringsnivået ligge over målsettingen, men økningen i gjeldsgrad blir betydelig redusert til 0,3 pst. Gjeldsgraden er anslått til å bli 98,8 pst. ved utgangen av 2019. Utfra erfaring, forventes det at det vil komme behov for ytterligere investeringer i tjenesteproduksjonen og til utbedringer i formålsbygg, så det vil bli utfordrende å unngå økning i gjeldsgraden også for 2019.

For 2020 og 2021 ligger det få investeringer inne i økonomiplanen. Ut fra det som ligger inne i denne økonomiplanen er gjeldsgraden anslått til å bli 92,0 pst. ved utgangen av 2021. Dersom nivået på de små investeringene forventes å komme på rundt 50 mill. kroner netto årlig, vil Molde kommune få en gjeldsgrad på anslagsvis 95,1 pst. ved utgangen av 2021. Da ligger det ikke inne nye, større prosjekter i de to siste årene.

Målsettingen på 91,7 pst. vil bli svært vanskelig å oppnå i denne økonomiplanperioden. Det vil kreve at noe av det som ligger inne i denne økonomiplanen må utsettes, samt at det ikke kommer nye behov for små eller større investeringsprosjekt i perioden. Det må forventes at nye behov vil dukke opp frem mot 2022.

Målsettingen innebærer at det kun er rom for ett til to store investeringsprosjekt årlig. Dette handlingsrommet blir brukt opp i 2018 og 2019 for hele perioden med flere store investeringsprosjekt. I tillegg ligger det ett stort investeringsprosjekt inne i 2020 og 2021. Gitt at målsettingen ikke nås i perioden, kan det være et alternativt mål at gjeldsgraden blir redusert de siste årene i perioden. Det vil si at gjeldsgraden ikke skal øke i 2020–2021. For å oppnå dette er det ikke rom for flere store investeringsprosjekt i perioden.

Kommunens finansutgifter består av rente- og avdragsutgifter i Molde kommune og formålsdelen i Molde Eiendom KF. Renteutgiftene i revidert budsjett for 2017 er satt til 36,2 mill. kroner. Renteutgiftene har vært relativt lave de siste årene grunnet lave renter. Det lave rentenivået forventes å vedvare, og i budsjettet for 2018 og hele økonomiplanperioden er det forutsatt en rentesats på 1,6 pst. Dette er en reduksjon fra 2017 på 0,15 pst. Renteutgiftene er anslått til 33,4 mill. kroner i 2018 økende til 34,7 mill. kroner i 2021. Renteutgiftene er anslått til å bli størst i 2019 med 35,4 mill. kroner.

Molde kommune fører minsteavdrag etter bestemmelsene i kommuneloven. Kommunens avdragsutgifter i 2017 er budsjettert til 74,3 mill. kroner, men forventes å bli noe lavere etter endret metode for beregning av minimumsavdrag. Budsjetterte avdrag i 2018 er på 67,9 mill. kroner og vil øke til 86,0 mill. kroner i 2021. Samlet sett vil finansutgiftene øke fra 101,3 mill. kroner i 2018 til 120,6 mill. kroner i 2021.

Finansutgiftene har i tidligere økonomiplaner blitt deflatert. Dette for å vise den reelle belastningen i årene fremover i forhold til kommunens inntektsside. Siden ikke alle kommunens inntekter blir justert opp med deflator hvert år, er det valgt å ikke deflatere finansutgiftene i økonomiplanen. Det betyr at deler av økningen i finansutgifter utover i økonomiplanperioden, vil kunne bli dekt av økte inntekter.

Finansinntektene består i hovedsak av renteinntekter på bankinnskudd og formidlingslån, renter av selgerkreditt, avkastning av ekstern forvaltning og husleieinntekter fra andre kommuner og fylkeskommunen knyttet til krisesenteret og kulturskolen. Egne renteinntekter er redusert sammenlignet med budsjett 2017. Det skyldes redusert avkastning ekstern forvaltning og lavere innskudd og lavere rente i økonomiplanperioden sammenlignet med budsjett 2017. Finansinntektene fremkommer ikke som en egen post i kommunes budsjett, men inngår som en del av netto renteutgifter. I figurene under er de derimot skilt ut. Utbytte fra Istad AS er budsjettert på egen post i budsjettet og inngår derfor ikke i finansinntektene presentert her.

Renterisiko ved renteøkning på flytende lån

Molde kommune tar opp alle lån for kommunen og foretakene (konsernet) bortsett fra lån til utleieboliger som Molde Eiendom KF tar opp direkte i Husbanken og lån til Molde Havnevesen KF.

Finansrapporten per august 2017 viser at Molde kommune har en samlet lånegjeld på 3,3 mrd. kroner. Av dette er 1,5 mrd. kroner rentesikret. Stresstest per august viser at en renteøkning på 1,0 pst. vil gi økte renteutgifter på 18,7 mill. kroner.

Ulike kompensasjonsordninger, rentebytteavtaler med videre gjør likevel at om lag halvparten av kommunes gjeld er rentesikret. Per 31. desember 2016 var 57,0 pst. av lånegjelden rentesikret i den forstand at en økning i rentene ikke vil gi økte utgifter i kommunens regnskap på denne delen av lånegjelden. Låneavtalen med Molde Vann og Avløp KF innebærer at foretaket hvert år blir belastet med Molde kommunes oppnådde gjennomsnittsrente. Dette betyr at kommunens renterisiko for dette foretaket er eliminert (ligger på abonnentene), mens den for de øvrige foretakene i hovedsak ligger hos morselskapet.

Ved rentemøtet i Norges Bank i oktober, ble styringsrentene holdt uforandret på 0,50 pst. Det signaliseres at styringsrenten vil bli liggende på dette nivået frem mot 2019. I en normalsituasjon skal markedsrenten ligge cirka et kvart prosentpoeng over styringsrenten. Men fra høsten 2016 og i begynnelsen av 2017 var marginene godt over dette nivået. Gjennom 2017 har marginene blitt redusert, slik at de nå er på normalnivå. Per 3. november ligger markedsrenten (3 mnd. NIBOR) på 0,77 pst. Dette forventes å vedvare i 2018 og budsjettert rentesats er redusert i forhold til 2017.

For 2018 er det forutsatt en gjennomsnittlig rentesats på 1,6 pst. Tilsvarende rentesats er også lagt til grunn for de tre siste årene i økonomiplanperioden.

Minsteavdrag

Kommunens økonomi har vært hardt presset over flere år. Etter reglene i kommuneloven, kan kommunen redusere avdragene til et minimum beregnet ut ifra forholdet mellom gjeld og bokførte verdier. Dette gir Molde kommune anledning til å minimere avdragene i perioden tilpasset anleggets levetid, men dette vil medføre økte renteutgifter fordi gjelden til enhver tid blir noe høyere. Fra og med 2008 er regnskapet belastet med minimumsavdrag noe som også gjennomføres i budsjettet for 2018 og i økonomiplanperioden. I tilfelle budsjettert avdrag er for lite, må kommunen betale inn differansen og belaste regnskapet. Det tilstrebes å unngå slike situasjoner.

Ubundet investeringsfond

Fondsmidlene utgjorde 131,8 mill. kroner ved begynnelsen av 2017. Av dette blir 86,2 mill. kroner forvaltet eksternt gjennom Pareto Asset Management AS (Pareto). Formålet med plasseringene er å få best mulig avkastning gjennom langsiktige finansplasseringer innenfor gjeldende finansreglement. Molde kommune økte budsjettert avkastning på ekstern forvaltning i revidert budsjett for 2017 fra 2,0 til 5,0 pst. For 2018 og ut økonomiplanperioden, er det årlig lagt inn 2,0 pst. i årlig avkastning på ekstern forvaltning. Det er lik avkastning som lagt til grunn i budsjett 2017 og tilsvarer 1,8 mill. kroner årlig. Per 1. november 2017 er avkastningen 8,3 pst. Historisk sett har midler forvaltet av Pareto gitt gode resultater.

KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon om kommunal virksomhet. Informasjonen om kommunale tjenester og bruk av ressurser på ulike tjenesteområder, blir registrert og sammenstilt for å gi relevant informasjon til beslutningstakere både nasjonalt og lokalt. Informasjonen skal gi bedre grunnlag for analyse, planlegging og styring, og herunder gi grunnlag for å vurdere om nasjonale mål oppnås.

Det vil her bli presentert et lite utvalg av noen sentrale finansielle indikatorer fra KOSTRA.

Diagrammet under viser kommunens prosentvise fordeling av brutto driftsinntekter de siste tre årene. Det har vært litt bevegelse i andelene de siste tre årene, men ingen store endringer. Skatt på inntekt og formue er den største inntektskilden til kommunene. Deretter kommer de statlige rammeoverføringene. Andre statlige tilskudd til driftsformål, er i hovedsak integreringstilskudd og rentekompensasjoner. Andre driftsinntekter er knyttet til ulike refusjoner kommunene får.

De siste tre årene har skatteinntektene økt og rammetilskuddet gått noe ned i andel. Samlet er de stabile. Andre statlige tilskudd og eiendomsskatten har hatt en økning i andel, mens de to siste inntektsgruppene har gått litt opp og ned.

Tabellen under viser ulike inntektskilder per innbygger for Molde kommune, kommunegruppe 13 og landet uten Oslo i 2016. Molde kommunes frie inntekter er lavere enn i de to sammenligningsgruppene. Det skyldes først og fremst lavere rammetilskudd gjennom lavere beregnet utgiftsnivå eller distriktspolitiske element i rammetilskuddet. Molde kommune har tidligere hatt litt mer skatteinntekter enn landet uten Oslo, men noe lavere enn kommunegruppe 13. I 2016 var faktisk skatteinntektene lavere enn i begge sammenligningsgruppene. Molde kommunes skatteinntekter falt fra 98 pst. i 2015 til 94 pst. av landsgjennomsnittet i 2016. Det skyldes to forhold. For det første fikk Molde kommune en nedgang i egne skatteinntekter som følge av krisen i gass- og oljenæringen. Videre at de ekstraordinære skatteinntekter, knyttet til utbytte, var ujevnt fordelt i landet og at Molde kommune i liten grad tok del i dette.

På de andre inntektspostene, har Molde kommune større inntekter enn sammenligningsgruppene. I andre statlige tilskudd til driftsformål, ligger blant annet integreringstilskuddet knyttet til flyktninger. For Molde kommunes del, er dette den klart største inntekten i denne posten. I tillegg får kommunen noe rentekompensasjon fra Husbanken her. Eiendomsskatten er høyere i Molde kommune enn i de to sammenligningsgruppene målt per innbygger. Ikke alle kommunene i landet eller kommunegruppe 13 har innført eiendomsskatt. Dette er med på å trekke ned gjennomsnittet i disse gruppene. Molde kommune har høyere salgs- og leieinntekter enn de to gruppene. Over halvparten av salgs- og leieinntektene i Molde kommune er plassert i kommunale foretak eller interkommunale selskap. I denne inntektsposten inngår blant annet brukerbetalinger, billettinntekter og husleie fra utleieboliger. Også andre driftsinntekter er større i Molde kommune enn for de to sammenligningsgruppene. Dette betyr at Molde kommune får større refusjoner knyttet til sin tjenesteproduksjon.

Korrigerte brutto driftsutgifter sier noe om hvor stor egenproduksjonen i kommunene er. Tallene viser at Molde kommune, som konsern, har en større samlet produksjon per innbygger enn kommunegruppe 13 og landet uten Oslo. Dette indikerer at Molde kommune utfører en del tjenester for andre, samt at Molde kommune har et høyere driftsnivå. Sammenstilt med andre driftsinntekter, er det grunn til å tro at en stor årsak til forskjellen i tallene er omfanget av tjenesteproduksjon for andre kommuner gjennom blant annet vertskommunesamarbeid. Videre er det grunn til å tro at Molde kommune har høye utgifter som til dels blir refundert. Denne indikatoren vil også bli lavere dersom kommunen kjøper tjenester fra andre. Det er et relativt lite omfang av tjenestekjøp i Molde kommune.

Molde kommunes gjeld har økt over flere år, så også i 2016. Netto lånegjeld i pst. av brutto driftsinntekter økte med 3,3 pst. i 2016. Sammenlignet med kommunegruppe 13 og landet uten Oslo, er netto lånegjeld betydelig større i Molde kommune. Noe av forskjellen kan ligge i at Molde kommune har, i mye større grad enn sammenligningsgruppene, nye og funksjonelle formålsbygg. Dette kan bety at forskjellen vil jevne seg ut over år.

Kommunens høye lånegjeld gjenspeiler seg naturlig nok i hvor stor grad netto finansutgifter belaster driftsbudsjettet. Figuren viser at Molde kommune har vesentlig større netto rente- og avdragsutgifter i sitt driftsbudsjett enn kommunegruppe 13 og landet uten Oslo. I 2014 hadde Molde kommune en betydelig nedgang i sine netto finansutgifter. Dette har sammenheng med et ekstra stort utbytte fra Istad AS, samt noe lavere rentesats. I 2015 var netto finansutgifter på 6,7 pst. av brutto driftsinntekter. Tallet ble redusert til 6,1 pst. i 2016

Den store gjelden vil gjøre det vanskeligere for Molde kommune enn sammenlignbare kommuner å oppnå gode netto driftsresultat i årene som kommer. Dersom renten over tid kommer tilbake til et mer «normalt» nivå, vil en lånegjeld lik Molde kommunes, utfordre fremtidige driftsbudsjetter. Med om lag 1,1 mrd. kroner mer i netto lånegjeld enn sammenligningsgruppene, vil en renteøkning være mer belastende for Molde kommune. På den andre siden vil de høye avdragsutgiftene som Molde kommune har, sikre at Molde kommune bevarer sin formue til tross for et netto driftsresultat under det anbefalte nivået som er 1,75 pst. over tid.

Molde kommune har en annen definisjon av netto lånegjeld enn KOSTRA i sine budsjetter. I kommunens definisjon av denne, er kun den delen av lånegjelden som skal betjenes av Molde kommunes driftsbudsjetter tatt med. Det vil si at lånegjeld som blir finansiert av husleie, gebyrer med videre er utelatt. Investeringer i morselskapet og formålsdelen av Molde Eiendom KF belaster kommunens budsjetter gjennom renter og avdrag. Denne var på 88,4 pst. av brutto driftsinntekter i 2016. I tillegg gir kommunen en ramme til Moldebadet KF som skal gå til å dekke renter og avdrag på opprinnelig investering i anlegget. Tas dette med blir gjeldsgraden 93,4 pst.