Dette kapitlet er ment som en indikasjon på hva som kan forventes av utvikling i de aktuelle aldersgruppene fremover. SSB publiserer tre alternative prognoser beskrevet som lav, middels og høy vekst. Usikkerheten i prognosen og forskjellene mellom alternativene er små de første årene og store lenger ut i perioden. Her vil prognoser være basert på middels vekst i perioden. Prognosene tar ikke hensyn til eventuelle endringer på grunn av kommunereformen.

Hovedtrekkene i utviklingen er:

• en jevn befolkningsvekst frem til 2036
• moderat vekst i skole- og barnehagebarn
• jevnt og stor økning i aldersgruppen 67–79 år
• etter hvert en kraftig økning i aldersgruppen 80 år +
• andelen av befolkningen i yrkesaktiv alder øker jevnt, men lite i perioden

Per 1. januar 2016 hadde Molde kommune 26 732 innbyggere. Ved middels vekst vil Molde kommune kunne nå målet om 30 000 innbyggere i 2029. Årsveksten vil øke fra omtrent 200 i 2016 til knapt 300 i 2022, for så å avta igjen til 200 i 2032. Samlet sett antas befolkningen å øke med 4 900 personer innen 2036.

Dersom det ses på de ulike aldersgruppene som andel av totalbefolkningen, viser det at antall barn i barnehage- og skolealder vil holde seg jevnt i årene fremover, eller de vil vokse i takt med resten av befolkningen. For de eldste gruppen blir det en klar vekst. Yngre eldre (67–79 år) utgjør i 2016 11,2 pst. av befolkningen, mens de i 2024 vil utgjøre 13,1 pst. De som er 80 år og eldre utgjør i 2016 4,7 pst. av befolkningen. De vil vokse i takt med befolkningen frem til 2024, for så å øke veksten til 7,9 pst. av befolkningen i 2036.

På sikt vil kommunen få en betydelig eldre befolkning. I første omgang vil dette gi et økt press på offentlige trygdeytelser og helsetjenester, men etter hvert øker også behovet for omsorgstjenester av ulik art.

Barnehage (0–5 år)

Per 1. januar 2016 var det 1 818 barn i barnehagealder i Molde kommune. I perioden 2005–2008 var det en nedgang i antall barnehagebarn, men fra 2009 har utviklingen snudd og det har vært vekst i antall barn. I perioden 2016–2025 forventes det en årsvekst på 25 barn i barnehagealder frem mot år 2025. Deretter antas utviklingen å bli negativ frem til 2036.

Skole (6–15 år)

Per 1. januar 2016 var det 3 117 barn i skolealder i Molde kommune. Dette er 250 færre barn enn det var i 2005. Fra og med 2016 antas det at denne trenden snur og det blir en økning i årene fremover. Årsveksten fremover antas å ligge på omkring 35 barn. I 2036 forventes det å være 3 759 barn i skolealder, en økning på 642 barn fra 2016.

Yrkesaktive (20–66 år)

Per 1. januar 2016 var det 16 247 i yrkesaktiv alder mellom 20 og 66 år. Det vil være 17 798 i yrkesaktiv alder i 2036 eller 1 550 flere enn i 2016.

Kommunens skatteinntekter er i stor grad avhengig av veksten i personer i yrkesaktiv alder. Antall personer i yrkesaktiv alder som andel av totalbefolkningen, vil derfor gi et mål på evnen til å finansiere tjenestetilbudet. I 2005 var 60,3 pst. av befolkningen i yrkesaktiv alder. I 2016 er andelen økt til 60,8 pst., men det forventes at andelen vil bli redusert til 56,3 pst. i 2036. Dersom kommunen skal opprettholde tjenestetilbudet på samme nivå som i dag, og dette betales av skatteøkninger, vil det gi et vesentlig større skattetrykk per person i yrkesaktiv alder de neste 20 år.

Molde kommune skal være pådriver for vekst og samarbeid i regionen

• Utvikling av infrastruktur og samferdsel skal komme hele regionen til gode.
• Det må utvikles et godt kollektivtilbud i kommunen og i regionen.
• Interkommunalt samarbeid skal videreutvikles.
• Ved en eventuell sammenslåing av kommuner i regionen, skal kommunen medvirke positivt til dette.
• Spesialisthelsetjenesten i regionen skal styrkes ved at det blir bygget nytt sykehus i Molde.
• Det skal fra kommunens side medvirkes til at det utvikles en felles planstrategi i regionen.

Molde kommune skal ha vekst og utvikling i hele kommunen

• Høgskolens posisjon må sikres og videreutvikles.
• Kommunens sterke innslag av industri-, teknologi-, og andre kompetansearbeidsplasser må tas vare på og forsterkes.
• I utviklingen av arbeidsplasser må det legges vekt på at arbeidsmarkedet i kommunen blir allsidig og med bred kompetanse.
• Veksten i kommunen skal skje slik at innbyggertallet i 2020 passerer 30.000.
• Det må fremskaffes tilstrekkelig antall tomter til bolig- og næringsformål.
• Lokalsamfunnene skal være levedyktige og ha et aktivt landbruk.
• Sentrumsutviklingen skal legge vekt på å skape et aktivt sentrumsmiljø.

Molde kommune skal drive et aktivt folkehelsearbeid

• Natur-, energi- og miljøpolitikken skal utvikles og styrkes.
• Det skal tilrettelegges for frivillighet.
• Innbyggerne skal sikres trygge omgivelser og gode levekår.
• Beredskapshensyn skal inn i all kommunal planlegging.
• Alle skal kunne ferdes trygt i trafikken.
• Det skal legges til rette for et aktivt kultur-, idretts-, og friluftsliv.
• Universell utforming skal ligge til grunn for all kommunal virksomhet.
• Ungdomstiltak i kommunen skal styrkes.
• Alle skal ha et godt sted å bo, og det skal være et variert botilbud.

Molde kommune skal levere gode tjenester til sine innbyggere

• Grunnskolen i Molde skal være blant de 10 beste i landet.
• Det skal være tilbud om barnehageplass til alle som har behov.
• Hjemmetjenester og heldøgns omsorgstjenester skal være tilgjengelig når behov oppstår.
• God service og brukertilfredshet skal prege all tjenesteyting.
• Det skal være god sammenheng i utdanningsløpet fra barnehage, til grunnskole og til videregående skole.
• Alle tjenester i kommunen skal bidra til å fremme helse og forebygge sykdom.

Molde kommune skal være en effektiv tjenesteleverandør

• All tjenesteyting skal skje til rett tid, med riktig mengde og kvalitet.
• Private tjenesteleverandører skal inngå som en del av kommunens tjenesteproduksjon.
• Kommunen skal til enhver tid ha høy egenkompetanse på alle tjenesteområder.
• Prosedyrer og styringsverktøy skal være optimale for å sikre en kostnadseffektiv og brukertrygg tjenesteleveranse.

Molde kommune skal være en attraktiv arbeidsgiver

• Sykefraværet skal ligge under gjennomsnittet for kommunegruppen.
• Ansatte skal stimuleres til å stå i arbeid utover tidspunktet for mulig pensjonering.
• Det skal være høy jobbtilfredshet og trivsel på arbeidsplassen.
• Arbeidsgiver skal gi klare forventninger til den enkeltes arbeidsinnsats og deltakelse i kommunens arbeidsmiljø.
• Kommunen skal rekruttere og beholde arbeidstakere med høy utdanning og god kompetanse tilpasset kommunens behov.
• Kommunen skal fjerne uønsket deltid.

Molde kommune skal ha økonomisk handlefrihet

• Det skal være god økonomistyring på alle nivå i organisasjonen.

Molde kommune skal ha en effektiv og veldrevet organisasjon

• Organisasjonen skal preges av fleksibilitet, omstillingsevne og samarbeid i tråd med ROSE-filosofien.
• Organisasjonen skal ha kompetente og deltakende medarbeidere som gjennom medarbeiderskap og ledelse, tar og får ansvar.
• Åpenhet og god kommunikasjon skal prege all kommunal virksomhet.

Et godt kvalitets- og styringssystem er med på å sikre at overordnede mål og planer iverksettes, rapporteres og følges opp.

Molde kommune har en arbeidsplassdekning på 125,2 pst. Daglig pendler nær 5 600 personer inn til kommunen for arbeid, mens knappe 2 200 av innbyggerne pendler til andre kommuner for arbeid. Molde er sentrum i bo- og arbeidsmarkedsregionen. Det er viktig med tiltak som bygger regionen tettere sammen og gjør forflytting innen regionen lettere. Det er en rekke store samferdselstiltak under planlegging. Ny E39 gjennom kommunen vil være det viktigste tiltaket å få gjennomført. Ny E39 består av flere delprosjekt. I vest er «Møreaksen» med ny tunell mellom Vestnes og Midsund og deretter bro mellom Midsund og Molde (Mordal), det største enkeltprosjektet. Reguleringsplanen for strekningen blir vedtatt i 2016.

Ny E39 omfatter ny vegløsning mellom Mordal og Molde sentrum. Her utreder Statens vegvesen også en ny løsning mellom Molde sentrum og Årø. I gjeldende Nasjonal Transportplan (NTP), er strekningen Lønset–Hjelset inne i 2. del av NTP-perioden. Statens vegvesen har ferdigstilt forslag til reguleringsplan for strekningen som blir lagt ut til offentlig ettersyn i 2016.

Stortinget vil i juni 2017 behandle NTP for perioden 2018–2029. Det er stor spenning knyttet til hvilke prosjekter Stortinget vil prioritere i planperioden. Molde kommune, sammen med andre aktører i regionen, arbeider aktivt for å realisere nye samferdselsløsninger.

Ny NTP vil i tillegg til utbygging av vegsystem, omhandle kollektivtrafikken. Molde kommune har i sitt forslag til «Bypakke» lagt opp til å styrke kollektivtrafikken og bygge ut flere gang- og sykkelveger. Det er fylkeskommunen som har ansvaret for kollektivtrafikken. Molde kommune samhandler med fylkeskommunen om styrkingen. Det er viktig at ny NTP øker midlene til fylkeskommunen med tanke på bedre kollektivløsninger og utbygging av gang- og sykkelveger.

Kommunen deltar i flere prosjekter som skal gi regionale effekter. Møre og Romsdal fylkeskommune har i 5 år kjørt prosjektet «Byen som regional motor». Målsetningen med prosjektet er å utvikle tilbud i byene som gjør byen enda mer attraktiv for kommunene i regionen.

Byregionprogammet i regi av Kommunal- og moderniseringsdepartementet, skal øke kunnskapen om samspillet mellom by og omland for å styrke den regionale vekstkraften. Molde kommune deltar sammen med kommunene Aukra, Eide, Fræna, Midsund og Rauma i programmet. «Byen som regional motor» og byregionprogammet er begge eksempler på at Molde kommune aktivt arbeider med samfunnsutvikling for hele regionen.

Samarbeidet mellom kommunene er sentralt i arbeidet med en interkommunal sjøplan. Planen som er støttet av Møre og Romsdal fylkeskommune, blir utarbeidet i fellesskap mellom kommunene Midsund, Vestnes, Rauma, Nesset og Molde og vil bli vedtatt i 2017.

Nytt sykehus på Hjelset vil være det største og viktigste bygningsmessige tiltaket å få på plass. Et nytt og moderne sykehus vil gi pasientene i regionen gode behandlingstilbud i topp moderne lokaler. Helse Møre og Romsdal HF har engasjert Sykehusbygg HF til å stå for utbyggingen på Hjelset. Konseptrapporten for Sjukehuset Nordmøre og Romsdal (SNR), som omfatter sykehuset på Hjelset med DMS i Kristiansund, skal vedtas av styret i Helse Midt-Norge i 2016. Det meste ligger da til rette for byggestart av det nye sykehuset i 2018. Sykehuset vil stå ferdig våren 2022.

Nytt sykehus på Hjelset gir utfordringer for Molde kommune. Ny kommunedelplan for Hjelset blir vedtatt i 2016. Arbeidet med reguleringsplanen for det nye sykehuset er startet opp. Planen vil bli vedtatt i 2017. Kommunen har god kommunikasjonen med prosjektorganisasjonen for det nye sykehuset for å sikre at alle spørsmål som dukker opp kan løses så raskt som mulig.

Målsetningene for sammenslåing av kommuner og felles planstrategi er omtalt i egne underkapittel.

Gode barnehagetilbud er viktig for å skape en attraktiv kommune. Molde kommunestyre vil i møtet i desember 2016, vedta ny strategisk barnehageplan for kommunen. Planen har fokus på flere sentrale forhold som dimensjonering for å gi etterspurt tilbud, lokalisering av barnehagene, organisering, eierforhold og kvalitet.

Kommunestyret vedtok i 2013 ny plan for helse- og omsorgstjenestene. Planen med tittelen «Lengst mulig i eget hjem» forutsetter styrking av hjemmetjenestene og heldøgns omsorgstjenester. I 2016 har kommunestyret fått en utredning som viser behovet for heldøgns tjenester enten i sykehjem eller i omsorgsbolig. Det er klart at kommunen må arbeide videre med å styrke hjemmebaserte tjenester og bygge ut omsorgstrappen for å redusere behovet for sykehjemsplasser. Kommunen har i dag ikke en helhetlig plan for det samlede tilbudet innen helse og omsorg. Planen er et viktig element i planstrategien som er vedtatt. En helhetlig plan skal være ferdig i 2018.

Befolkningsøkningen skjer i ulik grad innenfor kommunen. Den store økningen i Årøliaområdet fører til økt etterspørsel etter skoleplasser ved Kviltorp skole. I den nye kommuneplanen, er økt etterspørsel innenfor skoleområdet løst ved bygging av ny skole i Årølia. Inntil skolen blir bygd, vil endringer i opptaksgrensene for skolene løse etterspørselsendringene. Ny skole i Årølia er ikke innarbeidet i kommende økonomiplanperiode.

Det er stort fokus på å styrke folkehelsearbeidet og tilbudet til barn og unge. En kartlegging av folkehelse og risikofaktorer, skal gi kommunen det beste grunnlaget for å iverksette de rette tiltakene. Folkehelsefokuset skal inngå i all strategisk planlegging i kommunen.

Kommunestyret vedtar i desember 2016 en egen plan for barn og unge. Planen er utarbeidet på bakgrunn av bred kartlegging. Kartleggingene som er gjennomførte viser at det meste er positivt i kommunen, men også at det er behov for tiltak på enkelte områder.

Det blir hvert år gjennomført brukerundersøkelser som skal gi kommunen tilbakemeldinger på tjenestene som blir levert og et godt grunnlag for å vurdere endringer som bør gjennomføres.

Private tjenestelevandører inngår i dag i kommunens tilbud innen barnehager. I den nye barnehageplanen har private leverandører en sentral rolle.

Kommunen benytter Lean som arbeidsmetode for å utvikle tjenester til rett tid, med riktig mengde og kvalitet. Bruk av digitale løsninger gir kommunen mulighet til å gi tjenestene på en ny og effektiv måte. Det blir blant annet flere selvbetjeningsløsninger på nettet.

Kommunestyret vedtok arbeidsgiverstrategi 2016–2022 for Molde kommune i K-sak 45/16 i møte 19. juni 2016. Kommunestyret har det overordnede arbeidsgiveransvaret for alle ansatte i kommunen.

Sykefraværet i Molde kommune har siden 2013 vært lavere enn gjennomsnittet i kommunegruppe 13. Men fremdeles er sykefraværet over målsettingen på 6,0 pst. I 2017 skal Molde kommune være med i en nasjonal satsing på å redusere sykefravær innen barnehage, pleie og omsorg og tiltak funksjonshemmede. Prosjektet kalles IA 2.0 og skal være en satsing og samhandling mellom KS, de store byene og NAV.

I 2016 ble medarbeiderundersøkelsen «10 Faktor» gjennomført. Resultatene av undersøkelsen viste at Molde kommune ligger på landsgjennomsnittet. Oppfølging av undersøkelsen vil fortsette i 2017 før det blir ny undersøkelse i 2018.

Lederutviklingsprogrammet «Ledelse av prosesser» (LAP) del 1 og del 2 vil fortsette også i 2017. Det ble i 2016 gjennomført en evaluering av programmet. Evalueringen viste at både ledere og de som blir ledet har opplevd god og nyttig utvikling av lederne. Se evalueringen her.

I 2016 ble det startet opp utviklingskurs for 40 administrative ansatte. Kurset ble kalt mini-LAP. Deltagerne og ledelsen er så godt fornøyd med kurset og utvikling av deltagerne at det vil bli nytt kurs i 2017 for nye deltagere.

Strategisk kompetanseplanlegging skal bidra til at medarbeidere og ledere har riktig kompetanse knyttet til de oppgaver som skal utføres. Det vil være et særlig fokus på digital kompetanse i 2017, i tråd med den digitale satsingen i kommunen. Men strategisk kompetanseplan generelt følges kontinuerlig opp på organisasjon, fag, enhet og individnivå.

To nye planer er bestilt og skal lages i 2017. Den ene er «Rekruttere, videreutvikle og avvikle dyktige ansatte i Molde kommune». Begrepet å avvikle må inn i planen da det er helt påregnelig at ansatte slutter i Molde kommune og kommunen må ha like mye plan for avvikling som for nyrekruttering og videreutvikling. Den andre planen er «Innovasjonsstrategi for Molde kommune».

God økonomistyringen vil i kommende planperiode være et sentralt virkemiddel og helt avgjørende for å oppnå nødvendig handlingsrom og for å kunne sette av midler til å dekke uforutsette økonomiske utfordringer som vil oppstå. De økonomiske vilkårene i Molde kommune, vil også i kommende planperiode være svært stram og presset. Selv om situasjonen i 2017 og den kommende økonomiplanperioden kan bli noe lettere enn de siste årene, vil det også i fortsettelsen være et ekstra fokus på økonomistyring og rapportering. Det vil bli utarbeidet økonomirapport annenhver måned. I tillegg vil lønnsrapport innenfor pleie- og omsorgsområdet og rapport på antall liggedøgn bli utarbeidet månedlig. Tett oppfølging har virkning på budsjettdisiplin og rammelojalitet. Arbeidet til den administrative ressursgruppen som vurderer alle ansettelser og budsjettkomiteen som vurderer anskaffelser/innkjøp, blir videreført i 2017 om enn i en noe annen form enn i 2015 og 2016.

Midsund kommune, Nesset kommune og Molde kommune har gjort vedtak om å etablere nye Molde kommune fra 1. januar 2020.

Fylkesmannen i Møre og Romsdal har en todelt tilråding til ny kommunestruktur i Møre og Romsdal: 16 kommuner på kort sikt og 7 kommuner på lengre sikt. I den kortsiktige løsningen i tilrådingen fra Fylkesmannen, består nye Molde kommune av Aukra og Gjemnes (unntatt Bergsøya) i tillegg til Midsund, Nesset og Molde kommuner.

Våren 2017 vil Kommunal- og moderniseringsdepartementet legge frem en samlet proposisjon om ny kommunestruktur og en samlet lovproposisjon om nye oppgaver til kommunene. Stortinget vil behandle disse i juni 2017.

Etter at Stortinget har behandlet ny kommunestruktur, vil fellesnemda for den nye kommunen bli etablert. I interimsperioden frem til fellesnemda blir etablert, vil arbeidet med kommunereformen blir organisert på en annen måte. Det er opprettet et interimsstyre bestående av ordførere, varaordførere, representanter for de største opposisjonspartiene og rådmennene i de tre kommunene, og det er lyst ut en engasjementstilling som prosjektleder som vil få ansvar for å starte samordning av prosesser i arbeidet med å etablere den nye kommunen. Prioriterte arbeidsoppgaver vil være knyttet til blant annet interkommunalt samarbeid, lokaldemokratimodeller og fremtidig pensjonskasse, samt forslag til arbeidsoppgaver og mandat for fellesnemda. Tillitsvalgte og vernetjenesten skal også være representert i interimsperioden. Dersom saker, som tas opp i eller initieres av interimsstyret, er av en slik karakter at de krever politisk behandling i perioden, skal det forberedes likelydende saksfremlegg for de tre kommunene i samråd med rådmennene.

Etter at fellesnemda blir etablert, skal det avklares modell for videre organisering av planleggingsperioden frem til 1. januar 2020, herunder ansettelse av prosjektleder / fremtidig rådmann i den nye kommunen. Det er et mål at hele prosjektorganisasjonen skal være operativ fra 1. januar 2018.

Fylkesmannen i Møre og Romsdal har bevilget 1 mill. kroner i hvert av årene fra 2016–2019 til en slik prosjektlederfunksjon. I tillegg vil nye Molde kommune (Midsund, Nesset og Molde) få engangsstøtte på 35 mill. kroner og reformstøtte på 25 mill. kroner. Reformstøtten skal i sin helhet benyttes til investeringer i nåværende Midsund kommune.

Kommunal planstrategi

Planstrategi ble innført som begrep i forbindelse med revidering av plan- og bygningsloven i 2009. Formålet med planstrategien er å sette fokus på planer som er viktig å utarbeide for å legge til rette for en positiv utvikling i kommunen. Kommunal planstrategi er ikke en plan, men et verktøy for å kunne prioritere mellom behov for ulike planer i perioden. Strategien bør inneholde behovet for arealplaner, sektorenes utviklingsbehov og miljøvurderinger. Interne planer er ikke en del av planstrategien.

Kommunal planstrategi skal vedtas innen ett år etter konstituering av nytt kommunestyre. Før planstrategien vedtas, skal den ha vært lagt ut til offentlig høring. Molde kommunestyre vedtok planstrategien for 2017–2020 i møte 10. november 2016. I vedtaket heter det:

«Molde kommunestyre mener det er viktig å starte forberedelsene med etablering av nye Molde kommune snarest. Kommunestyret ber derfor om at det blir tatt kontakt med Midsund kommune og Nesset kommune for å samordne arbeidet med strategiske planer. Som en følge av dette vil det være aktuelt å legge frem en revidert planstrategi i løpet av planperioden.»

Planstrategien setter fokus på strategisk planarbeid. Kommunereformen vil gi en ny Molde kommune sammen med Midsund kommune og Nesset kommune. Fellesnemnda for den nye kommunen vil først etableres etter at Stortinget har gjort sine vedtak om nye kommuner i juni 2017. Molde kommunestyre har sagt at det er viktig å se på nye Molde kommune i kommende strategiarbeid. Dette fører til at Molde kommune allerede nå må etablere samarbeid med Misund kommune og Nesset kommune. Det er mange eksempel i vedtatt planstrategi der dette er svært hensiktsmessig.

Kommunedelplan Molde 2 omhandler arealet inn til grensen til Nesset kommune. Når denne planen skal vedtas, er det kort tid før Nesset kommune og Molde kommune inngår i samme kommune. Dette bør en ta høyde for allerede ved oppstarten av arbeidet med arealplanen. Videre er det innenfor tjenesteområdene fornuftig å gjennomføre kartlegginger ved oppstarten av arbeidet som omfatter de 3 kommunene som skal utgjøre nye Molde kommune. Dette gir et godt utgangspunkt for planarbeidet i den nye kommunen.

Oversikt over helsetilstand og risikofaktorer som påvirker tilstanden skal være med å danne grunnlaget for planstrategien. Molde kommune har utarbeidd en slik oversikt som ble behandlet i kommunestyret 10. november 2016. Ny oversikt skal utarbeides i forkant av neste planstrategi. En bør ved denne utarbeidelsen se om det er mulig å sammenstille oversiktsbildet for de tre kommunene som skal danne nye Molde kommune.

Fra sentralt hold er det forventninger til at kommunesektoren skal effektivisere sin drift og tjenesteproduksjon, og dette er en forutsetning for å skape økonomisk handlingsrom til lokale prioriteringer. Molde kommune har gjennom innføring av Lean satt arbeidet med effektivisering og optimalisering i system.

Lean er en måte å løse oppgavene på gjennom ulike verktøy og metoder. Utgangspunktet i Lean er at alt kommunen utfører må være forankret i et behov hos kommunens innbyggere. Det vil si at det har en nytteverdi for innbyggerne i kommunen. Videre skal Lean gjennom involvering av medarbeidere og ved å tenke helhetlig bidra til at kommunen anvender sine menneskelige og økonomiske ressurser på en effektiv og optimale måte. Dette skal gi gode og riktige tjenester til kommunens innbyggere. Lean samsvarer dermed svært godt med Molde kommunes ROSE-filosofi som gjennom «Respekt, Omsorg og Samarbeid» skal gi «Effektivitet».

I 2017 fortsetter arbeidet med å innarbeide en forbedringskultur i hele organisasjonen i tråd med ROSE-filosofien, gjennom de prinsipper og arbeidsmetoder som ligger i Lean. Dette forventes å styrke organisasjonens evne til måloppnåelse. Molde kommune skal gjøre utvikling og forbedring til en integrert del av den daglige driften.

Molde kommunes forbedringskultur har fokus på følgende:

Alle medarbeidere

• kjenner og forstår enhetens mål
• anvender Lean arbeidsmåter og tankesett i all oppgaveløsing
• har respekt for mennesker og ressurser
• opptrer i tråd med ROSE-filosofien
• har myndighet, mulighet og ansvar for å løse utfordringene der de oppstår

Ledere

• synliggjør mål både for organisasjonen og den enkelte medarbeider
• tilrettelegger for og etterspør systematisk forbedringsarbeid
• myndiggjør sine medarbeidere gjennom åpenhet, involvering og tillit
• skaper gode kanaler for å håndtere utfordringene som ikke kan løses der de oppstår
• deler erfaringer og beste praksis fra egen enhet med andre ledere
• er bindeledd mellom overordnede strategier og utøvende medarbeidere

Det er naturlig å se Lean i sammenheng med andre typer forbedringsarbeid blant annet digitalisering. Innføring av ny teknologi kan gi endringer i tjenestene. Gode forbedringstiltak krever dermed en tilstrekkelig forståelse av nåsituasjonen, bestillers rammebetingelser og brukernes behov. Tidlig involvering er en forutsetning for å oppnå denne forståelsen. Gjennom Lean får kommunen verktøy for å sikre dette.

Gevinster

Lean skal gi konkrete gevinster, og det forventes i 2017 at organisasjonen er ytterligere rustet til å hente ut disse. Alle Lean og digitaliseringsprosjekt skal vise hvilke gevinster som skal oppnås og ha avklart hva gevinst skal brukes til. Prosjekter er ikke avsluttet før gevinst er brukt som avtalt. Gevinster er målbare, men systematisk forbedringsarbeid kan også gi positive konsekvenser som ikke kan eller bør måles. Dette er tydeliggjort gjennom følgende definisjon:

Målbare konsekvenser av forbedringsarbeid.

• kvantitative (for eksempel økt kapasitet til å løse oppgaver)
• kvalitative (for eksempel riktig og jevn kvalitet på tjenesten)
• besparelser

Effekter

Ikke målbare konsekvenser av forbedringsarbeid.

• motivasjon
• kultur for forbedring

Lean gir først og fremst utslag i en mer optimal bruk av handlingsrommet. Det betyr at ikke alle gevinstene kan realiseres i form av redusert ressursbruk totalt sett, men at bruk av ressurser omdisponeres. Økt kvalitet kan dermed skyldes endret omfang, men også endret type tjeneste. Personal- og organisasjonsavdelingen har ansvar for å samkjøre en felles rapportering som synliggjør gevinster og hvordan disse gevinstene er realisert i 2017.

Digitalisering handler om å bruke teknologi til å fornye, forenkle og forbedre.

Molde kommune satser på digitalisering for å lykkes med effektiv bruk av fellesskapets midler. Digitalisering frigjør tid og ressurser til verdiskapende aktiviteter og gir bedre brukeropplevelser gjennom riktige tjenester og frigjøring av tid hos innbyggere, privat næringsliv og andre offentlige aktører.

For å få til dette, må kommunen ha riktig og tilstrekkelig IKT-teknisk kompetanse, jobbe helhetlig med ressursutnyttelse og ha samkjøringsmuligheter med hensyn til IKT-systemer. Derfor etablerte Molde kommune sammen med Vestnes, Aukra, Midsund og Rauma kommuner ROR-IKT 1. januar 2014. Det er definert rollefordeling og ansvars- og myndighetsforhold mellom ROR-IKT og medlemskommunene. Medlemskommunene sitter med nødvendig organisasjonskompetanse for nyttegjøring av IKT-systemene og påser at ansatte har nødvendig opplæring og kompetanse for å realisere gevinst og oppnå effekt av digitaliseringsprosjektene.

Det tar tid å omstille en stor og kompleks organisasjon til å arbeide optimalt digitalt og med nyttig bruk av ny teknologi, herunder velferdsteknologi. Omstillingen krever gjennomføring av vedtatte tiltak fra alle fagområder, men også de ulike fagområder må selv være pådriver gjennom kontinuerlig forbedringsarbeid. Både innbyggere og ansatte må endre metoder for samhandling, og nye metoder for oppgaveløsning skal innarbeides. Gamle arbeidsmetoder må avvikles. Molde kommune har en digitaliseringsgruppe som prioriterer behov fra organisasjonen og følger opp vedtatte prosjekter/tiltak innen digitalisering og bruk av velferdsteknologi.

Følgende er satsingsområder innen digitalisering og velferdsteknologi i 2017:

• Revidere ROR-IKTs digitaliseringsstrategi med tilhørende handlingsplan.
  - Det skal også lages handlingsplaner i alle ROR-IKT kommunene.
• Innføre digital dialog med innbyggere, næringsliv, andre offentlige organisasjoner, internt i kommunen og med frivillig sektor. For å få til dette må blant annet kommunens sak- og arkivsystem opp til Noark 5-standard.
• Gjennomføre opplæring for strategisk ledelse.
• Fullføre «digital vernerunde» som er opplæring av ansatte slik at kommunen har tilstrekkelig digital kompetanse.
  - Utrulling av e-læringer innen fagsystemer slik at effektiv drift sikres.
  - Gjennomføre tiltak innen strategisk kompetanseplan på systemnivå, enhetsnivå og individnivå.
• Fortsette å tilrettelegge for opplæring av kommunens innbyggere i digital kompetanse og bruk av velfersteknologi.
• Avholde en konferanse innen digitalisering og velferdsteknologi, i samarbeid med ROR-IKT og de andre kommunene i ROR-IKT, for å oppnå tilstrekkelig forankring og videreutvikling av satsingsområdet.
• Påse at personvern, taushetsplikt og informasjonssikkerhet ivaretas i digitalisering og velferdsteknologi.
• Arbeide videre med helse- og velferdsteknologi for å utnytte de muligheter, krav og forventninger som til enhver tid er innen dette fagfeltet.
• Fortsette satsing med digitalisering og velferdsteknologi innen oppvekst og utdanning.
• Videreutvikle tekniske fagområder som digitale arealplaner, digitalt planregister, matrikkelen, det offentlige kartgrunnlaget og kommunaltekniske fagdata som støtter gjeldende standarder og nasjonale krav.
• Effektivisere stabsfunksjoner ved optimal bruk av muligheter innen digitalisering.