Utgiftsutjevning

Innbyggertilskuddet blir omfordelt gjennom utgiftsutjevningen. Dette har sammenheng med at utgiftsbehovet varierer mellom kommuner. I prinsippet skal kommunene få full kompensasjon for forskjellene i utgiftsnivå de selv ikke kan påvirke. Dette gjelder vel og merke for de tjenesteområdene som inngår i kostnadsnøklene. Alderssammensetning, strukturelle og sosiale forhold er eksempler på elementer som blir utjevnet.

Først blir det samlede utgiftsbehovet til kommunene beregnet. Dette anslaget sier hvor mye det vil koste for kommunene å gi velferdstjenester til sine innbyggere. For 2021 er det beregnet til 56 318 kroner per innbygger.

For å komme frem til beregnet utgiftsbehov for den enkelte kommune, benyttes kommunens samlede kostnadsnøkkel. Denne består av et sett kriterier med vekter som gir en samlet kostnadsindeks. Molde kommunes kostnadsindeks for 2021 er 1,0124. Molde kommunes utgiftsbehov bli:

56 318 kroner per innbygger x 1,0124 = 57 014 kroner per innbygger

Dette betyr at produksjonen av velferdstjenester skal være 1,2 prosent dyrere i Molde kommune enn for gjennomsnittskommunen. For 2020 lå Molde kommune på 0,9 prosent over landsgjennomsnittet. I 2019 var samlet indeks for de tre tidligere kommunene marginalt lavere enn landsgjennomsnittet. Det betyr at Molde kommune har blitt dyrere å drive både i 2020 og 2021.

I og med at Molde kommune er dyrere å drifte enn gjennomsnittskommunen, får Molde kommune økt sitt rammetilskudd med 22,2 mill. kroner i 2021. Det er en økning på 6,9 mill. kroner siden i fjor og fordeles på de ulike utgiftskriteriene i tabellen under.

Tabellen over viser både utgiftsutjevningen for 2021 og endringen fra 2020. Det er viktigst å se på selve utjevningen for 2021. Den viser hvor Molde kommune kan forvente å ha dyre og billige tjenester, målt mot landsgjennomsnittet. Endring fra 2020 sier noe om hvor de største endringene har vært det siste året, men her må det påpekes at dette blir målt mot utviklingen i landet. Det vil si at både utviklingen i landet og Molde gir utslag i tallene for Molde kommune.

De ulike kriteriene gir både reduksjoner og tillegg i rammetilskuddet. Alle aldersgrupper under 67 år har blitt redusert i Molde kommune det siste året. Molde kommune får dermed et trekk for alle disse aldersgruppene på til sammen 28,9 mill. kroner. Størst trekk er det for aldersgruppen 2–5 år på 16,8 mill. kroner.

Sammenlignet med fjoråret får Molde kommune et økt trekk for alle disse aldersgruppene foruten aldersgruppen 6–15 år. Det skyldes at nedgangen i landet for denne aldersgruppen har vært større enn i Molde kommune, noe som gir Molde kommune en økt indeks for denne aldersgruppen og dermed et redusert trekk sammenlignet med fjoråret.

For de tre eldste aldersgruppene får Molde kommune et tillegg på 64,0 mill. kroner i 2021. For de tre eldste aldersgruppene har Molde kommune 17 prosent flere innbyggere. Størst indeks er det for de over 89 år. Der viser indeksen at Molde kommune ligger 33,4 prosent over landsgjennomsnittet.

Det graderte basiskriteriet skal fange opp smådriftsulemper og stordriftsfordeler. Molde kommune, som i norsk målestokk er en relativt stor kommune, får derfor et trekk på dette kriteriet.

Sone- og nabokriteriet skal fange opp reiseavstander i kommunene. Store reiseavstander kan medføre behov for et mer desentralisert tjenestetilbud i den enkelte kommune. Sonekriteriet fanger opp reiseavstander innenfor ulike soner i den enkelte kommune, og nabokriteriet fanger opp reiseavstanden mellom sonene i en kommune. Molde kommune får et tillegg på 5,3 mill. kroner her, og det er avstand mellom soner som gir økt inntekt. Det vil si at det er liten avstand innenfor de ulike sonene, men stor avstand mellom sonene i Molde kommune.

Innenfor de resterende kriteriene ligger Molde kommune høyt på andel psykisk utviklingshemmede over 16 år og ikke-gifte over 67 år. Begge disse kriteriene er knyttet til kostnadsnøkkelen for pleie og omsorg.

Det blir også gitt tillegg grunnet antall innvandrere mellom 6–15 år som kommer utenfra Skandinavia og aleneboende 30–66 år. De andre sosiale kriteriene gir til dels store trekk for Molde kommune. Dette betyr at Molde kommune skal ha lite sosiale utfordringer sammenlignet med gjennomsnittskommunene og dermed lavere utgifter til dette området.

De to siste kriteriene i tabellen skal fange opp etterspørsel etter barnehageplasser. Ut fra dette får Molde kommune økt rammetilskuddet med 3,5 mill. kroner i 2021. Spesielt antall barn uten kontantstøtte har endret seg fra i fjor. Ser vi dette opp mot trekket for aldersgruppen 2–5 år betyr dette at Molde kommune har relativt sett få barn i barnehagealder, men at andelen som benytter seg av barnehageplass er høyere enn i landet.

Molde kommune får økt utgiftsutjevningen med 7,0 mill. kroner i 2021. Dette tallet sier hvor mye dyrere Molde kommune har blitt sammenlignet mot gjennomsnittskommunen. I tillegg til dette har gjennomsnittskommunen blitt dyrere å drifte fra 2020 til 2021. Det er beløpet som alle kommuner får i økte demografiutgifter. Grovt anslag på dette for Molde kommune er 7,6 mill. kroner, hvorav 5,3 mill. kroner skal dekkes gjennom veksten i frie inntekter. I sum vil det si at Molde kommune forventes å bli 14,6 mill. kroner dyrere å drifte i 2021, og utgiftsutjevningen viser at det er store forskjeller mellom sektorene.