Tabellen over viser samlede investeringer og finansiering av disse for økonomiplanperioden 2017–2020 for Molde kommune og kommunale foretak. De forskjellige investeringene og finansiering av disse er nærmere omtalt under de respektive enheter eller foretak.

Kommunestyret vedtok i sak 120/16 en brutto kostnadsramme for Molde Idrettspark, delprosjekt Idrettens Hus, satt til 110 mill. kroner i henhold til vedtaket 115/16. Dette vil si en reduksjon på 60 mill. kroner. Tabellen og teksten er ikke oppdatert med vedtaket.

Samlet er det for perioden lagt opp til å investere for 1,6 mrd. kroner. Av dette skal nesten 1,3 mrd. kroner finansieres med lån. I 2017 er det lagt opp til investeringer på 629,8 mill. kroner og av dette skal 507,3 mill. kroner finansieres med lån.

Noe av investeringene vil bli finansiert med tilskudd fra andre, salgsinntekter og brukerbetalinger. Det vil si at noe av låneopptaket ikke blir finansiert over kommunens driftsbudsjett gjennom renter og avdrag. For det første vil investeringer i Molde Vann og Avløp KF dekkes av brukerne, da dette er et selvkostområde. Det er lagt opp til en samlet investering på 161,8 mill. kroner i perioden og 45,4 mill. kroner i 2017 i Molde Vann og Avløp KF. Videre er 300,0 mill. kroner startlån fra Husbanken der kommunen i utgangspunktet bare er en videreformidler av lån og dermed ikke vil få utgifter til dette låneopptaket, med mindre tap på utlån oppstår. Også låneopptak til utleieboliger i Molde Eiendom KF, skal finansieres av brukerne gjennom husleie. Dette låneopptaket vil heller ikke medføre driftsbelastning for Molde kommune. Til slutt er det noen investeringsprosjekt både i Molde kommune og Molde Eiendom KF der kommunen må ta opp lån, men hvor dette vil bli dekt av andre. I morselskapet er det snakk om samlet låneopptak på 151,0 mill. kroner i perioden til tomtekjøp som skal selges. Salget av tomtene skal dekke kommunens lånopptak til grunnerverv. I Molde Eiendom KF ligger Molde idrettspark der det er forutsatt at Molde kommune må ta opp lån til hele prosjektet, men hvor deler vil bli dekt av tilskudd og bidrag fra andre. Dette summerer seg til 40,0 mill. kroner i perioden. I tillegg er det to mindre prosjekt i Molde Eiendom KF som også forutsettes finansiert av andre.

Korrigert for alt dette blir samlet lånefinansiering i perioden 431,4 mill. kroner og 225,9 mill. kroner i 2017. Noen investeringer er forutsatt finansiert helt eller delvis gjennom trekk i driftsrammene til berørte enheter. Dette skyldes at enhetene vil få klare driftsmessige besparelser enten gjennom reduserte utgifter eller økte inntekter. Dette beløper seg til 13,7 mill. kroner i perioden og 10,6 mill. kroner i 2017. Det er også lagt inn at Moldebadet KF selv skal dekke renter og avdrag til oppgradering av server.

Korrigeres det for dette, blir ny lånefinansiering som belaster driften i Molde kommune 417,4 mill. kroner i perioden og 215,0 mill. kroner i 2017. Se tabell i vedlegget for en oversikt over hvilke investeringsprosjekt som vil belaste driftsbudsjettet gjennom økte finansutgifter.

Noen av de pågående investeringsprosjektene har forsinkelser i fremdriften. Prosjekt som har hatt tregere fremdrift i 2016 enn forutsatt, må få bevilget beløp tilsvarende forsinkelsen på nytt i 2017 for å kunne fullføres. Dette er anslått til å summere seg til 25,4 mill. kroner.

Forutsetninger for arbeidet med investeringsbudsjettet for 2016–2019

I utarbeidelsen av investeringsbudsjettet, har hovedfokuset vært på summen av de investeringsprosjekt som belaster kommunens eget driftsbudsjett. Dette gjelder de fleste investeringer i morselskapet, formålsdelen av Molde Eiendom KF og kirkelig fellesråd.

Utgangspunktet for arbeidet med investeringsbudsjettet for kommende fireårsperiode har vært at kommunens lånegjeld ikke skal øke ut fra gjeldende økonomiplan eller at kommunens netto lånegjeld ikke skal øke. Bakgrunnen for denne forutsetningen er at finansutgifter som belaster kommunes driftsbudsjett, ikke skal øke.

Avdragene i 2017 er budsjettert til 72,3 mill. kroner og for hele perioden 310,6 mill. kroner. Det vil si at lånegjelden som kommunen må dekke selv gjennom renter og avdrag øker med 106,8 mill. kroner i økonomiplanperioden utover betalte avdrag. I 2017 øker netto lånegjeld med 142,7 mill. kroner. Lånegjelden øker også mer enn det som ligger inne i økonomiplanen for 2016–2019.

Det er mange årsaker til at lånegjelden øker sammenlignet med økonomiplanen for 2016–2019. Nye investeringsprosjekt, store som små, bidrar selvfølgelig til økningen. De største enkeltårsakene er økning i Molde idrettspark og sjøfronten, samt nye investeringer i Brunvollkvartalet og tunell idrettsparken.

Dersom Molde kommune skal unngå å få økte finansutgifter i driftsbudsjettet i denne økonomiplanperioden, må de store, nye investeringene utsettes til etter 2020. Dette er ikke vurdert som ønskelig eller mulig.

Når det gjelder de mange små investeringsprosjektene, er disse i utgangspunkt begrunnet med at de er nødvendig for å ivareta tjenesteproduksjonen. Her er det snakk om å oppfylle krav og regler gitt i lov og forskrift og inngåtte avtaler, samt nødvendige tiltak for å ivareta en forsvarlig drift, herunder erstatte utslitte anleggsmidler. Noen av investeringer vil medføre reduserte driftsutgifter som vil finansiere økte finansutgifter. Dette betyr at en reduksjon i disse investeringene i utgangspunktet vil medføre at Molde kommune enten ikke greier å fylle alle krav og avtaler eller at reduksjonene ikke vil gi noen reell økonomisk effekt på driftsbudsjettet.

Videre tilsier erfaring at det er vanskelig å fange opp alle investeringsbehov utover i økonomiplanperioden for disse små, men nødvendige investeringene. Det vil som regel dukke opp nye behov inn mot budsjettåret som ikke var kjent to til tre år tidligere. Det kan derfor være rimelig å anta at investeringsbudsjettet for årene 2018–2020 vil bli større enn det som ligger inne i denne økonomiplanen.

Det har vært en streng vurdering av hvilke investeringsprosjekter som har blitt vurdert som absolutt nødvendig i perioden. I vedlegget er det en tabell som viser hvilke investeringsprosjekt som ikke har blitt prioritert. Dette med bakgrunn i kommunes økonomiske situasjon og at prosjektene ikke er vurdert som nødvendig med hensyn til et forsvarlig tjenestetilbud.

Investeringsbudsjettets bevilgninger

Kommunen skal budsjettere med de faktiske utgiftene investeringsprosjektene regner med å få for det enkelte år. Det er kun beløp ført opp i budsjettåret som er å anse som en bevilgning fra kommunestyret. Ubrukte midler fra tidligere år og beløp ført opp i de siste tre årene av økonomiplanen, er ikke en bevilgning. Administrasjonen har kun lov til å benytte de beløp som er bevilget i budsjettåret. Det innebærer at eventuelle ubrukte lånemidler ved årsskiftet på enkeltprosjekt må inndras. Dersom disse pengene skal benyttes i 2017, må de bevilges på nytt av kommunestyret for budsjettåret.

Momskompensasjon

Momskompensasjonen fra investeringer skal fra 2014 i sin helhet inntektsføres i investeringsregnskapet. Tidligere ble hele eller deler av denne momskompensasjonen inntektsført i driftsregnskapet. Som følge av at all momskompensasjon fra investeringsprosjekt skal inntektsføres i investeringsregnskapet, har kommuneloven blitt endret. Kommunene kan ikke ta opp lån som inkluderer momskompensasjonen. Det betyr at momskompensasjonen må gå til å finansiere deler av investeringene.

De beløp som er ført opp for de enkelte investeringsprosjekt i kommende tabeller, er kommunestyrets bevilgning for budsjettåret. Dette er da den totale ramme til rådighet for administrasjon. Deler av denne bevilgningen vil bli finansiert gjennom momskompensasjonen. Dette kommer klart frem i samletabellene over investeringer for morselskapet og de kommunale foretakene.

Kommunale foretak

Kommunale foretak skal ta opp lån til sine investeringer i morselskapet som her vil fungere som bank. Morselskapet som utlåner, bærer i utgangspunktet risiko ved svingninger i rentenivået. Unntaket er Molde Havnevesen KF som selv foretar låneopptak. De er ikke inkludert i tallene her.

Driftsutgifter nye investeringer

Det er i det vesentlige ikke foreslått endringer i driftsutgifter som følge av nye investeringer. Driftskonsekvenser som følger utover rente- og avdragsutgifter, skal dekkes av enheten selv. I enkelte tilfeller dekker også enheten selv rente- og avdragsutgiftene ved investeringen. Nye rente- og avdragsutgifter kommer i all hovedsak som økte driftsutgifter og må dekkes av økning i kommunens totale driftsinntekter eller reduksjon i totale driftsutgifter.

Igangsetting av investeringsprosjekt, bestilling

Igangsetting av nye investeringsprosjekt, eller utvidelser av allerede igangsatte prosjekt, skal ikke skje før nødvendige avklaringer og utredninger er foretatt og nødvendige politiske vedtak er fattet. Igangsetting skal så skje på bakgrunn av skriftlig bestilling fra rådmannen ved kommunalsjef for plan og utvikling. Dette gjelder også for kommunens foretak.