Molde kommunes regnskap for 2015 viser et udisponert regnskapsmessig mindreforbruk på 37,1 mill. kroner. Netto driftsresultat viser et overskudd på 58,1 mill. kroner mot et budsjettert overskudd på 17,5 mill. kroner i revidert budsjett eller en forbedring på hele 40,6 mill. kroner. Interne finanstransaksjoner viser en forverring i forhold til revidert budsjett på 3,5 mill. kroner. Dette gir et netto udisponert regnskapsmessig mindreforbruk på 37,1 mill. kroner. I tillegg er det avsatt 3,1 mill. kroner til disposisjonsfond som var budsjettert. Forbedringen i netto driftsresultat fra 2014 til 2015 er på hele 97,6 mill. kroner.

Det regnskapsmessige mindreforbruket på 37,1 mill. kroner i forhold til revidert budsjett, skyldes i hovedsak reduserte pensjonskostnader på 19,0 mill. kroner. Samtidig ble mindreforbruket i avdelinger og enheter i året på 12,7 mill. kroner. De største positive avvikene er barnehageområdet og flyktningtjenesten med henholdsvis 5,0 mill. kroner og 7,5 mill. kroner. Innenfor helse og omsorg, barnevern og sosialtjenesten ble det et kontrollert merforbruk på henholdsvis 4,0 mill. kroner, 4,2 mill. kroner og 1,2 mill. kroner. Det finansielle området bidrar også med en merinntekt på 5,4 mill. kroner på tross av en svikt i den eksterne finansforvaltningen på 5,8 mill. kroner.

Økningen i skatteinntektene på 3,6 mill. kroner medførte redusert trekk i rammetilskuddet på 3,1 mill. kroner. Lønnspotten stod til rest med en ubenyttet sum på 3,2 mill. kroner. Et svært lavt gjennomsnittlig rentenivå gjennom året kombinert med vesentlig bedre likviditet enn budsjettert, medførte anslagsvis 1,6 mill. kroner i reduserte netto renteutgifter. Forøvrig forekommer det flere positive og negative avvik som er av mer beskjeden karakter, men som samlet gjør at det positive avviket på finans blir, sammen med redusert pensjonskostnad, på hele 24,3 mill. kroner.

Det er anbefalt at netto driftsresultat bør utgjøre 1,75 pst. av driftsinntektene. For Molde kommune utgjør netto driftsresultats andel av driftsinntektene 3,1 pst. i 2015 (-2,2 pst. i 2014 og -0,3 pst. i 2013).

Saldo på disposisjonsfondet utgjør 3,1 mill. kroner per 31. desember 2015. Ved behandlingen av regnskapet for 2015 ble mindreforbruket på 37,1 mill. kroner vedtatt avsatt til disposisjonsfondet. Regnskapsrapporten per 30. august 2016 viser en årsprognose for Molde kommune hvor det forventes et samlet underskudd for året på 5,7 mill. kroner.

Molde kommune er inne i år to av en svært kritisk periode hva gjelder økonomiske utfordringer og omstillinger. Selv om årsregnskapet for 2015 var særdeles positivt og de seneste økonomirapportene går riktig vei, er det fortsatt skjær i sjøen. Det er videre fortsatt behov for å få gjennomført en del nødvendige investeringer. Når disse gjennomføres, vil de medføre låneopptak som igjen vil gjenspeile seg i driftsbudsjettene i form av økte kapitalkostnader i de kommende årene.

Under forutsetning av at regnskapet også for 2016 viser balanse eller bedre, vil den økonomiske snuoperasjonen kommunen har vært gjennom kunne sies å ha vært vellykket. Den økonomiske målsettingen for den kommende planperioden, blir å konsolidere stillingen og bygge tilfredsstillende buffere til å møte fremtidige uforutsette økonomiske utfordringer samt skape økonomisk handlingsrom for å kunne gjennomføre nødvendige og riktige satsinger og prioriteringer. De økonomiske forholdene i Europa og verden for øvrig har de senere årene vært skiftende og svært krevende. Det har vekslet mellom optimisme og pessimisme og gjeldsproblemene for noen av landene i Sør-Europa skaper fortsatt bekymring om enn noe avtagende. Utviklingen internasjonalt medfører at det også i Norge de senere årene har vært ekstremt lave renter. Lave renter betyr for Molde kommune, med en stor lånegjeld, en betydelig reduksjon i kommunens finansutgifter. Samtidig vil lave renter påføre kommunen økte pensjonskostnader. Norges Bank endret styringsrentene senest i sitt møte den 18. mars i år hvor renten ble satt ned til 0,50 pst. Det lave rentenivået i Norge er som nevnt en konsekvens av den globale renteutviklingen. Dette er historisk lave renter samtidig som det antydes lave renter i flere år fremover. Slik Norges Bank vurderer utsiktene for norsk økonomi, kan styringsrenten derfor fortsatt bli på et særdeles lavt nivå en god stund fremover. Dette tilsier at renten kommunen betaler på sine lån fremdeles vil være lav. Molde kommune har store deler av låneporteføljen i flytende rente og lave markedsrenter vil medføre relativt lave renteutgifter i de kommende årene selv om marginene som tillegges NIBOR-renten har vært høy det siste året.

Disposisjonsfondet i Molde kommune er ment å fungere som ”bufferfond” mot renteendringer med mer. I år der renten blir høyere enn budsjettert, er det forutsatt at det brukes midler fra fondet og i år der renten blir lavere må det tilsvarende avsettes til fondet. Kommunen har per i dag 40,2 mill. kroner på disposisjonsfondet.

Beregninger per 31. desember 2015 viser at ca. 52,2 pst. av kommunens totale gjeld på ulike måter er rentesikret.

Regnskapet til Molde kommune for 2015 viser at langsiktig gjeld i basisorganisasjonen var på knappe 3,2 mrd. kroner. Lånegjelden økte med 46,8 mill. kroner i 2015 til totalt 819,8 mill. kroner. Videre økte kommunens pensjonsforpliktelser med 35,6 mill. kroner og utgjorde nesten 2,4 mrd. kroner ved utgangen av 2015.

I og med at en stor del av lånegjelden i Molde kommune ligger i kommunale foretak, er det ikke tilstrekkelig å kun se på basisorganisasjonens regnskap. Videre inngår pensjonsforpliktelsen i langsiktig gjeld. Den har en motpost i kommunens pensjonsmidler og vil heller ikke påvirke renter og avdrag. Med tanke på økonomisk belastning er det derfor riktig å ta utgangspunkt i samlet lånegjeld i konsernet. Samlet lånegjeld i Molde kommune, inkludert de kommunale foretakene, var ved utgangen av 2015 på drøye 3,1 mrd. kroner.

Dersom gjeldsbyrden med tanke på kommunens rente- og avdragsbelastning skal vurderes, er netto lånegjeld en mer korrekt størrelse enn samlet lånegjeld. I netto lånegjeld inngår kun lån som Molde kommune selv må finansiere gjennom rente- og avdragsutgifter. Netto lånegjeld er definert som langsiktig gjeld fratrukket pensjonsforpliktelsen, totale utlån og ubrukte lånemidler. I totale utlån inngår formidlingslån (startlån) og ansvarlige utlån. For Molde kommunes del er det relevant å se på netto lånegjeld som belaster kommunens driftsbudsjett. Det gjelder da netto lånegjeld i morsselskapet og formålsdelen i Molde Eiendom KF. Tabellen viser fordeling av samlet lånegjeld i Molde kommune ved utgangen av 2015, der netto lånegjeld inkluderer Molde kommune og formålsdelen i Molde Eiendom KF.

Sammenlignet med KOSTRA-indikatoren, er netto lånegjeld i Moldebadet KF, Molde Vann og Avløp KF og utleiedelen i Molde Eiendom KF holdt utenfor. Dette skyldes at lånene til utleieboliger skal dekkes gjennom husleie og lånene i Molde Vann og Avløp KF skal dekkes av brukerne (selvkost) gjennom årlige gebyrer. Opprinnelig lån i Moldebadet KF kunne inngått i kommunens netto lånegjeld, men siden dette blir dekt av Molde kommune gjennom rammeoverføring til foretaket, og ikke gjennom kommunens finansutgifter, er det her holdt utenfor.

Netto lånegjeld presentert i diagrammet under viser dermed utgangspunktet for avdrag og netto renteutgifter i Molde kommunes budsjett. Netto lånegjeld forventes å være 1 758,8 mill. kroner ved utløpet av 2016. Nye låneopptak som vil gi driftsbelastning i perioden 2017–2020 er til sammen 431,1 mill. kroner. Dersom det tas hensyn til budsjetterte avdrag i samme periode, vil kommunens netto lånegjeld ved utgangen av økonomiplanperioden være på 1 871,4 mill. kroner. Av økningen i netto lånegjeld på 112,7 mill. kroner i perioden, forventes om lag 13,7 mill. kroner å bli finansiert gjennom økte driftsinntekter og reduserte driftsutgifter.

Kommunestyret vedtok i sak 120/16 en brutto kostnadsramme for Molde Idrettspark, delprosjekt Idrettens Hus, satt til 110 mill. kroner i henhold til vedtaket 115/16. Dette vil si en reduksjon på 60 mill. kroner. Søylediagram og tekst er ikke oppdatert med vedtaket.

Netto lånegjeld er også presentert per innbygger. SSBs middelprognose for utvikling av folketallet er benyttet for fremskriving av folketallet.

Kommunens finansutgifter består av rente- og avdragsutgifter i Molde kommune og formålsdelen i Molde Eiendom KF. Renteutgiftene i 2016 er budsjettert til 32,5 mill. kroner. Renteutgiftene har vært relativt lave de siste årene, grunnet lave renter. Det lave rentenivået forventes å vedvare og i budsjettet for 2017, og i hele økonomiplanperioden er det forutsatt en rentesats på 1,75 pst. Dette er en økning fra 2016 på 0,15 pst. som skyldes økte marginer i markedet. Renteutgiftene er anslått til 36,2 mill. kroner i 2017 økende til 37,3 mill. kroner i 2020. Renteutgiftene er anslått til å bli størst i 2019 med 38,3 mill. kroner.

Molde kommune fører minsteavdrag etter bestemmelsene i kommuneloven. Kommunens avdragsutgifter i 2016 er budsjettert til 72,2 mill. kroner. Budsjetterte avdrag i 2017 er på 74,3 mill. kroner og vil øke til 85,9 mill. kroner i 2020. Samlet sett vil finansutgiftene øke fra 110,6 mill. kroner i 2017 til 123,2 mill. kroner i 2020.

Finansutgiftene har i tidligere økonomiplaner blitt deflatert. Dette for å vise den reelle belastningen i årene fremover i forhold til kommunens inntektsside. Siden ikke alle kommunens inntekter blir justert opp med deflator hvert år, er det valgt å ikke deflatere finansutgiftene i denne økonomiplanen. Det betyr at deler av økningen i finansutgifter utover i økonomiplanperioden, vil kunne bli dekt av økte inntekter.

Finansinntektene består i hovedsak av renteinntekter på bankinnskudd og formidlingslån, renter av selgerkreditt og avkastning av ekstern forvaltning. Nytt av året er husleieinntekter fra andre kommuner og fylkeskommunen for nytt krisesenter og ny kulturskole. Dette er også forklaringen på at finansinntektene øker i økonomiplanen sammenlignet med 2016. Videre er egne renteinntekter redusert sammenlignet med budsjett 2016. Det skyldes lavere innskudd og lavere rente i økonomiplanperioden sammenlignet med budsjett 2016. Finansinntektene fremkommer ikke som en egen post i kommunes budsjett, men inngår som en del av netto renteutgifter. I figurene under er de derimot skilt ut. Utbytte fra Istad AS er budsjettert på egen post i budsjettet og inngår derfor ikke i finansinntektene presentert her.

Renterisiko ved renteøkning på flytende lån

Molde kommune tar opp alle lån for kommunen og foretakene (konsernet) bortsett fra lån til utleieboliger som Molde Eiendom KF tar opp direkte i Husbanken og lån til Molde Havnevesen KF.

Per 31. august 2016 har Molde kommune en samlet lånegjeld på 3,3 mrd. kroner. Cirka 92,4 pst. av dette er med flytende rentebetingelser med faste marginer knyttet til NIBOR. Ulike kompensasjonsordninger, rentebytteavtaler med videre gjør likevel at om lag halvparten av kommunes gjeld er rentesikret. Per 31. desember 2015 var 52,2 pst. av lånegjelden rentesikret i den forstand at en økning i rentene ikke vil gi økte utgifter i kommunens regnskap på denne delen av lånegjelden. Låneavtalen med Molde Vann og Avløp KF innebærer at foretaket hvert år blir belastet med Molde kommunes oppnådde gjennomsnittsrente. Dette betyr at kommunens renterisiko for dette foretaket er eliminert (ligger på abonnentene), mens den for de øvrige foretakene i hovedsak ligger hos morselskapet.

Ved rentemøtet i Norges Bank i oktober ble styringsrentene holdt uforandret på 0,50 pst. Det signaliseres at styringsrenten vil bli liggende på dette nivået den nærmeste tiden. I en normalsituasjon skal markedsrenten ligge cirka et kvart prosentpoeng over styringsrenten. Per 7. november ligger markedsrenten (3 mnd. NIBOR) på 1,07 pst., hele 0,57 pst. over styringsrenten. Renteutgiftene har holdt seg lave gjennom 2016, men nedgangen i styringsrenten har ikke gitt positive utslag på grunn av økte marginer.

For 2017 er det forutsatt en gjennomsnittlig rentesats på 1,75 pst. Tilsvarende rentesats er også lagt til grunn for de tre siste årene i økonomiplanperioden.

Minsteavdrag

Kommunens økonomi har vært hardt presset over flere år. Etter reglene i kommuneloven, kan kommunen redusere avdragene til et minimum beregnet ut ifra forholdet mellom gjeld og bokførte verdier. Dette gir Molde kommune anledning til å minimere avdragene i perioden tilpasset anleggets levetid, men dette vil medføre økte renteutgifter fordi gjelden til enhver tid blir noe høyere.

Fra og med 2008 er regnskapet belastet med minimumsavdrag noe som også gjennomføres i budsjettet for 2017 og i økonomiplanperioden. I tilfelle budsjettert avdrag er for lite, må kommunen betale inn differansen og belaste regnskapet. Det tilstrebes å unngå slike situasjoner.

Ubundet investeringsfond

Fondsmidlene utgjorde 92,1 mill. kroner ved årets begynnelse. Det meste av dette blir forvaltet eksternt gjennom Pareto Asset Management AS (Pareto). Formålet med plasseringene er å få best mulig avkastning, gjennom langsiktige finansplasseringer innenfor gjeldende finansreglement. Molde kommune reduserte budsjettert avkastning i 2016 og nivået er videreført i 2017 og ut økonomiplanperioden. De siste to årene har ikke gitt så stor avkastning som tidligere, og summen er redusert til 1,6 mill. kroner. Per 31. oktober 2016 er det tilnærmet balanse mellom faktisk avkastning/kursoppgang og budsjettert inntekt. Historisk sett har midler forvaltet av Pareto gitt gode resultater.

KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon om kommunal virksomhet. Informasjonen om kommunale tjenester og bruk av ressurser på ulike tjenesteområder, blir registrert og sammenstilt for å gi relevant informasjon til beslutningstakere både nasjonalt og lokalt. Informasjonen skal gi bedre grunnlag for analyse, planlegging og styring, og herunder gi grunnlag for å vurdere om nasjonale mål oppnås.

Det vil her bli presentert et lite utvalg av noen sentrale finansielle indikatorer fra KOSTRA.

Diagrammet under viser kommunens prosentvise fordeling av brutto driftsinntekter de siste tre årene. Det har ikke vært store endringer de tre siste årene. Størst endring har det vært på andre statlige tilskudd til driftsformål. Viktigste endringen er økning i overføringen vedrørende flyktninger. Statlig rammeoverføring, skatt på inntekt og formue og andre driftsinntekter har fått redusert andelen av brutto driftsinntekter mens eiendomsskatt har hatt en økning.

Tabellen under viser ulike inntektskilder per innbygger for Molde kommune, kommunegruppe 13 og landet uten Oslo. Molde kommunes frie inntekter er lavere enn i de to sammenligningsgruppene. Det skyldes først og fremst lavere rammetilskudd gjennom lavere beregnet utgiftsnivå eller distriktspolitiske element i rammetilskuddet. Molde kommune har litt mer skatteinntekter enn landet uten Oslo, men noe lavere enn kommunegruppe 13.

På de andre inntektspostene, har Molde kommune større inntekter enn sammenligningsgruppene. I andre statlige tilskudd til driftsformål ligger blant annet integreringstilskuddet og tilskudd til bosetting av mindreårige flyktninger. For Molde kommunes del, er det disse to postene som utgjør tilnærmet hele inntekten. Eiendomsskatten er høyere i Molde kommune enn i de to sammenligningsgruppene målt per innbygger. Ikke alle kommunene i landet eller kommunegruppe 13 har innført eiendomsskatt. Dette er med på å trekke ned gjennomsnittet i disse gruppene. Molde kommune har høyere salgs- og leieinntekter enn de to gruppene. Over halvparten av salgs- og leieinntektene i Molde kommune kommer fra kommunale foretak eller interkommunale selskap. I denne inntektsposten inngår blant annet brukerbetalinger, billettinntekter og husleie fra utleieboliger. Også andre driftsinntekter er større i Molde kommune enn for de to sammenligningsgruppene. Dette betyr at Molde kommune får større refusjoner knyttet til sin tjenesteproduksjon. Dette kan indikere at Molde kommune har større refusjoner gjennom toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester. Videre er det nok slik at Molde kommune utfører en god del tjenesteproduksjon for andre kommuner og dermed får relativt høye refusjoner for dette.

Korrigerte brutto driftsutgifter sier noe om hvor stor egenproduksjonen i kommunene er. Tallene viser at Molde kommune, som konsern, har en større samlet produksjon per innbygger enn kommunegruppe 13 og landet uten Oslo. Dette indikerer at Molde kommune utfører en del tjenester for andre, samt at Molde kommune har et høyere driftsnivå. Sammenstilt med andre driftsinntekter, er det grunn til å tro at en stor årsak til forskjellen i tallene er omfanget av tjenesteproduksjon for andre kommuner gjennom blant annet vertskommunesamarbeid. Videre er det grunn til å tro at Molde kommune har høye utgifter som til dels blir refundert. Denne indikatoren vil også bli lavere dersom kommunen kjøper tjenester fra andre. Det er et relativt lite omfang av tjenestekjøp i Molde kommune.

Molde kommunes gjeld har økt betydelig over flere år, så også i 2015. Netto lånegjeld i pst. av brutto driftsinntekter økte med 7,7 pst. i 2015. Sammenlignet med kommunegruppe 13 og landet uten Oslo er netto lånegjeld betydelig større i Molde kommune. Noe av forskjellen kan ligge i at Molde kommune har, i mye større grad enn sammenligningsgruppene, nye og funksjonelle formålsbygg. Dette kan bety at forskjellen vil jevne seg ut over år.

Netto lånegjeld blir også målt per innbygger i KOSTRA. Denne sier noe om nivået på netto lånegjeld, men tar ikke hensyn til ulikheter i inntektene. Netto lånegjeld per innbygger har økt i hele perioden i Molde kommune og tallet for 2015 er 100 431 kroner. Dette er 38 319 og 39 783 kroner mer per innbygger enn henholdsvis gjennomsnittet for landet uten Oslo og kommunegruppe 13. Dette tilsvarer drøye 1,0 mrd. kroner mer i netto lånegjeld i Molde kommune. Den relativt høye lånegjelden medfører isolert sett at Molde kommune er mer utsatt for eventuelle renteøkninger. Renterisikoen kan reduseres ved å benytte fastrenteavtaler, men slik sikring vil som regel medføre økte renteutgifter.

Kommunens høye lånegjeld gjenspeiler seg naturlig nok i hvor stor grad netto finansutgifter belaster driftsbudsjettet. Figuren viser at Molde kommune har vesentlig større netto rente- og avdragsutgifter i sitt driftsbudsjett enn kommunegruppe 13 og landet uten Oslo. I 2014 hadde Molde kommune en betydelig nedgang i sine netto finansutgifter. Dette har sammenheng med et ekstra stort utbytte fra Istad AS, samt noe lavere rentesats. I 2015 har netto finansutgifter økt til 6,7 pst.

Den store gjelden vil gjøre det vesentlig vanskeligere for Molde kommune enn sammenlignbare kommuner å oppnå gode netto driftsresultat i årene som kommer. Dersom renten over tid kommer tilbake til et mer «normalt» nivå, vil en lånegjeld lik Molde kommunes utfordre fremtidige driftsbudsjetter. Med om lag 1,0 mrd. kroner mer i netto lånegjeld enn sammenligningsgruppene, vil en renteøkning være mer belastende for Molde kommune. På den andre siden vil de høye avdragsutgiftene som Molde kommune har, sikre at Molde kommune bevarer sin formue til tross for netto driftsresultat under det anbefalte nivået som er 1,75 pst. over tid.