Barneverntjenesten i Molde kommune er en interkommunal barneverntjeneste som ivaretar oppgaver innen barnevern for Molde, Midsund, Aukra og Eide kommuner. Molde kommune er samarbeidets vertskommune. Det foreligger også en rammeavtale for samarbeid i barneverntjenestene i de øvrige ROR-kommunene. Målet for samarbeid innen barnevern er å sikre en robust barneverntjeneste med høy kvalitet. Enhetens oppgave er å yte hjelp til barn, ungdom og deres familier, samt å gi råd og veiledning til samarbeidspartnere.

Målet for tjenesten er at brukerne skal få rett hjelp til rett tid og å bistå brukergruppen gjennom tverrfaglig samarbeid og utvikling.

Tjenesten skal sikre at barn og unge, som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Videre skal tjenesten bidra til at barn og unge får trygge oppvekstsvilkår. Barnevernet gir råd og veiledning til foreldre, unge og samarbeidspartnere. Barneverntjenesten har et spesielt ansvar for å forhindre at barn får varige problemer ved å avdekke situasjoner som etter barnevernloven gir grunnlag for tiltak.

Tabellen nedenfor viser at barneverntjenesten hadde en betydelig økning i antall bekymringsmeldinger i 2015. Status per oktober 2016 indikerer at antallet vil holde seg på samme nivå i 2016. Netto antall barn med hjelpetiltak holder seg stabilt og barn med tiltak utenfor hjemmet har hatt en netto nedgang siden 2015.

Plasseringer utenfor hjemmet

Netto antall plasseringer har en nedgang. Antallet varierer i løpet av året. Utgiftene til det enkelte plasserte barn er redusert. Innstramninger på fosterhjemsgodtgjøringen i 2015 har bidratt til å holde utgiftene nede. Det har i 2016 vært nye plasseringer, men noen er gått ut og noen omgjort til ettervernstiltak (over 18 år). Nye plasseringer har større utgifter, dette kommer av etableringstilskudd og behov for frikjøp av fosterhjem i oppstartsfase.

Antallet barn på barneverninstitusjon varier i løpet av året. De aller fleste institusjonsplasseringer er av kort varighet. Dette er i hovedsak hasteplasseringer av ungdom med eller uten samtykke. I 2016 har antallet ligget lavt. Kommunens egenandel ved plassering i institusjon er svært høy (66 900 kroner per måned) og har derfor stor betydning for utgiftene til barnevernstiltak. Barneverntjenesten jobber målrettet for å hindre institusjonsplasseringer gjennom blant annet nærmiljøtiltaket U9K. Det estimeres en moderat økning i antallet netto plasseringer utenfor hjemmet og derav også økning i utgiftene for 2017.

Hjelpetiltak

Enheten har i 2015 og 2016 hatt et stort fokus på reduksjon i rene kompenserende tiltak. Terskelen er satt høyt for å innvilge kompenserende tiltak. Høy terskel videreføres i 2017 parallelt med et større fokus på endringstiltak. Høy terskel kan medføre en økning i antallet barnevernssaker som meldes på nytt.

Enheten har to familieveilederstillinger som for 2016 har drevet endringstiltak. Dette har redusert behovet for innkjøp av ekstern veiledningskapasitet og styrker endringsarbeidet i barnevernet. For 2016 har det vært vakanse i den ene av disse stillingene. Det ansettes ny familieveileder høsten 2016 som skal bidra til en økning i antallet barn som mottar målrettede endringstiltak, og redusere behovet for kjøp av tjenester. Familieveiledning skal sammen med andre tiltak forbygge omsorgsplasseringer.

Enslige mindreårige flyktninger

Barneverntjenesten fatter plasseringsvedtak for enslige mindreårige flyktninger. Utgiftene knyttet til enslige mindreårige belastes ikke barneverntjenestens budsjett, men enheten har imidlertid et betydelig merarbeid knyttet også til denne gruppen. En eventuell økning i mottak av enslige mindreårige vil derfor få konsekvenser for barneverntjenesten sin saksbehandlingskapasitet.

Administrasjonsutgifter

Også i 2016 har enheten gått med vakanser og sykemeldinger i personalet. Dette har bidratt til at budsjettet holdes, men det går ut over evnen til å gjennomføres enhetens oppgaver innenfor gitte frister. Det rapporteres derfor om fristbrudd på undersøkelsessaker samt mangler i tiltaksevaluering også for 2016. Til tross for dispensasjon fra tilsettingsstopp har ikke enheten lyktes med å tilsette nok personale med fagkompetanse i faste stillinger og vikariater. Nye ansettelser blir gjennomført høsten 2016, en forventer at enheten for 2017 skal være fullbemannet.

Enheten mottar øremerket statlig tilskudd for stillinger i barneverntjenesten. Samlet økes tilskuddet for det interkommunale samarbeidet fra 4 til 4,8 stillinger med virkning fra andre halvår 2016. Endring av fordelingsnøkkelen for inntekter og utgifter i det interkommunale barnevernet, har medført at Molde kommune får en større andel av det samlede tilskuddet enn tidligere år. Tilskuddet bortfaller/reduseres dersom kommunen ikke har en reell styrking av bemanningen i barneverntjenesten. Enheten benytter økningen i øremerket tilskudd til en styrking av ledelsen i barneverntjenesten. Høsten 2016 er det ansatt barnevernleder som skal bistå enhetsleder i ledelsen av tjenesten med det faglige ansvaret for enheten. Dette styrker enhetens kapasitet til å drive med utviklingsarbeid på organisering og personal, samtidig som faglig forsvarlig ledelse skal sikres.

I 2016 måtte tjenesten for en periode leie inn ekstra ressurser til utredning av barnevernssaker. Enheten mottok i 2016 tilskudd fra fylkesmann til midlertidig styrking. Det kan også for 2017 bli nødvendig med ekstra innleie ved sykdom og vakanser.

Barnevernvakt

Fra april 2016 ble det innført barnevernvaktordning for de fire samarbeidskommunene. Vaktordningen var etterlengtet og erfaringene etter seks måneders drift er positive. Ordningen gjør at en kommer tidligere inn i krisesituasjoner for barn og unge. Ordningen videreføres for 2017 og enheten er klar for å tilby tjenesten til flere kommuner i regionen. Det er beregnet at en utvidelse til flere kommuner ikke skal gi økte utgifter til samarbeidskommune i den interkommunale barneverntjenesten.

Akuttplasseringer

Enheten har jobbet for å redusere antallet akuttplasseringer til et minimum. Akuttplasseringer etter barnevernloven er i enkelte situasjoner helt nødvendig for å sikre barn i akutt krise. Disse plasseringene svært kostnadskrevende med institusjonsopphold eller plassering i beredskapshjem. I tillegg kommer store utgifter til saksbehandling og rettsbehandling. En reduksjon i antallet akuttplasseringer for 2016 har hatt stor, positiv innvirkningen på tjenestens evne til å levere et regnskap i balanse. Barnevernvaktordningen, samt målrettet bruk av familieråd i krisesituasjoner, skal bidra til at antallet akuttplasseringer kommer på et minimumsnivå.

Utenom kompensasjon for lønns- og prisvekst er barneverntjenesten sin ramme foreslått videreført fra 2016. I tillegg er det lagt inn helårsvirkning for etablering av interkommunal barnevernsvakt, samt uttrekk på grunn av nedlegging av asylmottaket Molde mottakssenter.

Den kommunale barnverntjenesten er under et stadig press når det gjelder å følge opp sitt samfunnsmandat. Et utvalg presenterte i september innstilling til ny barnevernlov. I tillegg ser staten på endringer i ansvarsfordelingen mellom statlig og kommunalt barnevern, der forsøkskommuner er i gang med ny ansvarsfordeling. Barnevernet har også et stort fokus rettet mot seg fra nasjonal og internasjonal media. Vår barneverntjeneste må rustes for å møte utfordringene og det økende presset på tjenester og barnevernets legitimitet i samfunnet. Det må satses på personalet i barneverntjenesten gjennom god rekrutering, kompetanseheving og arbeidsmiljø for at dyktige fagfolk skal stå i den viktige jobben.

Kompetanseutvikling for arbeid med treffsikre tiltak blir videre viktig for at barn og unge skal få rett hjelp til rett tid. I tillegg må enheten ha et økt fokus på samarbeid og veiledning til andre offentlige instanser som skal forbygge behov for tiltak fra barneverntjenesten. Satsningsområdene for 2017 under dette er utvikling av familieveilederfunksjonen, økt samhandling i henhold til barne- og ungdomsplanen for Molde kommune, samt satsing på bruk av familierådsmodellen.