NAV Molde ble etablert som egen enhet i 2009 og utfører både statlige og kommunale oppgaver. Statlige ansatte følger opp brukerne også når det gjelder det sosialfaglige og enheten følger anbefalingen om at bruker så langt det er mulig kun skal ha én kontaktperson i NAV. Enheten består av cirka 55 ansatte der 21,7 årsverk har kommunal tilsetting og de resterende er statlig ansatt.

Både tjenester etter sosialtjenesteloven og arbeids- og velferdsforvaltningsloven (NAV-loven) ligger til enheten. Husbankens tilskuddsordninger som bostøtte og startlån inngår også i tjenestetilbudet.

NAV Molde yter tjenester til flyktningtjenesten etter sosialtjenesteloven som vedtak og samtaler ved behov om bistand.

Sosialtjenesten

Arbeid og aktivitet er hovedsatsingsområdet i NAV. Det å gi mennesker muligheter til å være i inntektsgivende arbeid og kunne forsørge seg selv og sin familie, er med på å bekjempe sosiale forskjeller og er helsefremmende. Enheten har etablert et eget ungdomsteam, dette for å være i stand til å møte de utfordringene som frafall fra skole og arbeid gir. Tanken er å møte utfordringene tidlig. Dette vil hindre langt større utfordringer på et senere tidspunkt. Kvalifiseringsprogrammet (KVP) er et viktig virkemiddel, samt etablering av gode samarbeidsarenaer mellom kommune og næringsliv. Det nye kravet til kommunene om bruk av vilkår om aktivitet ved stønad til livsopphold er både spennende og utfordrende.

Standard for arbeidsrettet brukeroppfølging benyttes og dette verktøyet blir stadig videreutviklet og forbedret. Videre jobber enheten godt inn mot lokalt næringsliv. Opplæring i veiledningsplattformen fortsetter og målsettingen er å øke kvaliteten på oppfølgingen av brukerne. Det å satse på veiledningskompetanse er viktig ettersom brukergruppen er krevende. God veiledningskompetanse gir også økt mulighet for å avklare bruker langt tidligere. Videre deltar ledelsen i et eget opplæringsprogram.

Samarbeidsprosjektet Molde IPS sammen med helseforetaket er i sluttfasen, men signaler tilsier at prosjektet blir videreført i en eller annen form. Deltakerne i prosjektet gis mulighet for å komme i ordinær jobb, parallelt med behandling. Resultatene har vært meget gode og enheten har opparbeidet en kompetanse som bør nyttiggjøres videre.

På personellsiden er det fremdeles en utfordring at kommunalt ansatte søker seg over til statlige stillinger. Enheten rapporterer et høyt sykefravær og det er satt inn tiltak for å redusere sykefraværet.

Enheten jobber ut fra tanken om kontinuerlig forbedring av sine tjenester. Økte utgifter på noen områder, gir enheten utfordringer med å ivareta samlet tjenestetilbud. Gjennom økt veiledningskompetanse, markedskompetanse og opplæring via Fylkesmannen i Møre og Romsdal, er målet fortsatt å gi gode tjenester til brukerne.

Kravet til aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere under 30 år er velkomment. Enheten vil gå i dialog med andre enheter i kommunen for å få dette mest mulig arbeidsrettet.

Foreslått rammeøkning i årene 2017–2019, på grunn av en varslet husleieøkning utover ordinær prisvekst hos Molde Eiendom KF, gjør at enheten forventer å unngå et merforbruk på denne utgiftsposten. Enheten dekker husleien for brukere som ikke selv er i stand til å betale.

Videre er det lagt inn en rammeøkning til digitalisering av oppgaver fra Husbanken innen startlån og bostøtte. Dette gjelder overgang til elektronisk saksbehandling.

Enhetens ramme er også økt på grunn av økt driftstilskudd til Krisesenteret for Molde og omegn IKS. Effekten av innflytting i nytt bygg i 2016 er lagt inn med helårseffekt i 2017. Videre er rammen økt ytterligere for å dekke Molde kommunes andel av driftsutgifter i det nye bygget. Endelig driftstilskudd fremkommer først når bygget er tatt i bruk og budsjettet for Krisesenteret er vedtatt. Dersom Krisesenterets budsjett øker utover økte utgifter til nytt bygg, er ikke rammeøkningen på enhetens ramme tilstrekkelig.

Sosialtjenesteloven gir klare føringer på hva brukerne har krav på av ytelser. Det knyttes derfor usikkerhet til om rammen er tilstrekkelig, spesielt gjelder dette økonomiske utfordringer knyttet til flyktninger som etter endt introduksjonsperiode ikke kommer i lønnet arbeid.

Ansatte har lagt ned et godt stykke arbeid for å redusere merforbruket, både inn mot langtidsmottakere av sosialhjelp og mot ungdom som har søkt om økonomisk bistand fra NAV. Spesielt har tiltak rettet mot ungdom gitt positive resultat, både i antall og beløpsstørrelse. Det å få en langtidsmottaker av sosialhjelp over i en prosess for avklaring mot riktig ytelse, er meget arbeidskrevende.

Den største utfordringen for enheten er flyktninger som ikke kommer i lønnet arbeid etter endt introduksjonsperiode. Enheten registrerer en markant økning i utbetaling av sosialhjelp til flyktninger fra 2014 og frem til i dag. Flyktninger med manglende norskkunnskaper trenger annen opplæring for å kunne komme seg inn i arbeidslivet. Her trengs det nytenking om hvordan tilføre denne gruppen nødvendige kunnskaper for å komme i arbeid.

Gruppen unge som strever med å komme seg videre etter endt skolegang er økende. Enheten har gode erfaringer med tiltaket Jobbstart, men trenger flere tiltak for å møte denne gruppen samt ressurser til oppfølging. Aktivitetskravet ved stønad til livsopphold vil utfordre kommunen med tanke på oppgaver som kan løses.

Boliger er fortsatt en utfordring. Enheten har behov for forsterkede boliger for krevende brukere, samt tilgang på mindre og rimeligere boalternativer.

Å ivareta sikkerheten for ansatte og brukere i enhetens lokaler er utfordrende. Enheten har kommet et stykke på vei, men har fortsatt mangler.

Rapporten om fattigdom og levekår i Norge fra 2015 viser at en økning i ledigheten og en økning i innvandrerbefolkningen, vil føre til økt fattigdom for unge voksne og innvandrerfamilier de nærmeste årene. Disse utfordringene ser dessverre også ut til å gjelde Molde kommune.